Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetolk ,healing osv.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Hei godtfolk!

Jeg har alltid vært åpen og nysgjerrig for det "alternative". Så jeg lurer litt på hvilke erfaringer folk her inne har med sånne ting?

-Har du vært hos hundetolk med hunden din? Eller evt. dyretolk med et annet dyr. Stemte noe av det han/hun sa om dyret?

-Kanskje du er dyretolk selv? Fortell litt om det

-Har du eller et av dyrene dine blitt healet? Merket du noe virkning?

Osvosv. Jeg er generellt nysgjerrig på andres erfaring med lignende ting,alltid gøy å høre om :P

Jeg selv har ikke noe spes erfaring. Jeg har blitt fjernhealet 2ganger de sistre 2dagene,og har følt meg klarere etterpå (skal fåregå over flere ganger,og er ikke ferdig) Men det kan jo selvfølgelig være helt tilfeldig også :ahappy:

Sååå,kjør på! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltba

Det er den som kommer med ekstraordinære påstander som også må komme med ekstraordinære beviser. Altså, det er dere som forsvarer det overnaturlige og paranormale som må stå for bevisbyrden, ikke sk

Vida har vært hos dyretolk. Jeg brukte det gamle navnet hennes og sendte bilder som ikke ligger på nettet. Jeg googlet opplysningene som jeg gav og sørget for at de ikke var mulig å finne hjemmesiden min med det grunnlaget, og brukte en annen mailadresse og endret navnet mitt slik at jeg ikke skulle bare kunne søkes opp.

Svaret var veldig generelt, og kunne passet nesten hva som helst. Vida fortalte ikke noe om at hun kom til meg som voksen, og hun fortalte heller ikke noe om hvordan hun hadde det før, enda jeg spurte om vedkommende kunne spørre henne om det. Så på det grunnlaget, har jeg absolutt ikke noe trua på det.

Nå trur jeg på at det er mer mellom himmel og jord enn det man ser, og at enkelte mennesker kan ha evner som ikke alle andre har. Men fra det og kunne gå på skole hos hu Grana dama for å bli dyretolk, kjøper jeg ikke helt akkurat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hos dyretolk med mine to hunder. Hos den samme - h*n er den eneste jeg har tillit til og tror på. Jeg har møtt personlig med hundene.

Det er helt utrolig hva vedk."presterer" med de jæ*** sladebikkjene mine. :|:D Jeg var der første gang for fire år siden da eldstemann var to år og nå for noen måneder siden med yngstemann på ett år. Jeg må si at jeg er både imponert, skremt og veldig undrende.

Men jeg har også vært borti ei knehøne av en bløffmaker tok "pekefingeren i munnen og oppi lufta-varianten." *rister oppgitt på huet* Det er antakelig en hel busslast av den utgaven spredd utover det ganske land, så jeg skjønner veldig godt folk flest sin skepsis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste som driver med det er ihvertfall humbug. Jeg tror det finnes noen med slike evner, men på langt nær så mange som tjener penger på det.

Hadde tolking av mine, riktignok av en "lærling", men det var triste saker. Mye feil, og det som stemte var generelle ting som stemmer på de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 100% åpen for dette, bare så det er sagt, men tror nok også at veldig mange ikke er troverdige!

Har lest boka til Sissel Grana, og synes den er veldig fascinerende, og tviler ikke på hun som dyretolk ;) Har veldig lyst til å ta et kurs hos henne også, men synd det er så dyrt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tufani har "snakket" med en dyretolk. Kan ikke si jeg ble veldig imponert :lol: Det kom bare fram helt generelle ting, som antagelig gjelder alle hunder. Og noe var direkte feil. Så jeg har ingen tro på akkurat denne dyretolken, mens jeg er mer usikker på om det i det hele tatt er mulig. Vet ikke hva jeg skal tro. Kan liksom ikke bare avvise det helt heller, for jeg kan jo ikke vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hos dyretolk med mine to hunder. Hos den samme - h*n er den eneste jeg har tillit til og tror på. Jeg har møtt personlig med hundene.

Det er helt utrolig hva vedk."presterer" med de jæ*** sladebikkjene mine. :|:D Jeg var der første gang for fire år siden da eldstemann var to år og nå for noen måneder siden med yngstemann på ett år. Jeg må si at jeg er både imponert, skremt og veldig undrende.

Men jeg har også vært borti ei knehøne av en bløffmaker tok "pekefingeren i munnen og oppi lufta-varianten." *rister oppgitt på huet* Det er antakelig en hel busslast av den utgaven spredd utover det ganske land, så jeg skjønner veldig godt folk flest sin skepsis.

Har du navnet?

Kunne hatt veldig lyst til å teste det ut en gang, er jo greit å gå til noen man får anbefalt. Undersøker litt forskjellige. Hadde blitt glad om du ville sende meg en PM, eller poste det her om du ønsker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som dro til dyretolk med den eldste tispa si. Denne tispen hun hadde med "fortalte" tolken at en annen hund hjemme hadde veldig, veldig vondt i hodet. De fikk anbefalt av tolken å ta med den hunden til fysioterapeut. Den hunden hadde oppført seg rart og aggressivt de siste ukene. Eieren hadde ikke fortalt noe om at hun hadde en hund til hjemme, da den hun hadde hjemme bare var der midlertidig. På veterinærkontroll noen dager senere viste det seg at hunden som var hjemme hadde en voldsom låsning i nakken som hadde ført til veldig ømme i hele hoderegionen.

Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt historier fra ellers svært jordnære folk som får meg til å begynne å lure...

Men jeg må innrømme at jeg er grunnleggende skeptisk. Ble anbefalt å bruke det på Loke, men ombestemte meg tvert da det sto at man måtte oppgi hundens alder og hvor lenge man har hatt hunden.

Da kan de jo finne på all mulig vissvass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som dro til dyretolk med den eldste tispa si. Denne tispen hun hadde med "fortalte" tolken at en annen hund hjemme hadde veldig, veldig vondt i hodet. De fikk anbefalt av tolken å ta med den hunden til fysioterapeut. Den hunden hadde oppført seg rart og aggressivt de siste ukene. Eieren hadde ikke fortalt noe om at hun hadde en hund til hjemme, da den hun hadde hjemme bare var der midlertidig. På veterinærkontroll noen dager senere viste det seg at hunden som var hjemme hadde en voldsom låsning i nakken som hadde ført til veldig ømme i hele hoderegionen.

Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Utrolig spennende!

Er akkurat slike historier som gjør meg usikker. Hvordan kunne hun vite det uten at noen har sagt noe til henne. Det er jo litt for tilfeldig til å være tilfeldigt på en måte.

Jeg er veldig usikker på hva jeg tror. Jeg håper at det er mulig,selv om det er litt skummelt også,for da blir plutselig ånder osv. også sant på en måte :|:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde det bare for moro skyld på den ene tispa mi. Jeg ble ikke så veldig overbevist av det som hunden liksom skulle ha sagt, for det kom ikke frem noe som helst som ikke tolken bare kunne gjettet seg til ut i fra rase og ved å se på hunden.

Men: Det som virkelig fikk meg til å stusse, var hundens reaksjon på det hele. Denne tispa er ganske rastløs og litt stresset, og før vi begynte hadde hun ruslet rundt i rommet (vi var hos dyretolken) og sjekket ut alt som var. Rett før vi skulle begynne fikk jeg henne til å sette seg ved siden av meg, og da satt hun fremdeles temmelig urolig, peste litt og kikket rundt seg. Men så, noen få sekunder etter at dyretolken hadde begynt å konsentrere seg, stivnet hunden plutselig og ble sittende helt, helt dørgende stille, leeenge. Blikket sluttet å vandre og pusten ble rolig. Etter en god stund la hun seg forsiktig ned og ble liggende helt, helt musestille i nøyaktig samme stilling helt til tolken tok en pause i snakkingen for å fortelle oss hva hunden hadde sagt.

Etter hvert begynte hun å rusle litt rundt igjen, men hver gang det var en lengre "samtale" mellom henne og tolken (dvs at tolken satt taus med lukkede øyne i lengre tid) så kom hun og la seg hos oss igjen. Ikke like stille som første gangen, men allikevel en veldig utypisk reaksjon for henne. Det naturlige hadde jo vært at hun hadde søkt kontakt og forsøkt å dra i gang litt action når vi menneskene ble stille.

Så jeg vet ikke hva jeg skal tro. Det som ble sagt var ganske standard, og et par problemområder ble ikke nevnt i det hele tatt, før jeg ba henne om å spørre spesifikt om det. Og da var vel svaret at hunden ikke så på det som noe problem...

Men den reaksjonen hunden hadde, har jeg ikke sett igjen hverken før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg må prøve det selv,og så vet jeg. Men nå etter to healinger vet jeg fortsatt ikke :P Haha,jeg går til om med med en stein i BH-en som jeg fikk og fikk beskjed om at jeg skulle ha med meg over alt,for den skulle hjelpe :icon_redface:

Jeg merker litt forskjell altså,føler meg mer opplagt,lysere i tankene osv. men jeg vet jo fortsatt ikke om det er healingen,"placebo" eller helt random at jeg har det slik akkurat nå :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg må prøve det selv,og så vet jeg. Men nå etter to healinger vet jeg fortsatt ikke :P Haha,jeg går til om med med en stein i BH-en som jeg fikk og fikk beskjed om at jeg skulle ha med meg over alt,for den skulle hjelpe :icon_redface:

Jeg merker litt forskjell altså,føler meg mer opplagt,lysere i tankene osv. men jeg vet jo fortsatt ikke om det er healingen,"placebo" eller helt random at jeg har det slik akkurat nå :aww:

Hvorfor skriver du placebo i hermetegn? Placebo hjelper mange det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, dette er et spennende tema.

Hadde dyretolk på papegøyene mine og jeg ble veldig imponert. Det er ikke mange som kan like mye om papegøyer som f.eks hunder. Mine papegøyer er samme art og ser derfor helt like ut. Men personligheten er totalt forskjellig, og dette fikk tolken veldig bra fram. Jeg ble så overbevist om at dette var mulig at jeg meldte meg på kurs hos Sissel Grana. Jeg fikk til noe, men det var fryktelig vanskelig. Jeg opplevde allikevel nok til å skjønne at dette faktisk er fult mulig, og at det virkelig finnes mer mellom himmel og jord. Nå prøver jeg å utvikle meg selv innenfor andre ting i den alternative verden som jeg har mer talent for.

Så er dyretolking mulig? Ja absolutt! Men finnes det noen som kaller seg for en dyretolk uten å egentlig ha talentet? Ja, det er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dyretolk (fjærntolking) på hesten min, bare av nysgjerrighet egentligt, for noen år siden. Jeg var skeptisk og er det vell enda, men jeg forstår ikke hvor hun fikk all infoen fra.. jeg oppga minst mulig opplysninger, falskt navn og et bilde av hesten som føll. Allikevel kunne denne dama beskrive hesten min på en prikk (og hun er alt annet enn generell) hun kunne også fortelle ting om meg og gjengi spesifikke ting jeg hadde gått og grublet mye på den siste tiden. Ting jeg ilke har fortalt til noen. Var også flere venner av meg som prøvde etterpå, og de fikk minst like imponerende resultat. Jeg kommer nok aldrig til og forstå dette, men skulle det vise seg og være bare tull så var det uansett værdt den 500 lappen, som god underholdning. Forøvrig overbevist om at det er flertall av svindlere i denne bransjen så greit og høre noen referanser.

Jeg kan godt anbefale hun jeg brukte, om noen vil prøve så er i vertfall ikke hun det værste. Søk på dyretolk grete bakken så finner man hjemmesiden hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen..

Et par eksempler..

Hund, 1 år:

Flått er ikke flott!

Hest:

Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen.

Katt, som heter Pussi:

Pussi, jeg er vel ikke pussig!

Katt, 2 år:

Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø!

Rasekatt, 10 år:

Jeg er et vakkert resultat av innavl!

Yeah, right...

Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.nkk.no/om-nkk/statistikk/ Det ligger under "Dokumenter" på denne siden.
    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...