Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette valper på mini papillon


KarolineJohannesen
 Share

Recommended Posts

Jeg har en knøtt liten Papillon tispe som jeg skulle satt valper på. Jeg må innrømme at jeg vet ingenting om avl, og kunne trenge noen tips til bøker, nettsider og lignende der jeg kan få fakta om dette. For jeg er ikke villig til å gå inn i dette uten noen form for kunskap.

Men det største problemet jeg har, er at jenta mi er ekstremt liten. En papillon tipse skal veie mellom 3 og 5 kg, mens jenta mi veier 2.5 kg. Og er i grunn en dverg versjon av rasen. Hun var den minste i kullet sitt og ble rett å slett aldri så stor som hun skulle. Men hun er en herlig liten frøken, mer sosial og snill hund har jeg aldri sett maken til.

Men hvordan går jeg frem, tenker å se etter en blandings rase eller muligens en chiahuahua som avls partner. Fordi jeg har liten tro på å finne en papillon av samme str som sammen med min frøken vil gi gode gener til nye valper. Når hunden allerede er for liten for rasen, er det jo feil å tenke på. og ved å blande to hunder med samme små problemer risikerer jeg fort å få større, mer alvorlige problemer. Og jeg vil heller blande ut genene litt og ha friske glade valper. Og når jeg da ikke avler med tanke på penger, men fordi jeg vil føre genene til min jente videre, så er det ikke av betydning for meg å holde det "renraset".

Men ja, først og fremst leter jeg etter informasjon om avl. Meningene til folk om å "avle" på en hund som er "feil" i følge rasestandar på grunn av sin str. Og informasjon om hvordan å finne den riktige hannhund og eventuelt om noen som har eller vet om en liten hannhund med et godt lynne og god helse som kunne vært mulig å låne som far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skriver, er jeg ikke ute etter å avle frem renraset. Hun er for liten for å tilføre rasen noe bra, uansett hvilke egenskaper og gemytt hun har. Men hun er en herlig hund med mange gode egenskaper og en hund jeg ønsker å føre genene videretil. Til tross for at hun er for liten for rasen. Hun skal da heller ikke bli en avlshund. Om det blir noe, blir det et kull og ikke noe mer. Helsesjekker og slikt skal uansett gjennomføres, og er hun ikke einet på grunn av noe helsemessig så blir valper utelukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke du kommer til å få noen velvillige svar her. Hvis du søker litt rundt så ser du hva folk flest her mener om planlagt blandingsavl.

"Hun skal da heller ikke bli en avlshund" skriver du. Setter du kull på henne blir hun jo nettopp det.

Men trollolololol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skriver, er jeg ikke ute etter å avle frem renraset. Hun er for liten for å tilføre rasen noe bra, uansett hvilke egenskaper og gemytt hun har. Men hun er en herlig hund med mange gode egenskaper og en hund jeg ønsker å føre genene videretil. Til tross for at hun er for liten for rasen. Hun skal da heller ikke bli en avlshund. Om det blir noe, blir det et kull og ikke noe mer. Helsesjekker og slikt skal uansett gjennomføres, og er hun ikke einet på grunn av noe helsemessig så blir valper utelukket.

Hvorfor vil du da at hun skal ha valper? Om du setter kull på henne så blir hun avlshund. Det er heller ingen garanti for at valpene hennes blir likedan, det kommer helt an på hva hennes linjer bakover har i seg, og hannhunden. Hvis du skal få sannsynlighet for å få det samme en gang til så må du parre hennes foreldre igjen, ikke din. Det finnes massevis av renrasede valper med gode egenskaper og herlig gemytt. Du kan tjene noen kroner på et blandingskull av små raser, men det er fortsatt mye jobb, og mesteparten av valpekjøperene du får er stort sett fjortisjenter og andre som vil ha enda en pynteting i veska si, og går lei av hunden etter en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du IKKE er et troll bør du ha i bakhue at det holdt på å gå riktig galt med moren til Frøken når hun skulle føde Frøken og søsteren (moren er ganske liten). Det ble keisersnitt. Etter det jeg har hørt fra div. papillonopdrettere er nettop små "dverger" ekstra utsatt for fødselsvansker! Så jeg synes du bør tenke deg litt om før du risikerer livet til tispa di på den måten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med ikke bli noen avlshund er at det ikke skal bli flere valpekull og at dette er noe jeg skal drive med eller tjene penger på. Jeg er ikke ute etter penger.

Men jeg innser at dette var feil sted å komme med et slik tema, siden det ser ut til at folk her inne har noe i mot blandingsraser. Så da får jeg heller ta mine spørsmål et annet sted der folk ikke har noe i mot blandingshunder.

Takk for svaret "Papillon", det er nettopp den type svar jeg setter pris på. Jeg vil vite risker og ulemper som kan forekomme, jeg har som sagt ingen erfaring, og setter pris på å kunne lære.

Dette er ikke noe jeg har bestemt å gjøre ennå, men noe jeg vurderer. Og derfor går jeg til et forum for å høre hva folk mener og har av egen erfaring. Så at hun da kan være ekstra utsatt for fødselsvansker, så er det noe å bære med seg. Oge en kunskap jeg er glad for å ta med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg innser at dette var feil sted å komme med et slik tema, siden det ser ut til at folk her inne har noe i mot blandingsraser. Så da får jeg heller ta mine spørsmål et annet sted der folk ikke har noe i mot blandingshunder.

Nei vi bare er generelt skeptiske til folk med eposten troll. Det lyser liksom ikke seriøsitet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi bare er generelt skeptiske til folk med eposten troll. Det lyser liksom ikke seriøsitet :)

Jeg kan vel i grunn skjønne den. Eposten min er ikke den mest seriøse, men den er personlig for meg. Så da får folk heller skrive til meg og se hva jeg mener og at jeg ikke er et forumtroll denne gang. Til tross for at mange her ser heller ut til å ønske at jeg var det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det høres ut som en fantastisk god ide jeg, de fleste miniatyrhunder har så dårlig gemytt og helse fra før av at det er jo grenser for hvor mye man får ødelagt ved et litt dårlig kull. Hører du med de store og anerkjente oppdretterne så er det gjengs oppfatning at de rasespesifikke sykdommene er så godt som utryddet -i alle fall i Norge, så du skal jo ha max uflaks om akkurat din hund skulle være den ene syke liksom.... så helseundersøkelser kan du også hoppe over. Det samme gjelder jo hanhunden, om du skulle velge å bruke en papillonhanne. Velger du en annen rase så er det jo uvesentlig i alle fall, da alle vet at blandingshunder er sunnere enn rasehunder. Min personlige anbefaling i så fall er boston terrier, da valpeprisen på "bostillon" er mye høyere enn valpeprisen på renraset papillon.

Det er jo ikke så voldsomt viktig med utstillingsresultat heller tenker jeg, alle vet jo at det er ikke noen garanti for at man får en utstillingshund selv om begge foreldrene er stilt ut med godt resultat -så selvsagt kan det komme flotte utstillingshunder av uutstilte foreldredyr.

Jeg ville ikke bekymret meg for størrelsen på tispa di, minimumskravet er at de er over halvannet kg, og di er jo langt større enn det.. I alle tilfeller så dekker jo forsikringen din et keisersnitt.

Lykke til, håper du poster bilder her etterhvert, både av de kommende foreldrene og av valpene om du bestemmer deg for å ha et kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he - morsomt diskusjonstema uansett hvorfor det er reist egentlig. Kan jo være andre med dårlige rasehunder som synes at gemyttet er tilstrekkelig for å ønske seg kosen og moroa med å ha valpekull.

De fleste her inne er neppe kategorisk imot blandingshunder, men de fleste er nok sterkt mot bevisst avl på syke eller dårlig konstruerte hunder, uansett rase, blanding eller annet.

Det å aktivt gå ut og lage mini-mini hunder går sjelden bra, og man må være relativt tøff og hardhjertet for å i det hele tatt ville utsette sin hund for en slik risiko.

På andre småhunder (f.eks. chihuahua) har de en minimumsgrense for hvor små foreldrene kan være (kanskje spesielt moren). Det er neppe fordi de ikke ønsker småsmå hunder, men av erfaring at det er ikke bare-bare det der...

Så nei - en utypisk variant av en rase er generelt sagt IKKE noen brukbar avlshund. Det KAN såklart være noe ytre som har gjort størrelsen minimal (mangel på næring, flaskefôring, etc), men dersom det er noe genetisk som har gitt feilen ville jeg aldri tatt risikoen på at denne genefeilen ikke medfører andre helselidelser som faktisk kan være sykdomsfremkallende, kanskje dødlig, til valpene selv om DIN hund ikke fikk det.

Her på Hundesonen er vi nok mer enn normalt sett opptatt av hunder, både våre egne og andres... Og derfor vil det være vanskelig å få noen unison støtte for et slikt prosjekt.

Men joda - hvis du er villig å risikere tispen din, evt. hjærteskjærende episoder med valper og valpekjøpere (tenk på at du også er økonomisk ansvarlig for evt. arvelige feil på valpene), så er det jo bare å sette igang.

Det er skrevet massevis av bøker om temaet valper og valpefødsel. Det er skrevet hundrevis av innlegg her inne (bruk søkemotoren), så litteratur finner du massevis av.

Uansett er det vanskelig for oss her å komme med forklaringer og generelle råd om ALT, liksom..

Et godt tips - bruk heller tid og penger på å kjøpe en fin kompis til henne og deg selv. Det er utvilsomt lettere, kanskje billigere, og veldig veldig morsomt å "lete valp" enn å "lage valp"!

Lykke til!

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang man har tilgang til emailen til brukerene, så kan man jo google den før man outer, og egentlig kanskje bare ikke oute noen in the first place, når man har sånne rettigheter?

Hei Karoline!

Du og hunden din er selvsagt hjertelig velkomne på Hundesonen!

Det "vi" generelt får problemer med, er når folk vil avle på hunden sin under "useriøse" premisser. Vi har et utall hunderaser i verden, og det er vanskelig å se hvorfor man skal være nødt til å lage en til. Selvsagt kan vi ikke stoppe deg fra å avle på hverken det ene eller det andre, men du vil nok se at du får flest mulige tips her og nå om å la det være. Både fordi hunden din ikke passer til rasestandarden, og fordi det er uetisk å bevisst avle frem et valpekull (spesielt nå som det har vært så populært å avle på småhunder og få en haug med penger for de).

Vi har ingenting i mot deg som bruker, eller hunden din, og den er sikkert verdens søteste, og veldig snill. Har du forresten tenkt på at det kanskje ikke er "bra" å avle på en hund med så utpreget dvergpreg i seg? Jeg kan ikke noe særlig om miniatyrhunder, men vil hun i det hele tatt være i stand til å bære frem et kull (selvom hun evt måtte parres med en chihuahua)?

Uansett, som sagt, de færreste her kommer til å støtte deg dersom du velger å bevisst avle på tispa di, med en annen rase (eller i det hele tatt, i dette tilfellet). Det er et dumt utgangspunkt å komme med på et nytt forum, men nå er katten ute av sekken. Håper du uansett tenker nøye over det, og aller helst skifter mening, kanskje du istedetfor skal vurdere å kjøpe en valp av en etablert oppdretter, gjennom raseklubben, for eksempel, også kan din tispe være med på å prege den valpen til å bli omtrent like fin og snill som den du har nå? :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, jeg anbefaler deg å lese rasestandarden. Det samme gjelder alle andre her som sier tispa er utenfor standard mtp størrelse, og derfor ikke bør avles på. Hun er faktisk ikke for liten. Papillon kommer i to størrelsesvarianter iflg standard, og minstevekten er på 1,5 kg. Så din er godt innenfor dette. Det står ingen steder i standarden at en tispe skal være over 3,5 kg.

Så, med det røk også argumentet ditt om at du ikke kommer til å finne en hannhund av samme rase som er liten nok. For de finnes, selv om det er lenger mellom dem enn av de litt større hannene. Jeg har en på litt over 2 kg selv, faktisk. Og det å avle på to papillon som er så små, er ikke å avle på feil. Fordi det, som nevnt over, ikke er noen feil iflg rasestandard. At din tispe er for liten til å tilføre rasen noe bra, er feil. Størrelsen hennes er det ikke noe galt med. Derfor blir det litt rart når du sier at "...er jeg ikke ute etter å avle frem renraset. Hun er for liten for å tilføre rasen noe bra, uansett hvilke egenskaper og gemytt hun har", som et argument mot renrasede valper.

Det er selvfølgelig større risiko for komplikasjoner under fødsel jo mindre tispen er. Som en slags "tommelfingerregel" har jeg hørt at man ikke bør sette valper på tisper som er under 2 kg.

Ellers er det veldig bra at du fokuserer på helse og gemytt, og ikke vil avle på henne om hun ikke "duger" helsemessig! Kjempefint!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære trådstarter.

Jeg har en avlstispe som hadde valper i sommer - hun kommer fra bra linjer, er godt merittert på utstilling, har god helse, har gått en bra MH; brukes i lydighet og bruks, og er etter min mening en meget god representant for sin rase på alle måter.

Jeg avler heller ikke for pengenes skyld, selv om jeg har kennelnavn, hjemmeside, driver renraset avl og har gjort en rekke ting for å avlsklarere min tispe i henhold til raseklubben, NKK og mine private avlsregler/-retningslinjer.

Jeg har ført regnskap for kullet jeg hadde i sommer, og jeg brukte cirka 50.000 kroner på dette. Mer, om en skal regne absolutt alle utgifter, men det jeg har kvittering for passerte 50.000 i utgifter.

Dette er utgifter jeg hadde fra og med løpetidsstart til levering, altså har jeg ikke tatt med utgifter til merittering og avlsklarering. Og det er dermed utgifter en kan måtte regne med å bruke på ethvet kull. Noen vil bruke mer, noen vil bruke betydelig mindre - men mitt regnskap er ikke helt far out.

Jeg fikk for øvrig kun tre valper, som vel også er normal kullstørrelse på papillon og chihuahua, og jeg gikk derfor kraftig i underskudd på dette kullet. Jeg brenner for rasen, så pengene spiller ingen rolle for meg - jeg hadde spart penger til å kunne ha råd til dette, og nettopp det er mitt poeng til deg: Du må ha både kunnskap og økonomi for å klare dette.

Jeg parret tispa mi i fjor også, forresten, og da brukte jeg bare 15.000 kroner - men hun gikk tom, så det minimerte jo en del utgifter. Og fjernet alle inntekter, men jeg gikk mindre i minus da enn i år da det ble valper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal avle, så bør man avle på noe som er BEDRE enn gjennomsnittet for rasen - for man ønsker jo å føre rasen fremover (i de fleste tilfeller). Om tispen er bedre enn gjennomsnittet for rasen, ville jeg brukt en hann av samme rase, om den IKKE er det, ville jeg latt være å avle...

Angående e-poster så er jeg gjerne useriøs jeg også; både brukernavn og e-post er Trulte...forøvrig min fars kallenavn på meg, og et navn som betyr noe for MEG (siden pappa døde veldig ung under tragiske omstendigheter)....

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man bare opp sin egen e-postadresse når man går inn på profiler? Jeg får jo opp min når jeg går inn på meg selv, men stakk innom et par tilfeldige andre her og da så jeg ingen e-postadresse.

EDIT: For å ikke være bare OT, så er det vel uaktuellt å avle på en tispe som det er sannsynlig at ikke vil overleve en fødsel. Ellers lurer jeg på om det er så lurt å avle på raser der genpoolen er så liten at alle genetisk sett er søsken også, jeg. Eller raser der standarden etter hvert er utviklet til noen misfostre av noen hunder.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder på med å lage en tilbakemelding til dere angående epostadressene/ser på rapportene, kommer til å poste en egen tråd på det. Når det er gjort vil vi fjerne evt. OT fra denne tråden.

Fint om dere venter på den nye tråden, så kan vi ta diskusjon der sånn at denne tråden ikke går mer OT.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...