Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For drøyt to år siden ble Tinka røntget og fikk diagnosen spondylose. Hun hadde da forkalkninger ved tre av ryggvirvlene (hvis jeg ikke husker helt feil), ganske langt bak på ryggen (over lenden, på en måte).

Stort sett merker jeg ingenting til dette, men de siste dagene syns jeg hun har virket unormalt stiv. Hun bruker bakparten på en annen måte og subber derfor mer med føttene, hun sklir lettere på isen enn hun har pleid å gjøre tidligere, og innimellom virker det som om hun faller litt ut av balanse, rett og slett. (Nå høres det ut som om hun bare har vært på julebord, men det har hun altså ikke.) Når jeg masserer henne lett oppover langs ryggraden, er det et sted hvor det på en måte "knirker" litt og hvor det virker som om hun syns det er veldig, veldig godt å bli massert. I tillegg er det et sted hun reagerer litt på, ved å trekke seg unna.

Tinka er en hund som er veldig dårlig på å vise smerte. Det er derfor vanskelig å vurdere om dette bare kommer av at hun nå har hatt et par-tre veldig rolige uker (= hun har ikke i like stor grad som vanlig holdt kroppen i gang og fått myket opp ledd og muskler via turer) samtidig som det har blitt kaldere i lufta, noe som har gjort henne mer stiv. Hun har tendens til å bli stiv når det er kaldt, men det er jo i og for seg ikke så innmari kaldt nå om dagen (det er jo knapt minusgrader), og uansett pleier hun å bli mykere av å bruke BOT-dekkenet, som hun også har fått gått en del med de siste ukene.

Selv om hun er full av farsk og liv, og mer ivrig når vi trener lydighet enn hun har vært på evigheter, er det kanskje allikevel litt som taler for at hun faktisk har vondt, og at dette ikke bare er litt stivhet i leddene, liksom. Hun kan ha en stiv dag i ny og ne, men det er som oftest etter dager med veldig mye aktivitet eller på veldig kalde dager. Dette er første gangen jeg opplever at kroppen hennes beveger seg unormalt over flere dager på rad.

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre? Er det en god idé å røntge henne på nytt? Det kan vel kanskje ha skjedd en del med ryggen hennes på to år, og det er kanskje ikke så dumt å vite hvordan ting ligger an. Dere andre som har spondylose-hunder - pleier dere å røntge med jevne mellomrom?

Hva kan en fysioterapeut eller hundemassør gjøre? Hvem kan hjelpe meg med å finne ut om Tinka har vondt, og hva slags behandling eller tiltak det er som kan hjelpe?

Skrevet

Jeg har ikke røntget på nytt. Har hatt flere boxere. Et par av de har hatt spondylose da de ble røntget ved 1-årsalder. De andre har vært fri, men jeg regner med de utviklet det etter hvert som de ble eldre. Jeg tror ikke noen av mine har vært plaget av spondylosen og dermed har jeg ikke gjort noe med det.

Det hender at hundene får vondt i den perioden at disse bruene mellom ryggvirvlene dannes. Når de er ferdig bygd går smerten bort på de fleste. Men da er de til gjengjeld blitt avstivet i dette partiet.

Hvir jeg var deg ville jeg nok fulgt med om hunden ble bedre. Om den ikke ble det så hadde jeg tatt ny røntgen. Eventuell behandling kan vel være massasje og medisiner vil jeg tro.

Skrevet

Jeg kan absolutt ingen ting om spondylose, men Laxmi på Jeløya (dyrlege med spesialisering i rehabilitering) og evt. også Kristin Halle på Nesodden (kiropraktor (?)) bør kunne finne ut om hun har vondt og hva som bør gjøres i hvert fall.

Skrevet

Ita hadde spondylose som kom i voksen alder. Hun hadde vondt når de vokste, mens når de hadde grodd sammen var hun bedre. Det som kan skje er jo at de slås opp igjen, og da fikk hun samme symptomene som Tinka har.

Hun subbet bakføttene og skled ut på glatt underlag.

Når jeg tok røntgen to år etterpå hadde det kommet spondylose på flere virvler, samt i nakken og ene kneet.

Ita spiste hill's J/D, og jeg fikk tilbake en helt ny hund! Det tok bare en liten måned så spratt hun inn i bilen igjen, og plutselig en kveld lå hun ved senga mi når jeg skulle legge meg. Det hadde hun ikke gjort på flere måneder da hun ikke ville gå opp loftstrappa.

Hun fikk Rimadyl ved behov etter som tiden gikk, men det var særlig i forbindelse med lengre turer jeg valgte og gi henne litt ekstra.

Ita fikk fem ekstra år på grunn av dette :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg skal røntge henne på nytt, vil jeg helst gjøre det hos samme veterinær som gjorde det sist, så jeg får sammenlignet røntgenbildene. Vedkommende veterinær kan vel alltids oversende bildene til en veterinær her på Østlandet, men jeg har ingen veterinær jeg bruker her og må i så fall først finne ut hvem jeg vil velge å bruke. Hvis jeg skal røntge henne på nytt hos samme veterinær som forrige gang, må jeg altså få gjort det mens jeg er hjemme på juleferie. Det er derfor jeg lurer litt på om det er noen vits i eller ikke (for hvis det er det så bør jeg få ordnet time så raskt som mulig). Jeg vet jo at det kan gjøre vondt når forkalkningene vokser, og at det sannsynligvis er det som skjer nå. På en side trenger jeg ikke røntge bare for å få bekreftet det, men på en annen side kan det kanskje være greit å vite hvor mye det har utviklet seg på to år, så jeg eventuelt kan tilpasse den framtidige hverdagen hennes etter det. Hun blir jo bare eldre og eldre (er passert åtte nå), så det vil neppe bli bedre, liksom.

Jeg vil gjerne ta henne med til Laxmi eller Kristin Halle, men å avtale noen time med en av dem får eventuelt vente til den andre siden av juleferien, når jeg har litt mer oversikt over timeplanen min o.l. Jeg må være sikker på at jeg har mulighet til å låne bil for eksempel, for kollektivtrafikk til Jeløya og Nesodden er bittelitt upraktisk (å ikke ha bil når man bor lite sentralt er av og til litt dritt).

Jeg har snakket med forskjellige folk på Royal Canin-stands som har anbefalt meg dette fôret. Tror dere det kan være noe - er det noen som har erfaringer med det? Ser det greit ut sånn rent innholdsmessig? (Jeg har pinlig lite greie på gunstig næringsinnhold i hundefôr.) Hun fungerer best på RC (går på labrador-fôret nå), så jeg vil helst slippe å bytte merke. Men samtidig vil jeg gjerne fôre henne på en mest mulig hensiktsmessig måte i forhold til ryggplagene.

Skrevet

Min har spondylose, og min ble røngtet på nytt etter litt over et år, og da var hun blitt verre. Hadde også fått forkalkninger andre steder. Jeg ville gitt Rimadyl eller Previcox en periode, for det hjelper også mot betennelser. Og jeg vet at min hund har mindre smerter med jevnlig bruk av smertestillende, enn i ny og ne. Jeg ville også massert litt, varmet opp godt før og etter tur. Og gjerne tren litt på bøy og tøy. Dette har hjulpet meg.

Jeg forer på vogh, og synes det har fungert best. Men har vurdert Hills sitt for. Prøvde RC sitt, men ho slo ut i allergi.

Skrevet

: maismel, ris, mais, tørket fjørfekjøtt, hvete, maisgluten, hvetegluten

Av de første 7 ingrediensene er ett animalsk?

Fortsett heller med det Tinka går på, og tilsett glukosamin selv, gjerne også C-vit.

  • Like 1
Skrevet

Ella har gått på både Hill's J/D, RC Mobility og det Science ... leddforet, og jeg har helt ærlig ikke merket noe forskjell i det hele tatt. Hun gikk også på glukosamin en stund, og vi har det for så vidt fortsatt, men jeg synes ikke jeg merket noe forskjell med det heller. (Men tenker at det gjør jo ikke noe skade om hun får det uansett, det kan jo hende det slår positivt ut selv om ikke jeg merker det) Jeg har ikke omrøntget Ella, sist var vel kanskje 2-3 år siden? Regner med at hun har blitt verre, og jeg merker også at hun er stiv i hverdagen, spesielt i perioder med lite/ujevn trim eller etter lengre turer der hun har fått lov til å trekke. Nå blir hun 10 til sommeren, og jeg synes hun har holdt seg overraskende godt. Jeg husker den sommeren da mye av forkalkningene og broene mest sannsynlig ble dannet, da var hun dårlig da.. Så både Ella og Tinka skal bli gamle damer. :aww:

Skrevet

Tigergutt ene flatten jeg har hatt fikk det. Han begynte med Kosequin og olje i maten. Og det gav en god effekt en god stund så måtte han bruke smertestillende i tilleg. Men dette var en hund som badet når han gikk løs og vi har elva rett i nærheten og her vi bor så går hundene veldig mye løse. Når vi begynte med smertestillende så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle legge noen restreksjoner på han og hans aktivitetsnivå, han egnet seg nemlig kunn som soffa pute når han hadde vært ute og løpt/svømt også videre. Jeg ville da heller gi litt for mye smertestuillende enn det anbefalte. Merket dette da han var åtte og et halvt år ca og han levde til han var ti og et halvt ca men døde av andre årsaker enn forkalkninger i ryggen.

Skrevet

Chicka har gått på de leste leddfôrene og de hun har hatt best bevegelighet på er Spesific, RC og HILLS.

Nå går hun på Profien Light og jeg tilsetter Cosequine, olje, c-vit, gurkemeie og brennestle selv ;)

Dersom du er usikker så ville jeg røntget ryggen for å være sikker, jeg har røntget hoften og kneet (som har forkalkninger) til Chicka 2 ganger ;)

Skrevet

Husk at stivhet også kommer med alderen på hunder som ikke har spondylose. Jeg merker det godt på Cita, selv om hun er røntget fri - mer stiv gange, knuter i muskulaturen og først for noen år siden måtte hun begynne å ta sats for å komme seg opp i sofaen. Jeg ville ha røntget Tinka på nytt. Er det kommet mye forkalkning så vet du hva du må gjøre for å "vedlikeholde" (evt leddfôr, oppvarming, nedvarming, jevnt med trening i ulendt terreng osv). Er det ikke kommet mye forkalkningere kan det hende det er muskulært. Jeg tror uansett at det er greit å dra til en massør med hundene en gang i blant så de får løst opp litt knuter. Jeg merker stor forskjell på de etter behandlinger (spesielt på Tia som spesifikt sliter med knuter i det ene låret og dermed galopperer litt rart), og jeg tror Tinka hadde hatt godt av noe slikt! :)

Skrevet

Jeg har opplevd at Amira har blitt bedre av akupunktur og massasje (på Horten dyreklinikk - hun er kjempeflink!). Har også tatt kiropraktortimer hos Halle. Hun er også veldig flink, men på Amira hjalp massasjen mest.

Jeg har også merket forskjell (positivt) etter jeg byttet til mobility-fôret til RC (selv om det var sjokkerende lite kjøtt!) + litt ekstra glucosamin. Denne måneden begynte jeg også å tilsett omega3. Hun har virket mer fornøyd, har "mer energi" og har ikke haltet etter jeg byttet til mobility.

Skrevet

jeg ville absolutt røngta om igjen, for å vite hvordan ting ligger ann... har selv avlivd en hund i ung alder (under 4 år..) pga spondylose med alvorlige forkalkninger... jeg merka ikke noe bedring når jeg la ting mer til rette. Ble heller verre utover vinteren pga kulda :( Smertestillende hadde heller ikke noe merkbar virkning. Sorry, det ble veldig negativt svar, men det er min erfaring.

Skrevet

jeg ville absolutt røngta om igjen, for å vite hvordan ting ligger ann... har selv avlivd en hund i ung alder (under 4 år..) pga spondylose med alvorlige forkalkninger... jeg merka ikke noe bedring når jeg la ting mer til rette. Ble heller verre utover vinteren pga kulda :( Smertestillende hadde heller ikke noe merkbar virkning. Sorry, det ble veldig negativt svar, men det er min erfaring.

Men nå er dette en godt voksen hund som aldri har hatt særlig plager med spondylosen sin, så disse to hundene kan neppe sammenlignes.

På en hund med lite forkalkning er det selvfølgelig større sannsynlighet for at smertestillende virker, men jeg hadde ikke gått helt dit enda. Ta røntgen på nytt, gå til massør et par ganger, gå mye turer og bruk BOT-dekkenet, så tror jeg at hun vil "vedlikeholdes" ganske bra ;)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Min spondylosehund merker jeg best forskjell på når hun får jevn morsjon, da tåler hun mye. Hun får ikke noe spesielt for, tilskudd eller noe andre "spesialremedier". Eneste hun får er metacam på svært kalde vinterdager som hun virker stiv. Jeg har BOT dekken, det brukte hun 3-4 ganger i fjor vinter, ikke tatt det frem enda i år.

Jeg ser mange anbefaler kiropraktikk, det skal man være svært forsiktig med spondylosehunder, de har nok bedre av massasje/ svømming etc. Min hund er forøvrig en Schäfertispe på 10 år, hun har hatt spondylose siden hun var 6 år (som jeg vet, det var da hun ble rtg) jeg har ikke røntget henne etter dette, da jeg ikke ser noen grunn til det. Diagnosen vil aldri bli bedre, kun værre. Jeg foretrekker å se på hundens allmenntilstand og livskvalitet, fremfor å tenke sykdom. Lykke til!

Skrevet

Takk for flere råd og erfaringer! :)

Sånn jeg tenker nå er at hun i tiden framover skal få jevn og god mosjon, samtidig som jeg følger med på om hun etterhvert virker mer stabil og god i kroppen (hvis det virker som om hun fortsetter å ha smerter, vil jeg røntge henne på nytt). Så fortsetter jeg på samme fôr som før, og får tak i litt glukosamin for å teste om det har noe å si for henne. BOT-dekkenet får komme på i ny og ne, og ellers skal jeg få dratt til hundemassør med henne over jul. Noen som kan anbefale gode hundemassører i Oslo-området? (Helst på min side av byen, jeg er som sagt i utgangspunktet avhengig av kollektivtrafikk, dessverre.) Det kunne være aktuelt å få til en time mens jeg er oppe i Trøndelag også, hvis noen vet av hundemassører i Trondheim eller Stjørdal-ish.

Skrevet

Takk for flere råd og erfaringer! :)

Sånn jeg tenker nå er at hun i tiden framover skal få jevn og god mosjon, samtidig som jeg følger med på om hun etterhvert virker mer stabil og god i kroppen (hvis det virker som om hun fortsetter å ha smerter, vil jeg røntge henne på nytt). Så fortsetter jeg på samme fôr som før, og får tak i litt glukosamin for å teste om det har noe å si for henne. BOT-dekkenet får komme på i ny og ne, og ellers skal jeg få dratt til hundemassør med henne over jul. Noen som kan anbefale gode hundemassører i Oslo-området? (Helst på min side av byen, jeg er som sagt i utgangspunktet avhengig av kollektivtrafikk, dessverre.) Det kunne være aktuelt å få til en time mens jeg er oppe i Trøndelag også, hvis noen vet av hundemassører i Trondheim eller Stjørdal-ish.

Høres ut som en god plan :)

Når du går turer der hun går i bånd kan du med fordel bruke sele med festepunkt lengst mulig bak, sånn at hun får en bedre vektfordeling.

Skrevet (endret)

Høres ut som en god plan :)

Når du går turer der hun går i bånd kan du med fordel bruke sele med festepunkt lengst mulig bak, sånn at hun får en bedre vektfordeling.

Lettere sagt enn gjort. :P Jeg har til gode å få tredd en nomesele på labradorkroppen der, liksom. Det eneste jeg så langt har funnet som sitter godt nok til å kunne brukes mye, er halvnomesela fra Norsk Hundeutstyr. Men jeg kan definitivt bli flinkere til å bruke den også på vanlige gåturer. :)

Edit: Og et spørsmål til. Canis har en boks med glukosamintabletter som selges for 329 kroner. Det står ikke hvor mange tabletter det er, men at det er 250 gram. Samtidig får man kjøpt seksti tabletter av Samin 625mg til omtrent halve prisen hos for eksempel Apotek1. Hva er det som utgjør denne prisforskjellen? (Det kan godt hende at det er dobbelt så mange tabletter i boksen fra Canis, altså!) Jeg syns det er litt sketchy at det ikke finnes NOE pakningsvedlegg e.l. på glukosamin-tilskuddet som selges hos Canis. Men samtidig er det kanskje ikke bare bare å bruke legemidler for mennesker på hunder heller?

Endret av Ingvild
Skrevet

Glukosamin for mennesker, hund, hest er ett fett liksom, så du må gjerne kjøpe på apoteket til Tinka. Prøv å google det fra Canis, mulig du får mer info fra en annen side?

  • Like 1
Skrevet

Glucosamin er glucosamin. Det du bør sjekke er hvor mye glucosamin tablettene inneholder. På en hund på ca 30 kilo bør du gi ca 2 gram om dagen. Da bør det vre glukosamin i mest mulig konsentrert form. Hjelper liksom ikke at en boks er billigere enn en annen om du må gi seks tabletter om dagen sammenlignet med en dyrere der det holder med to.

  • Like 2
Skrevet
Lettere sagt enn gjort. :P Jeg har til gode å få tredd en nomesele på labradorkroppen der, liksom. Det eneste jeg så langt har funnet som sitter godt nok til å kunne brukes mye, er halvnomesela fra Norsk Hundeutstyr. Men jeg kan definitivt bli flinkere til å bruke den også på vanlige gåturer. :)

Bedre enn halsbånd er den ihvertfall :)

På Merethe brukte jeg ruffwear selen, det var vel den som satt best på henne.

Skrevet

Takk for flere råd og erfaringer! :)

Sånn jeg tenker nå er at hun i tiden framover skal få jevn og god mosjon, samtidig som jeg følger med på om hun etterhvert virker mer stabil og god i kroppen (hvis det virker som om hun fortsetter å ha smerter, vil jeg røntge henne på nytt). Så fortsetter jeg på samme fôr som før, og får tak i litt glukosamin for å teste om det har noe å si for henne. BOT-dekkenet får komme på i ny og ne, og ellers skal jeg få dratt til hundemassør med henne over jul. Noen som kan anbefale gode hundemassører i Oslo-området? (Helst på min side av byen, jeg er som sagt i utgangspunktet avhengig av kollektivtrafikk, dessverre.) Det kunne være aktuelt å få til en time mens jeg er oppe i Trøndelag også, hvis noen vet av hundemassører i Trondheim eller Stjørdal-ish.

Mitt tips er å ta en time eller to hos en god og annerkjent massør, og deretter vedlikeholde ved å gå til massører under utdanning. Ta kontakt med Nordisk hundemassasje for å få liste over de som holder på å utdanne seg Oslo/Ski-ish-området. En del av utdanningsprosessen deres er å massere en gooood del hunder, og de tar dessuten ikke betalt for det (men man kan såklart kjøpe sjokolade, blomster osv :P ). Vinn-vinn-situasjon :)

Lettere sagt enn gjort. :P Jeg har til gode å få tredd en nomesele på labradorkroppen der, liksom. Det eneste jeg så langt har funnet som sitter godt nok til å kunne brukes mye, er halvnomesela fra Norsk Hundeutstyr. Men jeg kan definitivt bli flinkere til å bruke den også på vanlige gåturer. :)

*Ler* Cita kan bruke kennel sin nomesele :)

Skrevet

Takk for flere tips! Da skal jeg undersøke litt mer om hvor konsentrerte de ulike glukosaminmerkene er, også skal jeg få kjøpt det så snart som mulig.

Sele har jeg nesten gitt opp, altså. Har ikke tall på hvor mange forskjellige jeg har prøvd på henne! Men non-stop-sela har jeg aldri prøvd. Jeg vil ikke kjøpe før jeg har prøvd den da... Selges de i butikk noe sted, mon tro?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...