Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Litt forslag ut i luften her. Usikker på hvor lettlært de er, men kanskje greit å titte?

Griffon Petit Brabacon, eller noen av dens "kusiner"

Evt miniatyr bull terrieren?

Artige saker begge de to syns jeg. Men kan ikke si at jeg har undersøkt mye rundt kritteriene når det kommer til trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Har heller ikke erfaring, men det er vel en hund som kommer litt i samme kategori som etnahund (som også er nevnt i tråden), whippet, og andre små og mellomstore hunder tradisjonelt brukt til hetsjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen!

(klipp)

Neida... Kva med mudi? Det er ein rase vi synst verkar utruleg spennande, og noko vi absolutt kunne vurdert om vi nokon gong skulle finne på å ha lyst på ein liten hund :) .

Ha ha ha - tror du og endel av oss andre har en noget forskjellig oppfattelse av ordene "liten hund"...

Men kriteriene liten, uvanlig, lp-emne, lettstelt, osv kan bli en "nøtt" for de fleste, ja. Hvis rasen er så uvanlig er det vel få som har særlig erfaring med de, og hvis den er bitteliten så skal man være veldig rask til å rekke å belønne i tiden (hvis man skal bøye seg ned og gi godbit/klappe den, liksom). En venninne fikk kink i ryggen når hun trente med en liten hund, og fant ut at DET var jo bare tøys.. Dog kan det underlettes av klikkertrening, at den kan ta imot godbiter i luften og sånn, da. Og selvsagt ingen umulighet!

Jeg foreslår dog IKKE min rase - makan til sær liten hund, denne bostonen.. Enkel som bare dét å eie, ha i hus, snill å ha løs og mot andre hunder sånn - men å lære henne ting hun selv synes er dustete? Glem det! Dessverre er hun en ganske "smart" liten frøken, så sånne skrulleting som "sitt" og "dekk" er jo bare tøys.

Dessverre er også "kom hit" helt utelukket for den lille damen hvis jeg har noen torturredskaper i hendene (neglsaksen, shampo, dekkenet hennes, etc).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mudi er då ein liten hund, er det ikkje? :icon_confused:

I forhold til en berner så er de nok liten ja :)

Standarden sier:

Hannhund 41-47 cm, ideal 43-45. 11-13 kg

Tispe 38-44 cm, ideal 40-42. 8-11 kg

Så i mitt hode er de en mellomstr hund, jack russel feks er mer en liten hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Eg ville vel definert mellomstor til å vere 15 - 25kg. Alt under ti er iallefall smått. Men det er klart, det er jo forskjell på mudi og papillon ;) . No var dei jo ikkje så veldig spesifikke i kva "liten" vil seie då ida spurde...

Shiba går faktisk i kategorien (liten) mellomstor, og tispene kan godt vere under 10 kg. Men dei er verkeleg svære hunder i liten kropp, og kan ikkje samanliknas med små puslehundar. Nokre kelpiar er jo knapt over 10 kg (men der har nok eigarane vore litt knipne på maten, kremt, kremt), og desse er jo mellomstore hundar. Så eg trur nok du bør senke vekta for kva du definerar som mellomstor. :ahappy:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Det kan jo kanskje forklare kvifor folk har sagt "Oi, for ein svær hund" sidan Laffen var 5mnd gamal... :wacko: Men kategorien "stor" vil jo spenne ganske voldsomt, då, om det skal omfatte alt frå 15 til 90 kg...

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Akkurat slik ser eg det òg :) . Eller, eg synst vel òg ein hund på 12 kg er relativt liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tittet nærmere på griffonrasene jeg. Makan til små sjarmtroll. Har lenge hatt sansen for de der:)

Helt enig,de er herlige! Masse hund i en liten kropp,lett lærte og tåler godt lange turer :) .Ingen veskehund nei,de bruker svært gjerne egne ben :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Tja. Belger-tisper er tydeligvis mellomstore hunder de da, mens hannene er store. Stor- og mellom-pudler er vel heller ikke så veldig tunge, selv om de kan bli "høye", mens en engelsk bulldog kan veie like mye som en belger, uten å være i nærheten av å være like høye, så jeg definerer ikke størrelse ut fra vekt ihvertfall. Det må bli en kombinasjon av vekt og høyde for min del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...