Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte ser du orm (poll)?


breton
 Share

Hvor ofte møter du orm?  

58 stemmer

  1. 1.

    • 0-1 gang
      46
    • 2-4 ganger
      6
    • 5-10 ganger
      5
    • Flere enn 10 ganger
      1
  2. 2.

    • Ikke i det hele tatt
      35
    • Bare de giftige
      7
    • Jeg er ganske redd, men går ut i skogen uansett
      14
    • Jeg er veldig redd og gjør spesielle ting (som å ikke å gå på tur i sol e.l.) for å unngå å møte orm
      2


Recommended Posts

Jeg er vettskremt for orm, og synes at jeg møter ganske mange i løpet av en sesong. I år har det vært spesielt ille. Enkelte mener at jeg ser mer etter orm fordi jeg er så redd, og derfor møter flere. Jeg tenkte å teste denne hypotesen litt på dere :)

Edit: Jeg skiller ikke på type orm her, jeg lurer på alle slags møter med orm.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har masse orm på hytten - hvor vi tilbringer store deler av sommeren. Og er igrunn redd dem så lenge de lever i det fri og jeg ikke har kontroll. Men så lenge dem er døde går det helt fint he he...

Er mest redd for at hunden skal finne de interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to dyregrupper jeg ser veeldig ofte på våre skogsvandinger, det ene er ormer, det andre er hjortedyr. Ja, jeg stemte 5-10 ganger, for jeg veit at det ikke er en underdrivelse. I de delene av Drammensmarka jeg går ofteste ser jeg mye orm. I år har jeg observert hoggorm, buorm og stålorm flere ganger. Oftest hoggorm! Har opplevd at de har vært hissige bare en gang, og da fikk Elwira seg ett bitt også.. (tørrbitt heldigvis!).

I Ås har jeg møtt hoggorm flere ganger også - både svarte og brun/grå med siksakken.

Jeg er heldigvis ikke redd, men veldig fascinert! Derimot passer jeg godt på bikkjene i områder jeg veit det er mye orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel orm av ett eller annet slag sånn ca 5-10 ganger i løpet av en sesong ja. Jeg er ikke redd dem for min egen del, men jeg er selvsagt litt engstelig for at hundene skal bli bitt, men enn så lenge har jeg unngått det :). Jeg er litt fascinert av disse ormene, jeg, så om jeg ser en må jeg alltid stoppe opp og kikke litt mer på den, evt pirke litt på den med en pinne *ler*. Litt morsomt når hoggormen freser sint og drar sin vei :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser orm/slange hver dag. :D

Når det gjelder nordiske slanger i naturen, har jeg kun møtt på hoggorm 1 gang, og sett buorm 3 ganger (samtidig) som levde fritt i Kolmården dyrepark.

Er overhode ikke redd hoggormen, men har sunn respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett orm to ganger - hoggorm når jeg var på skogstur på barneskolen og en eller annen slags orm en gang jeg var i Sverige.

Jeg er ikke redd for orm for min egen del, men er redd for at hundene skal bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så jeg kanskje orm 3-4ganger i uka...det var ikke kult, vi flyttet etter ca 8mnd der ;)

Var det nesten hovedgrunnen til at du flyttet? Da tør jeg ikke gå der mer! Vet du om de holder til opp mot Kolsåstoppen også?

Jeg ser det 2 - 4 ganger hver sesong og er ganske så redd, men må ut i skogen hver dag uansett vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år har vi hatt en dårlig sommer, og jeg har bare sett 1 orm (den var overkjørt). Vanligvis ser jeg flere huggorm hvert år, her er det ganske mye orm, og jeg ferdes en god del i utmark hvor den finnes. De verste hoggormstedene går jeg ikke med hund, og jeg passer veldig nøye på hvor hun snuser, ellers tar jeg ikke store forhåndsregler.

Da jeg bodde i USA turde jeg ikke å gå tur i utmark med Rina, der ble det bare turer i parker og langs veier. Hørte jo en god del historier om hunder (og folk) som hadde blitt bitt av klapperslanger (og edderkopper). Vurderte å gi henne vaksine, slik at vi kunne gå i utmark, men den hadde en del bivirkninger, så det ble aldri til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...