Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


LilleZara
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Min hund er knallsterk, og når han ser en katt eier han for tiden ikke impulskontroll. Så ser han katten før jeg ser den så setter han bare av gårde, uten hemninger, i dag havnet han halvveis under en bil før jeg klarte å stoppe ham. Men dette er jo uforutsette situasjoner hvor en ikke er klar for å holde igjen heller. Men ellers har jeg kontroll ja, kan fint holde igjen to store hunder som drar. Men uten anstrengelse er det jo ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker vi pleide å møte en ung jente med en gedigen St Bernhard i vår lille skog i Oslo. Hun snurret flexien (tihi) rundt en diger furustamme, for å klare å holde ham igjen når deilige Fibi kom forbi :fisker: (Næh, se hva jeg fant). Han var en fem måneder gammel valp i hodet, men fem år i kroppen og trodde fremdeles at verden var til for hans skyld og elsket alt og alle særdeles overstrømmende og det ble litt i meste laget for lille primadonna :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså :icon_redface:

Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt... :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klarer godt å holde igjen Chicka på 26kg, skulle bare mangle egentlig, så mange sterke dyr jeg har vært borti før (både hunder og hester).

En gang på jobben hadde jeg litt problemer med å holde igjen en Bullmastiff som akkurat var ferdig med å bade og ville heller ut i resepsjonene og hilse på hundene der enn å være med inn på behandlingsrommet.

Gulvet var glatt med vann og jeg hadde på glatte gummistøvler...jeg kom igjennom til han ved å bruke streng stemme og lene meg litt bakover, da ble det full stopp.

Er ikke så stor jeg heller, ca 160ca høy og 45kg tung, men tror det gjelder mye teknikk, at man er litt våken når man går med dyret og at man er litt sterk om hunden skulle fare avgårde (ofte bruke litt stemme også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine veier nå ca 20 og ca 24 kilo, men de er egentlig ganske så sterke i forhold til størrelsen. Dog har jeg aldri hatt noe problem med å holde de igjen - hver for seg er de null problem, sammen er de hakket mer slitsomme, men det er fortsatt ikke vanskelig å holde hardt mot hardt :P Klart båndene kan glippe eller jeg kan bli vippet ut av balanse om de overraskende rykker til og drar i samme retning, men det skyldes vel mer at jeg er uoppmerksom og slepphendt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt irsk ulvehund på 92kg, mine mål var 158 cm og veide (den gangen) 48 kg. Ikke noe problem, jeg sykla med han i bånd også jeg. Grime de første gangene eller jeg kunne ta halsbåndet under haka hvis han giret seg opp, så kunne jeg styre han med lillefingeren.

Det er jo bare å trene med bikkja så den blir såpass lydig at den kan gå overalt uten bånd, så er det jo ikke noe problem med at den drar deg overende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk tur, for første gang med en stor og sterk hund, for et par-tre år siden (Rottweilertispen som moren til :)Kine hadde). Jeg var vandt med å gå tur med en 18 kg tung bokserblanding, og han synest jeg var sterk nok når han ville det. Men da denne tispa møtte på erkefienden sin så hadde jeg midt å stri med, gitt! Jeg turte ikke å passere den andre tispa, så det var flaks at matmor var med på den turen og kunne ta over :P Der fikk maskuliniteten min seg et skudd for baugen. :S

Jeg fant jo ut som andre her inne er inne på at det handler mye om teknikk. Teknikk og erfaring. Har du en stor hund som du kjenner og kan lese ganske godt så er du også forberedt dersom en viss frøken/herr erkefiende skulle dukke opp rundt hjørnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt "glede" av at jeg er 177cm og har høy BMI med mine hunder.

Overraskelser , sånn som mus i grøfta, løpsk tisper osv kan få en veloppdragen hund til å spore av

Ved side av vekt på hunden er jo alder, kjønn og rase også en faktor på intensiteten og førevarhet på hund

når overraskelsene dukker opp.

Min erfaring er at fesk Storpuddel har mange hoppende glade overraskelser men er men egentlig ganske "myk" og følsom for båndet..

Mens samojeden min er mere rolig i båndet.. men når de først "drar ut" pga overraskelser så er det "full kraft".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, slettes ikke! 40 + 25 kg = 75 og jeg veier 50. Når de da brått bestemmer seg for å dra meg avgårde så svusj henger jeg på, og jeg funker ikke som noen dregg nei. Så litt lenger opp at de som skaffer seg hunder som er større og sterkere enn dem er uansvarlige. Jeg er det, skikkelig uansvarlig :P Jeg bruker psyken og lydighet på mine, og de er såpass godt trent at jeg får stoppet dem i en hver situasjon. Nå går jeg på krykker og de er om mulig enda mer lydige nå. A kan fortsatt ikke gå i bånd, men han blir bedre nå som jeg har funnet en metode som funker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har mye mer med teknikk å gjøre enn fysisk styrke. Når jeg var 11 år gikk jeg tur med vår newfoundlandshund på 65kg og han var overbegeistret for katter og passerende hunder. Jeg veier 52kg nå og det er ikke noe problem å ha fysisk kontroll over mine tre på 24, 20 og 11kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte når jeg var liten, siste årene på barneskolen luftet jeg en fuglehund som var mye større og sterkere enn meg men lærte meg en bremse/sidelengs teknikk hvor jeg klarte å holde han igjen. Brukes fint den dag idag med hunder som vil dra meg overende.

Kelpien har jeg 0 problem å holde igjen, Corgien er faktisk utrolig sterk :P men holder nå hun også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trumfer mine 60+ kg Jailys ca 35 kg ganske glatt uansett underlag og føre, så ja, jeg har alltid "kontroll" på henne når hun er i bånd sånn rent fysisk sett. Riktignok er det ytterst sjeldent hun går i bånd da vi som regel går i skogen og hun går løs. :P

Men... Jeg føler selv at jeg har like god kontroll når jeg også har med Kean som er en stor hannschäfer på ca 40-42 kg. Altså ca 35 + ca 41 (for enkelthetsskyld) = ca 76 kg mot mine litt-over-60 kg føler ikke jeg at er noe problem så lenge teknikken for å holde igjen er på plass. Og jeg har fått teste den gjentatte ganger da Kean er veldig, veldig, veldig interessert i å prøve å stikke etter alt som er større enn et gjennomsnittlig ekorn og Jaily gjerne vil etter for å kjefte på han. :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok fortsatt sterkere enn Tesh fysisk sett, men jeg merker at hun blir sterkere og sterkere!

Problemet er ikkeå holde holde henne når hun drar litt sånn her og der, men når hun får øye på noe hun vil ha så må jeg holde godt :P

Derfor går hun med grime fram til hun kan passere ting uten å ta av (går ikke med grime når jeg bare går med henne) men når jeg går med begge eller flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke noe problem med å holde begge mine faktisk. Som andre sier, teknikk er gull verdt! Men man lærer seg hvilke svakheter de har. Om jeg går med begge og får øye på en hund jeg mistenker er litt bråkete så drar jeg gjerne halsbåndet opp i strupen på unghunden, for å være helt sikker. Forrige uke møtte jeg en hannhund løs når jeg hadde mine i bånd, det var litt værre å prøve å holde den unna, samtidig som jeg skulle holde mine unna.. Men det gikk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...