Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg holder igjen mine to på ca 120 kg. Det har skjedd at jeg må ta en hjelpesteg, men så går stemmen min igjennom øra dems og de gir seg.

Et felles rykk der jeg kun holder igjen med ei hånd hadde jeg nok ikke klart å holde igjen.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Min hund er knallsterk, og når han ser en katt eier han for tiden ikke impulskontroll. Så ser han katten før jeg ser den så setter han bare av gårde, uten hemninger, i dag havnet han halvveis under en bil før jeg klarte å stoppe ham. Men dette er jo uforutsette situasjoner hvor en ikke er klar for å holde igjen heller. Men ellers har jeg kontroll ja, kan fint holde igjen to store hunder som drar. Men uten anstrengelse er det jo ikke :P

Skrevet

Husker vi pleide å møte en ung jente med en gedigen St Bernhard i vår lille skog i Oslo. Hun snurret flexien (tihi) rundt en diger furustamme, for å klare å holde ham igjen når deilige Fibi kom forbi :fisker: (Næh, se hva jeg fant). Han var en fem måneder gammel valp i hodet, men fem år i kroppen og trodde fremdeles at verden var til for hans skyld og elsket alt og alle særdeles overstrømmende og det ble litt i meste laget for lille primadonna :ustol:

Skrevet

Jeg har ingen problem med å holde igjen mine.

Ser kanskje ikke veldig elegant ut når kirow er mer i lufta enn på bakken, men klarer alltids holde han igjen. :)

Skrevet

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså :icon_redface:

Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt... :pinch:

Skrevet

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo. :lol:

Skrevet

Har aldri måttet bruke krefter på å holde dem igjen. Men jeg vil nå tro at selv om jeg er ganske liten og lett, så hadde jeg nok klart det om det skulle være nødvendig. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, klarer godt å holde igjen Chicka på 26kg, skulle bare mangle egentlig, så mange sterke dyr jeg har vært borti før (både hunder og hester).

En gang på jobben hadde jeg litt problemer med å holde igjen en Bullmastiff som akkurat var ferdig med å bade og ville heller ut i resepsjonene og hilse på hundene der enn å være med inn på behandlingsrommet.

Gulvet var glatt med vann og jeg hadde på glatte gummistøvler...jeg kom igjennom til han ved å bruke streng stemme og lene meg litt bakover, da ble det full stopp.

Er ikke så stor jeg heller, ca 160ca høy og 45kg tung, men tror det gjelder mye teknikk, at man er litt våken når man går med dyret og at man er litt sterk om hunden skulle fare avgårde (ofte bruke litt stemme også).

Skrevet

Mine veier nå ca 20 og ca 24 kilo, men de er egentlig ganske så sterke i forhold til størrelsen. Dog har jeg aldri hatt noe problem med å holde de igjen - hver for seg er de null problem, sammen er de hakket mer slitsomme, men det er fortsatt ikke vanskelig å holde hardt mot hardt :P Klart båndene kan glippe eller jeg kan bli vippet ut av balanse om de overraskende rykker til og drar i samme retning, men det skyldes vel mer at jeg er uoppmerksom og slepphendt...

Skrevet

Ja. Selv når hendene var så vonde at jeg ikke fikk kneppet buksene mine sjøl, hadde jeg kontroll på både Gubbelille og Herverket. Det er mer snakk om teknikk enn styrke :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt irsk ulvehund på 92kg, mine mål var 158 cm og veide (den gangen) 48 kg. Ikke noe problem, jeg sykla med han i bånd også jeg. Grime de første gangene eller jeg kunne ta halsbåndet under haka hvis han giret seg opp, så kunne jeg styre han med lillefingeren.

Det er jo bare å trene med bikkja så den blir såpass lydig at den kan gå overalt uten bånd, så er det jo ikke noe problem med at den drar deg overende :P

Skrevet

Det går fint, har velta ein gong då. Stod på ein kant hunden såg ekorn, eg mista balanse og datt ned. Ellers rykker det litt om uforutsette situasjoner dukker opp, men ikkje problem med å holde ho.

Skrevet

Jeg gikk fint tur med berneren fra slutten av ungdomsskolen. Det var aldri noe problem. Må bare si som de tidligere; mye teknikk!

Jeg har funnet ut at det er mye vanskeligere med to på under 20 kg enn en på 40 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk tur, for første gang med en stor og sterk hund, for et par-tre år siden (Rottweilertispen som moren til :)Kine hadde). Jeg var vandt med å gå tur med en 18 kg tung bokserblanding, og han synest jeg var sterk nok når han ville det. Men da denne tispa møtte på erkefienden sin så hadde jeg midt å stri med, gitt! Jeg turte ikke å passere den andre tispa, så det var flaks at matmor var med på den turen og kunne ta over :P Der fikk maskuliniteten min seg et skudd for baugen. :S

Jeg fant jo ut som andre her inne er inne på at det handler mye om teknikk. Teknikk og erfaring. Har du en stor hund som du kjenner og kan lese ganske godt så er du også forberedt dersom en viss frøken/herr erkefiende skulle dukke opp rundt hjørnet.

Skrevet

Jeg har hatt "glede" av at jeg er 177cm og har høy BMI med mine hunder.

Overraskelser , sånn som mus i grøfta, løpsk tisper osv kan få en veloppdragen hund til å spore av

Ved side av vekt på hunden er jo alder, kjønn og rase også en faktor på intensiteten og førevarhet på hund

når overraskelsene dukker opp.

Min erfaring er at fesk Storpuddel har mange hoppende glade overraskelser men er men egentlig ganske "myk" og følsom for båndet..

Mens samojeden min er mere rolig i båndet.. men når de først "drar ut" pga overraskelser så er det "full kraft".

Skrevet

Nope, slettes ikke! 40 + 25 kg = 75 og jeg veier 50. Når de da brått bestemmer seg for å dra meg avgårde så svusj henger jeg på, og jeg funker ikke som noen dregg nei. Så litt lenger opp at de som skaffer seg hunder som er større og sterkere enn dem er uansvarlige. Jeg er det, skikkelig uansvarlig :P Jeg bruker psyken og lydighet på mine, og de er såpass godt trent at jeg får stoppet dem i en hver situasjon. Nå går jeg på krykker og de er om mulig enda mer lydige nå. A kan fortsatt ikke gå i bånd, men han blir bedre nå som jeg har funnet en metode som funker.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer nok fysisk å holde igjen dalmistispen min. Men jeg vet både to og tre personer som har møtt grusen etter å ha holdt ho for meg.

Skrevet

Tror det har mye mer med teknikk å gjøre enn fysisk styrke. Når jeg var 11 år gikk jeg tur med vår newfoundlandshund på 65kg og han var overbegeistret for katter og passerende hunder. Jeg veier 52kg nå og det er ikke noe problem å ha fysisk kontroll over mine tre på 24, 20 og 11kg.

Skrevet

Jeg lærte når jeg var liten, siste årene på barneskolen luftet jeg en fuglehund som var mye større og sterkere enn meg men lærte meg en bremse/sidelengs teknikk hvor jeg klarte å holde han igjen. Brukes fint den dag idag med hunder som vil dra meg overende.

Kelpien har jeg 0 problem å holde igjen, Corgien er faktisk utrolig sterk :P men holder nå hun også :P

Skrevet

Nå trumfer mine 60+ kg Jailys ca 35 kg ganske glatt uansett underlag og føre, så ja, jeg har alltid "kontroll" på henne når hun er i bånd sånn rent fysisk sett. Riktignok er det ytterst sjeldent hun går i bånd da vi som regel går i skogen og hun går løs. :P

Men... Jeg føler selv at jeg har like god kontroll når jeg også har med Kean som er en stor hannschäfer på ca 40-42 kg. Altså ca 35 + ca 41 (for enkelthetsskyld) = ca 76 kg mot mine litt-over-60 kg føler ikke jeg at er noe problem så lenge teknikken for å holde igjen er på plass. Og jeg har fått teste den gjentatte ganger da Kean er veldig, veldig, veldig interessert i å prøve å stikke etter alt som er større enn et gjennomsnittlig ekorn og Jaily gjerne vil etter for å kjefte på han. :dog_running:

Skrevet

Er nok fortsatt sterkere enn Tesh fysisk sett, men jeg merker at hun blir sterkere og sterkere!

Problemet er ikkeå holde holde henne når hun drar litt sånn her og der, men når hun får øye på noe hun vil ha så må jeg holde godt :P

Derfor går hun med grime fram til hun kan passere ting uten å ta av (går ikke med grime når jeg bare går med henne) men når jeg går med begge eller flere.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe problem med å holde begge mine faktisk. Som andre sier, teknikk er gull verdt! Men man lærer seg hvilke svakheter de har. Om jeg går med begge og får øye på en hund jeg mistenker er litt bråkete så drar jeg gjerne halsbåndet opp i strupen på unghunden, for å være helt sikker. Forrige uke møtte jeg en hannhund løs når jeg hadde mine i bånd, det var litt værre å prøve å holde den unna, samtidig som jeg skulle holde mine unna.. Men det gikk! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...