Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som er så ekstremt i mot bur.. Er dette bedre?


Recommended Posts

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Skrevet

Munnkurv innendørs er like ille som bur innendørs, det er mangel på ork til å trene bikkja. Ute er det hensiktsmessig når hunden skal få være løs, og er av typen som eter alt (ref Kajas Aqua som eter giftig sopp og greier..). Men selvsagt skal det trenes på her også, slik at målet er å gå uten munnkurv.

De fleste hundet takler en munnkurv som passer helt fint, brukte det selv på Gubben ved behov. Den er nå i bruk av en rottistispe som biter før hun spør, slik at eier kan senke skuldrene litt og klare å jobbe med saken sammen med figuranter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen.

Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Skrevet

Nå finnes det jo munnkurver som er såpass åpne at hunden både kan spise, drikke og evt. kaste opp uten at den er til annet enn "plunder og heft". Men nei, trening og tilrettelegging er vel det eneste fornuftige alternativet.

Man kan jo skaffe dop og søve den ned mens man ikke gidder å være hundeeier også? Hva med å binde sammen bena og legge den et egnet sted, liksom?

I år etter år etter år har hundeeiere greid seg uten bur, antitrekkseler, grimer, pigghalsbånd, etc etc. Det finnes alltid dårlige hundeeiere og dårlig utstyr - men at man ikke liker misbruk av utstyret betyr ikke at man behøver lete etter det nest dårligste alternativet fordet...

Problemet med diskusjonen omkring bur er vel at folk har en meget forskjellig oppfattelse av ordet misbruk. Og at det virker som om at det er en utstrakt tankegang at "ute av syne ute av sinn". Så dersom man selv ikke ser/oppfatter det selv - så er det helt sikkert greit for hunden også.

F.eks. bur - hvis det bare brukes på natten og når man ikke er hjemme er det "trygt og koselig". Men spør man om de setter hunden i bur fra 8 til 16 også på lørdag/søndag når man er hjemme sammen med den så blir det liksom "neeeei - DET gjør vi da ikke!" .... Hvorfor ikke, liksom - hvis det er så fint og flott?

Merk - misbruk er ikke i treningssituasjoner/perioder, ekstreme tilfeller av psykiske lidelser (separasjonsangst), etc.. Periode, av og til, og sånn er helt greit hvis det gjøres med en plan.

Men når bur nevnes i samme åndedrag som utstyr til valpen på lik linje som bånd og matkopp blir jeg bare lei meg og veeeeeldig glad for at det ikke er min valpekjøper.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Hadde nok ikke latt kua være hjemme alene med munnkurv, den kan hekte seg fast i ting og den hindrer henne jo i å spise (som er hvorfor hun går med den). Ute går hun derimot med den UANSETT om det er bånd eller ikke. Siste soppen fikk hun spist mens hun var i bånd langs veien. Hun bryr seg dog ikke noe om den lenger og kan snuse fritt.

INNE kan man heller tilrettelegge eller skjerme ting med kompostgrinder etc.

Skrevet

Jeg har bodd på mange rare steder, men jeg har aldri bodd slik at jeg ikke har hatt muligheten til å avgrense bikkjas område for så å valpesikre det når jeg er borte. Så lenge hunden ikke tygger på vegger og gulv, så ser jeg fortsatt ikke problemet. De fleste har vel dør inn til badet i det minste, og der er det stort sett lite å få ødelagt...

Munnkurv og bur er like ille i mine øyne, man har som oftest andre alternativer..

Skrevet

Da jeg overtok omplasserings-doberen min 8 mnd gammel, fulgte det med to utslitte munnkurver av den typen som veterinærene bruker (med borrelås, de kan ikke engang få tungen ut) :( Dette hadde de antagelig brukt fordi han hadde seperasjonsangst, og med munnkurven på klarte han ikke å hyle (så høyt) - enkelte mennesker burde vært fratatt retten til å ha dyr! Om f.eks. hunden hadde kastet opp, hadde den blitt kvalt i sitt eget oppkast... Første gang jeg gikk ut døren uten ham (resten av familien var hjemme), prøvde han å kaste seg igjennom ruten på et dobbelt termopanvindu.... Jeg holdt ut i to år..

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Skrevet

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Syns begge deler høres helt vilt ut, jeg.

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Ja, jeg svarte litt kjapt, fikk ikke helt med meg hva jeg svarte på. Er enig i at det er ekstremt tullete å ta munnkurv på hunden for at den ikke skal ødelegge sofaen.

Skrevet

munnkurv ? gjøss. Greit ute så den ikke skal bite andre, visst det er en fare. Vi har bur, men lukker det aldri. Hadde ikke trengt det egentlig :P Men vi har det nå, det står åpent, hun legger seg der visst hun vil, visst ikke så sover hun under sofaen også for den sakens skyld :) . Men munnkurv, gjøss.

Skrevet

Åpen munnkurv (der det går å drikke) er vel ikke så mye anderledes enn en krage(trakt). Hunden får jo ikke til å klø og slikke seg selv, men den får tilgang til drikke, endre underlag (temp), røre på seg og drikke vann, så etter mitt syn bedre en et lite bur enkelte har hunden i mye av dens levetid - ideelt nei, men bedre enn et lite bur der de fleste ikke har vann engang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...