To hunder alene sammen

[:)Kine]

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

[Anette]

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt...

[Wednesday]

Mine er alltid løse sammen når de er hjemme alene Den sjeldne gangen de er i bur (i bilen for eksempel), er de i samme bur også. De HAR hatt konflikter der jeg har måttet skille dem, men det skjer så sjeldent at jeg ikke bekymrer meg for det når jeg går fra dem.

[tm100021]

Vi har tre sammen, og de går selvsagt fint sammen inne. Hadde de ikke fungert sammen alene inne hadde vi ikke hatt dem.

[Benedicte]

Alltid har mine hunder gått løse sammen når de er alene. De har ikke på seg halsbånd fordi jeg vet at de leker mye sammen når jeg er borte, og det gir meg enda større grunn til å ha de sammen.

En gang i blant krangler Tia og Ikke om hvem som eier hva av godbiter og leker, men de har et normalt språk og det værste som skjer er at de glefser til hverandre. Sålenge jeg har oppegående hunder vil de alltid få lov til å gå løse sammen, fordi de trives veldig godt med det.

[ida]

Det har jeg aldri tenkt på som et problem. Jepp, her er alle sammen når de er alene og stort sett ellers, også. Eller Tinka sover på rommet til Ia om natten og nå hiver jeg henne opp dit igjen for hun og Scilos leker oppå meg, som vanlig. Det er veldig koselig, for dem. Ia er selvfølgelig på rommet sitt. Jeg ville jo ikke flyttet en hund inn på et rom alene.

Edit: Det ble ikke noe av. Nå ser hun på "Hund i arbeid" og det kan jo være lærrerikt. Hun sitter forresten mellom Fibi og Scilos i sofaen. De sover.

[:)Kine]

Takk for svar!

Det var det jeg tenkte, -jeg er overbeskyttende. Jeg liker veldig godt å ha oversikten!

Boris har vært så mye større enn den pittelille myggen min som ypper. Men nå etter løpetiden til Kuma, så har de blitt litt tryggere på hverandre, og jeg ser at de nyter hverandre mer(det hørtes litt feil ut, meeen..). Jeg vil jo ha de sammen. Til neste år begynner jeg sannsynligvis å jobbe fullt, så da blir de alene hjemme i mange timer. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal fungere..

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt...

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

[Tonje]

Aldri tenkt over dette som et problem jeg heller siden hundene mine går godt overens. Så ja, de går løse sammen når jeg er borte. Det er jo bittelitt av grunnen til at jeg har to også, at de skal ha selskap i hverandre.

[Anette]

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Det er en kombinasjon av at jeg har en hund jeg ikke 100% kan stole på ikke kan finne på å ta igjen siden Amiga er uhyre ertende og slitsom når hun er vilter og Amiga som er vilter. Jeg har jo latt de være alene og kommer tilbake til totalt utslitt hunder som har vært i sofaen og stolen og lekene nærmest henger i lampa i taket. Jeg har også kommet hjem til en kelpie som plutselig har fått det for seg at hun skal vokte noe for Amiga og ligger og knurrer over en ting og Amiga ligger i andre enden kjempe lei seg.

Så det fungerer best at Issi får være alene for da sover hun hele tiden og jeg vet ingenting kan skje. Samt at Amiga er i gangen alene, da har vi vår faste rutine og hun forstår at alle skal sove og være alene så legger hun seg og lager ittno bråk.

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Nå er jeg jo for det meste hjemme uansett og da går vi alle sammen sammen og når jeg skal på sykehus/leger ol så skiller jeg de og de sover søtt til jeg kommer hjem. Om det blir sånn ut livet til Issi får det bli sånn, jeg gir hun ikke bort fordi hun ikke kan være alene med pøbelungen, det er mer til hundeholdet enn det. Hundene mine går for det aller meste overrens og har mye glede og selskap i hverandre til daglig

Prosjekt der vi flytter er å se om de kan ligge i gangen sammen eller om det blir full jubalu og tull.

[ida]

Slapp av Anette. Du har verdens blideste og snåleste og herligste vofsejenter . Vi vet det og det er det som teller

[Trulte70]

Mine er jo egentlig aldri alene, men OM jeg går fra dem, er de løse (sammen). De ligger også sammen i et svært Trøndebur i bilen...

[tm100021]

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt

Jeg hadde aldri klart å ha flere hunder der jeg måtte hele tiden skille dem om vi skulle en tur til postkassen eller butikken, et av mine største krav til MIN flokk er at de fungerer sammen. Hadde de ikke fungert sammen så nei, da hadde den hunden som tullet i flokken ikke bodd hjemme- så enkelt er det. Min flokk skal fungere sammen, fordi det er viktig for MEG. Alle har sine "hjertesaker" innenfor hundehold, en av mine er at min flokk fungerer 100%.

[Kaja]

Kua og Tesh er ikke alene sammen, det er 55 kg vs 4 kg.. Når de blir roligere og eldre kan de sikkert gå alene sammen også =)

Håper selvsakt det, men de er ikke skilt med mer enn en grind så de kan se hverandre, lukte på hverandre og alt det der

[Djervekvinnen]

Har en hund i bur og en hund løs. Syns det egentlig er greit. Men mest sannsynlig vil jeg nok ha hunder løse sammen i fremtiden, hvis hundene har et godt forhold.

[jma]

Vi har to av hundene sammen. Det er mor og sønn, og det fungerer kjempebra. Tror de uansett bare ligger å sover

[simira]

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

[Pringlen]

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

[Guest Jonna]

Mine to nå er sammen. Når Ikke har vært hos meg er hun sammen med de om de blir alene. Når jeg har kull så skiller jeg de.

Hundene jeg hadde før fikk ikke være alene sammen.

[Peers]

Mine er sammen, bortsett fra under stådagene når Norma har løpetid. Da blir hun klengete og ufin mot Orry - han liker det ikke og blir tydelig utilpass, så da er det greiest å skille dem.

[Sanne]

Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2.

Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem

[Hampus]

Alle 3 gutta mine er sammen når jeg en skjelden gang er borte.

Nå har jeg også begynt å venne Dina til å være alene hjemmen sammen med de en time i ny og ne.

Jeg tar det som en selvfølge at de skal kunne fungere såpass bra sammen at jeg ikke må skille de når jeg drar ut.

Da hadde jeg rett og slett ikke gidda hatt flere hunder...

[Gjest]

Ja mine er sammen og det har hjulpet masse for Ellie som er redd for å være alene hjemme. Flinke Balrog; beskytter og distraktør

[Ia]

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

[SandyEyeCandy]

Mine er selvsagt sammen, det er jo halve poenget. Når Kiyomi har bodd her, har også hun vært sammen med de to andre. Alternativet er at hun skulle vært på stua og de to andre i resten av huset, men de ville bare liggi og grått lengselsfullt på hver sin side av barnegrinda, så det blir litt slitsomt.

[Bellare]

Her i hus har dei heile leiligheta for seg sjølv. Mi lille urokråke kan nok irritere på seg ein heil gråsteinhær, men det går veldig fint å la dei vere aleine heime