Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Litt forslag ut i luften her. Usikker på hvor lettlært de er, men kanskje greit å titte?

Griffon Petit Brabacon, eller noen av dens "kusiner"

Evt miniatyr bull terrieren?

Artige saker begge de to syns jeg. Men kan ikke si at jeg har undersøkt mye rundt kritteriene når det kommer til trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Har heller ikke erfaring, men det er vel en hund som kommer litt i samme kategori som etnahund (som også er nevnt i tråden), whippet, og andre små og mellomstore hunder tradisjonelt brukt til hetsjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen!

(klipp)

Neida... Kva med mudi? Det er ein rase vi synst verkar utruleg spennande, og noko vi absolutt kunne vurdert om vi nokon gong skulle finne på å ha lyst på ein liten hund :) .

Ha ha ha - tror du og endel av oss andre har en noget forskjellig oppfattelse av ordene "liten hund"...

Men kriteriene liten, uvanlig, lp-emne, lettstelt, osv kan bli en "nøtt" for de fleste, ja. Hvis rasen er så uvanlig er det vel få som har særlig erfaring med de, og hvis den er bitteliten så skal man være veldig rask til å rekke å belønne i tiden (hvis man skal bøye seg ned og gi godbit/klappe den, liksom). En venninne fikk kink i ryggen når hun trente med en liten hund, og fant ut at DET var jo bare tøys.. Dog kan det underlettes av klikkertrening, at den kan ta imot godbiter i luften og sånn, da. Og selvsagt ingen umulighet!

Jeg foreslår dog IKKE min rase - makan til sær liten hund, denne bostonen.. Enkel som bare dét å eie, ha i hus, snill å ha løs og mot andre hunder sånn - men å lære henne ting hun selv synes er dustete? Glem det! Dessverre er hun en ganske "smart" liten frøken, så sånne skrulleting som "sitt" og "dekk" er jo bare tøys.

Dessverre er også "kom hit" helt utelukket for den lille damen hvis jeg har noen torturredskaper i hendene (neglsaksen, shampo, dekkenet hennes, etc).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mudi er då ein liten hund, er det ikkje? :icon_confused:

I forhold til en berner så er de nok liten ja :)

Standarden sier:

Hannhund 41-47 cm, ideal 43-45. 11-13 kg

Tispe 38-44 cm, ideal 40-42. 8-11 kg

Så i mitt hode er de en mellomstr hund, jack russel feks er mer en liten hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Eg ville vel definert mellomstor til å vere 15 - 25kg. Alt under ti er iallefall smått. Men det er klart, det er jo forskjell på mudi og papillon ;) . No var dei jo ikkje så veldig spesifikke i kva "liten" vil seie då ida spurde...

Shiba går faktisk i kategorien (liten) mellomstor, og tispene kan godt vere under 10 kg. Men dei er verkeleg svære hunder i liten kropp, og kan ikkje samanliknas med små puslehundar. Nokre kelpiar er jo knapt over 10 kg (men der har nok eigarane vore litt knipne på maten, kremt, kremt), og desse er jo mellomstore hundar. Så eg trur nok du bør senke vekta for kva du definerar som mellomstor. :ahappy:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Det kan jo kanskje forklare kvifor folk har sagt "Oi, for ein svær hund" sidan Laffen var 5mnd gamal... :wacko: Men kategorien "stor" vil jo spenne ganske voldsomt, då, om det skal omfatte alt frå 15 til 90 kg...

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Akkurat slik ser eg det òg :) . Eller, eg synst vel òg ein hund på 12 kg er relativt liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tittet nærmere på griffonrasene jeg. Makan til små sjarmtroll. Har lenge hatt sansen for de der:)

Helt enig,de er herlige! Masse hund i en liten kropp,lett lærte og tåler godt lange turer :) .Ingen veskehund nei,de bruker svært gjerne egne ben :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Tja. Belger-tisper er tydeligvis mellomstore hunder de da, mens hannene er store. Stor- og mellom-pudler er vel heller ikke så veldig tunge, selv om de kan bli "høye", mens en engelsk bulldog kan veie like mye som en belger, uten å være i nærheten av å være like høye, så jeg definerer ikke størrelse ut fra vekt ihvertfall. Det må bli en kombinasjon av vekt og høyde for min del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...