Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg holder igjen mine to på ca 120 kg. Det har skjedd at jeg må ta en hjelpesteg, men så går stemmen min igjennom øra dems og de gir seg.

Et felles rykk der jeg kun holder igjen med ei hånd hadde jeg nok ikke klart å holde igjen.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Min hund er knallsterk, og når han ser en katt eier han for tiden ikke impulskontroll. Så ser han katten før jeg ser den så setter han bare av gårde, uten hemninger, i dag havnet han halvveis under en bil før jeg klarte å stoppe ham. Men dette er jo uforutsette situasjoner hvor en ikke er klar for å holde igjen heller. Men ellers har jeg kontroll ja, kan fint holde igjen to store hunder som drar. Men uten anstrengelse er det jo ikke :P

Skrevet

Husker vi pleide å møte en ung jente med en gedigen St Bernhard i vår lille skog i Oslo. Hun snurret flexien (tihi) rundt en diger furustamme, for å klare å holde ham igjen når deilige Fibi kom forbi :fisker: (Næh, se hva jeg fant). Han var en fem måneder gammel valp i hodet, men fem år i kroppen og trodde fremdeles at verden var til for hans skyld og elsket alt og alle særdeles overstrømmende og det ble litt i meste laget for lille primadonna :ustol:

Skrevet

Jeg har ingen problem med å holde igjen mine.

Ser kanskje ikke veldig elegant ut når kirow er mer i lufta enn på bakken, men klarer alltids holde han igjen. :)

Skrevet

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså :icon_redface:

Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt... :pinch:

Skrevet

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo. :lol:

Skrevet

Har aldri måttet bruke krefter på å holde dem igjen. Men jeg vil nå tro at selv om jeg er ganske liten og lett, så hadde jeg nok klart det om det skulle være nødvendig. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, klarer godt å holde igjen Chicka på 26kg, skulle bare mangle egentlig, så mange sterke dyr jeg har vært borti før (både hunder og hester).

En gang på jobben hadde jeg litt problemer med å holde igjen en Bullmastiff som akkurat var ferdig med å bade og ville heller ut i resepsjonene og hilse på hundene der enn å være med inn på behandlingsrommet.

Gulvet var glatt med vann og jeg hadde på glatte gummistøvler...jeg kom igjennom til han ved å bruke streng stemme og lene meg litt bakover, da ble det full stopp.

Er ikke så stor jeg heller, ca 160ca høy og 45kg tung, men tror det gjelder mye teknikk, at man er litt våken når man går med dyret og at man er litt sterk om hunden skulle fare avgårde (ofte bruke litt stemme også).

Skrevet

Mine veier nå ca 20 og ca 24 kilo, men de er egentlig ganske så sterke i forhold til størrelsen. Dog har jeg aldri hatt noe problem med å holde de igjen - hver for seg er de null problem, sammen er de hakket mer slitsomme, men det er fortsatt ikke vanskelig å holde hardt mot hardt :P Klart båndene kan glippe eller jeg kan bli vippet ut av balanse om de overraskende rykker til og drar i samme retning, men det skyldes vel mer at jeg er uoppmerksom og slepphendt...

Skrevet

Ja. Selv når hendene var så vonde at jeg ikke fikk kneppet buksene mine sjøl, hadde jeg kontroll på både Gubbelille og Herverket. Det er mer snakk om teknikk enn styrke :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt irsk ulvehund på 92kg, mine mål var 158 cm og veide (den gangen) 48 kg. Ikke noe problem, jeg sykla med han i bånd også jeg. Grime de første gangene eller jeg kunne ta halsbåndet under haka hvis han giret seg opp, så kunne jeg styre han med lillefingeren.

Det er jo bare å trene med bikkja så den blir såpass lydig at den kan gå overalt uten bånd, så er det jo ikke noe problem med at den drar deg overende :P

Skrevet

Det går fint, har velta ein gong då. Stod på ein kant hunden såg ekorn, eg mista balanse og datt ned. Ellers rykker det litt om uforutsette situasjoner dukker opp, men ikkje problem med å holde ho.

Skrevet

Jeg gikk fint tur med berneren fra slutten av ungdomsskolen. Det var aldri noe problem. Må bare si som de tidligere; mye teknikk!

Jeg har funnet ut at det er mye vanskeligere med to på under 20 kg enn en på 40 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk tur, for første gang med en stor og sterk hund, for et par-tre år siden (Rottweilertispen som moren til :)Kine hadde). Jeg var vandt med å gå tur med en 18 kg tung bokserblanding, og han synest jeg var sterk nok når han ville det. Men da denne tispa møtte på erkefienden sin så hadde jeg midt å stri med, gitt! Jeg turte ikke å passere den andre tispa, så det var flaks at matmor var med på den turen og kunne ta over :P Der fikk maskuliniteten min seg et skudd for baugen. :S

Jeg fant jo ut som andre her inne er inne på at det handler mye om teknikk. Teknikk og erfaring. Har du en stor hund som du kjenner og kan lese ganske godt så er du også forberedt dersom en viss frøken/herr erkefiende skulle dukke opp rundt hjørnet.

Skrevet

Jeg har hatt "glede" av at jeg er 177cm og har høy BMI med mine hunder.

Overraskelser , sånn som mus i grøfta, løpsk tisper osv kan få en veloppdragen hund til å spore av

Ved side av vekt på hunden er jo alder, kjønn og rase også en faktor på intensiteten og førevarhet på hund

når overraskelsene dukker opp.

Min erfaring er at fesk Storpuddel har mange hoppende glade overraskelser men er men egentlig ganske "myk" og følsom for båndet..

Mens samojeden min er mere rolig i båndet.. men når de først "drar ut" pga overraskelser så er det "full kraft".

Skrevet

Nope, slettes ikke! 40 + 25 kg = 75 og jeg veier 50. Når de da brått bestemmer seg for å dra meg avgårde så svusj henger jeg på, og jeg funker ikke som noen dregg nei. Så litt lenger opp at de som skaffer seg hunder som er større og sterkere enn dem er uansvarlige. Jeg er det, skikkelig uansvarlig :P Jeg bruker psyken og lydighet på mine, og de er såpass godt trent at jeg får stoppet dem i en hver situasjon. Nå går jeg på krykker og de er om mulig enda mer lydige nå. A kan fortsatt ikke gå i bånd, men han blir bedre nå som jeg har funnet en metode som funker.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer nok fysisk å holde igjen dalmistispen min. Men jeg vet både to og tre personer som har møtt grusen etter å ha holdt ho for meg.

Skrevet

Tror det har mye mer med teknikk å gjøre enn fysisk styrke. Når jeg var 11 år gikk jeg tur med vår newfoundlandshund på 65kg og han var overbegeistret for katter og passerende hunder. Jeg veier 52kg nå og det er ikke noe problem å ha fysisk kontroll over mine tre på 24, 20 og 11kg.

Skrevet

Jeg lærte når jeg var liten, siste årene på barneskolen luftet jeg en fuglehund som var mye større og sterkere enn meg men lærte meg en bremse/sidelengs teknikk hvor jeg klarte å holde han igjen. Brukes fint den dag idag med hunder som vil dra meg overende.

Kelpien har jeg 0 problem å holde igjen, Corgien er faktisk utrolig sterk :P men holder nå hun også :P

Skrevet

Nå trumfer mine 60+ kg Jailys ca 35 kg ganske glatt uansett underlag og føre, så ja, jeg har alltid "kontroll" på henne når hun er i bånd sånn rent fysisk sett. Riktignok er det ytterst sjeldent hun går i bånd da vi som regel går i skogen og hun går løs. :P

Men... Jeg føler selv at jeg har like god kontroll når jeg også har med Kean som er en stor hannschäfer på ca 40-42 kg. Altså ca 35 + ca 41 (for enkelthetsskyld) = ca 76 kg mot mine litt-over-60 kg føler ikke jeg at er noe problem så lenge teknikken for å holde igjen er på plass. Og jeg har fått teste den gjentatte ganger da Kean er veldig, veldig, veldig interessert i å prøve å stikke etter alt som er større enn et gjennomsnittlig ekorn og Jaily gjerne vil etter for å kjefte på han. :dog_running:

Skrevet

Er nok fortsatt sterkere enn Tesh fysisk sett, men jeg merker at hun blir sterkere og sterkere!

Problemet er ikkeå holde holde henne når hun drar litt sånn her og der, men når hun får øye på noe hun vil ha så må jeg holde godt :P

Derfor går hun med grime fram til hun kan passere ting uten å ta av (går ikke med grime når jeg bare går med henne) men når jeg går med begge eller flere.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe problem med å holde begge mine faktisk. Som andre sier, teknikk er gull verdt! Men man lærer seg hvilke svakheter de har. Om jeg går med begge og får øye på en hund jeg mistenker er litt bråkete så drar jeg gjerne halsbåndet opp i strupen på unghunden, for å være helt sikker. Forrige uke møtte jeg en hannhund løs når jeg hadde mine i bånd, det var litt værre å prøve å holde den unna, samtidig som jeg skulle holde mine unna.. Men det gikk! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...