Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


Recommended Posts

Skrevet

Chessea legger seg konsekvent i den siste stolen min mor satt i, gjerne rett etter at hun faktisk har sittet i den. DET kaller jeg maktovertakelse, det! :icecream:

Men ok.. Jeg menneskeliggjør hunden hele tiden. Hun kan blant annet være en skikkelig surpomp. I går fikk hun ikke sitte der hun ville mellom oss i sofaen, hun måtte ta til takke med å sitte litt på siden i sofaen. Da snudde hun seg og så rett inn i veggen, furtet og sukket oppgitt. Og så fikk hun viljen sin til slutt, fordi hun maste nok. Haha.. Jeg kan tenke meg hvor irriterende det må høres ut for andre.

Hunden min er menneskelig som bare det hun. Det er det jeg som bestemmer :P.

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Skrevet

Nå kom jeg på en ting jeg sier som jeg synes er ganske søtt: Kiyomi og Aiko MÅ herje og leke med Imouto hele tida, og de går sammen om det. Jeg pleier å si at Imouto er den pene og populære som alle vil leke med, og at de andre to rett og slett ikke klarer å styre seg. :wub:

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Skrevet

Hva er rart med det egentlig?

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Skrevet

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

  • Like 1
Skrevet

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

signerer den! :P

  • Like 1
Skrevet

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Skrevet

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

  • Like 9
Skrevet

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Jeg er enig med deg. Var ikke meningen å krangle eller noe. Bare ville ha frem at de kan bli matleie liksom :)

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Godt å se det ikke bare er vi som gjør det! Jeg å kjæresten gjør det heletiden :icon_redface: Hvis Zara begynner å knirke eller lage en klagelyd,så går det bare sekunder før en av oss dubber noe i lys klagete stemme "Dette lige eg ikje!","Åh,eg har det så felt!" el. Hun veksler forresten mellom Sandnesdialekt og sørlandsk (oppdrettet ligger i Grimstad) :P

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Ja, det er jeg helt enig i! Samboer og jeg pleier også å gjøre dette. Boris er fra Nordland og bodde to år på Sunnmøre før vi flyttet. Allikevel snakker han østlandsk. Jeg tror det er fordi jeg ikke klarer noen av de dialektene. :icon_redface:

Vi har ei staffetispe som vi leker med innimellom og har passet litt. Hun pleier vi å late som kommer fra østfold. Hun forteller stadig vekk om at "på Råde så .... " Skikkelig tjukk dialekt. Hun er en harry rånerdame.

Kuma snakker pen oslodialekt. For hun er nemlig så søt, pen og bortskjemt, som synes at alle andre er litt brautende og har litt dårlig oppdragelse.

De gærne har det godt! :frantics::thumbs:

  • Like 1
Skrevet

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Hahahaha!!

Den der var jo bedre (eh.. heter det verre, kanskje) enn de som går rundt og tror hannhunden sin sørger over at den er jomfru, og derfor synes det er bedre å kastrere den siden den aldri skal få seg noe.

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Hehe, jeg har også alltid dubba alt rundt meg, som hester, babyer og nå hundene. Når det bare er jeg og jentene prøver jeg å beherske meg litt, og ikke snakke på vegne av dem, men sammen med andre er det en konstant forklaring av hva de "sier". :icon_redface:

Aiko er stort sett alltid lett overbærende eller veldig, veldig glad, mens Imouto er mer sånn "Se meg da! Se meg da! Se meg da! Se hva jeg kan da! Se, jeg kan hoppe ut av vinduet, jeg!" Kiyomi er ganske stille, hun er en veldig passiv og rolig shiba. :heart:

  • Like 1
Skrevet

*fnis* Er ille på det der selv jeg, men syns det er koselig. Alle som sier at bartehunder ikke har ansiktsmimik har ikke sett en snuser som VIL noe :lol: Og Snurpemunnen på en trøtt basenji eller "hvaaaa? jeg gjør da ikkenogalt?"looken til salukien. :wub:

*gå i tog for ufarlig menneskegjøring av hundene*

  • Like 5
Skrevet

Jeg tillegger hunden min menneskelige egenskaper hele tiden jeg, og prater i vei på hennes vegne-men så klart så vet jeg jo at hun ikke er helt slik.

"Om jeg bruker den type potevoks vil ikke hunden prate med meg resten av dagen." Den var litt søt synes jeg.

Skrevet

Jeg lager banner :D

Er med jeg og. Er like ille selv. Men synes det er en klar forskjell på de som menneskeliggjør for gøy, men VET at selvsagt er de bare hunder. Og de som faktisk tror sånt om hundene.

Har ingenting med menneskeliggjøring, men må bare fortelle om en jeg kom i snakk med på miljøtrening. Jeg gikk bort og forklarte henne at vi jobbet med kontakt med hunden. Siden hun var ny og sånn. Da fikk jeg det logiske svaret "åja, ja, men jeg har blandingshund, jeg." Vanskelig å holde maska og forklare at også blandingshunder kan trene - for hun mente i blodig alvor at hun kunne ikke trene sånn - hun hadde jo blandingshund. :blink:

Skrevet

kanskje litt OT men: Du må for all del ikke finne på å gi hunden blodpølse eller rått kjøtt, viss den først får smaken på blod angriper de mennesker også!

Er det menneskeliggjøring :huh: eller kanskje en myte :cool:

Skrevet

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem.

Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt.

En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv.

Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne. :)

  • Like 18
Skrevet

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Skrevet

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Mener du dette, eller snakker du om myter eller menneskeliggjøring?

Skrevet

Terho blir menskeliggjort støtt og stadig! Egen facebook har han og! Men han blir virkelig fornærmet! For hvis jeg er hjemme og f.eks klipper poter, eller smører på potesalve e.l. noe han ikke liker så så forrt han blir sluppet "fri" fra meg går han til kjæresten min, legger seg nesten oppå fanget, tvangskoser han og bråker som bare det! Og Terho er ikke akkurat en fanghund for å si det slik! Hvis vi da skal ut på tur etterpå går han også konsekvent bort til kjæresten min for prøver jeg å ta på båndet bare stikker han!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...