Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Guest Belgerpia
Skrevet

Gratulerer så mye! Godt det gikk bra :).

(jeg kjente at jeg hadde ordentlig nerver i hjertet og magen her en stund.... )

Skrevet

Gratulerer så mye med to småttiser :). Håper alt fremdeles står bra til - jeg fikk jo ikke med meg dramaet i går, jeg, men kjente jeg ble mer og mer bekymra da jeg satt og leste her nå!

  • Like 1
Skrevet

Alt går veldig bra med mor og barn :)

Begge valpene er herlig nydelige, spiser og legger på seg.

Allikevel er jeg helt rådvill, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har jo alltid ønsket meg en tispe etter Mille. Hun er min øyensten fra MINE opprinnelige linjer, og den siste jeg har selv fra de linjene.

Jeg vet jo ikke hvor mye lenger vi får ha Bambi som er gammel og dårlig. Optimalt ville vi helst kun hatt tisper her...

Så er det da en sonis som også har eksepsjonelt lyst på tispe etter Mille. Og jeg har utrolig lyst til å selge til henne! Jeg hadde adri VURDERT det engang til noen andre.

Jeg har fått tilbud om at jeg kan få lease henne / event. deleie, og det gjør det jo litt enklere, selvom personen bor forholdsvist langt unna meg.

Når den vesle jenta kom til verden gråt jeg av lykke og følte med hele meg at "dette var jenta mi!", Hun har allerede krøpet LANGT inn i hjerterota. (Også har jeg alltid ønsket meg en "split head", dvs at blisset går i ett med kragen)

Så har vi valpekjøperen i England som veeeldig gjerne vil ha hannhunden. Men jeg vet jaggu ikke om jeg vil selge han heller jeg altså. Det er langt bort, og jeg har bare disse to...

Jeg tror jeg sender over den valpekjøperen til en annen oppdretter som har en fin sort hannhund å tilby :)

Vi kuuunne jo ha vurdert å ha hannhunden her, og selge tispa på del-eie, men jeg aner jo ikke hvordan de blir, om det f.eks. blir testikkelmangel e.a.

Også føler jeg at jeg skylder valpekjøpere å få vite?

Alle andre på liste har blitt geleidet videre.

*Sukk og akk* Jeg har ALDRI før hatt så store problemer, og jeg har virkerlig ikke lyst til å love bort tispa, samtidig som jeg har innmari lyst til å selge henne til sonis. Hannhunden virker lekker.... men hvordan blir han når han kommer seg på beina? Hva med magefølelsen min på tispa? Det knyter seg i magen min ved tanke på å selge henne. Virkelig. Også vurderer jeg det altså allikevel.

Kanskje jeg bare skulle sende alle andre valpekjøpere enn sonis avgårde til andre (da risikerer jeg å være uten hjem til hannhunden) og vente noen uker?

Men det er jo veldig slemt ovenfor den stakkars sonisen som fortjener et endelig svar.

Her er iallefall vidunderet:

390195_10150425324872693_543512692_8885600_739126160_n.jpg

378917_10150425326702693_543512692_8885602_1324217366_n.jpg

Skrevet

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull :whistle: ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. :) Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt.

Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

  • Like 5
Skrevet

Hm, ja, da blir det vanskeligere.

Støtter egentlig Sandra sitt forslag, og krysser fingrene for at hannhunden blir vakker anatomisk (noe jeg er ganske sikker på at han blir med de foreldrene!). Er det mye krypt på linjene? Hvis ikke - go for it :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes du skal beholde tispen selv jeg. Hun virker jo å være ekstra spesiell for deg, både fra hvor hun kommer fra og hvordan hun ser ut. Det er jo stor fare for at du kommer til å angre bittert? Men jeg skjønner jo at denne sonisen er spesiell og da... for en vanskelig situasjon! Men kunne ikke denne være interessert i et senere kull, fra en av de andre tispene dine? Eller?

Men ellers er jo leasing av et kull eller to en grei deal og da forsåvidt. Da blir jo alle fornøyde på en måte. Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvem denne sonisen er da :D

  • Like 1
Skrevet

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv.

Dette ække lett altså :(

Skrevet

Gratulerer så masse med de to små! :D

Jeg er forøvrig enig med Lola Pagola. Hvis du allerede nå føler så sterkt for tispa at det knyter seg i magen av tanken på å selge henne, så ville ikke jeg solgt henne ihvertfall. Man skal følge magefølelsen sin :ahappy:

Skrevet

Uansett hva som skjer, så vet jeg at lillefrøken får det bra uansett hvor hun havner. JEG hadde nok vært egoistisk, tror jeg. men jeg kan liksom ikke legge meg inn i samme tankegang som oppdretter. Misunner deg ikke valgene du må ta, men jeg er sikker på at det blir riktig! Lykke til! :)

Skrevet

Enda en grunn til at jeg aldri kunne blitt oppdretter. Følg hjertet ditt du, det ville jeg gjort. Tispa er mer spesiell for deg enn for noen andre, uansett hvor skuffet de måtte bli. De var vakre! Digget tegningene til tispa :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner at du får vondt av sonisen som så gjerne ønsker seg tispa. Men om du allerede føler så mye for tispa selv synes jeg du skal tenke mer på deg selv, jeg.. :yes:

Nyyydelige var de :ahappy:

Skrevet

Personlig hadde jeg beholdt tispen (om tispen skal ut på fôr, så solgt den til deleie til sonis) Hadde og sendt gutten til England, fordi jeg syns personlig det er gøy å se eget oppdett (eller, vil tro jeg syns *ler*) i utlandet.

Skrevet

Jeg syns du skal vente, se det an. Valpekjøperne må vel ha forståelse for det? Det er vanskelig å si hva det blir av de nå, de er jo nyfødte!

Det gøyeste hadde selvfølgelig vært om begge ble på sonen :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...