Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ikke lære hunden sin "sitt"?


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg og noen venner gikk tur med hundene for en stund siden.

Vi traff en mann med sin hund som jeg tror er rundt2-3år,,som jeg ble stående å snakke med mens de andre gikk videre.

Han fortalte at han er veldig aktiv innen utstilling,holder kurs innen div.med hund,blodspor osv. Jeg bir veldig imponert å tenker,wow,denne hunden må kunne mye!

Vi snakket en stund,å så legger hunden hans merke til at jeg har noe godt i lommen. Eier sier da at jeg bare kan gi han noe hvis jeg ville.

Helt automatisk så sier jeg "sitt" til hunden.(pleier alltid få Zara til å gjøre noe sånt før jeg gir henne noe) Men da sier eier " Nei,det kan han ikke"

Da ble jeg ganske satt ut egentlig.Å bare sa "åja." å ga godtbiten til hunden. For meg er jo sitt noe alle hunder kan,det er somregel det første trikset man lærer hunden osv.

Jeg tok igjen de andre,og nevnte det til dem,da jeg synes det var litt rart. Å da sa han ene at det kan ha noe med at han ikke vil at hunden skal sette seg ned i utstillingsringen?

Er det noe mange innen utstilling gjør? Jeg har aldri truffet en voksen hund som ikke kan "sitt" før,så jeg har liksom ikke tenkt noe over det :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes "sitt" er veldig greit å ha sånn til hverdags. Når vi skal ut døren, finner frem mat til hunden etc. Da er det fint at hun ikke vimser rundt beina.

Edit: Skjønner godt at de ikke lærer hunden sitt om det er 100% utstillingshund, for å si det på en teit måte.

Jeg er vel ikke den eneste som har en hund som kommer med flere "triks" hun har lært om hun skjønner at vi skal trene, eller at jeg viser at jeg har godbiter.

Det er vel noe de vil unngå på en utstilling.

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av første oppdretter å ikke lære hunden sitt før den kunne "stå" siden jeg skulle stille han ut. Og som pliktoppfyllende valpekjøper lærte jeg ikke han sitt de første årene (nå kan han kommandoen). Alle de andre har lært sitt tidlig, og kan likevel stå pent ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer ikke hundene mine Gi labb. Det syns mange folk er litt rart. Det første de gjør når de skal gi godbit til mine, er å si Gi labb

Er det noe rart man får uoppdragne hunder når man ikke lærer de hundeskikk og at de ikke klarer å si "takk"(gi labb) engang - Ikke noe rart hundeverdenen går nedom og hjem ... fysjom

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det,så er ikke dette noe negativt mot de som ikke lærer hunden å sitte. Selvfølgelig skal folk få velge det selv :)

Men som sagt har jeg aldri truffet på en hund som ikke kan det,så jeg ble bare litt satt ut og nysgjerrig på om det er normalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er å undervurdere hundens evne til å skille på settinger, jeg. Mine hunder kan all verdens triks og tull (eller, Aiko kan, Imouto bare ER tull og triks, henne), men på utstilling veit de hva de skal, fordi der har vi trent på å vise seg fram. Så da står de der og blomstrer da, fordi mamsen er så rar som skryter sånn av bare det. :lol:

Overalt ellers setter de seg ned når det ikke skjer noe, men på utstilling, i DET båndet, med DEN stemmen, i DEN settingen, så veit de at de skal stå og vise seg fram. Jeg kommer aldri til å si til evt valpekjøpere at de ikke skal lære bikkja å sitte. Lær dem all verdens, er heller det jeg ønsker meg, og krev rett atferd i rett setting. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er noe stort tull. Hundene mine skal da klare å skjønne forskjell på stå og sitt... Alle mine kan begge deler, og aldri vært noe problem i utstillingsringen.

Jeg synes sitt er veldig kjekt å kunne, ikke bare fordi vi trener lydighet, men i hverdagsituasjoner også. Nå kan mine uendelig mye unødvendige triks som gi labb, gi venstre/høyre labb, snurre rundt, åttetall, bamse osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe rart man får uoppdragne hunder når man ikke lærer de hundeskikk og at de ikke klarer å si "takk"(gi labb) engang - Ikke noe rart hundeverdenen går nedom og hjem ... fysjom

Fnis, ja mine er ganske uhøflige :P Etter at vi hadde hatt Chanti en god stund, prøvde vi å si Gi labb til henne ,og da kom poten. Ingen tvil om at dette kunne hun jah. Og det var ikke glemt heller.

Jeg syns egentlig Sitt er en fin kommando. Jeg bruker den ihvertfall i veldig mange sammenhenger, også for å roe ned hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he..

Jeg er nok en av de som prøver å få utst.interesserte valpekjøpere å lære inn en STÅ fremfor en SITT, ja. Dels fordi det er sååå lett å lære inn sitt - det kan de lære seg senere..

En STÅ er vel så fornuftig - når man kommer hjem fra tur med møkkete bikkjer, når man skal pelle kvist fra halehårene/innsiden av bakbena (det er der de fester seg), og selvsagt på utstillinger.

Ser en haug folk har sååå problemer med hunder som krøker seg sammen for å "prøve å sitte" hvis man prøver å trene utstilling, fri-ståing med godbiter. Så det er enklere å droppe sitten til ståen er sikker, synes JEG.

Men, når sant skal sies - alle Beardiser er int.champions, og alle kan da både sitt og dekk, liksom..

Men bostonen trener vi aktivt med å "stå på godbit", og hun får aldri, aldri beskjed om å sitte. Og folk jeg kjenner som prøver å lokke fram en sitt med godbit på henne får også beskjed at godbit betyr "IKKE SITT - men STÅ blikkstllle!" for henne.

Ser ingen poeng med å ha hunder som automatisk setter seg ned i enhver godbitsituasjon - selv om mine "store" så gjerne gjør det likevel, da... Plager meg ikke det minste i hverdagen heller - men når man er ute i grisevær tror jeg at en sitt på korthårshunder er nærmest dyreplageri.. (I alle fall hvis man hadde spurt Moxy!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund kommer jeg være så sleip å lære stå før sitt :P fordi Amiga ville bare sitte i utstillingsringen til hun var godt året :P

Mine er ikke bare utstillingshunder, men stå er nyttig å kunne. Stå og ligg er vel de jeg bruker mest. Sitt bruker jeg bare til å gi de godis ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund kan lære kommandoen sitt, kan den helt sikkert lære kommandoen stå også.

I et LP-program må en hund skille på både dekk under marsj, stå under marsj og sitt under marsj, i tillegg har vi avstandskommandoer med stå, sitt og dekk-momenter. Jeg tør påstå at utstillingsfolk undervurderer hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Flir* Nei, jeg bryr meg ikke noe særlig om hundene lærer sitt før stå, eller dekk før stå, eller noe annet før de lærer inn stå. Altså, jeg ser jo ofte hunder som bare vil sette seg i ringen med uerfarne utstillere, men når man har drevet med utstilling lenge så burde man kanskje ha nok trenerferdigheter til å kunne lære hunden skillet mellom stå og sitt. Jeg sier ikke at det er nødvendig å lære hunden sitt, men hele begrunnelsen til hvorfor hunden ikke kan lære det syns jeg er merkelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kan hunden både sitt, stå, ligg, bli, vent, gi labb, high five, rull rundt, på plass etc...

Og ja, han klarte å lære "stå" ETTER han hadde lært "sitt" - noe de fleste advarer en mot å gjøre... Altså at hunden ikke vil stå om den først har lært sitt.

Syntes ikke noen av delene bare er tull og fjas jeg - vi er alle forskjellig, og vi ønsker alle forskjellige ting for hundene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine 4 hunder er utstillingshunder, og langt over middels ofte i ringen.

Men jeg synes sitt er en ok ting å ha i hverdagen, spesielt når hunden skal vente feks på mat.

Skjønner i grunnen ikke problemet.

For man kan jo fint trene inn flere ting på en hund, og da bør jo komandoen stå være like godt innarbeidet som sitt.

Men for all del, for min del får folk selv bestemme hva de lærer sine hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...