Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hører stadig oftere at hundene til andre ikke går sammen med hunder av samme kjønn - er dette regnet som normalt? Og er det noe som har tiltatt med tiden??

Da jeg begynte med hund (på slutten av 70-tallet) var det regnet som normalen at alle hunder kunne gå sammen, og jeg har alltid sett på dette som vanlig (dog hadde vi settere, og de var vel egentlig for enkle i hodet til å finne på noe tull :P)

Er det bare rasebetinget? (vet at enkelte raser har mer av det enn andre)

For å ta mine egne, så gikk den ene tispen jeg har hatt (dalmatiner) sammen med ALT av andre hunder, og hannhundene stort sett greit med alle hannhunder...Det vil si; om de ble angrepet, så forsvarte de seg, men de har aldri begynt en krangel (har stort sett vært veldig selvsikre, og regelen var at de skygget unna bråk).

Dennis ble angrepet stygt av 3 voksne boxerhanner (helvetes dritteiere) da han var 4-5 mnd gammel, og som voksen, så går han IKKE greit med alt av andre hunder; han skiller ikke så mye mellom kjønn og alder, men om eierne har kontroll eller ikke - dvs hunder som f.eks. utagerer mot ham, får virkelig SVAR på tiltale...men om han får litt tid på seg til å se at de andre er greie, så går han fint med dem også...

Emil på 4 måneder går foreløpig fint sammen med alt...

Hva er deres erfaringer???

Edit; skriveleif...

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi

Definitivt raseforskjeller. Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanl

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilk

Skrevet

Ja på dobermann er det vanlig. Har vært bråk rundt og i ringen på utstilling flere ganger når hannene har gått sammen (uten noen reaksjon fra dommer). Jeg har spurt oppdrettere om de avler videre på samkjønnsaggressjon, og dette er noe de fleste ikke tenker på i avelen. Tror ikke det blir sett på som et problem.

På greyhound er det ikke vanlig. Rasen går godt overens med de fleste andre hunder og de er lett å ha i flokk. Det var en av grunnene for at jeg valgte å få hannhund, pga at de ikke har dette i seg på samme måte som dobber. Dobber hadde jeg ikke ville hatt som hannhund. Jeg ville ikke avlet på Nitro om han hadde vist agressivitet. Det ser jeg på som en stor feil! (mens på dobber hadde jeg kanskje ikke blitt like overrasket for å si det sånn)

Så ja jeg oppfatter det ganske rasebetinget hvor mye kjønnsaggressjon det er.

Skrevet

Da jeg var liten var "alle" hundene på landet noen egenrådige og selvstendige dyr som fikk gå rundt som de ønsket selv rundt på tunene. Bånd var omtrent aldri i bruk bortsett fra ved spesielle tilfeller utenom det vanlige. Hunder er ofte innerst inne konfliktskye dyr (mener jeg), og har de erfaring i at de kan få bruke språket sitt fullt ut og ha muligheten til å gå vekk - eller unngå møter på avstand - ja så vil de jo helst velge det.

Mine hunder oppgjennom årene har jeg vært bevisst med å gi en trygg og spredt sosialisering med, og det har gått fint med dem i møter med andre hanner, selv om noen sier at Riesen er utsatt for samkjønnsaggressjon. Min forrige Riesen var helt super fram til han som voksen ble angrepet av to hunder som gikk mot han i flokk og angrep kraftig (jeg hadde lånt han ut til to venner som var på fjelltur med han, og han fikk desverre ingen støtte i angrepet heller..**** altså) Etter den opplevelsen var han en annen hund i møte med en del hunder. En klar usikkerhet. Det var veldig lett å se at han gikk over til en føre-var-politikk. Det gikk nok ikke på kjønn denne usikkerheten, men situasjonsbetingelse. Derfor ingen samkjønnsaggresjon det heller, selv om noen utenfra så han i noen sekunder i et møte og dermed kanskje slår fast at det var en hann-hann-greie, men da basert på ingen grunnlag. Men akkurat det er jo en god del mennesker flinke til :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund som går sammen med omtrent alt av andre hunder, og en litt særere tispe som ikke liker andre tisper. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, om det er noe jeg kunne gjort annerledes med henne. Jeg fikk henne da hun var ca 18 mnd gammel, og da kunne jeg slippe henne løs sammen med alt mulig av andre hunder. Nå som hun er mer voksen, har hun blitt sur :P Tror kanskje jeg skal prøve å gjøre noe med det. For hun er jo tilsnakkende i situasjonen. Hadde vært kjekt med to hunder som aksepterer alt :)

Ellers har jeg også inntrykk av at settere og andre fuglehunder går fint sammen med hunder av samme kjønn. Lurer på hvorfor det er sånn.

Hunder er ofte innerst inne konfliktskye dyr (mener jeg), og har de erfaring i at de kan få bruke språket sitt fullt ut og ha muligheten til å gå vekk - eller unngå møter på avstand - ja så vil de jo helst velge det.

Helt enig!

Skrevet

Definitivt og absolutt rasebetinget.

Iblant beardiseiere ville det ikke blitt sett på som "normalt" på noen måte om en hund er aggressiv mot noe som helst - inkl. andre hunder. De aller fleste hannhunder går igjennom hele livet uten engang en slosskamp, og jeg har på 30 år kun sett TO beardishanner som faktisk har stått og yppet til bråk selv. (Meget ufyselig temperament på dem på alle andre måter også)

Så gjeterhunder som skal kunne jobbe i flokk vil nok også ingå i gruppen av hunder hvor det er "unormalen" at de er samkjønnsaggressive. (bearded collie, collies, sheltie, corgi...)

Susanne

Skrevet

Jeg har en helt annen oppfatning av holdninger fra "gamle dager" enn dere. Jeg får stadig vekk høre av voksne folk (dvs 50+) at det ALDRI kommer til å gå bra med to tisper i hus, og at jeg er naiv og har for store forventninger når jeg vil at mine skal være greie med andre tisper, og at det bare er å forvente at de skal barke i hop med jevne mellomrom, for "sånn er tisper".

På min rase er det en del samkjønnsaggresjon, men den arter seg nok ganske annerledes enn hos mange andre raser. Det er lite uprovoserte angrep, shibaene har veldig ofte en god grunn (i sitt hode) før de går til det steget at de sier ifra. Jeg er veldig lei meg for at Aiko gikk fra å være en mønstershiba som var helt fantastisk med alt og alle, til å bli ei ganske sur ku mot yngre tisper etter løpetid nr to. Det er helt målbart at det skjedde da, og jeg er ganske letta for at det i det minste ikke er min feil. Nå er jeg litt redd for at det samme skal skje med Imouto, men jeg håper jo ikke det. Likevel kan jeg godt ta en vilt fremmed tispe i bånd og gå tur med henne og Aiko i samme hånd uten at noe skjer, så noe skrekkelig aggressiv kan hun vel knapt kalles.

Men på min rase er det altså ganske vanlig med sterke meninger om hverandre, og til min store skam og skrekk ser jeg ofte at eiere nærmest står og ler når hundene deres ypper. Hjelp dem til å oppføre seg i det minste!

Skrevet

Definitivt raseforskjeller.

Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanligvis holdes mer som enkelthund.

Samtidig må man huske på at det å sosialisere valpen omtales så mye, høyt og lenge at folk ikke er kritiske nok til valpens omgang med andre hunder, og derfor dessverre kan utvikle denne aggresjonen, da valpen har blitt overkjørt av andre overivrige (gjerne unge) hunder.

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes det er helt fantastisk å se feks sheltier sto i binger på utstilling, opptil 10 stk på en gang, uten at noe tull skjer. Vi har hatt 5 shibaer (hvorav bare mine to bor sammen) i samme binge, og da blei folk så imponerte atte. :P

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tror svarene du får er veldig forskjellige basert på raseerfaringer og hva man legger i begrepet samkjønnsagresjon. Det er for meg et hav av forskjell på å ha en agressjon mot andre hunder og det å ikke like dem. Jeg har border collier, disse har ikke samkjønnsagressjon i det hele tatt, i det store og hele lite forsvar og agressjon på rasen. Mens schäferen min liker ikke andre hunder, men er absolutt kontrollerbar og aksepterer andre hunder så lenge jeg kontrollerer situasjonen. Der er det nok mer muligheter for samkjønnsagressjon på rasen totalt sett.

Jeg har hatt en hundeagressiv hund og det unner jeg ingen, for det er rett og slett pyton. Men hun skilte ikke på hverken kjønn eller alder, der skulle alt bare dø, i følge henne. Men fra den type adferd til to hunder som brummer litt når de ser hverandre er for meg et atlanterhav i mellom.

Skrevet

Jeg synes det er helt fantastisk å se feks sheltier sto i binger på utstilling, opptil 10 stk på en gang, uten at noe tull skjer. Vi har hatt 5 shibaer (hvorav bare mine to bor sammen) i samme binge, og da blei folk så imponerte atte. :P

Haha! Folk kunne nesten ikke tro det de så da jeg kom gående med to basenjihannhunder i bånd på en utstilling en gang, og de gikk så bra sammen :P Er ei venninne som eier den andre, og vi går ofte turer sammen, og det har aldri vært antydning til stiv stemning mellom de to guttene.

Skrevet

Ellers har jeg også inntrykk av at settere og andre fuglehunder går fint sammen med hunder av samme kjønn. Lurer på hvorfor det er sånn.

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilken som helst annen hund på prøve.

  • Like 3
Skrevet

Samtidig må man huske på at det å sosialisere valpen omtales så mye, høyt og lenge at folk ikke er kritiske nok til valpens omgang med andre hunder, og derfor dessverre kan utvikle denne aggresjonen, da valpen har blitt overkjørt av andre overivrige (gjerne unge) hunder.

Ja! Dette er jeg veldig opptatt av å streke under. Sosialisering skal skje på en slik måte av valpen beholder tryggheten sin og sope sammen gode erfaringer med forskjellige hunder. Man trenger heller ikke å la valpen treffe alt av hunder og la valpen forholde seg til ting den overhodet ikke skal trenge i det hele tatt.

Det er mye rar sosialisering og miljøtrening der ute :(

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil ikke kalle mine sammekjønns aggresive, men rassister ja! Trym går jo stort sett sammen med alt, men jeg hadde ikke slept han og en annen staffehann sammen. Alle andre hannhunder går greit, og han har aldri reagert negativt på dem. Men hvis han og en annen staffehanne har stirrekonkurranse så kan det bli litt lyder og ja :P Dette skjer jo som oftest på utstilling, og jeg er veldig bevisst på at han ikke skal få lov til å glo på andre, så det er jo ikke noe problem. Men uansett hvor snill han er så får ikke han lov til å leke med andre hannhunder (bortsett fra Basenjien Fogo) For du veit aldri, og smeller det så smeller det ordentlig.

Tuva er litt så som så, hu går stort sett med alt hu og, men det er noen hu ikke liker, og sånn er det vel bare.

Vi kan fint gå forbi hunder med samme kjønn på tur uten utagering (bortsett fra vill piping og hopping da, men det er bare glede :lol: ) Vi kan også gå tur med hunder av samme kjønn uten noe tull, men frislipp er jeg strikt på, og de har sine hundevenner som de går sammen med, og det får holde for dem.

Skrevet

Chanti har sånn: ikke kødd med meg- holdning når vi er ute. Hun kan kun leke med hunder som er underdannige henne, det går helt fint. hvis de er dominerende blir det kræsj. Hun er vaktsom ute og skal få med seg hver en minste ting, og ser hun en annen hund er det med en gang å blåse seg opp og virke tøff. Det er uansett hvilken hund det er. Tror ikke hun er direkte samkjønnsaggressiv akkurat, men hun er usikker og dominerende må liksom kontrollere situasjonen. Om det så er hanner eller tisper eller valper. Men hun har aldri bitt noen, det er kun masse lyd in your face. I de få slosskampene hun har vært i, har hun aldri bitt den andre. Så hun er ikke aggressiv i mine øyne, hun ønsker ikke bråk, men i situasjoner som utendørs i bånd, blir hun usikker og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg og da bikker det over i "tøffhet". Er hun løs, eller i hjemmet, unngår hun bråk, men hun svarer på tiltale hvis hun må. Litt typisk dobber.

Jeg tror det har med hva de er avlet til. Som noen har skrevet, at hunder som må fungere sammen i en flokk, feks ved jakt, de må være samarbeidsvillige, og bråkmakerne ble luket ut. Mens disse einstøingene som skal passe på alt og alle, blir mer grinete og skeptisk. Noen har jo avlet opp et mer agressivt gemytt på, og noen hunder ble brukt til dyre/hunde kamper, og da er det jo nesten litt naturlig at de er sånn. Så lenge folk ikke ser på det som noe problem i rasen, vil dette vedvare.

Skrevet

Chanti har sånn: ikke kødd med meg- holdning når vi er ute. Hun kan kun leke med hunder som er underdannige henne, det går helt fint. hvis de er dominerende blir det kræsj. Hun er vaktsom ute og skal få med seg hver en minste ting, og ser hun en annen hund er det med en gang å blåse seg opp og virke tøff. Det er uansett hvilken hund det er. Tror ikke hun er direkte samkjønnsaggressiv akkurat, men hun er usikker og dominerende må liksom kontrollere situasjonen. Om det så er hanner eller tisper eller valper. Men hun har aldri bitt noen, det er kun masse lyd in your face. I de få slosskampene hun har vært i, har hun aldri bitt den andre. Så hun er ikke aggressiv i mine øyne, hun ønsker ikke bråk, men i situasjoner som utendørs i bånd, blir hun usikker og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg og da bikker det over i "tøffhet". Er hun løs, eller i hjemmet, unngår hun bråk, men hun svarer på tiltale hvis hun må. Litt typisk dobber.

Jeg tror det har med hva de er avlet til. Som noen har skrevet, at hunder som må fungere sammen i en flokk, feks ved jakt, de må være samarbeidsvillige, og bråkmakerne ble luket ut. Mens disse einstøingene som skal passe på alt og alle, blir mer grinete og skeptisk. Noen har jo avlet opp et mer agressivt gemytt på, og noen hunder ble brukt til dyre/hunde kamper, og da er det jo nesten litt naturlig at de er sånn. Så lenge folk ikke ser på det som noe problem i rasen, vil dette vedvare.

Min utheving...Både rottweiler og boxer er såpass beryktet i utstillingsmiljøet at det har vært nevnt å stenge utstillinger for disse to rasene...men det betyr ikke at jeg tillater at min hund oppfører seg på samme måten! Jeg fikk beskjed på utstilling å flytte Dennis fordi hunden til en stor oppdretter ikke likte ham...jeg nektet...det var HUN som hadde et problem, ikke jeg...

Skrevet

Jeg tror ikke det er normalen, jeg tror det er mye dårlig sosialisering også ute og går. På 'tøffe' hunder er det vel generellt større sjanse for bråk, men om det er vanlig eller greit vet jeg ikke om jeg er enig i. Er 99% sikker på at min hannhund hadde gått fint sammen med det meste av hanner om det ikke var for at han ble angrepet flere ganger, blant annet i siste pubertet da alt var skummelt fra før. Men jeg tar det ikke som noen selvfølge at alle hunder går sammen med alt av hunder, men jeg mener og tror at de fleste hunder bør gå sammen med kjente hunder. Og samkjønnsagresivitet eller ikke så forventer jeg at alle hunder skal kunne passere alle andre hunder, gå tur sammen med alt av andre hunder, alt utenom og gå løs og leke sammen liksom. Fordi det mener jeg er minst like mye en treningssak, som lynne på hunden, men det forutsetter selvfølgelig at eier trener og sosialiserer. Nå har jo jeg som sagt en fryktaggressiv hund som utagerer, og jeg vet at han kan slutte med det om vi trener på det, men om han kan gå løs med andre, ukjente hanner senere er vell heller tvilsomt, med mindre han blir kjent med de som valp og har gjevnlig kontakt, da går det bra.

Edit: Tispa mi(som nå er omplassert) er en veldig miljøsterk hund. Hun liker ikke alle andre hunder og det er svært få hun vil leke med, men hun går sammen med alt av andre hunder så lenge de holder seg unna når hun sier ifra. Hun går ikke etter de for og bråke, og hun angriper ikke om de kommer for nære, men hun sier ifra, først med knurring/løfte litt på leppa og viss de ikke tar hintet gjør hun et lite 'utfall' og ber de fjærne seg, utover det tar hun heller ikke kontakt selv, og ignorerer alle hun ikke vil snakke med, en perfekt hund i mine øyne :) Hun bryr seg heller ikke om andre hunder prøver og bråke, da snur hun gjerne rompa til og setter seg ned med ryggen mot den andre, blir den andre fysisk derimot så forsvarer hun seg, men det må være lov i mine øyne, hun klikker jo ikke liksom, bare sier fra at det der kan du bare glemme :)

Skrevet

Min er ganske så opptatt av at de som skal komme å hilse skal gjøre det på rett måte og helst ikke bare gå rett på og stikke en kald snute opp i rompa, da dirrer det gjerne litt i båndet og han kan si ifra med et veldig skarpt VARAFF.. det er vel så nært jeg har kommet aggressjon, men han har aldri flydd på noen. Når han er løs så er det overhodet ingen problem, så jeg trur nok båndet har hele skylda for det, så derfor hilser jeg helst ikke på andre hunder i bånd.

Nå har jeg møtt utrulig få shibaer så lenge jeg har hatt gutten min, men eieren til en vi møtte fortalte at hans var aggressiv mot alt på fire bein, uavhengig av kjønn. Og forrige vinter når jeg var på shibagåtur i Tromsø så var det et par av hannhundene som knuffa og buffa litt mot hverandre, men da var også alle i bånd. Også møter vi veldig mange folk som går over på andre siden av veien når jeg sier at det er en hannhund.

Skrevet

Sammekjønnsaggressivitet ser jeg på som normalt mellom ukjente hunder. Jeg mener (og har erfaring med) at de fleste hunder går overens når de blir kjent med hverandre.

Som nevnt oppi tror jeg det er mye som kommer av feil sosialisering. Jeg synes det virker som det er mye fryktaggresjon.

Shibaen har sammekjønnsaggresjon, men det virker som det er lite som kommer av frykt. Det er mer at de ikke godtar så mye av hunder de ikke kjenner. Jeg har aldri møtt en shiba som mener "angrep er det beste forsvar". Jeg var på shibatreff i september, med litt over 20 shibaer, og her var det lite krangling.

Skrevet

Sammekjønnsaggressivitet ser jeg på som normalt mellom ukjente hunder. Jeg mener (og har erfaring med) at de fleste hunder går overens når de blir kjent med hverandre.

Som nevnt oppi tror jeg det er mye som kommer av feil sosialisering. Jeg synes det virker som det er mye fryktaggresjon.

Shibaen har sammekjønnsaggresjon, men det virker som det er lite som kommer av frykt. Det er mer at de ikke godtar så mye av hunder de ikke kjenner. Jeg har aldri møtt en shiba som mener "angrep er det beste forsvar". Jeg var på shibatreff i september, med litt over 20 shibaer, og her var det lite krangling.

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!?

Bakgrunnen for tråden var egentlig hundetreff... Vet ikke helt hva jeg selv mener om hvor grensen går mellom aggresjon eller normal adferd, men ble litt paff når jeg hørte at man slapp 20 ukjente hunder sammen på en mark og ikke forventet NOEN problemer... Tror min eldste hadde bøllet seg litt de første minuttene, men jeg regner ham normalt ikke som aggressiv overfor andre hunder...

Skrevet

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!

Ja, altså det er jo ikke unormalt. Nå kan det jo diskuteres hvor ofte det skal forekomme før det blir normalt osv.. Jeg synes frislipp av hunder som ikke kjenner hverandre er noe tåpelige greier. Alt dette kan jo selvfølgelig ha noe med rasevalgene mine å gjøre. :P Med unntak av en setter, så er jeg mest rundt de rasene som er kjent for å være sammekjønnsaggressive.

Skrevet

Jeg synes en viss grad av samkjønnaggresjon er normalt... Nå har ikke jeg vært veldig plaget med det, jeg har faktisk bare hatt en hund som yppet mot andre hunder og han var aggressiv mot alle han. Selv en statue av en hund fikk gjennomgå...

Men jeg tar det ikke som en selvfølge at alle hanner liker hverandre, i hvertfall ikke hannhunder som er på samme dominansnivå.

Tilmed Loke hadde hannhunder jeg så at han helst ikke ville ha for mye med å gjøre, og da fjernet jeg han heller fra situasjonen i stedet for å å tvinge alle til leke pent med hverandre.

Belgerpia kom med et godt råd en gang, la ikke umodne hanner henge med andre enn svært stabile voksne "helter". Jeg fulgte det rådet med Loke, han hadde en godt voksen rettferdig og snill RR hanne som var hans mentor og store helt. Jeg fikk en belgergutt som senere kunne brukes for å dempe småhysteriske pubertalmonstre. Jeg tror neppe han hadde blitt sånn uten min siling i hvem han fikk omgåes fra han var 2 til han var 4...

  • Like 1
Skrevet

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!?

Bakgrunnen for tråden var egentlig hundetreff... Vet ikke helt hva jeg selv mener om hvor grensen går mellom aggresjon eller normal adferd, men ble litt paff når jeg hørte at man slapp 20 ukjente hunder sammen på en mark og ikke forventet NOEN problemer... Tror min eldste hadde bøllet seg litt de første minuttene, men jeg regner ham normalt ikke som aggressiv overfor andre hunder...

Her i Budapest er dette dagligkost. I parken jeg gikk mye i for ett år siden (bor langt unna nå), var det ikke uvanlig med 20+ hunder som løp løse og lekte og koste seg, det kom alltid inn nye hunder og det var aldri noe problem. De hundene som har vært sinte på Kuma har utelukkende vært alene eller to sammen. Jeg er aldri nervøs for å slippe han i en stor flokk med hunder fordi jeg *vet* at han ikke vil yppe seg.

Skrevet

Det jeg lurer på, er jo om hundene virkelig bare leker og koser seg på sånne heftige frislipp med 20 + hunder?

Men ja. Jeg forventer faktisk en viss grad aggresjon i store frislipp. Fordi hunder ikke nødvendigvis er hyggelig bare fordi de er hunder. Fordi at lek ikke nødvendigvis er bare lek. Fordi at høy tetthet av ukjente hunder kan trigge ymse atferder som jeg ser på som forholdsvis naturlig hos en hund (som ressursforsvar, som forsøk på klatring/markering).

Jeg har heller ikke noe behov for å slippe mine hunder på sånne frislipp. De blir sosialisert med hunder vi kjenner, som jeg veit er hyggelige, eller som jeg veit at Dronningen er hyggelig med (hun er ikke så glad i så mye kjøtere rundt seg hun).

Skrevet

Jeg spør alltid eier av den andre hunden hvilket kjønn det er, og er det en hannhund, så spør jeg hvor gammel han er. Dette fordi jeg vil se om jeg finner et mønster på hvilke hunder han ikke liker. Foreløbig ser det ut til at tisper alltid går bra, uansett. Valper går ALLTID bra, her er han kjempe flink! Men, hannhunder på hans egen alder, som brysker seg når de hilser, det kan dessverre bli bråk! Kaizer har så langt ikke "startet" bråk, men han svarer med samme mynt!

Regner med at grunnen til at kaizer ikke går overens med alle hunder(eller det er vel de andre hundene som ikke går overens med han, er at han er så dårlig sosialisert og at han blir såååå gira og voldsom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...