Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulf - Amerikansk bulldog


turbogutten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nyeste medlemmet i familien hentet jeg på søndag. Han er en tøffing men supersosial og forholdsvis enkel valp. Flink og vekker meg på nettene når han skal på do og begynner å skjønne hva en klikker er

Lenge siden jeg har vært her inne gitt! Ulf har nå blitt tja, 7 mnd gammel og er en ordentlig godgutt. Pinglete med snill! Liten er han å, bare såvidt 20 kg, minste søsteren hans veier 26 og brødrene

Denne har jeg ikke sett før nå, tusen takk altså Stort bilde skal vi nok få fikset hehe Noen flere bilder av gutten, har blitt over ett år n&a

  • 1 month later...

Takk dere :)

Ulf har uheldigvis slitt mye med allergi i det siste, så det har gått med store doser antibiotika, kortison og øredråper. Han er heldigvis mye bedre nå og vi gjør så godt vi kan for å tilrettelegge for at han skal fortsette å ha det bra.

Lillegutt veier for øyeblikket 25 kg og slik ser han ut i dag:

538144_10151009485175395_1779914726_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

For en skjønn ung mann! Vi har også ett allergiproblem på vår eldstemann, men har klart å holde det i sjakk med relativt lave daglige doser med kortison, samt forbytte til V&H.

Jeg håper det ordner seg for Ulf, for det er ekstremt ubehaglig å se på en hund klø seg til blods dag etter dag :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skjønn liten skapning :)

Takk!

For en skjønn ung mann! Vi har også ett allergiproblem på vår eldstemann, men har klart å holde det i sjakk med relativt lave daglige doser med kortison, samt forbytte til V&H.

Jeg håper det ordner seg for Ulf, for det er ekstremt ubehaglig å se på en hund klø seg til blods dag etter dag :(

Takk :) Han går på v&h og på onsdag skal vi til hudspesialist for å ta flere prøver, hun hadde ett lite håp om at det kan være noe annet enn allergi, så jeg krysser fingrene for at det kanskje er noe som kan behandles!

Det er noe av det verste å se den febrilske kløen og de forferdelige sårene det bringer med :( Han ser helt ****** ut for øyeblikket..

Synes han ser ut som en veldig lekker boxer -om ikke det er en fornærmelse? Jeg er ikke så inne på rasene :P Men herfra er det værtfall et komplimang! Synes han ser skikkelig pen ut :D

Takk, tar det ikke som noen fornærmelse :) 99% av de vi møter på tror han er en boxer, så den er jeg vandt med ;) Han er jo en veldig liten ambull så det er ikke så rart at folk tror det! :) Ligner faktisk en hel del på boxer/rottweiler blandingen jeg har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det der er antageligvis noe av det vakreste jeg har sett på fire bein, noensinne. Mulig å få en kloning? Evt et stort stort bilde? Jeg er forelsket..

Denne har jeg ikke sett før nå, tusen takk altså :) Stort bilde skal vi nok få fikset hehe :P

Noen flere bilder av gutten, har blitt over ett år nå og er fortsatt snill og grei :) (bortsett fra andre hunder som han er livredd..)

579646_10151453902844899_1010395460_n473x600_zps339e0fef.jpg

185356_10151242934440395_1701056861_n600x450_zps50e21fca.jpg

30374_513690348659429_479906164_n448x600_zps7e8427fd.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Åååh, som jeg fikk lyst på Ambull nå...

Hehe, det er en herlig rase :) Selv om jeg naturlig nok synes Ulf er den herligste av de alle :P

Jeg føler jeg har sagt det før, men han der ser rett og slett bare ut som en Ulf! :lol: Det er som at når jeg ser på bilder av han, så føler jeg at han sier: "Ulf, Ulf, Ulf!"

Han er veldig søt og pen :wub:

Haha, du har så rett! Han er bare en Ulf han :) Tusen takk for fine ord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

1536595_10152114880420395_2141915846_n.j

I går var dagen kommet, tidspunktet alle hundeeiere innerst inne vet at kan bli en realitet, men som ingen ønsker å tenke på. Dagen vi måtte ta farvel med ett familiemedlem.

Det har vært to år fylt med både glede og sorger. Takket være fantastiske svigerforeldre fikk han ett år på overtid på bygda i Gausdal og han kunne ikke hatt det bedre. Dessverre var hans mentale brister større enn vi klarte å håndtere og går tok vi siste turen sammen, han og jeg.

Takket være vår flotte veterinær på Sinsen Dyreklinikk han fikk en fin og stress fri avslutning, jeg fikk selv ta med meg bedøvelsesprøyten ned og sette den selv i fred og ro. Han fikk sprøyten mens han spiste fiskekaker med brun saus som mammaen min hadde pakket med til han og sovnet mens han forsatt renset posen. Etter dette ble han bært opp på klinikken hvor han fikk den siste sprøyten og lå på fanget mitt til siste slutt.

Elsker deg for alltid Ulfen, du kommer aldri til å bli glemt <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...