Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekullet (TV-program)


Recommended Posts

Skrevet

Helt enig. Jeg satt og grumla "slyng ham da for pokker" da de begynte å knote med "munn til munn".

Tenkte akkurat det samme.. hva var poenget med munn til munn liksom.. Få det UT istedet.. Men tror ikke det var så mye håp for den lilel uansett da, men sjansene hadde blitt bedre..

Skrevet

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

  • Like 1
Skrevet

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Akkurat det var hva jeg fikk lyst til å hyle høyt om også :no:

Ekstra vakkert blir det selvsagt når faren, mens han forklarer hvorfor hans 11 år gamle sønn bør få en valp, påpeker hvor flink guttungen er til å leke alene... "Dårlig samvittighet fordi du aldri tilbringer tid med den ensomme sønnen din? Kjøp en søt valp!" Hurra.

  • Like 1
Skrevet

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Det reagerte jeg også på.

Skrevet

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Vi vet jo ikke hele historien bak. Selv om far ikke er kjempegiret,så er kanskje mor det,og er klar til å ta ansvar? Eller sa de noe om det? (jeg husker ikke) Og forhåpentligvis så har oppdretter sjekket dette skikkelig opp først.

Skrevet

Vi vet jo ikke hele historien bak. Selv om far ikke er kjempegiret,så er kanskje mor det,og er klar til å ta ansvar? Eller sa de noe om det? (jeg husker ikke) Og forhåpentligvis så har oppdretter sjekket dette skikkelig opp først.

Det var helt tydelig at det var to barn og far i den familien.

Det var også helt tydelig at det er ungen som skal ha ansvar for hunden mens faren nok lufter tidlig på morgenen..

Jeg synes NRK bør gå foran og fokusere litt på viktigheten av å gjøre veloverveide avgjørelser i slike saker.. Det er ikke noe de gjør i denne serien foreløpig.

  • Like 1
Skrevet

Det var helt tydelig at det var to barn og far i den familien.

Det var også helt tydelig at det er ungen som skal ha ansvar for hunden mens faren nok lufter tidlig på morgenen..

Jeg synes NRK bør gå foran og fokusere litt på viktigheten av å gjøre veloverveide avgjørelser i slike saker.. Det er ikke noe de gjør i denne serien foreløpig.

Ja,da er jeg enig!

Skrevet

Jeg synes de burde forklart grunnen til at de lot fødslene være så "kunstige". For en hund skal vel greie å bite over navlestrengen og slikke valpene tørre selv? Trodde det var ønskelig å la ting foregå mest mulig naturlig. Jeg tenkte sykestue istedetfor fødestue da jeg så alle kluter og tepper.

Hvis tispen ikke har greid å stelle tidligere valper ordentlig, burde vel dette vært en grunn til ikke å avle mer på henne? Nå har ikke jeg hatt hunder som har fått valper. Men ved lammefødsler griper vi inn kun med det aller nødvendigste for at moren ikke skal "miste" instinktene sine. Og om de ikke steller lammene sine ordentlig ( f. eks. noen biter halene av, eller de kan avvise ungen sin og sparke den ihjel) da blir de tatt ut av avl.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke peiling på oppdrett og valping, men enig i at det var mye styr! Og at de kraglet underveis? Må da stresse tispa med denne kavingen? :thumbsdown:

Jeg trodde det var vanlig at tispa bet av navlestrengen selv, men tenkte ta det kanskje var tryggere å gjøre det for oppdretter? :rolleyes2: Men ja, mye styr rundt selve valpinga... Og tispa fikk ikke gjort noe selv, ikke prøve engang :mellow:

Skrevet

Jeg har ikke peiling på oppdrett og valping, men enig i at det var mye styr! Og at de kraglet underveis? Må da stresse tispa med denne kavingen? :thumbsdown:

Jeg trodde det var vanlig at tispa bet av navlestrengen selv, men tenkte ta det kanskje var tryggere å gjøre det for oppdretter? :rolleyes2: Men ja, mye styr rundt selve valpinga... Og tispa fikk ikke gjort noe selv, ikke prøve engang :mellow:

Med veldig ivrige tisper (eller totalt uinteresserte) er det helt klart tryggere for valpens liv at oppdretteren hjelper til litt. Man KAN jo la være og "se det an" - men hvem vil risikere livet til valpene for dèt?

I naturen vil det nok være langt flere valper som ikke hadde overlevd fødselen uten menneskelig hjelp (i hvertfall hvis vanlige tamhunder skulle føde i en liten hule i bakken).Kanskje en fordel sett utifra det naturlige i det hele, men en dum idè hvis litt hjelp sørger for at de fleste valpene overlever sett utifra oppdretters standpunkt.

Så kan det alltid diskuteres hva "litt hjelp" er - selv gjør jeg nok ganske mye for å sørge for at de overlever fødselen i alle fall. Ja, senere også, forsåvidt... Men synes det er fint at det ser ut som om det faktisk er litt "styr" med valpefødsel, da - ikke alt bare er rosenrødt og mor fikser alt selv. Kanskje det får en eller annen å tenke om litt mht til å la tispen sin få "gleden" av å ha valper?

Susanne

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det er kommet til episode 4 i denne serien nå, og det er blitt litt mer interessant synes jeg siden det handler mer om valpene enn eierne :)

Jeg kan jo ikke noe særlig om hunder så jeg lurer litt på det jeg så i dag. Må man flakse men ben og armer og ha babystemme når man trener med hunden?

Nå er det jo et TV-program og det speiler vel ikke alltid virkeligheten, men det er vel litt tidlig å tilkalle hundetolker som snakker med sovende hunder...?

Skrevet

Det er kommet til episode 4 i denne serien nå, og det er blitt litt mer interessant synes jeg siden det handler mer om valpene enn eierne :)

Jeg kan jo ikke noe særlig om hunder så jeg lurer litt på det jeg så i dag. Må man flakse men ben og armer og ha babystemme når man trener med hunden?

Nå er det jo et TV-program og det speiler vel ikke alltid virkeligheten, men det er vel litt tidlig å tilkalle hundetolker som snakker med sovende hunder...?

Nei absolutt ikke, minst mulig mas og mest mulig rolig og bestemt syns jeg fungerer mye mer enn dilledikkedill!

For å editere meg selv etter at jeg har sett programmet. Å ROSE med masse armer å bein er morsomt og bra! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...