Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer Nå er jeg superkry og stolt over gyldenpelsen. Han debuterte i klasse to i går. Dessverre fant han ut at han skulle gå rundt hinderet på vei tilbake (

Nå har lille Dill vært i hus en uke. Fra å være litt preget av to lange døgn på reis fra Nederland har han blitt utrolig livlig, utadvendt og rett og slett skikkelig kul. Han har sklidd rett inn i fam

Ååå, tusen tusen takk for ekstra fine ord om gullgutten min Han er virkelig min store, vakre stolthet Du har hatt en gang, har du ikke? Eller bommer jeg helt? Jeg synes Dill se

Skrevet

Og et par bilder til av gutta:

10668857_10152641284867225_2136477563017

for et usannsynlig vakkert bilde!!! Må fremkalles å henges på veggen synes jeg! :)

Gratulerer med gode resultatet, og Monti ER jo bare fantastisk :D

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer igjen! Monti er virkelig en fantastisk hund! Jeg holder med dommeren 100% i hva han sa, ta vare på han for han er en helt sinnsykt flott hund! Det var helt fantastisk å se på dere !!! :flowers:

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Her skjer det ikke stort :lol: Dill har fylt 1 år, Monti blir stadig utredet for lungeproblematikk og treninga går saaakte. Men ambisjonen er å prøve oss på opprykk til Elite før sommeren :ahappy: Noen bilder av godpelsene mine:

10917814_10152995621812225_3631813583896

10487329_10152937337127225_2035565201077

10869540_10152893725927225_546530150970210686593_10152937321287225_363797946957510931292_10152937306857225_5671202037176

Monti og halvsøster Bonus:

10265560_10152876539607225_8735704665597

10644440_10152982078522225_227796249268510257267_10152768176322225_774376467656210498010_10152986407122225_6740414299555

  • Like 5
Skrevet

Mange flotte bilder av vakre hunder! :ahappy:

Ikke vanskelig å se hvilken hund som er tispe og hvilken som er hannhund på bildet av Bonus og Monti. :P:D

  • Like 1
  • 5 months later...
Skrevet

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! :D

På tide å oppdatere her, skjedd MASSE :lol:

Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei.

Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. :)

Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det.

Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte.

Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre.

Før og etter-video plus noen bilder:

.

11228539_10153381126627225_526952334919673427_o.jpg

11059569_10153381063642225_4714541603087602456_o.jpg

11742847_10153395451157225_3436064155574843934_n.jpg?oh=8254340e063f17b8a7d831a248293e0f&oe=560FA7B1

  • Like 10
Skrevet

Så artig å se videoen. Tydelig selv på den lille snutten at han puster mye friere nå :D

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. :D

Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

  • Like 5
Skrevet

Takk dere ? Jeg er så glad og fornøyd hver gang jeg tenker på den hunden, tenk at vi kom til bunns.

Også er jeg ekstremt spent på hvordan han blir treningsmessig og foran kickbike. Spesielt i lydighet har vi slitt endel med dårlig utholdenhet. Skal trene litt forsiktig lp i dag, spennende!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...