Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting bikkja gjør som er irriterende!


pippin
 Share

Recommended Posts

Haha, morsomt video Vima2k! Tror det hadde rablet for meg. :P

Det som irriterer meg mest med min hund er vel at hun ikke klarer å gå rett frem. Hun bare må gå alle andre retninger, spesielt bakover og rundt meg. Blokkerer med beina eller stopper opp hver gang, men hun . Irriterer meg også når hun starter å stresse og hopper opp og ned i båndet av stress omtrent, og det er ingen der. :P Helt folketomt. Lurer på hva som foregår inni hodet hennes da. hehe.

Hun krøker seg også sammen som om hun har fått bank når jeg skal ta på henne klær eller halsbånd, hun kommer heller ikke når jeg roper at vi skal ut hvis det regner. Da må jeg fysisk gå og hente henne. Irriterende! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der slikkelyden når det er heelt stilt....

Det irriterer meg at hun ligger og drar seg og nekter å stå opp når klokken er 06:00 og jeg har det travelt for å rekke bussen. Det irriterer meg at jeg hører henne sukke når vekkerklokken ringer, for

Åhh, det gjør Rina også med ene pipedyret sitt. Heldigvis sutrer hun ikke spesielt, hun bare legger seg langflat mens hun veksler mellom å kikke på pipedyret og på meg. "Redda Joppe, liksom."

Sleikinga når det er heilt stille. Spesielt på sofaen og golvet :|

Og når vi skal trene, for plutseleg finner ho ut at ho skal gjere alt mogleg anna, snusar og plutseleg kan ho hoppe opp og vil leike. Morosamt og sjå på, men gud så irriterande det er når ho berre fortsetter tullet sitt når vi eigentleg hadde planar om ei treningsøkt.

For ikkje å snakke om at når ho står opp gryandes tidleg i helgane og finner ut at ho skal vekke meg ved å springe turbo over meg og mildt sagt HOPPE oppå magen min når eg helst vil sove vidare! :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hr. Dimling elsker mennesker. Mennesker i alle fasonger, størrelser, innpakninger og leveranseformer. Da skal han ha kos, å jadda! Men å kose på sine mennesker? BORING! En ytterst sjelden gang kan hr. Dimling nedverdige seg til å troppe opp ved sofaen, legge hodet yndig og mistrøstig på et passende lår og seeeee på oss. Og vi blir lykkelig som få, plystrer fanfarer og dunker energisk på sofaen, her skal det bisk opp og få kos! Og opp kommer han, saaaakte, mens han passer på å få strekket ut ordentlig, dyttet ut en pitteliten fis i strekken, og langsommelig stablet hele den ruvende kroppedeisen sin ytterst ute på sofaen. Men så er det valuta for pengene, da, vet du, vi blir rundsleika i øre, nese hals og øyeeplene blir inspisert med tungen, før vi har fått nok av slikt som egentlig ikke er helt lov, selv om han har giddi å kommi opp i sofaen, så vi sier "Nai, nå er det nok", og inntar posisjoner for kos. Hr. Dimling fnyser, snur seg, tripper dekadent bort til TUPPEN!! av sofaen, rett ved det store stuevinduet som er fullt av hans egen snørrkunst, og setter seg sukkende, nytende ned. "KVA?!" tenker vi, men det tar ikke lang tid før minimann snur seg tilbake med en forbauset mine, "skulle ikke dere klappe på stumpen min mens jeg nøt utsikten, eller hva?"

Hrmpfh. Irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig video, Vima2k, men jeg skjønner at det kan bli irriterende hvis det skjer HVER gang man hører på musikk *ler*

Akkurat nå om dagen, så er det mitt fødende tispeskinn som irriterer meg. Hun har drevet og født i 4 dager nå, og hun klenger og er så sart at jeg får helt angst av henne - hvilket selvsagt gjør henne mer klengete og sart :getlost: Håper hun får denne skybert-valpen sin snart!

Sånn utenom det, så er det intimhygiene som er irriterende, særlig på gamle Dronningen, hun har MANGE lydeffekter når hun driver med sånt. Hun slafser og slurper og slikker og innimellom raper :o mens hun vasker seg. Norrisen tar igjen mangelen på lydeffekter (hun har noen, men ikke et like stort repertoar som Dinamor) på intensitet når hun vasker seg. Ærremulig, liksom. Bare BLI FERDIG! :angry:

En annen ting som innimellom er irriterende, og innimellom er søtt, alt ettersom hva slags humør jeg er i :P er hvordan Norrisen ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke er nok oppmerksom på henne (dvs at vi har mye sånt nå om dagen). Hun GLOR hun. To brune øyne som bare brenner hull i sjela mi, "seeee pååååå meeeeeeg". Funker ikke bare gloinga, så legger hun gjerne hodet sitt på enten armen min eller armlenet på stolen, også står hun og logrer, halen går sånn "svisj svisj svisj" akkurat på kanten av synsfeltet. Hvis jeg smiler av henne, så hopper hun opp og begynner å slikke der hun finner hud. Ikke sånn rolig slikk slikk, men slikkslikkslikkslkikkslikk.. Gidder du eller? :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta klenger. Sånn skikkelig. Når hun er trøtt, har noe godt å spise på, eller er sutrete fordi hun mista noe under sofaen så ska man opp i sofaen og være så næææært menneskene som fysisk mulig. HELST oppå, med menneskearmer godt plassert rundt henne. Det er jo stort sett koselig, men når man prøver å jobbe på laptopen og man får en hunderompe plassert oppå halve armen for femte gang den kvelden så blir det litt mye, og når jeg da føyser henne bort bruker hun de neste tredve minuttene på å se vondbråten ut.

I tillegg har hun tatt på seg oppgaven å være vekkerklokke. Når hun mener jeg må opp så åler hun seg opp senga (og ender opp med å ligge så langstrakt som hun kan) fram til hun kan nå halsen/øret mitt med tunga. Så ligger hun der da, og strekker på heeeeele seg for å få gitt små, forsiktige "duuuu, skakke vi uuuuuuut"-slikk.

Dette kan fort finne på å skje klokka fire om natta, siden jeg bor med studenter som ikke har vett til å ha normal døgnrytme, og er NOEN våken så er det jo dag..sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var jeg våken og kan komme med resten :sweat:

Gledestissingen hennes irriterer meg :sleep: Hun har blitt veldig mye bedre en da hun var valp,men noen ganger så bare klarer hun ikke holde seg. Spesielt hvis hun treffer min far. Da griner hun når hun ser han,springer bort med buken langt ned i golvet,legger seg rett på rygg og lar en liten stråle slippe ut.... Kjempekjekt med tiss på parketten hver gang vi kommer på besøk.. Heldigvis er ikke mamma og de så nøye på det. Er verre for oss tror jeg :P

Hvis hun ser noen utvalgte naboer gå forbi her,så kan hun begynne å grine og skal absolutt ut til dem,koste hva det koste vil. Å hun gir seg ikke heller :pinch:

Hun er fæl til å stoppe opp og vurdere hva hun skal gjøre om vi er ute,hun er løs og jeg roper. "Hmm..hva får lønner seg for meg å gjøre?.. Bør jeg gå til mamma,eller springe mot det som lukter godt?? *tenketenke* *går langsomt mot god lukt* *jeg roper igjen* Hmmmm,mamma høres litt sint ut,jeg bør kanskje høre på henne..." *Springer som en raring mot mamma*

Kan hun ikke bare komme med en gang jeg roper liksom :whistle::P

Samme om vi er inne. Så kan hun finne på å fundere på om hun skal komme til meg når jeg roper. "Hva vil hun nå tro? Det kan jo vær at vi skal klippe klør .. Men tenk om mamma kanskje har noe godt eller skal gi meg masse kos,å så går jeg glipp av det. "

Ellers er hun en veldig behagelig liten frøken,og kunne aldri tenke meg å forandre noe ved henne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shira fotfølger, skal være med over alt, og få med seg alt jeg gjør. Også er hun nesten irriterende glad hele tiden, halen går HELE dagen og det er jo egentlig bra, men det blir nesten litt mye glede.. Også hopper hun opp i vinduskarmen med frembena for å se ut når jeg ikke er til stede og noe skjer ute.

Coda skal ta på alt, med labben. Ta på hodet mitt, ta på katta, ja alt og alle skal han undersøke med labben. Søtt, men ikke så søtt når man får labben i øyet, for 3. gang på en dag.

Fenris.... Åh som jeg skulle ønske jeg satte pris på hans vakthund-egenskaper! Han bjeffer hver gang det kommer noen til gards, hvilket er ganske ofte. wowowoowoowwww--boff-BOFFF-boff-woowowoww. Fy flate så irriterende! Så iriterende att jeg tror jeg aldri mer skal ha hund av vakt/vokt-type.

Fenris tar av når jeg skal ut med de andre hundene, hyler/brøler som en hel husky-farm og synes fryktelig synd på seg selv... Skjønner at det ikke er gøy å må være igjen, men det er da hver sin tur...

Der samojedene (og border colliene) er stabilt lykkelige og glade, har Fenris et helt spekter av følelser gjennom dagen. er han sur så er han sur, da får vi bare vente med hva det var vi skulle gjøre til bikkja er blid igjen. Irriterende.

Fenris er impulsstyrt, ser han noe han vil, så gjør han det, tenke kan vi gjøre en annen gang (kanskje..). Løpe etter fugl med mammaen min i andre enden av bådet? ikke noe problem for fenris. værre for mamman min som fløy 2 meter gjennom lufta...

For ikke å snakke om Fenris som lederhund i spannet. Det er det omtrent slutt på, jeg gidder ikke ha han med. Han har ett tempo; middels trav. Han markerer, basjer og gjør det han må akkurat der det faller han inn, gjerne i nedoverbakke så hele spannet kræsjer inn i han. Irriterende, og farlig. Og plutselig skal han snu, og da snur han.

Foruten noe med Fenris er det veldig lite å irritere seg over i hunde-hverdagen her, de er stort sett bare glade, lykkelige og veldig greie hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Oi wow. Perfekt tråd :lol:

Jo det som virkelig irriterer meg, er når vi er ute. Altså la meg presisere at Angus kan "slipp" kommandoen, det er ingen tvil om at han ikke kan den liksom for han slipper på første kommando og det er liksom ingen tvil i hans sjel om hva han skal gjøre. Men så er det de noen.. få.. gangene hvor han finner et eller annet som han tygger på som tydeligvis er verdt å tygge på. "Slipp" sier jeg, og han tygger mer intensivt. "SLIPP" sier jeg, og han tygger eeeenda mer intensivt. "SCHELIPP" roper jeg nesten, og han svelger det han har tygd på og kommer bort for å få kos.

:gaah:

Ellers er det ikke noe særlig som irriterer meg med han. Altså han klarer ikke gjøre noen ting om det er andre hunder rundt, men det ser jeg på som noe vi kan trene på. Jeg bare håper han synes at godis blir bedre enn andre hunder snart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det irriterer meg at Peggy ligge på sofaryggputene. Da jeg fikk henne hadde jeg en sofa med en halvmeter brede sofaryggputer, og da gikk det helt fint, men den jeg har nå har 10 cm, og da er det litt vanskeligere. Da ender det med at hun går fram og tilbake, og til slutt stopper RETT bak ryggen min (spesielt hvis jeg har sittet litt bøyd over pc'en), og legger seg til rette der. Det er sykt irriterende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg såååånn over at jeg aldri får sitte i fred og se på TV om kveldene hvis jeg er så dum å sette meg i stolen Chessea liker best å ligge i. Hun maser og maser og maser helt til jeg flytter meg, så hopper hun opp i stolen, grynter og er såååå avslappet.

Jada, jeg vet det er min skyld, men dessverre synes jeg det er litt morsomt også. Ser ikke på det som et problem, men litt irriterende er det dog.

Og labben, da.. Den labben altså! Kan godt være godt klint inn i gjørne om drit, da er det ekstra kos. Chessea klasker meg med labben når hun vil ha oppmerksomhet. Sitter jeg på gulvet og tøyer f.eks. kan jeg få et klask midt i trynet hvis hun er i masehumør. Hvis vi leker kan hun klaske skikkelig. Jeg kjenner henne jo så godt, så jeg vet hun gjør det. Som regel kan jeg spotte at det skjer før hun gjør det, men selvsagt ikke alltid. Men får jeg en labb i øyet eller en møkkete en på en hvit kjole er det ikke så stilig :P Andre hunder må og tåle klasking ved lek - sånn er det! Søteste, teite klasker'n min.

Og! En ting til!

Menneskebajs... Fy flate. Det finnes ikke no mer irriterende enn å finne menneskebajs. Noen er så elskverdige at de ikke klarer å holde seg og da legger igjen en ruke dekorert med en pen papirhaug oppå. Og plustelig går det opp for meg at jeg er for sent ute - bikkja så den først. Snakk om rabiat, da. Rulle seg, tygg, slafs i menneskebajs for så å få total løperaptus av glede, i minst noen minutter. Jada.. Det er så deilig å ta med dyret hjem ettepå altså. Hvis jeg i det hele tatt får tak i henne :P

En annen ting som innimellom er irriterende, og innimellom er søtt, alt ettersom hva slags humør jeg er i :P er hvordan Norrisen ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke er nok oppmerksom på henne (dvs at vi har mye sånt nå om dagen). Hun GLOR hun. To brune øyne som bare brenner hull i sjela mi, "seeee pååååå meeeeeeg". Funker ikke bare gloinga, så legger hun gjerne hodet sitt på enten armen min eller armlenet på stolen, også står hun og logrer, halen går sånn "svisj svisj svisj" akkurat på kanten av synsfeltet. Hvis jeg smiler av henne, så hopper hun opp og begynner å slikke der hun finner hud. Ikke sånn rolig slikk slikk, men slikkslikkslikkslkikkslikk.. Gidder du eller? :twitch:

Høres ut som noe jeg er vant til... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over Chanti når hun stresser ute. Når hun trekker i båndet. Når hun maser. Når hun ikke sier ifra til Nitro når han er hardhendt med henne. Når hun gjør utfall mot andre hunder vi møter. Bjeffer når hun er alene hjemme. Bjeffer i bilen. Klikker på katter. Er så vanskelig å gi mat/godbiter fra hånda, siden hun glefser og biter over dem. Kan være litt tunghørt til tider.

Jeg irriterer meg over Nitro når han følger etter meg overalt. Når han sutrer når han står ute alene. Når han promper jevnt hele kvelden. At han har lært av Chanti og bjeffer når han er alene hjemme og i bilen. At han ruller seg i stinketing. Over at den halen hans gjør så sinnsykt j*vlig vondt når han logrer og treffer låret mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og! En ting til!

Menneskebajs... Fy flate. Det finnes ikke no mer irriterende enn å finne menneskebajs. Noen er så elskverdige at de ikke klarer å holde seg og da legger igjen en ruke dekorert med en pen papirhaug oppå. Og plustelig går det opp for meg at jeg er for sent ute - bikkja så den først. Snakk om rabiat, da. Rulle seg, tygg, slafs i menneskebajs for så å få total løperaptus av glede, i minst noen minutter. Jada.. Det er så deilig å ta med dyret hjem ettepå altså. Hvis jeg i det hele tatt får tak i henne :P

a014.gifa014.gifa014.gif

Jeg skal aldri klage på at Zara spiser katte/hunde-dritt ,eller ruller seg i døde dyr igjen når jeg ser hva du må igjennom!!

e030.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvor skal man starte?! :lol:

Java er nok den med mest irriterende tendenser. Er så mye personlighet på den bikkja der altså, på godt og vondt. Som mange har nevnt så er slafsinga sykt irrirterende. Spesielt nå som hun har hatt løpetid. Da tar det helt av, og gjerne når hun ligger ved siden av meg *grøss* :x

Det irriterer meg at hun alltid skal finne måter å lure Günther på når han roer seg i armkroken min. Hun mener at det er hennes plass og hun har lært seg hvordan hun skal få plassen tilbake. Jeg syns det er så koselig å få Günther krypende opp i fanget (er jo som regels Java som ligger der), og da går Java med en gang å finner et bein, eller en leike som hun vanligvis ikke bryr seg om, og har det fryktelig moro på gulvet. Da klarer selvfølgelig ikke unghunden å ligge i ro i armkroken, så han hopper ned for å stjele leika. Java slipper den i det Günther tar tak i den andre enden, så løper hun bort for å legge seg i armkroken min :rolleyes2:

Det er irriterende at hun stirrer når hun vil ha meg til å gjøre noe. Hvis jeg sitter i sofaen setter hun seg klistra inntil meg og stirrer på meg. Prøver å overse henne, men det er ikke så lett når hun sitter som en stokk så tett oppå meg at vi ser ut som siamesiske tvillinger...! Hvis jeg ber henne gå ned stiller hun seg bare foran meg og legger snuta på låret mitt mens hun stirrer opp på meg. Hvis jeg ser på henne begynner hun å logre! Er jo litt søt å da, stakkar :P

Günther kan være rimelig irriterende han også, men det er mest sånne typiske unghund-greier. Som f.eks. at han lukker øra, får plutselige raptuser når de er løse på tur der det er om å gjøre å denge først Java og så meg når jeg prøver å stoppe han (han tar rennafart, hopper opp og biter tak i armen min mens han spurter videre. Skikkelig erting, men jeg får rimelig bra blåmerker av det! ).

Det irriterer meg grenseløst når han ikke klarer å vente til Java er ferdig med å tisse for å tisse oppå, men heller tisser på Java :sint_01: Er ikke alltid jeg rekker å stoppe han, så da blir Java gul!

Bjeffing på andre hunder og på div. ting (gjelder begge to) utenfor huset er også irriterende, men det er en greie vi skal bli kvitt!

Okay, nå virker det jo som om jeg ikke gjør annet enn å irritere meg da, men på tross av dustesidene dems så har jeg verdens beste hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira er grusomt irriterende når hu springer løs, ser en spennende bæsj etter ku/sau/hest, stirrer logrende på meg og slenger seg neddi med hodet først, for så løpe logrende og bjeffende rundt meg utenfor rekkeviddet..

Ellers er det veldig irriterende at hun er så kresen på hvor hu skal gå på do. Vi kan gå og gå for at hu skal bæsje, men nei, ingenting er bra nok.. Når hu skal på do om kvelden når jeg vil sove kan det godt ta en halv time før hu finner plassen. Om jeg ikke gidder surre så lenge piper hun helt til vi går ut igjenn og hu får surre rundt igjen..

Mayah er teit når hun skal opp klokka halv sju om morran uansett når hu var ute sist. Om jeg ikke er med ut da hyler hun og hopper i ansiktet mitt til jeg stå opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden kom som bestilt akkurat nå! De siste dagene har nemlig Zima vært til salgs for ca femti øre og en bug. Hun er så sinnsykt MYE for tiden! Løper rundt i ring, henger i Knott sin krage heeele tiden mens hun knurrer og bråker, ypper, HIVER seg på døra hvis hun så mye som tenker at vi kanskje skal ut en tur. Baaah!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send Zima til oss du Aya så skal hun og Blaze få være "mye" sammen :P

Blaze er i grunn ikke såå irriterende enda. Kun når han setter seg ned og glaner på meg og slipper ut et kjempehøyt bjeff.

Felix er egentlig en stille kar, men når han vil gå å legge seg forsvinner han inn på soverrommet, setter seg i senga og kommer med noen svært høye og lyse boff samtidig som han småpistrer litt. Da må jeg gå å løfte opp dyna så han får krølle seg sammen under den, først da blir det stille ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tilstå at jeg blir en smule irritert noen ganger når hunden som tilsynelatende lå i drømmeland og sov søtt et tiendedels sekund før, spretter opp og er parat til å følge meg hakk i hæl bare hun hører hjulene på skrivebordsstolen min knirke... Og vi snakker HAKK I HÆL! Noen ganger mellom og foran føttene mine også. Hun følger alltid etter, alltid! Hele dagen, dagen lang, hver dag. Det er ikke få nesten-på-trynet episoder her siden hun kom i hus... det begynner å bli irriterende, for det er nesten farlig innimellom.

Jeg håper hun vokser det av seg. Jeg har ikke lyst å snuble i hund i 15 år fremover :P

Jeg syns hun burde bare bli liggende og soooove jeg!

Timmi gjør akkurat det samme. :P Bare noen ganger hvis jeg surrer i kjøkkenet-stua-kjøkkenet, så kan han ligge litt i ro. Eller hvis han er stuptrøtt, da ORKER han ikke å følge etter, selv om han egentlig vil :D Er til tider irriterende, men er jo litt koselig også. Noen som faktisk bryr seg om hva du holder på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikke, slafse, smatte og slurpe lyder, uæh jeg blir gal... Og promping. Ludo ligger og slapper av, så hører man bare 'faaart'---og så :x ..Også har han blitt litt for glad i damene :whistle: .. Også når han prøver å syte seg til ting, gud det er plagsomt det. Men det værste er basse-vasken, høres og luktes... Næsty.

Jatzy, er irriterende med det at hun har lett for å bjeffe på lyder osv, vi terner jo selvsagt på dette, men er det mulig hvor lang tid det skal ta å begripe at lyder er det over alt :rolleyes2: .. Også er det fantastisk irriterende at hun skal markere over alt, går ikke ann å gå tur med hu, for hu skal markere, jeg må rett og slett nekte hu det. Og ikke nok med et, det er liksom viktig å markere på sin egen pels også :x . Grise jente.

Men man blir nå glad i disse smålig til tider vanvittig irriterende fribeintingene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...