Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hanner samma søren om de har røde el rosa halsbånd, jeg.. Jeg velger farger etter pelsen på hunden, ikke kjønnet.

Gjør jeg også (velger etter farger i pelsen).

Men rosa er utelukket :)

Skrevet

Velger også etter fargen på hunden, hva jeg synes han kler. Eller etter hva som er tilgjengelig i butikken, derav knallrødt vinterdekken :P

Kjøper ikke rosa til han da, men mest fordi jeg selv ikke liker fargen. På et kurs var det en instruktør som konsekvent omtalte Pax som jente så han trenger vel uansett ikke mer som drar i den retningen, hehe.

Skrevet

Tenker ikke på farger vs kjønn, jeg kjøper etter farger jeg enten liker eller syns er så heslige at de er stilig. :P Har dog kjøpt ulike farger til ulike hunder, for å skille f.eks halsbånd fra hverandre enklere der det er små størrelsesforskjeller, og av en eller annen grunn ble det blått til Decoy og rødt til Vix. Skylder på å være skadet av samfunnets kjønnsroller vs farger. :P

Skrevet

Hadde et rosalilla halsbånd til Eine da han var valp, da trodde alle han var tispe og når de fikk høre han er hanhund, sa de at han kom til å bli homofil. Så der har vi løst årsaken til hvorfor noen blir homofile :mellow:

Kjøper de fargene jeg synes er pene og som jeg synes passer til hundens farger. Tenker ikke på om det passer til kjønn eller ikke.

Skrevet

Hadde et rosalilla halsbånd til Eine da han var valp, da trodde alle han var tispe og når de fikk høre han er hanhund, sa de at han kom til å bli homofil. Så der har vi løst årsaken til hvorfor noen blir homofile :mellow:

Kjøper de fargene jeg synes er pene og som jeg synes passer til hundens farger. Tenker ikke på om det passer til kjønn eller ikke.

*Ler* bra vi har løst den saken :D:rofl:

Skrevet

Sorry, det vil det nok ikke :P

Haha! Damn... Da røyk den planen i vasken :P.

Jeg skal IKKE ha veske-/pyntehund i alle fall. Så veldig pynta blir det aldri uansett. Det mest pynta Chessea har er et myndehalsbånd med broderier på. :P

Jeg regner med at om jeg får ny hund må den og Chessea ha lik. Det er det viktigste. Om dagen bruker jeg mest rødt nylonhalsbånd fra bobby på Chess. Blir det tispe må neste hund ha samme bare i mindre str (med matchende kobbel såklart). Blir det gutt må han ha blått eller grønt av samme typen. Viktig at hundene matcher, for tenk!

Chessea har den til høyre. En guttevalp måtte hatt i blå/grønn. Jente i rød :P

Bobbyhalsbaand.jpg

Skrevet

Kaizer har bare ett halsbånd, og det er av lær og kjetting. Trekkselen er rød, da det var den eneste fargen de hadde inne i den str. Tur selen er svart/grå/grønn/oransje, og ble også valgt fordi det var den eneste som passet i fasong. Båndet er svart med grønt og refleks, og ble valgt fordi det var den eneste fargen det kom i, og det var det beste båndet å holde i :)

Her velges alt utstyr utfra kvalitet og passform, hvilken farge det er driter jeg i ;) Går ikke an å tro dyret er noe annet enn en hannhund uansett, han ser barsk ut og har to enorme baller plassert mellom beina :P

Regndekkenet og vinterdekkenet fulgte med da jeg fikk han, og det er ganske enkelt svart :)

Men det eneste jeg kunne funnet på å brukt noe rosa på, er jentebabyer :P

Skrevet

Kuma og Boris går mest i hver sin Hurtta-sele i rødt og blått. Da er de fine! Ellers så har Kuma et par andre halsbånd som er helt enkle. Hun har ett med hvite prikker og det matcher ofte min stil. Men for det meste så kler vi oss begge sporty. Det passer ikke med bling og rosa til shibaen til synes jeg. :P Både Kuma og Boris har rød pels og kler derfor veldig godt grønt. Litt kjønnsroller blir det, men ikke mye. Boris har rødt dekken og Kuma får etterhvert grønt halsbånd. :) Det viktigste er at det kler hunden!

Skrevet

Nå har jeg to gutter, da. De begge er såpass maskuline at jeg kunne ha kledd dem i sjokkrosa og de hadde fortsatt gått som hanner :P

Han lille har mye svart, egentlig, mens han store har mer duse farger. Liker det sånn jeg. Jeg kler dem litt etter fargen de har på pelsen. Han lille er svart, han store er brun m sort maske. Nå har ikke han store fått seg dekken ennå, da, men jeg vurderer et beige ulldekken med skottruter på :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...