Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer Nå er jeg superkry og stolt over gyldenpelsen. Han debuterte i klasse to i går. Dessverre fant han ut at han skulle gå rundt hinderet på vei tilbake (

Nå har lille Dill vært i hus en uke. Fra å være litt preget av to lange døgn på reis fra Nederland har han blitt utrolig livlig, utadvendt og rett og slett skikkelig kul. Han har sklidd rett inn i fam

Ååå, tusen tusen takk for ekstra fine ord om gullgutten min Han er virkelig min store, vakre stolthet Du har hatt en gang, har du ikke? Eller bommer jeg helt? Jeg synes Dill se

Skrevet

Og et par bilder til av gutta:

10668857_10152641284867225_2136477563017

for et usannsynlig vakkert bilde!!! Må fremkalles å henges på veggen synes jeg! :)

Gratulerer med gode resultatet, og Monti ER jo bare fantastisk :D

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer igjen! Monti er virkelig en fantastisk hund! Jeg holder med dommeren 100% i hva han sa, ta vare på han for han er en helt sinnsykt flott hund! Det var helt fantastisk å se på dere !!! :flowers:

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Her skjer det ikke stort :lol: Dill har fylt 1 år, Monti blir stadig utredet for lungeproblematikk og treninga går saaakte. Men ambisjonen er å prøve oss på opprykk til Elite før sommeren :ahappy: Noen bilder av godpelsene mine:

10917814_10152995621812225_3631813583896

10487329_10152937337127225_2035565201077

10869540_10152893725927225_546530150970210686593_10152937321287225_363797946957510931292_10152937306857225_5671202037176

Monti og halvsøster Bonus:

10265560_10152876539607225_8735704665597

10644440_10152982078522225_227796249268510257267_10152768176322225_774376467656210498010_10152986407122225_6740414299555

  • Like 5
Skrevet

Mange flotte bilder av vakre hunder! :ahappy:

Ikke vanskelig å se hvilken hund som er tispe og hvilken som er hannhund på bildet av Bonus og Monti. :P:D

  • Like 1
  • 5 months later...
Skrevet

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! :D

På tide å oppdatere her, skjedd MASSE :lol:

Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei.

Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. :)

Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det.

Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte.

Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre.

Før og etter-video plus noen bilder:

.

11228539_10153381126627225_526952334919673427_o.jpg

11059569_10153381063642225_4714541603087602456_o.jpg

11742847_10153395451157225_3436064155574843934_n.jpg?oh=8254340e063f17b8a7d831a248293e0f&oe=560FA7B1

  • Like 10
Skrevet

Så artig å se videoen. Tydelig selv på den lille snutten at han puster mye friere nå :D

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. :D

Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

  • Like 5
Skrevet

Takk dere ? Jeg er så glad og fornøyd hver gang jeg tenker på den hunden, tenk at vi kom til bunns.

Også er jeg ekstremt spent på hvordan han blir treningsmessig og foran kickbike. Spesielt i lydighet har vi slitt endel med dårlig utholdenhet. Skal trene litt forsiktig lp i dag, spennende!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...