Gå til innhold
Hundesonen.no

DAP - erfaringer?


Anette
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med DAP? Vurderer å kjøpe nå som vi flytter for å roe overgangen for kelpien som akkurat har blitt trygg her vi er. Innspill?

Ser på

Diffuser

DAP består av den diffuser og en beholder med feromoner som kan plugges direkte i en stikkontakt.

D.A.P. diffuseren plasseres i det rommet hunden oppholder seg oftest ved f.eks.:

  • Tilvenning til nye omgivelser
  • Besøk hos veterinær / hospitalisering
  • Plassering på kennel
  • Uvanlige og uforutsigbare situasjoner

DAP diffuseren plasseres i det rommet hunden oppholder seg oftest. Oppholder hunden seg i flere rom og arealet overstiger 50-70 kvm monteres ytterligere en diffuser.

DAP diffuser virker i cirka 4 uker og dekker en romstørrelse fra 50 - 70 kvm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte det for noen år siden for å roe ned en generelt stresset hund og senere prøvde vi det på en som var engstelig i forbindelse med bråk. Jeg vil ikke si at jeg merket noen særlig forskjell, egentlig. Har også prøvd DAP i halsbånd, med samme resultat der, egentlig. Husker jeg ikke feil var det en av hundene som valgte å sove foran DAP'en, men verken den stressede hunden eller den engstelige hunden ble noe bedre. Nå KAN det jo hende de følte mer ro innendørs, det er ikke godt å si. De lå og sov like mye som før, så who knows.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brukt det før, men er du sikker på at du trenger det? Jeg tror du kan klare å gi henne en fin overang uten, men det er noe jeg tror ;) Du kjenner henne best, men denne gangen flytter hun sammen med familien sin og det er vel litt annerledes enn sist hun flyttet alene. Jeg tror hun kommer til å finne seg til rette bare ved at dere er sånn dere pleier og gjør ting som normalt.

Ang tips til det du spør om håper jeg andre kan komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd både diffuser og halsbånd på Gubben, merka ingen effekt. Har du sett på iHarmoni http://dyrlegebutikk...products_id/269? Mange er meget fornøyd med det, spes de med høyenergiske hunder (dober, bc osv)

Har ikke sett på det nei, men vet dyrelegen min selger de også.

Jeg bare har observert hun når vi har vært hos svigers og hjemme hos mamma nå tidligere helger, og hun var ekstremt stresset og klarte bare slappe av i fangene våre og løp rundt og stresset frem til jeg brøt hun.

Og nå som leiligheten står på hodet er hun også litt stresset og usikker. Så vi har diskutert om det er noe vi kan gi eller gjøre som gjør denne flyttehelgen lettere og ukene fremover. Vil helst slippe at hun går tlibake til tisse inne av skrekk nå som hun har blitt så fin, vel å merke her vi bor nå.

Blir jo nye lyder og nytt hus og sånt, selvom amiga er med og er trygg og god er ikke det godt nok hos svigers/mamma.

Så jeg burde heller se om jeg kjøper de kapslene imorgen da kanskje, de selger begge deler på TAM nemlig.

EDIT:

Hun blir med meg til min bror imorgen på dagen så hun slipper å være midt i flyttkaoset.

Endret av AnetteH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min tok i mot en omplasseringstispe for et par år siden. Hun hadde vært innom et par andre hjem først og begynte å slite med å være hjemme alene. DAP i stikkontakt fungerte veldig bra på hun. Hun ble mye roligere. Min hund, som sliter mye med stress, fikk ikke noen forandring fra dap-en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte DAP halsbånd på Loke en nyttårsaften før han ble "trygg" på raketter. Det fungerte overaskende godt. Jeg måtte ta det i bruk flere uker i forkant da. Det var første nyttårsaften han sov i gjennom de fleste rakettene og jeg er sikker på at det hjalp han slik at han ikke trengte det årene etter.

Men det tar tid før det virker, kan ikke bare plugge inn eller sette på halsbåndet to dager før flytting liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte DAP halsbånd på Loke en nyttårsaften før han ble "trygg" på raketter. Det fungerte overaskende godt. Jeg måtte ta det i bruk flere uker i forkant da. Det var første nyttårsaften han sov i gjennom de fleste rakettene og jeg er sikker på at det hjalp han slik at han ikke trengte det årene etter.

Men det tar tid før det virker, kan ikke bare plugge inn eller sette på halsbåndet to dager før flytting liksom...

Nei vi er litt på bakkant med å handle inn. For vi glemte det og kom på idag. Men vil det ikke uansett hjelpe om vi kjøper og kobler i imorgen? det vil jo være masse nytt og lyder og styr der fremover uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi er litt på bakkant med å handle inn. For vi glemte det og kom på idag. Men vil det ikke uansett hjelpe om vi kjøper og kobler i imorgen? det vil jo være masse nytt og lyder og styr der fremover uansett.

Du kan jo spørre dyrlegen, jeg husker ikke helt, men minnes det var ca to uker før virkningen slår inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte DAP fra tid til annen da Nansen var valp; når vi var borte på besøk over flere dager, og da vi flytta. Han var i utgangspunktet en glad og trygg valp hjemme, og vi opplevde at DAP ga ham en mykere overgang til nytt sted (men først etter at dap-en hadde sitti i kontakta i minst 24 timer). Hadde vi ikke dap, kunne han finne på å tisse inne, dessuten sov han urolig og pep endel - alt resultat av usikkerhet/stress rundt ny situasjon. Det er ikke en mirakelkur, men hjalp oss å ta brodden av det nye, skumle med å bo et annet sted enn det han var vant med :)

EDIT: DAP-en hjalp best hvis den var kobla i et rom som var rimelig lite (maks 20-30 kvm), og dørene ble holdt lukket. Hvis dørene sto på vidt gap virket det som effekten var ca lik null.

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange sier når jeg googler at på sep.angst fungerer det dårlig.

Jeg får høre hva de anbefaler på TAM imorgen. Jeg kommer til å være hjemme med hun, akkurat nå har hun sovnet etter vi sluttet å pakke og bære ting rundt, forandringer stresser hun lett. Jeg har jo tenkt mot nyttårsaften at det kanskje kunne hjelpe da også (for jeg aner ikke hvordan hun reagerer men skal allerede ganske langt unna verste rakettoppskytningen med hun men tar de forhåndsregler vi kan).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skader ikke å prøve :) Plugg i og se. Jeg tror det kan fungere bra på valper som kommer inn i et hus og kjenner feromonene og dermed føle seg litt roligere. Lært adferd kan nok bli værre med.

Men fungerer halsbåndet like greit også? det kan jo da alltid være på hun, eneste ulempen er at Amiga elsker å bite hun i nakken så slike ting får gjennomgå litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å bruke DAP i stikkontakten i forbindelse med at Chica er veldig redd nyttårsrakettene. Etter at vi begynte med dette, er angstnivået hennes på nyttårsaften noe bedre i hvertfall:) Men den skal stå i stikkontakten i noen uker før den gir den virkningen den skal.. Halsbåndet fungerer kanskje litt raskere/umiddelbart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt både DAP og iHarmoni i høst på Dina, og hvorvidt det har fungert eller ikke, er jeg litt usikker på. Vanskelig å forklare hvorfor uten å rote det til, men jeg skal prøve.

For, for det første så har hun jo hatt noen atferdsendringer de siste årene, så hun har blitt generelt sett mer usikker og engstelig av seg. For det andre, så var hun hormonell fordi hun blir innbilt drektig. For det tredje, så begynte jeg på kurs, så de måtte være mye alene hjemme. Det er den delen med at hun var hormonell som gjør det vanskelig å si om det har fungert eller ikke, for det går jo over, ikke sant? Så jeg veit ikke om det er DAP/iHarmoni som har funka, eller om hun bare har slutta å være hormonell.

Men, hun har aldri vært så innbilt som hun var i høst, hvilket kan være en kombinasjon av de to andre grunnene - det at hun generelt sett har blitt litt mer usikker, og det at jeg ikke var hjemme med de hele dagen lenger. Eller så kan det bare være det at sånt eskalerer, det veit jo hverken veterinæren eller jeg før neste gang hun er innbilt - nå er hun jo vant til å være hjemme alene igjen (hun har jo vært det før, hun har bare ikke vært vant til det de siste 5 årene, liksom), så blir hun like innbilt og teit neste gang, så er det fordi det har eskalert, ikke fordi at hun ikke er vant til å være alene hjemme (ser dere hvordan jeg knoter det til? hehe).

Uansett, hun roet seg ganske kjapt etter at jeg satte inn DAP og begynte å gi henne iHarmoni, så om nervøsiteten hos henne øker igjen, så har jeg tenkt å prøve samme "kuren" en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...