Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Skrevet

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov :P Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt... :P

Skrevet

Mine er alltid løse sammen når de er hjemme alene :) Den sjeldne gangen de er i bur (i bilen for eksempel), er de i samme bur også. De HAR hatt konflikter der jeg har måttet skille dem, men det skjer så sjeldent at jeg ikke bekymrer meg for det når jeg går fra dem.

Skrevet

Alltid har mine hunder gått løse sammen når de er alene. De har ikke på seg halsbånd fordi jeg vet at de leker mye sammen når jeg er borte, og det gir meg enda større grunn til å ha de sammen.

En gang i blant krangler Tia og Ikke om hvem som eier hva av godbiter og leker, men de har et normalt språk og det værste som skjer er at de glefser til hverandre. Sålenge jeg har oppegående hunder vil de alltid få lov til å gå løse sammen, fordi de trives veldig godt med det.

  • Like 3
Skrevet

Det har jeg aldri tenkt på som et problem. Jepp, her er alle sammen når de er alene og stort sett ellers, også. Eller Tinka sover på rommet til Ia om natten og nå hiver jeg henne opp dit igjen for hun og Scilos leker oppå meg, som vanlig. Det er veldig koselig, for dem. Ia er selvfølgelig på rommet sitt. Jeg ville jo ikke flyttet en hund inn på et rom alene.

Edit: Det ble ikke noe av. Nå ser hun på "Hund i arbeid" og det kan jo være lærrerikt. Hun sitter forresten mellom Fibi og Scilos i sofaen. De sover.

Skrevet

Takk for svar!

Det var det jeg tenkte, -jeg er overbeskyttende. Jeg liker veldig godt å ha oversikten! :P

Boris har vært så mye større enn den pittelille myggen min som ypper. Men nå etter løpetiden til Kuma, så har de blitt litt tryggere på hverandre, og jeg ser at de nyter hverandre mer(det hørtes litt feil ut, meeen..). Jeg vil jo ha de sammen. Til neste år begynner jeg sannsynligvis å jobbe fullt, så da blir de alene hjemme i mange timer. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal fungere..

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov :P Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt... :P

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Skrevet

Aldri tenkt over dette som et problem jeg heller siden hundene mine går godt overens. Så ja, de går løse sammen når jeg er borte. Det er jo bittelitt av grunnen til at jeg har to også, at de skal ha selskap i hverandre.

Skrevet

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Det er en kombinasjon av at jeg har en hund jeg ikke 100% kan stole på ikke kan finne på å ta igjen siden Amiga er uhyre ertende og slitsom når hun er vilter og Amiga som er vilter. Jeg har jo latt de være alene og kommer tilbake til totalt utslitt hunder som har vært i sofaen og stolen og lekene nærmest henger i lampa i taket. Jeg har også kommet hjem til en kelpie som plutselig har fått det for seg at hun skal vokte noe for Amiga og ligger og knurrer over en ting og Amiga ligger i andre enden kjempe lei seg.

Så det fungerer best at Issi får være alene for da sover hun hele tiden og jeg vet ingenting kan skje. Samt at Amiga er i gangen alene, da har vi vår faste rutine og hun forstår at alle skal sove og være alene så legger hun seg og lager ittno bråk.

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Nå er jeg jo for det meste hjemme uansett og da går vi alle sammen sammen og når jeg skal på sykehus/leger ol så skiller jeg de og de sover søtt til jeg kommer hjem. Om det blir sånn ut livet til Issi får det bli sånn, jeg gir hun ikke bort fordi hun ikke kan være alene med pøbelungen, det er mer til hundeholdet enn det. Hundene mine går for det aller meste overrens og har mye glede og selskap i hverandre til daglig :)

Prosjekt der vi flytter er å se om de kan ligge i gangen sammen eller om det blir full jubalu og tull.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt :)

Jeg hadde aldri klart å ha flere hunder der jeg måtte hele tiden skille dem om vi skulle en tur til postkassen eller butikken, et av mine største krav til MIN flokk er at de fungerer sammen. Hadde de ikke fungert sammen så nei, da hadde den hunden som tullet i flokken ikke bodd hjemme- så enkelt er det. Min flokk skal fungere sammen, fordi det er viktig for MEG. Alle har sine "hjertesaker" innenfor hundehold, en av mine er at min flokk fungerer 100%.

  • Like 5
Skrevet

Kua og Tesh er ikke alene sammen, det er 55 kg vs 4 kg.. Når de blir roligere og eldre kan de sikkert gå alene sammen også =)

Håper selvsakt det, men de er ikke skilt med mer enn en grind så de kan se hverandre, lukte på hverandre og alt det der

Skrevet

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

  • Like 1
Skrevet

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Skrevet

Mine to nå er sammen. Når Ikke har vært hos meg er hun sammen med de om de blir alene. Når jeg har kull så skiller jeg de.

Hundene jeg hadde før fikk ikke være alene sammen.

Skrevet

Mine er sammen, bortsett fra under stådagene når Norma har løpetid. Da blir hun klengete og ufin mot Orry - han liker det ikke og blir tydelig utilpass, så da er det greiest å skille dem.

Skrevet

Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2.

Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene :) Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem :)

  • Like 1
Skrevet

Alle 3 gutta mine er sammen når jeg en skjelden gang er borte.

Nå har jeg også begynt å venne Dina til å være alene hjemmen sammen med de en time i ny og ne.

Jeg tar det som en selvfølge at de skal kunne fungere såpass bra sammen at jeg ikke må skille de når jeg drar ut.

Da hadde jeg rett og slett ikke gidda hatt flere hunder...

  • Like 1
Skrevet

Ja mine er sammen og det har hjulpet masse for Ellie som er redd for å være alene hjemme. Flinke Balrog; beskytter og distraktør :D

Skrevet

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

  • Like 1
Skrevet

Mine er selvsagt sammen, det er jo halve poenget. Når Kiyomi har bodd her, har også hun vært sammen med de to andre. Alternativet er at hun skulle vært på stua og de to andre i resten av huset, men de ville bare liggi og grått lengselsfullt på hver sin side av barnegrinda, så det blir litt slitsomt. :P

Skrevet

Her i hus har dei heile leiligheta for seg sjølv. Mi lille urokråke kan nok irritere på seg ein heil gråsteinhær, men det går veldig fint å la dei vere aleine heime :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...