Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti og Dill


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer Nå er jeg superkry og stolt over gyldenpelsen. Han debuterte i klasse to i går. Dessverre fant han ut at han skulle gå rundt hinderet på vei tilbake (

Nå har lille Dill vært i hus en uke. Fra å være litt preget av to lange døgn på reis fra Nederland har han blitt utrolig livlig, utadvendt og rett og slett skikkelig kul. Han har sklidd rett inn i fam

Ååå, tusen tusen takk for ekstra fine ord om gullgutten min Han er virkelig min store, vakre stolthet Du har hatt en gang, har du ikke? Eller bommer jeg helt? Jeg synes Dill se

  • 4 months later...

Her skjer det ikke stort :lol: Dill har fylt 1 år, Monti blir stadig utredet for lungeproblematikk og treninga går saaakte. Men ambisjonen er å prøve oss på opprykk til Elite før sommeren :ahappy: Noen bilder av godpelsene mine:

10917814_10152995621812225_3631813583896

10487329_10152937337127225_2035565201077

10869540_10152893725927225_546530150970210686593_10152937321287225_363797946957510931292_10152937306857225_5671202037176

Monti og halvsøster Bonus:

10265560_10152876539607225_8735704665597

10644440_10152982078522225_227796249268510257267_10152768176322225_774376467656210498010_10152986407122225_6740414299555

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! :D

På tide å oppdatere her, skjedd MASSE :lol:

Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei.

Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. :)

Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det.

Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte.

Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre.

Før og etter-video plus noen bilder:

.

11228539_10153381126627225_526952334919673427_o.jpg

11059569_10153381063642225_4714541603087602456_o.jpg

11742847_10153395451157225_3436064155574843934_n.jpg?oh=8254340e063f17b8a7d831a248293e0f&oe=560FA7B1

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig å se videoen. Tydelig selv på den lille snutten at han puster mye friere nå :D

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. :D

Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere ? Jeg er så glad og fornøyd hver gang jeg tenker på den hunden, tenk at vi kom til bunns.

Også er jeg ekstremt spent på hvordan han blir treningsmessig og foran kickbike. Spesielt i lydighet har vi slitt endel med dårlig utholdenhet. Skal trene litt forsiktig lp i dag, spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...