Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsterapaut pga biting?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag var vi hos vetrinæren med valpen vår Mir(boerboel på 24 kg) på 16 uker. Vi hadde en annen vetrinær enn hva tidligere. Jeg fikk raskt en liten mistanke om at hun var litt redd valpen vår. Hun spurte om han var grei å håndtere, så jeg sier at han er grei, men ikke veldig glad i å vise fram tennene sine, så han kan prøve å bite, men det er såklart noe vi jobber med. Samboeren min holder han fast så hun får sjekket ham, Mir snapper etter henne og hun skvetter. Så vi tar over og viser tennene til henne. Ellers så er han grei med ørene og øyne, men prøver å vri seg unna.

Etterpå foreslår hun at vi bør ta ham med til en adferdsterapaut.. Vi blir litt overrasket, og poengterer at han kun er en valp. Men hun mente at dette var alvorlig og vi burde gjøre noe med dette nå før det ble for sent.

Personlig så synes jeg dette var litt rart. Selvfølgelig ikke noe hyggelig at han prøver å snappe til henne, men han er jo en valp? Han er jo en god del større enn de fleste valper på 16 uker, men alikevel. Han er i "trassalderen" nå og biter oss gjerne om han ikke får viljen sin, men slik er vel valper?

Jeg lurer på hva dere mener om dette??

Endret av Missy-
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bik

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å ska

I beg your pardon?

Skrevet

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Skrevet

Helt normalt at valper biter. Men jeg ville jobbet med håndtering hvis han biter fordi han ikke synes noe er greit. Prøv å gjør det positivt med hender i munnen hans. :)

Ja, skal jobbe mye med det. Nå sjekker vi tennene hans før han får mat, men han krangler en del, kanskje det er bedre å ta det litt mer trinnvis? Hvis noen har noen forslag mottas det med takk :)

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Jeg snakker ikke om lekebiting nei. Han ville bite henne når hun var på vei inn i munnen hans igjen. Kanskje glefsing er et litt bedre ord.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

  • Like 3
Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Helt enig!

Skrevet

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg.

Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem.

En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

  • Like 2
Skrevet
Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg. Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem. En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Skrevet

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Hmmm, har ikke fått med meg at du har skrevet om bitingen hans før. Men dette høres jo ut som mer enn at han bare er ukomfortabel med håndtering. Sånn som du beskriver det her, tror kanskje jeg ville fått noen kyndige til å vurdere adferden hans. Ikke nødvendigvis en adferdsterapeut, men hva med å snakke med oppdretter?

Skrevet

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg.

Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Det var det jeg og prøvde å si :) Enig.

Skrevet
Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg. Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Skrevet

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Skrevet

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Skrevet (endret)

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Vi skal snakke med instruktøren neste uke og høre hva hun har å si :)

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Nå er det stort sett bare vi som er rundt han når han får "anfallene" sine, det er helst på kveldstid eller på tur når han er sliten. Så det er oss det går utover. Skal sies at han er veldig snill og god med fremmede både voksne og barn. Ang. det hos vetrinæren i dag, så har han ikke glefset etter meg når jeg har sjekket tennene, men jeg tipper det er fordi at da har han ikke blitt holdt hardt igjen. Nålpute takker vi ja til :D

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Håndteringen tar vi skikkelig tak i, har allerede startet :) Hver gang vi har vært hos vetrinæren tidligere har vi vært hos samme person, bortsett fra i dag, (som vi har vært veldig fornøyd med), er det ikke slik at man har en fast vetrinær, egentlig? Jeg har tenkt å ringe oppdretter å høre litt med ham, han er en veldig hyggelig og hjelpsom type :)

Vi skal gjøre vårt beste og få bukt på dette så tidlig som mulig, og om vårt beste ikke er bra nok så finner vi noen som er det :)

Takk!

Endret av Missy-
Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men du kan uansett spørre om å få time med den veterinæren du liker. Jeg hadde ikke dratt noe mer til hun som er redd. :)

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt :D

Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen :) Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...