Gå til innhold
Hundesonen.no

Samkjønnsaggresjon - vanlig eller ikke?


Trulte70
 Share

Recommended Posts

Hører stadig oftere at hundene til andre ikke går sammen med hunder av samme kjønn - er dette regnet som normalt? Og er det noe som har tiltatt med tiden??

Da jeg begynte med hund (på slutten av 70-tallet) var det regnet som normalen at alle hunder kunne gå sammen, og jeg har alltid sett på dette som vanlig (dog hadde vi settere, og de var vel egentlig for enkle i hodet til å finne på noe tull :P)

Er det bare rasebetinget? (vet at enkelte raser har mer av det enn andre)

For å ta mine egne, så gikk den ene tispen jeg har hatt (dalmatiner) sammen med ALT av andre hunder, og hannhundene stort sett greit med alle hannhunder...Det vil si; om de ble angrepet, så forsvarte de seg, men de har aldri begynt en krangel (har stort sett vært veldig selvsikre, og regelen var at de skygget unna bråk).

Dennis ble angrepet stygt av 3 voksne boxerhanner (helvetes dritteiere) da han var 4-5 mnd gammel, og som voksen, så går han IKKE greit med alt av andre hunder; han skiller ikke så mye mellom kjønn og alder, men om eierne har kontroll eller ikke - dvs hunder som f.eks. utagerer mot ham, får virkelig SVAR på tiltale...men om han får litt tid på seg til å se at de andre er greie, så går han fint med dem også...

Emil på 4 måneder går foreløpig fint sammen med alt...

Hva er deres erfaringer???

Edit; skriveleif...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi

Definitivt raseforskjeller. Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanl

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilk

Ja på dobermann er det vanlig. Har vært bråk rundt og i ringen på utstilling flere ganger når hannene har gått sammen (uten noen reaksjon fra dommer). Jeg har spurt oppdrettere om de avler videre på samkjønnsaggressjon, og dette er noe de fleste ikke tenker på i avelen. Tror ikke det blir sett på som et problem.

På greyhound er det ikke vanlig. Rasen går godt overens med de fleste andre hunder og de er lett å ha i flokk. Det var en av grunnene for at jeg valgte å få hannhund, pga at de ikke har dette i seg på samme måte som dobber. Dobber hadde jeg ikke ville hatt som hannhund. Jeg ville ikke avlet på Nitro om han hadde vist agressivitet. Det ser jeg på som en stor feil! (mens på dobber hadde jeg kanskje ikke blitt like overrasket for å si det sånn)

Så ja jeg oppfatter det ganske rasebetinget hvor mye kjønnsaggressjon det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten var "alle" hundene på landet noen egenrådige og selvstendige dyr som fikk gå rundt som de ønsket selv rundt på tunene. Bånd var omtrent aldri i bruk bortsett fra ved spesielle tilfeller utenom det vanlige. Hunder er ofte innerst inne konfliktskye dyr (mener jeg), og har de erfaring i at de kan få bruke språket sitt fullt ut og ha muligheten til å gå vekk - eller unngå møter på avstand - ja så vil de jo helst velge det.

Mine hunder oppgjennom årene har jeg vært bevisst med å gi en trygg og spredt sosialisering med, og det har gått fint med dem i møter med andre hanner, selv om noen sier at Riesen er utsatt for samkjønnsaggressjon. Min forrige Riesen var helt super fram til han som voksen ble angrepet av to hunder som gikk mot han i flokk og angrep kraftig (jeg hadde lånt han ut til to venner som var på fjelltur med han, og han fikk desverre ingen støtte i angrepet heller..**** altså) Etter den opplevelsen var han en annen hund i møte med en del hunder. En klar usikkerhet. Det var veldig lett å se at han gikk over til en føre-var-politikk. Det gikk nok ikke på kjønn denne usikkerheten, men situasjonsbetingelse. Derfor ingen samkjønnsaggresjon det heller, selv om noen utenfra så han i noen sekunder i et møte og dermed kanskje slår fast at det var en hann-hann-greie, men da basert på ingen grunnlag. Men akkurat det er jo en god del mennesker flinke til :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert hannhund som går sammen med omtrent alt av andre hunder, og en litt særere tispe som ikke liker andre tisper. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, om det er noe jeg kunne gjort annerledes med henne. Jeg fikk henne da hun var ca 18 mnd gammel, og da kunne jeg slippe henne løs sammen med alt mulig av andre hunder. Nå som hun er mer voksen, har hun blitt sur :P Tror kanskje jeg skal prøve å gjøre noe med det. For hun er jo tilsnakkende i situasjonen. Hadde vært kjekt med to hunder som aksepterer alt :)

Ellers har jeg også inntrykk av at settere og andre fuglehunder går fint sammen med hunder av samme kjønn. Lurer på hvorfor det er sånn.

Hunder er ofte innerst inne konfliktskye dyr (mener jeg), og har de erfaring i at de kan få bruke språket sitt fullt ut og ha muligheten til å gå vekk - eller unngå møter på avstand - ja så vil de jo helst velge det.

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt og absolutt rasebetinget.

Iblant beardiseiere ville det ikke blitt sett på som "normalt" på noen måte om en hund er aggressiv mot noe som helst - inkl. andre hunder. De aller fleste hannhunder går igjennom hele livet uten engang en slosskamp, og jeg har på 30 år kun sett TO beardishanner som faktisk har stått og yppet til bråk selv. (Meget ufyselig temperament på dem på alle andre måter også)

Så gjeterhunder som skal kunne jobbe i flokk vil nok også ingå i gruppen av hunder hvor det er "unormalen" at de er samkjønnsaggressive. (bearded collie, collies, sheltie, corgi...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en helt annen oppfatning av holdninger fra "gamle dager" enn dere. Jeg får stadig vekk høre av voksne folk (dvs 50+) at det ALDRI kommer til å gå bra med to tisper i hus, og at jeg er naiv og har for store forventninger når jeg vil at mine skal være greie med andre tisper, og at det bare er å forvente at de skal barke i hop med jevne mellomrom, for "sånn er tisper".

På min rase er det en del samkjønnsaggresjon, men den arter seg nok ganske annerledes enn hos mange andre raser. Det er lite uprovoserte angrep, shibaene har veldig ofte en god grunn (i sitt hode) før de går til det steget at de sier ifra. Jeg er veldig lei meg for at Aiko gikk fra å være en mønstershiba som var helt fantastisk med alt og alle, til å bli ei ganske sur ku mot yngre tisper etter løpetid nr to. Det er helt målbart at det skjedde da, og jeg er ganske letta for at det i det minste ikke er min feil. Nå er jeg litt redd for at det samme skal skje med Imouto, men jeg håper jo ikke det. Likevel kan jeg godt ta en vilt fremmed tispe i bånd og gå tur med henne og Aiko i samme hånd uten at noe skjer, så noe skrekkelig aggressiv kan hun vel knapt kalles.

Men på min rase er det altså ganske vanlig med sterke meninger om hverandre, og til min store skam og skrekk ser jeg ofte at eiere nærmest står og ler når hundene deres ypper. Hjelp dem til å oppføre seg i det minste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt raseforskjeller.

Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanligvis holdes mer som enkelthund.

Samtidig må man huske på at det å sosialisere valpen omtales så mye, høyt og lenge at folk ikke er kritiske nok til valpens omgang med andre hunder, og derfor dessverre kan utvikle denne aggresjonen, da valpen har blitt overkjørt av andre overivrige (gjerne unge) hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror svarene du får er veldig forskjellige basert på raseerfaringer og hva man legger i begrepet samkjønnsagresjon. Det er for meg et hav av forskjell på å ha en agressjon mot andre hunder og det å ikke like dem. Jeg har border collier, disse har ikke samkjønnsagressjon i det hele tatt, i det store og hele lite forsvar og agressjon på rasen. Mens schäferen min liker ikke andre hunder, men er absolutt kontrollerbar og aksepterer andre hunder så lenge jeg kontrollerer situasjonen. Der er det nok mer muligheter for samkjønnsagressjon på rasen totalt sett.

Jeg har hatt en hundeagressiv hund og det unner jeg ingen, for det er rett og slett pyton. Men hun skilte ikke på hverken kjønn eller alder, der skulle alt bare dø, i følge henne. Men fra den type adferd til to hunder som brummer litt når de ser hverandre er for meg et atlanterhav i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt fantastisk å se feks sheltier sto i binger på utstilling, opptil 10 stk på en gang, uten at noe tull skjer. Vi har hatt 5 shibaer (hvorav bare mine to bor sammen) i samme binge, og da blei folk så imponerte atte. :P

Haha! Folk kunne nesten ikke tro det de så da jeg kom gående med to basenjihannhunder i bånd på en utstilling en gang, og de gikk så bra sammen :P Er ei venninne som eier den andre, og vi går ofte turer sammen, og det har aldri vært antydning til stiv stemning mellom de to guttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg også inntrykk av at settere og andre fuglehunder går fint sammen med hunder av samme kjønn. Lurer på hvorfor det er sånn.

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilken som helst annen hund på prøve.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig må man huske på at det å sosialisere valpen omtales så mye, høyt og lenge at folk ikke er kritiske nok til valpens omgang med andre hunder, og derfor dessverre kan utvikle denne aggresjonen, da valpen har blitt overkjørt av andre overivrige (gjerne unge) hunder.

Ja! Dette er jeg veldig opptatt av å streke under. Sosialisering skal skje på en slik måte av valpen beholder tryggheten sin og sope sammen gode erfaringer med forskjellige hunder. Man trenger heller ikke å la valpen treffe alt av hunder og la valpen forholde seg til ting den overhodet ikke skal trenge i det hele tatt.

Det er mye rar sosialisering og miljøtrening der ute :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke kalle mine sammekjønns aggresive, men rassister ja! Trym går jo stort sett sammen med alt, men jeg hadde ikke slept han og en annen staffehann sammen. Alle andre hannhunder går greit, og han har aldri reagert negativt på dem. Men hvis han og en annen staffehanne har stirrekonkurranse så kan det bli litt lyder og ja :P Dette skjer jo som oftest på utstilling, og jeg er veldig bevisst på at han ikke skal få lov til å glo på andre, så det er jo ikke noe problem. Men uansett hvor snill han er så får ikke han lov til å leke med andre hannhunder (bortsett fra Basenjien Fogo) For du veit aldri, og smeller det så smeller det ordentlig.

Tuva er litt så som så, hu går stort sett med alt hu og, men det er noen hu ikke liker, og sånn er det vel bare.

Vi kan fint gå forbi hunder med samme kjønn på tur uten utagering (bortsett fra vill piping og hopping da, men det er bare glede :lol: ) Vi kan også gå tur med hunder av samme kjønn uten noe tull, men frislipp er jeg strikt på, og de har sine hundevenner som de går sammen med, og det får holde for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chanti har sånn: ikke kødd med meg- holdning når vi er ute. Hun kan kun leke med hunder som er underdannige henne, det går helt fint. hvis de er dominerende blir det kræsj. Hun er vaktsom ute og skal få med seg hver en minste ting, og ser hun en annen hund er det med en gang å blåse seg opp og virke tøff. Det er uansett hvilken hund det er. Tror ikke hun er direkte samkjønnsaggressiv akkurat, men hun er usikker og dominerende må liksom kontrollere situasjonen. Om det så er hanner eller tisper eller valper. Men hun har aldri bitt noen, det er kun masse lyd in your face. I de få slosskampene hun har vært i, har hun aldri bitt den andre. Så hun er ikke aggressiv i mine øyne, hun ønsker ikke bråk, men i situasjoner som utendørs i bånd, blir hun usikker og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg og da bikker det over i "tøffhet". Er hun løs, eller i hjemmet, unngår hun bråk, men hun svarer på tiltale hvis hun må. Litt typisk dobber.

Jeg tror det har med hva de er avlet til. Som noen har skrevet, at hunder som må fungere sammen i en flokk, feks ved jakt, de må være samarbeidsvillige, og bråkmakerne ble luket ut. Mens disse einstøingene som skal passe på alt og alle, blir mer grinete og skeptisk. Noen har jo avlet opp et mer agressivt gemytt på, og noen hunder ble brukt til dyre/hunde kamper, og da er det jo nesten litt naturlig at de er sånn. Så lenge folk ikke ser på det som noe problem i rasen, vil dette vedvare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chanti har sånn: ikke kødd med meg- holdning når vi er ute. Hun kan kun leke med hunder som er underdannige henne, det går helt fint. hvis de er dominerende blir det kræsj. Hun er vaktsom ute og skal få med seg hver en minste ting, og ser hun en annen hund er det med en gang å blåse seg opp og virke tøff. Det er uansett hvilken hund det er. Tror ikke hun er direkte samkjønnsaggressiv akkurat, men hun er usikker og dominerende må liksom kontrollere situasjonen. Om det så er hanner eller tisper eller valper. Men hun har aldri bitt noen, det er kun masse lyd in your face. I de få slosskampene hun har vært i, har hun aldri bitt den andre. Så hun er ikke aggressiv i mine øyne, hun ønsker ikke bråk, men i situasjoner som utendørs i bånd, blir hun usikker og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg og da bikker det over i "tøffhet". Er hun løs, eller i hjemmet, unngår hun bråk, men hun svarer på tiltale hvis hun må. Litt typisk dobber.

Jeg tror det har med hva de er avlet til. Som noen har skrevet, at hunder som må fungere sammen i en flokk, feks ved jakt, de må være samarbeidsvillige, og bråkmakerne ble luket ut. Mens disse einstøingene som skal passe på alt og alle, blir mer grinete og skeptisk. Noen har jo avlet opp et mer agressivt gemytt på, og noen hunder ble brukt til dyre/hunde kamper, og da er det jo nesten litt naturlig at de er sånn. Så lenge folk ikke ser på det som noe problem i rasen, vil dette vedvare.

Min utheving...Både rottweiler og boxer er såpass beryktet i utstillingsmiljøet at det har vært nevnt å stenge utstillinger for disse to rasene...men det betyr ikke at jeg tillater at min hund oppfører seg på samme måten! Jeg fikk beskjed på utstilling å flytte Dennis fordi hunden til en stor oppdretter ikke likte ham...jeg nektet...det var HUN som hadde et problem, ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er normalen, jeg tror det er mye dårlig sosialisering også ute og går. På 'tøffe' hunder er det vel generellt større sjanse for bråk, men om det er vanlig eller greit vet jeg ikke om jeg er enig i. Er 99% sikker på at min hannhund hadde gått fint sammen med det meste av hanner om det ikke var for at han ble angrepet flere ganger, blant annet i siste pubertet da alt var skummelt fra før. Men jeg tar det ikke som noen selvfølge at alle hunder går sammen med alt av hunder, men jeg mener og tror at de fleste hunder bør gå sammen med kjente hunder. Og samkjønnsagresivitet eller ikke så forventer jeg at alle hunder skal kunne passere alle andre hunder, gå tur sammen med alt av andre hunder, alt utenom og gå løs og leke sammen liksom. Fordi det mener jeg er minst like mye en treningssak, som lynne på hunden, men det forutsetter selvfølgelig at eier trener og sosialiserer. Nå har jo jeg som sagt en fryktaggressiv hund som utagerer, og jeg vet at han kan slutte med det om vi trener på det, men om han kan gå løs med andre, ukjente hanner senere er vell heller tvilsomt, med mindre han blir kjent med de som valp og har gjevnlig kontakt, da går det bra.

Edit: Tispa mi(som nå er omplassert) er en veldig miljøsterk hund. Hun liker ikke alle andre hunder og det er svært få hun vil leke med, men hun går sammen med alt av andre hunder så lenge de holder seg unna når hun sier ifra. Hun går ikke etter de for og bråke, og hun angriper ikke om de kommer for nære, men hun sier ifra, først med knurring/løfte litt på leppa og viss de ikke tar hintet gjør hun et lite 'utfall' og ber de fjærne seg, utover det tar hun heller ikke kontakt selv, og ignorerer alle hun ikke vil snakke med, en perfekt hund i mine øyne :) Hun bryr seg heller ikke om andre hunder prøver og bråke, da snur hun gjerne rompa til og setter seg ned med ryggen mot den andre, blir den andre fysisk derimot så forsvarer hun seg, men det må være lov i mine øyne, hun klikker jo ikke liksom, bare sier fra at det der kan du bare glemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er ganske så opptatt av at de som skal komme å hilse skal gjøre det på rett måte og helst ikke bare gå rett på og stikke en kald snute opp i rompa, da dirrer det gjerne litt i båndet og han kan si ifra med et veldig skarpt VARAFF.. det er vel så nært jeg har kommet aggressjon, men han har aldri flydd på noen. Når han er løs så er det overhodet ingen problem, så jeg trur nok båndet har hele skylda for det, så derfor hilser jeg helst ikke på andre hunder i bånd.

Nå har jeg møtt utrulig få shibaer så lenge jeg har hatt gutten min, men eieren til en vi møtte fortalte at hans var aggressiv mot alt på fire bein, uavhengig av kjønn. Og forrige vinter når jeg var på shibagåtur i Tromsø så var det et par av hannhundene som knuffa og buffa litt mot hverandre, men da var også alle i bånd. Også møter vi veldig mange folk som går over på andre siden av veien når jeg sier at det er en hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammekjønnsaggressivitet ser jeg på som normalt mellom ukjente hunder. Jeg mener (og har erfaring med) at de fleste hunder går overens når de blir kjent med hverandre.

Som nevnt oppi tror jeg det er mye som kommer av feil sosialisering. Jeg synes det virker som det er mye fryktaggresjon.

Shibaen har sammekjønnsaggresjon, men det virker som det er lite som kommer av frykt. Det er mer at de ikke godtar så mye av hunder de ikke kjenner. Jeg har aldri møtt en shiba som mener "angrep er det beste forsvar". Jeg var på shibatreff i september, med litt over 20 shibaer, og her var det lite krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammekjønnsaggressivitet ser jeg på som normalt mellom ukjente hunder. Jeg mener (og har erfaring med) at de fleste hunder går overens når de blir kjent med hverandre.

Som nevnt oppi tror jeg det er mye som kommer av feil sosialisering. Jeg synes det virker som det er mye fryktaggresjon.

Shibaen har sammekjønnsaggresjon, men det virker som det er lite som kommer av frykt. Det er mer at de ikke godtar så mye av hunder de ikke kjenner. Jeg har aldri møtt en shiba som mener "angrep er det beste forsvar". Jeg var på shibatreff i september, med litt over 20 shibaer, og her var det lite krangling.

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!?

Bakgrunnen for tråden var egentlig hundetreff... Vet ikke helt hva jeg selv mener om hvor grensen går mellom aggresjon eller normal adferd, men ble litt paff når jeg hørte at man slapp 20 ukjente hunder sammen på en mark og ikke forventet NOEN problemer... Tror min eldste hadde bøllet seg litt de første minuttene, men jeg regner ham normalt ikke som aggressiv overfor andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!

Ja, altså det er jo ikke unormalt. Nå kan det jo diskuteres hvor ofte det skal forekomme før det blir normalt osv.. Jeg synes frislipp av hunder som ikke kjenner hverandre er noe tåpelige greier. Alt dette kan jo selvfølgelig ha noe med rasevalgene mine å gjøre. :P Med unntak av en setter, så er jeg mest rundt de rasene som er kjent for å være sammekjønnsaggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes en viss grad av samkjønnaggresjon er normalt... Nå har ikke jeg vært veldig plaget med det, jeg har faktisk bare hatt en hund som yppet mot andre hunder og han var aggressiv mot alle han. Selv en statue av en hund fikk gjennomgå...

Men jeg tar det ikke som en selvfølge at alle hanner liker hverandre, i hvertfall ikke hannhunder som er på samme dominansnivå.

Tilmed Loke hadde hannhunder jeg så at han helst ikke ville ha for mye med å gjøre, og da fjernet jeg han heller fra situasjonen i stedet for å å tvinge alle til leke pent med hverandre.

Belgerpia kom med et godt råd en gang, la ikke umodne hanner henge med andre enn svært stabile voksne "helter". Jeg fulgte det rådet med Loke, han hadde en godt voksen rettferdig og snill RR hanne som var hans mentor og store helt. Jeg fikk en belgergutt som senere kunne brukes for å dempe småhysteriske pubertalmonstre. Jeg tror neppe han hadde blitt sånn uten min siling i hvem han fikk omgåes fra han var 2 til han var 4...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Så du mener det er normalt at 2 hunder av samme kjønn, som ikke kjenner hverandre, ikke går sammen!?

Bakgrunnen for tråden var egentlig hundetreff... Vet ikke helt hva jeg selv mener om hvor grensen går mellom aggresjon eller normal adferd, men ble litt paff når jeg hørte at man slapp 20 ukjente hunder sammen på en mark og ikke forventet NOEN problemer... Tror min eldste hadde bøllet seg litt de første minuttene, men jeg regner ham normalt ikke som aggressiv overfor andre hunder...

Her i Budapest er dette dagligkost. I parken jeg gikk mye i for ett år siden (bor langt unna nå), var det ikke uvanlig med 20+ hunder som løp løse og lekte og koste seg, det kom alltid inn nye hunder og det var aldri noe problem. De hundene som har vært sinte på Kuma har utelukkende vært alene eller to sammen. Jeg er aldri nervøs for å slippe han i en stor flokk med hunder fordi jeg *vet* at han ikke vil yppe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på, er jo om hundene virkelig bare leker og koser seg på sånne heftige frislipp med 20 + hunder?

Men ja. Jeg forventer faktisk en viss grad aggresjon i store frislipp. Fordi hunder ikke nødvendigvis er hyggelig bare fordi de er hunder. Fordi at lek ikke nødvendigvis er bare lek. Fordi at høy tetthet av ukjente hunder kan trigge ymse atferder som jeg ser på som forholdsvis naturlig hos en hund (som ressursforsvar, som forsøk på klatring/markering).

Jeg har heller ikke noe behov for å slippe mine hunder på sånne frislipp. De blir sosialisert med hunder vi kjenner, som jeg veit er hyggelige, eller som jeg veit at Dronningen er hyggelig med (hun er ikke så glad i så mye kjøtere rundt seg hun).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør alltid eier av den andre hunden hvilket kjønn det er, og er det en hannhund, så spør jeg hvor gammel han er. Dette fordi jeg vil se om jeg finner et mønster på hvilke hunder han ikke liker. Foreløbig ser det ut til at tisper alltid går bra, uansett. Valper går ALLTID bra, her er han kjempe flink! Men, hannhunder på hans egen alder, som brysker seg når de hilser, det kan dessverre bli bråk! Kaizer har så langt ikke "startet" bråk, men han svarer med samme mynt!

Regner med at grunnen til at kaizer ikke går overens med alle hunder(eller det er vel de andre hundene som ikke går overens med han, er at han er så dårlig sosialisert og at han blir såååå gira og voldsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...