Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

Nei, jeg kommer aldri til å la mer enn to og to være sammen - i tilfelle det ryker. For gjør det først det, så blir det ikke noe pent syn, for å si det sånn... Nå har jeg 9 hunder som går supert sammen hele døgnet, når jeg er hjemme. Men ut i fra tidligere episode, vil jeg aldri stole på mange hunder alene sammen igjen. Så er jeg ikke hjemme, deles de opp. Ferdig med det:) Det er sikkert 3-4-5 av dem (kanskje alle, faktisk) som fint kunne vært sammen alene, men med dårlig erfaring friskt i minne, tar jeg ikke den sjansen igjen...

red: Som sagt; jeg har hatt flere sammen alene i slengen i mange, mange år. Men den dagen jeg hadde vært borte i 4-5 timer og kom hjem til en halvdød hund (som døde hos vet samme kveld) så tar jeg litt mindre sjanser. Jeg VET at det var den skadde hunden som hadde startet, hun var en dust, og de to andre hadde nok bare forsvart seg. Men det hjelper liksom ikke. Been there, done that:)

Skrevet

Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst.

For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.

  • Like 1
Skrevet

Den gang jeg hadde tre hunder så var alle alene sammen ja - både inne i huset og ute i hundegården. Unntatt i løpetida såklart!

Det var aldri noe problem å ha dem sammen uten tilsyn hverken inne eller ute; de var rolige og lå for det meste henslengt i sofaen og sov. Bur har de aldri ligget i inne men har fritt vandret rundt overalt i huset (unntatt badet og soverommet vårt).

Ja katten var også inne alene med bikkjene - aldri noe kluss med det.

Skrevet

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Har ikke to hunder, men da vi passet en ekstra et par uker lot vi de være løse sammen. Ikke noe problem. Han vi passet var også noe dominant i enkelte situasjoner (først og fremst mat, egentlig, ellers var det ikke noe spesielt), men tenkte ikke noe videre på det, og vi vet Hermes er flink til å tilpasse seg slikt.

Skrevet

Interessant tråd :)

Lurer litt på hvordan eg skal gjøre det når det kommer valp i hus her, men tipper det blir å skille de, da 30kg mot valp på 5-6kg blir litt voldsomt.. Så får en heller se an etter hvert om de kan være sammen alene.

Skrevet

Våre er løse sammen når de er alene. Det var jo en av de positive sidene ved å skaffe seg hund nummer to også, de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme. :)

  • Like 1
Skrevet

Hos meg så spørs det litt hvilke hunder jeg har tatt. Border colliene (tispe og hannhund) var ingen problem. Rachel, Extra og Link sov alene i stuen fra Link var 5 mnd gammel. Jeg hadde ikke gått alene fra de om det var midt på dagen og de var full av energi :)

Det var 10 kg forskjell på Tassa og Extra. Selvom de gikk veldig godt i lag, så hadde jeg de aldri alene en arbeidsdag.

Link og Extra var alene i lag :)

Nå er ikke Action gammel nok til å gå løs mens jeg er på jobb, men det kommer ikke til å bli aktuelt å ha de alene. To malletisper av det kaliberet er ikke forsvarlig, mener jeg :)

Nå er mine hunder veldig lite alene. Jeg har to brødre og en far som jobber skift, og alle bor i nærheten av meg. Så mine hunder går på rundgang hos de, og den andre er som regel med meg på jobb :)

Skrevet

Mine er sammen når jeg ikke er hjemme,stengt i gangene.Uten tilgang til kattene.... da han som er gjeter tar saken litt vel alvorlig innimellom :whistle:

Skrevet

Det kommer jo heeelt an på hundene. Jeg har en hund som stort sett slår seg til ro med de fleste når hun er alene hjemme. Men jeg hadde henne ikke løs sammen med mallene vi hadde i hus, ikke boxeren og ikke chihuahuaen jeg nylig passet. Derimot har jeg hatt henne løs sammen med sanktene jeg har hatt i hus, borderen jeg hadde, amstaffblandingstispen jeg passet et halvt års tid og de to andre schäferne jeg har hatt (en hannhund og en tispe). Det har aldri skjedd noe når jeg har overlatt dem til seg selv, så det er kanskje jeg som er lettere hysterisk, men jeg liker å ta forholdsregler siden jeg ikke er til stede derfor ser jeg alltid an hundene før jeg eventuelt overlater dem til seg selv.

MEN - som Lill er inne på, har man en flokk så er det absolutt en fordel og kunne ha hundene alene sammen. Og der ønsker jeg også å være (når jeg en gang skal ha flere hunder). Når det er sagt, de hundene som faktisk har vært mine helt egne, har gått fint sammen når de har vært alene, både to og flere.

Skrevet

Jeg er så bløthjerta og teit at jeg bevisst har hatt det som et kriterium på rasevalg for hund nr 2. Jeg vil ha hunder som, etter all sannsynlighet, vil kunne være alene hjemme sammen. Men som førstegangs tohundseier (gleder meg

:D :D ) plunderer jeg fryktelig på hvor lang tid og hvor mye trening som skal til før jeg kan la dem være aleine i flere timer uten å frykte for inventaret :lol:

Skrevet

Her er alle fire hundene sammen hele tiden og har tilgang til hele huset. Det har aldri vært noen konflikter hundene imellom så jeg har vel egentlig aldri tenkt tanken om at de skulle skilles når jeg ikke er hjemme. Jeg er også fast hundepasser for en tispe som er her lengre perioder av gangen, hun er også sammen med gutta mine når hun er hos oss.

Skrevet

Varierer litt.. Under løpetidene er selvsagt gutta' og jentene hver for seg. Men akkurat nå så går alle sammen.

Når jeg har liten valp hjemme, så er den avgrenset fra de andre. Men den har altid selskap av en voksen eller større valp - da hele greia er jo liksom at de skal enkelt ta alene-hjemme-treningen nettopp pga at de er sammen med en annen hund.

Også har jeg en eldre hannhund som virkelig ikke liker valper, så valpen i fjor fikk ikke gå løs sammen med han (alene) før etter at hun var ferdig med 2. løpetid og "stor nok" til å si ifra selv til han. (DA får han respekt og litt sansen for dama'...)

Den andre hannen min hopper over grinder, så han er egentlig litt hvor han vil - uavhenig av mine forsøk å stenge de fra hverandre..

Susanne

Skrevet

Ja mine er sammen og det har hjulpet masse for Ellie som er redd for å være alene hjemme. Flinke Balrog; beskytter og distraktør :D

Herlig! :D

Jeg er så bløthjerta og teit at jeg bevisst har hatt det som et kriterium på rasevalg for hund nr 2. Jeg vil ha hunder som, etter all sannsynlighet, vil kunne være alene hjemme sammen. Men som førstegangs tohundseier (gleder meg

:D :D ) plunderer jeg fryktelig på hvor lang tid og hvor mye trening som skal til før jeg kan la dem være aleine i flere timer uten å frykte for inventaret :lol:

Ja, du er faktisk ikke den eneste. :P Da vi så etter hund nummer to, så var det viktig at det var en rase som vi tenkte Larsipan ville like å ha rundt seg. Det morsomme er at hvis vi hadde fått oss en hund som er sånn som han, så hadde han sikkert hata det. Han misliker nemlig veldig sånne smiskete, slitsomme og gærne valper.

Ellers så skjønner jeg jo at dere med samme rase ikke har noe problemer med å ha de hjemme alene. De hundene stiller jo likt. Det er mye derfor jeg er så skeptisk også. Det faktumet at han aldri har kjefta på Kuma gjør meg egentlig ikke noe tryggere. For da vet jeg ikke hvordan han oppfører seg i situasjoner der han får nok. Da han var yngre, så hadde han mye meninger. Jeg har derfor trent en del på at han ikke skal ha meninger, men heller støtte seg på meg. Det er vel også derfor jeg er usikker på dette. Fordi i mitt hode så er jeg så vant til å tenke at det er jeg som skal ordne opp.

Skrevet

Ellers så skjønner jeg jo at dere med samme rase ikke har noe problemer med å ha de hjemme alene. De hundene stiller jo likt. Det er mye derfor jeg er så skeptisk også.

Mine tre hannhunder er av tre forskjellige raser.

Det eneste som er noen lunde likt på de er str.

Ser ikke at rasenes forskjell skal gjøre noe fra eller til?

Så lenge hundene går godt sammen.

Forskjellig str med bitteliten valp og stor voksen hund, det er jo en litt annen sak.

I hvertfall de første mnd.

Og det er jo en av grunnene til at vi har valgt tre passe jevnstore raser, at de skal kunne leke sammen uten at det blir rått parti.

Skrevet

Mine tre hannhunder er av tre forskjellige raser.

Det eneste som er noen lunde likt på de er str.

Ser ikke at rasenes forskjell skal gjøre noe fra eller til?

Så lenge hundene går godt sammen.

Forskjellig str med bitteliten valp og stor voksen hund, det er jo en litt annen sak.

I hvertfall de første mnd.

Og det er jo en av grunnene til at vi har valgt tre passe jevnstore raser, at de skal kunne leke sammen uten at det blir rått parti.

Ja, jeg mener egentlig lik størrelse og ikke lik rase. :)

Boris er jo mer enn dobbelt så stor som Kuma. Så hun får seg fort noen karameller bare vi er ute på tur. Han har jo ikke kroppskontroll heller. Hvis det hadde skjedd noe, så hadde ikke Kuma hatt sjangs.

Skrevet

Mine to er løse sammen. Aldri tenkt tanken på noe annet.

Nå har kjæresten en hannhund som er like gammel som min. Den er foreløpig vant med å ligge i bur, men om det skulle bli aktuelt vil den også være løs og jeg håper jo at det vil gå bra med gutta.

For min egen del hadde jeg orket å hatt hunder som ikke gikk sammen.

Men det er jo smak og behag.

Skrevet

Mine er alene sammen. Den yngste er ikke glad i å være helt alene over lengre tid, men med Elwira er det ikke noe problem. De trives godt sammen, og holder hverandre med selskap :)

Skrevet

Mine 2 er sammen, men når jeg får den 3 kommer ikke alle 3 til å være sammen. Den ene kommer mest sannsynlig til å være med Christian på jobb, mens de to andre er sammen. Nå kommer det ann på om jeg får tispe eller hannhund neste gang, blir det tispe kommer ikke tispene til å være sammen, blir det hannhund så kommer ikke hannhundene til å være sammen. Så kun forskjellig kjønn får lov til å være hjemme aleine sammen.

Skrevet

Eddie er på soverommet, under dyna, og Blade er på stua. Eddie flyr rundt og leter etter mat hele tida, og det blir Blade stressa av (begge har matforsvar ovenfor hverandre inne.) Skulle de begynne å krangle er Eddie fint ferdig, så den sjansen tar jeg selvfølgelig ikke.

Skrevet

Vi hadde en situasjon hvor ei tispe kom i klinsj med resten av flokken, og det var utrolig tungt. Tispa var godt voksen, og vi trodde vel egentlig ikke at hun hadde så lang tid igjen å leve, og syntes det ble feil å omplassere henne på grunn av det. Så vi beholdt henne, men måtte passe på å låse dørene mellom henne og flokken når de var alene. Men stabeiset levde til hun ble 13 år, og det var vel fire-fem år mer enn forventet. Hun hadde det tilsynelatende helt greit, men det var tungt å alltid måtte huske å låse dører, være redd for at en hadde glemt det, lure på om noen fikk opp dører, samt all dårlig samvittighet for at hunden ikke fikk være like mye med oss som den øvrige flokken fikk. Så i en slik situasjon om igjen ville jeg trolig omplassert. Selv om en er glad i dyret, er det ikke optimalt for hunden.

Ellers har vi ikke hatt de store oppdelingene i flokken - selv da vi hadde seks bernere og en shih tzu gikk de sammen, men de hadde store arealer å fordele seg på og måtte ikke ligge klint oppi hverandre hele tiden.

Unntakene var selvfølgelig løpetid.

Nå har jeg en voksen og to valper, og de får gå sammen som de vil.

Skrevet

Nå har ikke jeg to hunder, men det perfekte hadde jo vært om de kunne være sammen heltiden, men hadde ikke det gått så hadde jeg hatt de skilt.

Det eneste jeg IKKE orker er hunder som jeg må passe på HELE TIDEN, selv når jeg er tilstede, da hadde bråkemakeren ryket.

Skrevet

Pappas fem vorstehhunder går alle løse sammen når de er alene, men av og til er en av de to yngste(kullsøsken) i bur, for at de ikke skal herje for mye. Pappa leier ut til dem under, ellers kunne nok hundene herjet så mye de hadde villet :P

Nora er hjemme alene, og jeg hadde aldri turd å hatt henne alene løs med noen av de andre hundene, utenom Brøyt. Hun respekterer og beudrer han så sykt at det er nesten rørende å se på. De andre er hun mer køddete med, men går fint sammen med dem(i andre hus enn her vi bor) når vi er tilstedet :)

Skrevet

Her går både katter og hunder sammen når de er hjemme alene uten noe problem, selv om de største hundene veier 25-26 kg og den minste 1,6.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...