Gå til innhold
Hundesonen.no

Skilpadde, noen flere som har det?


Recommended Posts

Skrevet

Flere her som har skilpadde?

Har en Gresk landskilpadde. Bestilte en hunn da vi skulle kjøpe den, men er litt usikker på om det kanskje er en hann... vi har spurt veterinæren, men har ikke fått helt klart svar der heller! Den går i sitt 11. år, og nå merker vi at høsten er på vei, fordi den begynner å ta det mer rolig og spiser mindre. Den går ikke i dvale, men tar tempoet veldig ned på vinteren. Vi diskutrete dvale/ikke dvale med dyrebutikken (i Sverige),og de var klar på at skilpadder i et jevnt temerert hjem ikke har behov for dvale. Andre sier at de likevel bør ha det, men vår har ikke vist tegn til å gå helt i dvale (prøvde å fore den ned på høsten da den var yngre, men det fungerte ikke). Favoritter er å labbe ute i finvær, spise kløver, løvetann og tørket ferskvannskreps (ser ut som tanglopper....)

:-)

Skrevet

Jeg har to moskus-skilpadder, men de lever jo i vann. Er ikke helt samme greia. Utrolig kule jenter! Mine er kun under vann, stikker nesa opp for å puste, det er det, selv om de har muligheten til å gå opp. De bor sammen med støvsugerfisker, kardinaltetra og noen-og-tyve ansictruser.

Tror du vil få mer info om dette hvis du hører med www.reptilfreaks.no

Står litt om den her: http://www.reptilfre...dskilpadde.html

EDIT: Bilde av mine :D

skilpadder023.jpg

Skrevet

De jeg har blir ikke store! De er voksne nå og er 10-15 cm. Trenger ikke større akvarie enn 150 liter, det er praktisk! De lukter skikkelig vondt hvis man prøver å ta dem opp :P

Skrevet

Vi hadde en gang. Det er vel ikke tillatt nei, vi tok imot den på bakrommet på en klesbutikk :P Vet ikke hvilken type det var, men den kunne gå på land. Måtte ha svært akvarium som var et slit å gjøre rent. Vi la den i dvale på vinteren (da dem ble slapp og sluttet å spise), inni en eske med bark, i et kaldt kott. Der lå den til våren og den kviknet til liv igjen. Interessant :) Og så fant vi ut at Han var en HUN, når hun begynte å legge masse egg.

Ikke noe for meg egentlig..

Skrevet

Jeg hadde en liten skilpadde da jeg bodde i Brasil :) Han var desverre syk når jeg fikk han, så han døde etter 6 mnd. Han het Nusken, og var en landskilpadde. Jeg har desverre ingen bilder av han, da jeg bare hadde analogt kamera før.

Jeg har veldig lyst på skilpadde igjen, men kan ikke ha det sånn jeg bor nå desverre.. Men senere kommer det nok inn en ny liten :)

Skikkelig herlige skilpadder dere har!

Skrevet

Kalles vel rødøret terrapin på norsk. Trenger utrolig stor plass og bør vel være to sammen hvis jeg husker rett? Mengder med jobb å holde vannet til en sånn fint.

Skrevet

Og så kommer jeg og er litt partypooper, da.

Man får kun tillatelse på landskilpadder, og ikke terrapiner/vannskilpadder. Dette er pga at terrapiner er en av de veldig få eksotiske reptiler som faktisk vil overleve i norsk fauna, samtidig som det er stor smittefare for salmonella fordi disse da svømmer i sin egen bæsj.

Skilpadder er søte, men er mye jobb og krever særegen interesse fra eier for at dyret skal ha det bra. Skilpadder er dessverre en av de dyrene som ofte faller under "ååå såå søt" kategorien, og eier overhode ikke setter seg inn i stellet eller kunnskapen... Terrapiner spesielt er en landeplage uten like fordi folk henter dem søte og knøttsmå i dyrebutikken i Sverige, og blir overrasket over at de krever faktisk flere hundre liter akvarium, STERK filterpumpe og vokser seg på størrelsen med en middagstallerken på rekordtid. Terrapiner er nesten kasteballer i reptilmiljøet, og det er mange folk hvert år som plutselig sitter med skilpadder de overhode ikke vil ha og mange blir satt ut i dammer eller satt på døren utenfor reptilparker.

Så om man vurderer terrapin - IKKE kjøp det, for guds skyld, med mindre du virkelig er dedikert til å ha en...

Nybadet:)

Får du tatt et nærmere bilde av hodet? Ser ut som nebbet på den er litt overvokst? Kanskje det bare er vinkelen. Ellers ser skallet på den veldig friskt og bra ut. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt skilpadder 2 ganger. Terrapin var de to siste mens Finbeck og Fia husker jeg ikke hvilken rase var.. de levde på stuen i ett bittelite akvarie om natten og gikk løs hele dagen :lol:

Fia var sikkert dobbelt så stor som Finbeck, men de storkoste seg sammen og fikk unger/egg flere ganger (lurer på hva pappa gjorde med de jeg.. :huh: )

Skrevet

Veldig interessant å lese om dem.Kan ikke si at vi visste så mye om dem på forhånd. Det var søsteren min som skaffet den og så ble jeg involert i den pga hun reiste mye. Var mest jobb med den, og styr, så den ble gitt bort etter et par år. Så skjønner godt at de blir kasteballer. Trist! Sånn som skjer når folk ikke er helt klar over hva det innebærer. Det er kun for de helt interesserte. Skjønner at folk blir frister, siden det ser eksotisk ut og tøft ut med dem istedet for fisk.

Skrevet

Min oldefar hadde en landskillpadde før jeg ble født, hørt maange historier om den store saken som bodde i hagen på biodden i grimstad. Desverre ble den glemt da min oldefar døde og døde da vintern kom. :cry:

Men jeg ønsker meg landskilpadde når de blir lovlige i norge. (om de blir), foreløpig kan jeg ingenting om dem, men blir det aktuelt så skal jeg selvsagt sette meg skikkelig inn i hva den krever og hvordan jeg kan gi den et fullverdig liv.

Skrevet

Hva krever en skilpadde? Foretrekker de å leve sammen eller alene?

Det å spørre om "hva en skilpadde krever", blir litt som å spørre om hva en fisk eller fugl krever. Det finnes mye variasjon innenfor hva hver enkel art skal ha. :)

Vannskilpadder er absolutt de mest dyre og tidskrevende. Mye vannbytting og trenger dyrt utstyr.

Landskilpadder pleier å være enklere, men de skal ha varmespot, UV-lys som byttes ut hver 6 måned (de mister effekten over tid, så må byttes ut), de skal ha et VELDIG variabelt måltid HVER dag (og det holder ikke bare å kjøpe litt rapidsalat og agurk, her må du gå i dybden og lete etter nye salater, grønt og grønnsaker hver dag, og du må vite næringsinnholdet til maten slik at du vet du gir skilpadden det beste den kan få). Den skal ha et stort terrarium, det nytter ikke å la den valse løs i stua hvis den ikke har sine steder hvor den kan varme seg. Man kan også lage diverse innhegninger uten glass.

Skilpadden kan gjerne gå ute om sommeren så lenge temperaturen er grei, de har enormt godt av ekte sollys og gresse på plenen. Løvetann er noe av det sunneste man kan fore grøntspisende øgler med.

Skilpadder er grisete dyr og de liker å grave. Man kan vel kanskje pottetrene dem, men hvordan man gjør det vet jeg ikke. Hvis ikke, så vil den gjøre fra seg ganske mye iløpet av dagen, og den tisser store dammer. Dette lukter DRITT! :D

Noen landskilpadder er sosiale. Hvordan det er med russerne og grekerne vet jeg ikke, men leopardskilpadden skal man da alltid ha to eller fler sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...