Gå til innhold
Hundesonen.no

Å beholde opprinnelige egenskaper i en rase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en diskusjon på chatten i natt om det å beholde en rase sitt opprinnelige bruksområde/egenskaper.

Det var snakk om en person som ville dra hele veien til USA for å teste om hundene hadde anlegg for villsvinjakt og dermed bruke dette som et verktøy for om hundene er egnet til avl eller ikke.

Dette er en rase som kun brukes til villsvinjakt i mer eller mindre grad i USA.

Endres rasen om man ikke opprettholder deres opprinnelige bruksområde?

Skulle jeg hatt meg ny aussie så hadde jeg gitt blaffen i om foreldredyrene hadde anlegg for gjeting eller ei, fordi aussien i stor grad brukes som brukshund i lydighet og spor, og ikke gjeting. Selvfølgelig er det ikke skadelig om hundene kan gjete i tillegg.

Skal vi heller sørge for at raser tilpasser seg det moderne samfunnet og deres bruksområde I DAG, i stedet for å forsøke å beholde egenskaper som var nyttige for 100 år siden?

  • Like 1
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

Jeg hadde en diskusjon på chatten i natt om det å beholde en rase sitt opprinnelige bruksområde/egenskaper. Det var snakk om en person som ville dra hele veien til USA for å teste om hundene hadde

Nei, jeg vil absolutt ikke at staffen skal få drive med det dem egentlig skal drive med

Skrevet

Jeg kan ikke akkurat det påstå at det var utslagsgivende for meg i valg av kommende oppdretter at en av hundene hennes drepte en grevling nei...

Kunne aldri falle meg inn å se etter gjeteregenskaper i en belger heller, hadde jeg trengt det hadde jeg kjøpt en BC...

Raser forandrer seg, og takk og lov for det.

Skrevet

Jeg er til en viss grad enig, men (og dette kommer vel ikke som noen overraskelse på noen som har lest fuglehundavlstråden :innocent: ) samtidig synes jeg det er trist at man vanner ut raser der de opprinnelige egenskapene i høyeste grad ennå er i bruk. Jeg synes f.eks. det er dumt at mye av skillet mellom de forskjellige fuglehundrasene er i ferd med å forsvinne, både utseende- og bruksmessig. Bretonen blir større, og jakter større slik at den på alle måter ligner mer på en setter enn før. Gordonsetteren har hatt en lignende utvikling. Jeg synes det er enda tristere at det blir en egen avdeling av settere som bare brukes til å lufte seg selv i Holmenkollen, og som på sikt sikkert vil miste jaktegenskapene fullstendig. Skillet mellom show- og jaktlinjer er jeg heller ikke så begeistret for på disse rasene. Samtidig er det på en måte positivt at man i hvert fall vet hvilke linjer man ikke trenger å vurdere i det hele tatt.

Skrevet

for raser som fortsatt brukes til det de er avlet for, er det viktig å ta vare på bruksegenskapene. i "min" rase sliter vi med dette, en del avler uten å ta hensyn til trekkegenskaper eller eksteriør som passer en trekkhund. Egen showhund, som gjerne er kortbeint, bredbrystet og med pels som ikke er helt optimal for å takle 50 minusgrader.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på dobermann: Nei jeg vil ikke bevare rasens opprinnelse. De var mannevonde og agressive de hundene der og ble avlet opp til å være slik. Skikkelige enmannshunder som ikke var redd for å bite. I vårt samfunn trenger vi ikke (skal ikke ha) slike hunder lengere, så da er det naturlig at rasen endres. Hvis ikke ville kun et knippe mennesker i øst europa hatt rasen og ellers ikke.

Det finns de som syns rasen er blitt ødelagt pga den nå er blitt en fin familiehund, men det er nok de færreste. Noen igjen mener at rasen har mistet endel futt pga de har blitt mer vennlige og skulle ønske de hadde mer temperamang.

På greyhound er de avlet opp for jakt, og jakt med mynder er ikke lov lengere (hetsjakt), så eneste alternativet er kunstig jakt (LC/løp), men her er det jo veldig begrenser på hvor man kan gjøre dette. jeg føler ikke at rasen ødelegges av å ikke bli avlet på kun hvor fort og hvordan de løper, men samtidig er det viktig å ikke avle dem for ekstrem slik at de har problemer med å løpe på noe vis og at de har en sunn anatomi.

Skrevet

A breeders job is not to change the breed, but to hand it on to the next generation of breeders in as good as, or better shape than it was when it was handed to you.

Er du imot at raser endres over tid for å bedre tilpasse seg samfunnet i dag?

At en hund avles mer og mer vekk fra sitt opprinnelige bruksområde trenger vel ikke være en negativ ting?

Skrevet

A breeders job is not to change the breed, but to hand it on to the next generation of breeders in as good as, or better shape than it was when it was handed to you.

Men igjen så vil jo synet på hva som er en god representant for rasen endres etter det reelle bruksområde?

Ta belgere feks, egentlige gjeterhunder, nå bruks, familie og utstillingshunder. Jeg vil påstå at en belger som er en god brukshund, flott familiehund og ser så noenlunde bra ut er en himla mye bedre belger enn en belger som gjeter?

På noen raser er det hensiktsmessig å bevare bruksområde så mye som mulig. Hos BC, trekkhunder og enkelte jakthunder.

Men man trenger ikke en terrier som jakter rotter, man trenger ikke en dobermann som biter, man trenger ikke kamphunder og du eller andre her i landet trenger neppe en villsvinjeger... Raser som ikke blir modifisert etter samfunnets behov dør ut. Enkelt og greit.

Skrevet

Min rase er opprinnelig en gårdshund hvis oppgave var å vokte gården og trekke melk og andre tunge lass til meieriet/ytsteriet/andre destinasjoner (storebroren grosser schweizer sennenhun ble kalt for fattigmannens hest).

Vi har en gårdsdrift i dag som gjør at ingen trenger en hund som trekker en last med 300 liter melk til fabrikken. Men det er likevel viktig at vi beholder en konstruksjon og størrelse på hunden som gjør at den kunne uført et slikt arbeid, mener jeg. I for eksempel USA og Sverige er de også flinkere til å ha både kurs og konkurranser (med offisielle titler) hvor trekk/"drafting" er fokus.

Når dommeren har disse funksjonene i bakhodet, blir det lettere å hive ut spinkle og små bernere (det var dog et større problem før enn nå), og vurdere bevegelsesmønster opp mot sunnhet når en trekker tungt og langt, men ikke nødvendigvis så fort.

De fleste forestiller seg nok ikke en berner med kjerre bak når de ser den, men det er likevel greit å ha i bakhodet for å forstå rasen, tenker jeg.

Hva gjelder vokt, har vi åpenbart andre behov også der i dag - og da tenker jeg ikke en vokthund som type rottweiler og dobermann, de var "mildere" voktere, om en kan si det på den måten.

Vi trenger ikke den type vokt i dag, vi har innbruddsalarmer, boligfelt og mer folk innpå hus og bil (som vel erstatter krøtteret på 1800-tallet). Så det er helt klart viktig at rasen er mer tilpasset. Men i min rase synes jeg vi har et problem med for mange engstelige/redde/usikre hunder, og en hund som vokter skal faktisk ha litt mot. Det er forskjell på å være reservert overfor fremmede fordi en passer eiendommen, og å hive seg unna i redsel i en utstillingsring. Så en må finne en gylden middelvei for å få gode "samfunnsborgere".

Det er i hvert fall mine tanker om min rase, men den er jo ikke så veldig ekstrem i sin brukshistorie heller.

For the record har vi også hatt shih tzu i familien, og det ble sagt om deres opprinnelige nytteverdi at det var å beskytte munkene i Tibet mot onde ånder og spøkelser i templene, og jeg kan ikke påstå at jeg noen gang så noen onde ånder eller spøkelser i huset vårt mens vi hadde shih tzu, så who knows? :D

Skrevet

Er du imot at raser endres over tid for å bedre tilpasse seg samfunnet i dag?

At en hund avles mer og mer vekk fra sitt opprinnelige bruksområde trenger vel ikke være en negativ ting?

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

Skrevet

Men igjen så vil jo synet på hva som er en god representant for rasen endres etter det reelle bruksområde?

Ta belgere feks, egentlige gjeterhunder, nå bruks, familie og utstillingshunder. Jeg vil påstå at en belger som er en god brukshund, flott familiehund og ser så noenlunde bra ut er en himla mye bedre belger enn en belger som gjeter?

På noen raser er det hensiktsmessig å bevare bruksområde så mye som mulig. Hos BC, trekkhunder og enkelte jakthunder.

Men man trenger ikke en terrier som jakter rotter, man trenger ikke en dobermann som biter, man trenger ikke kamphunder og du eller andre her i landet trenger neppe en villsvinjeger... Raser som ikke blir modifisert etter samfunnets behov dør ut. Enkelt og greit.

Beror ju på vad för ägare man är. Jag vill min ras skall kunna utföra vad rasen använts till. Jakt och vakthund. Sen om man väljer en vakthund av högre kaliber så behöver man inte bo i stan.

Skrevet

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

La si det finnes noen få mennesker som ønsker å bevare feks Doberman el Laekenois som skarpe hunder som har lett for å bite, eller som ønsker å gjete med langhårsbelger. Og rasen skulle vært forbeholdt de. Hva tror du da ville skjedd med genpoolen?

Det er svært få av dagens raser som har beholdt sitt naturlige bruksområde rett og slett fordi bruksområdet så og si er borte.

Skrevet

De var jag! :baby: . Valfritt. För mig bör en ras kunna arbeta. Inom SBT så används hundar fortfarande till det de gjorde för 100 år sedan.

I SBT finns det "2" olika typer. "Showstaff" och "workingstaff" samma ras olika avel, exempel, http://www.grainstaff.se/

Skjønner ikke helt hva du mener jeg. Hva brukes hundene i linken egentlig til?

Skrevet

For meg er det viktig at labradoren finnes i jaktvarianten slik at jeg kunne få meg en hund jeg visste har det i seg til å arbeide dagen lang. Ikke fordi jeg nødvendigvis går på jakt og har behov for en apportør, men for i større grad å være sikret en god brukshund.

  • Like 1
Skrevet

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

Men er det så ille at en rase deles? Det er nesten uunngåelig. Hvorfor skal man beholde gjeteregenskapene på feks belger om det kun er et par ildsjeler som ønsker det? Flertallet vil jo ha en brukshund/familiehund når de kjøper belger. Og lykke til med å finne en rase som passer meg OG som har et opprinnelig bruksområde som jeg vil drive med.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva du mener jeg. Hva brukes hundene i linken egentlig til?

inte till hundkamp iaf. Det jag menade var att aveln är olika. samma ras men man ser hur de ändrats. Står på sidan vad de tävlar i.

Skrevet

Men er det så ille at en rase deles? Det er nesten uunngåelig. Hvorfor skal man beholde gjeteregenskapene på feks belger om det kun er et par ildsjeler som ønsker det? Flertallet vil jo ha en brukshund/familiehund når de kjøper belger. Og lykke til med å finne en rase som passer meg og som har et opprinnelig bruksområde som passer meg.

Tycker det är jättebra om raserna delas! Rasentusiasterna på sitt håll o resten på annat :D

Skrevet

inte till hundkamp iaf. Det jag menade var att aveln är olika. samma ras men man ser hur de ändrats. Står på sidan vad de tävlar i.

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

  • Like 2
Skrevet

La si det finnes noen få mennesker som ønsker å bevare feks Doberman el Laekenois som skarpe hunder som har lett for å bite, eller som ønsker å gjete med langhårsbelger. Og rasen skulle vært forbeholdt de. Hva tror du da ville skjedd med genpoolen?

Det er svært få av dagens raser som har beholdt sitt naturlige bruksområde rett og slett fordi bruksområdet så og si er borte.

Tvekar på att Dobberman går att rädda, nervösa vrak har ja bara mött. Har någon en stabil hund så träffar ja den gärna.

Skrevet

For meg er det viktig at labradoren finnes i jaktvarianten slik at jeg kunne få meg en hund jeg visste har det i seg til å arbeide dagen lang. Ikke fordi jeg nødvendigvis går på jakt og har behov for en apportør, men for i større grad å være sikret en god brukshund.

Så du mener at feks førerhunder og servicehunder av samme rase er dårligere brukshunder fordi de ikke er av jaktlinjer?

Jeg mener at det er kremen av brukshunder uansett rase...

Skrevet

Jeg orker ikke å mene så skrekkelig mye her. Men hvorfor dra til USA for å teste på villsvinjakt? Det kan man da gjøre i Sverige (noen med rr som har gjort det, vi fundelerer på det) . :)

Skrevet

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

Ja de gör dom. Mina egna erfarenheter är de dock stora skillnader på energi och arbetslust. Smaksak.

Skrevet

Jeg orker ikke å mene så skrekkelig mye her. Men hvorfor dra til USA for å teste på villsvinjakt? Det kan man da gjøre i Sverige (noen med rr som har gjort det, vi fundelerer på det) . :)

Det är olagligt att jaga så att hundarna fångar vildsvinet. I Sverige ställer man vildsvinet sen skjuter. Och ja tänker inte göra dålig reklam för min ras.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...