Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som er så ekstremt i mot bur.. Er dette bedre?


Recommended Posts

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Skrevet

Munnkurv innendørs er like ille som bur innendørs, det er mangel på ork til å trene bikkja. Ute er det hensiktsmessig når hunden skal få være løs, og er av typen som eter alt (ref Kajas Aqua som eter giftig sopp og greier..). Men selvsagt skal det trenes på her også, slik at målet er å gå uten munnkurv.

De fleste hundet takler en munnkurv som passer helt fint, brukte det selv på Gubben ved behov. Den er nå i bruk av en rottistispe som biter før hun spør, slik at eier kan senke skuldrene litt og klare å jobbe med saken sammen med figuranter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen.

Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Skrevet

Nå finnes det jo munnkurver som er såpass åpne at hunden både kan spise, drikke og evt. kaste opp uten at den er til annet enn "plunder og heft". Men nei, trening og tilrettelegging er vel det eneste fornuftige alternativet.

Man kan jo skaffe dop og søve den ned mens man ikke gidder å være hundeeier også? Hva med å binde sammen bena og legge den et egnet sted, liksom?

I år etter år etter år har hundeeiere greid seg uten bur, antitrekkseler, grimer, pigghalsbånd, etc etc. Det finnes alltid dårlige hundeeiere og dårlig utstyr - men at man ikke liker misbruk av utstyret betyr ikke at man behøver lete etter det nest dårligste alternativet fordet...

Problemet med diskusjonen omkring bur er vel at folk har en meget forskjellig oppfattelse av ordet misbruk. Og at det virker som om at det er en utstrakt tankegang at "ute av syne ute av sinn". Så dersom man selv ikke ser/oppfatter det selv - så er det helt sikkert greit for hunden også.

F.eks. bur - hvis det bare brukes på natten og når man ikke er hjemme er det "trygt og koselig". Men spør man om de setter hunden i bur fra 8 til 16 også på lørdag/søndag når man er hjemme sammen med den så blir det liksom "neeeei - DET gjør vi da ikke!" .... Hvorfor ikke, liksom - hvis det er så fint og flott?

Merk - misbruk er ikke i treningssituasjoner/perioder, ekstreme tilfeller av psykiske lidelser (separasjonsangst), etc.. Periode, av og til, og sånn er helt greit hvis det gjøres med en plan.

Men når bur nevnes i samme åndedrag som utstyr til valpen på lik linje som bånd og matkopp blir jeg bare lei meg og veeeeeldig glad for at det ikke er min valpekjøper.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Hadde nok ikke latt kua være hjemme alene med munnkurv, den kan hekte seg fast i ting og den hindrer henne jo i å spise (som er hvorfor hun går med den). Ute går hun derimot med den UANSETT om det er bånd eller ikke. Siste soppen fikk hun spist mens hun var i bånd langs veien. Hun bryr seg dog ikke noe om den lenger og kan snuse fritt.

INNE kan man heller tilrettelegge eller skjerme ting med kompostgrinder etc.

Skrevet

Jeg har bodd på mange rare steder, men jeg har aldri bodd slik at jeg ikke har hatt muligheten til å avgrense bikkjas område for så å valpesikre det når jeg er borte. Så lenge hunden ikke tygger på vegger og gulv, så ser jeg fortsatt ikke problemet. De fleste har vel dør inn til badet i det minste, og der er det stort sett lite å få ødelagt...

Munnkurv og bur er like ille i mine øyne, man har som oftest andre alternativer..

Skrevet

Da jeg overtok omplasserings-doberen min 8 mnd gammel, fulgte det med to utslitte munnkurver av den typen som veterinærene bruker (med borrelås, de kan ikke engang få tungen ut) :( Dette hadde de antagelig brukt fordi han hadde seperasjonsangst, og med munnkurven på klarte han ikke å hyle (så høyt) - enkelte mennesker burde vært fratatt retten til å ha dyr! Om f.eks. hunden hadde kastet opp, hadde den blitt kvalt i sitt eget oppkast... Første gang jeg gikk ut døren uten ham (resten av familien var hjemme), prøvde han å kaste seg igjennom ruten på et dobbelt termopanvindu.... Jeg holdt ut i to år..

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Skrevet

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Syns begge deler høres helt vilt ut, jeg.

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Ja, jeg svarte litt kjapt, fikk ikke helt med meg hva jeg svarte på. Er enig i at det er ekstremt tullete å ta munnkurv på hunden for at den ikke skal ødelegge sofaen.

Skrevet

munnkurv ? gjøss. Greit ute så den ikke skal bite andre, visst det er en fare. Vi har bur, men lukker det aldri. Hadde ikke trengt det egentlig :P Men vi har det nå, det står åpent, hun legger seg der visst hun vil, visst ikke så sover hun under sofaen også for den sakens skyld :) . Men munnkurv, gjøss.

Skrevet

Åpen munnkurv (der det går å drikke) er vel ikke så mye anderledes enn en krage(trakt). Hunden får jo ikke til å klø og slikke seg selv, men den får tilgang til drikke, endre underlag (temp), røre på seg og drikke vann, så etter mitt syn bedre en et lite bur enkelte har hunden i mye av dens levetid - ideelt nei, men bedre enn et lite bur der de fleste ikke har vann engang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...