Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk fire bitte-bittesmå kattunger uten mamma, som trenger hjelp med å flaskes med morsmelkerstatning, og som fortsatt må stimuleres til å gå på do. Så i dag ble jeg, Nemi og Peggy kattemammaer. Hundene var veldig nysgjerrige på disse små mjaue-klumpene, men de er vanvittig flinke med de! Jeg tok noen bilder i stad, ikke noe fantastisk bra kvalitet, men dere får se sånn delvis hvordan de ser ut. Det er to sorte og hvite hannkatter som ser helt like ut, og som ikke har noe navn (slå dere løs), også har vi hvite og sorte Emil, og den eneste jenta i gjengen, Ronja, som er grå med sorte striper på.

IMG_2422.jpg

IMG_2423.jpg

IMG_2424.jpg

IMG_2430-1.jpg

IMG_2431.jpg

IMG_2434.jpg

IMG_2435-1.jpg

IMG_2439-1.jpg

IMG_2440-1.jpg

IMG_2443-1.jpg

IMG_2449-1.jpg

IMG_2463-1.jpg

IMG_2464.jpg

IMG_2465-1.jpg

IMG_2474.jpg

IMG_2475-1.jpg

IMG_2476.jpg

IMG_2482.jpg

  • Like 1
  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fikk fire bitte-bittesmå kattunger uten mamma, som trenger hjelp med å flaskes med morsmelkerstatning, og som fortsatt må stimuleres til å gå på do. Så i dag ble jeg, Nemi og Peggy kattemammaer. H

Søte! Synes de bør hete Timon og Pumba jeg

Nå har visst den ene blitt døpt Picasso av søstra mi, fordi den maler sånn. Så, da er det sistemann!

Skrevet

Åååååå :wub: pusebaby haler!

IMG_2430-1.jpg

Den der hadde jeg tatt på flekken om det ikke var for allergien :wub:

Flekken er forøvrig et fint navn.

Tassen

Mio

Rasmus :wub:

Skrevet

Nåmmin - skummelt søte små dyr... (inkl. hundene, såklart!)

Når (?) jeg flytter på landet skal jeg i alle fall smøre meg med tålmodighet og vente på sonen-kattunger. Fiks ferdige og hundevante, liksom!

Her jeg bor nå er det alt for trafikkert til at jeg hadde turt... dessverre...

Morsomme bilder - Peggy er fremdeles bare aldeles superkul!

Susanne

Skrevet

Hahaha, Peggy er kjempesøt, altså! Hun styrer og ordner, hun prøver med harde livet å velte de med det flate trynet sitt - og la meg fortelle dere, kattunger som ikke vil bli velta, i kombinasjon med en hund som har kræsja i noe flatt, det går bare ikke så bra, det! :lol:

Nemi legger seg ned på gulvet og snuser på de, og hvis de begynner å klatre på henne, så gjemmer hun seg.

Huseieren, som jeg forresten ikke spurte om jeg fikk lov til å ha katter av, var nettopp på besøk, og han falt helt pladask, og sa det blir mange flere besøk framover! :D

Skrevet

Rørende bilder! Utrolig hvordan hundene "tar seg av" de små!

Hva har skjedd med moren da?

Du får si fra om de ikke får seg nye hjem innen rimelig tid - vi skal jo egentlig ikke ha katt på noen år - men...

Nåmmin - skummelt søte små dyr... (inkl. hundene, såklart!)

Når (?) jeg flytter på landet skal jeg i alle fall smøre meg med tålmodighet og vente på sonen-kattunger. Fiks ferdige og hundevante, liksom!

Her jeg bor nå er det alt for trafikkert til at jeg hadde turt... dessverre...

Morsomme bilder - Peggy er fremdeles bare aldeles superkul!

Susanne

Forøvrig - det finnes jo innekatter vet du! Jeg "har lovet" mannen en hellig birma når han fyller rundt år :D

Skrevet

Hva har skjedd med moren da?

Du får si fra om de ikke får seg nye hjem innen rimelig tid - vi skal jo egentlig ikke ha katt på noen år - men...

Det var noen som fant kattungene i en garasje, og tok de mens moren var ute. Nå får de ikke tak i moren, for hun er villkatt (og hun hadde ikke nok melk til ungene sine). Såvidt jeg har forstått.

Ja, skal si ifra! :D

Skrevet

Forøvrig - det finnes jo innekatter vet du! Jeg "har lovet" mannen en hellig birma når han fyller rundt år :D

Jeg vet, men med dører og tildels vinduer på vidt gap større deler av døgnet har jeg innsett at det ikke ville vært særlig greit å overbevise katten om å bare holde seg innendørs... Og maks 100 meter til E6'en ut av Oslo er ikke et egnet kattehjem - ser nok av flate katter der, liksom. (Dog har naboen katt, og den har dog levd lenge, den)

Susanne

Skrevet

For noen vakre skapninger! Jeg synes det er så utrolig fint at du tar deg av de :) Jeg hadde reservert en kattunge(eller flere hvis de ikke fant noen som ville ha de) hos noen i bygda, men så ble moren påkjørt og da kvittet de seg med alle fire kattungene også... Det fikk jeg vite etterpå, så utrolig unødvendig, trist og slemt :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...