Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som er enkel å oppdra?


Recommended Posts

Skrevet

Er på jakt etter en hund som er enkel å oppdra. Har hadd Leonberger før og klarte å oppdra den fint. 'da vi nå har blitt foreldre tenker vi som så at vi ønsker oss hund igjen. Helst en mellomstor hund som har et moderat aktivitetsnivå og kan være alene hjemme noen timer om dagen. Vi er aktive mennesker som liker å gå tur i skog og mark. Har hundegård og stor tomt for oppheng av langline.

Råd mottaes med takk :-)

Skrevet

Opplegget med hundegård og langline, og bruk av sånt daglig i timesvis, er jeg ikke fan av til de fleste hunderaser. Mange intelligente hunder begynner å kjede seg når de står bundet i hagen time etter time, eller når de føler de blir utestengt fra familien sin i en hundegård. Da resulterer kjedsomheten seg i bjeffing, og så har man plutselig et problem og blir sint på hunden fordi den gjør det som er naturlig for den i en gitt situasjon.

Hvis du vil ha en hund som kan være mye ute og som er litt størrelse på, hva med samojed? Mild og snill, kritthvit bamse. Kan være veldig mye ute. En fordel når den pelsrike bamsen begynner å røyte... :-) Krever en del børsting.

Hvor mye har du egentlig tenkt å bruke hundegården og langline?

Skrevet

Golden retriever? Flott og allsidig rase, som jeg iallefall vil regne for rimelig enkel, selv om iallefall hannene kan være en håndfull som unge. Men er vel en rase man må være ekstra obs med tanke på valg av oppdretter tror jeg, er vel endel kreft og hd?

Skrevet

Golden retriever? Flott og allsidig rase, som jeg iallefall vil regne for rimelig enkel, selv om iallefall hannene kan være en håndfull som unge. Men er vel en rase man må være ekstra obs med tanke på valg av oppdretter tror jeg, er vel endel kreft og hd?

Golden er en fantastisk flott rase ja :) Tror der kunne vært noe for ts, men som du sier må en være veldig oppmerksomme på oppdretter og linjer. I tillegg til hd og kreft er også øyesykdommer som katarakt blitt mer og mer vanlig. Det finnes også mye ymse gemytt desverre. Flere linjer sliter med nervøsitet..

Men om en er flink med å lete og være kritisk kan en få en fantastisk hund! :) Min golden elsker å ligge ute i bånd og være i hundegården, men det er viktig og huske på som tidligere nevn at en sånn type hund trives best med familien :)

Om dere vil ha en utehund og hundegårdshund ville jeg heller sett på de typiske ute hundene som samojeden, evt. alaskan husky om det er greit med en blandingshund. Disse rasene krever jo mye mosjon og er fysisk krevende, men samtidig er de fantastiske hunder om en trives ute på tur! Men vær oppmerksom på at hunder er sosiale dyr selv om de er avtypiske 'ute-raser'.

Skrevet (endret)

Samojeden min vil heller stå ute og betrakte verden, enn å være inne og kose. Samtidig veldig sosial og glad for all oppmerksomhet den får, når den vil. Han hadde elsket å hatt hundegård, selv nå vil han heller stå på balkongen alene enn å være inne sammen med oss, og hadde vi hatt hundegård kunne han stått der hele tiden og vært lykkelig :)

Jeg anbefaler på det varmeste samojed HVIS dere syns det er ok at den alltid trekker (alltid går med sele) og at den aldri kan gå løs. Da er den utrolig enkel å oppdra; den er blid, glad og omgjengelig og vil være alles venn, mennesker som hunder (men ikke katter :P). Den er temmelig enkel som valp og unghund, lite hærverk, patetisk ungdomsopprør :P Det er en sterk hund, som gjerne trekker deg på ski, eller barna i pulk, og kan bære en del kilo i kløv, og den har generelt god helse og eeelsker lange turer, men klarer seg fint, og er like blid, med 1-2 times tur i hverdagen - særlig når den får stå ute eller være sosial med dere eller andre. MEN: Vil dere ha en hund som kan gå løs, som er lydig, går pent i bånd uten årevis med konsekvent trening og gjør som den er bedt om til en hver tid - se dere om etter en annen rase. Golden retriever, for eksempel, vil passe godt da :) Lykke til!

Endret av Klondrian
Skrevet

Det kan tenkes at samojeden til foreldrene mine er litt utypisk. Hun synes det er helt greit å være lenge ute i hagen alene, men om hun vet at alle er samlet inne, så vil hun ikke ut i det heletatt. Hun er veldig familiekjær, det kom småbarn inn i familien da hun var i godt voksen alder, noe hun taklet godt. Hun har god helse og glad i alle mennesker og hunder. De eneste ulempene er at hun drar mye i båndet og bjeffer en del når hun kjeder seg og vil ha noen til å komme ut å leke med henne (men dette har vel noe å gjøre med laber innsats i forhold til oppragelse :P ). Hun er et matvrak og gjør hva som helst for godbiter.

Skal helt klart ha samojed senere :)

Skrevet

Golden retriever er jo en fin familiehund :) lett å lære ting, elsker å være med familien og på tur ol.

Katt er noe av det særeste jeg har bodd med og iallefall ikke enkelt å ha i hus :P ikke hører dem etter, klorer deg, hoppet på ting og gjør som de vil :P

Skrevet

Jeg skjønner ikke problemet til enkelte her jeg, jeg hadde da hundegård til Lokeliten? OG et langt bånd ute. Han fikk da mer enn nok tid med meg for det, men han likte seg best ute han. Jeg pleide å måtte taue han inn om kvelden noen ganger for han ville ikke inn og jeg fant han ikke i mørten. Bjeffet han ute ble han tatt inn som straff. Den straffen virket for å si det sånn...

Mange hunder liker å være mye ute, og så lenge de får være inne så mye de vil er da hundegård og løpestreng være det optimale for slike hunder?

Jeg synes dere skal se på de polare rasene jeg, men som nevnt ; da må dere være forberedt på å ha hunden i bånd til enhver tid. Det virker som dere har mye å tilby en slik type hund. De liker friluft, er ofte ukompliserte og er gode kløvhunder og turkompiser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke problemet til enkelte her jeg, jeg hadde da hundegård til Lokeliten? OG et langt bånd ute. Han fikk da mer enn nok tid med meg for det, men han likte seg best ute han. Jeg pleide å måtte taue han inn om kvelden noen ganger for han ville ikke inn og jeg fant han ikke i mørten. Bjeffet han ute ble han tatt inn som straff. Den straffen virket for å si det sånn...

Mange hunder liker å være mye ute, og så lenge de får være inne så mye de vil er da hundegård og løpestreng være det optimale for slike hunder?

Jeg synes dere skal se på de polare rasene jeg, men som nevnt ; da må dere være forberedt på å ha hunden i bånd til enhver tid. Det virker som dere har mye å tilby en slik type hund. De liker friluft, er ofte ukompliserte og er gode kløvhunder og turkompiser.

Vi har bjeff som signal på at bikkja vil inn vi :sleep: Eventuelt sier han ifra at han har satt seg fast i noe :lol: Merker fort om han vil inn eller ikke. ^^

Jeg synst også en retriever høres bra ut for dere :) Eventuelt kanskje en lapphund av noe slag? Uten at jeg kjenner noe særlig til disse rasene.

Kanskje Bichon Havanais kunne vært noe også? De er jo litt mindre en andre foreslåtte raser her, men ypperlige familiehunder. :)

Skrevet

De vil jo ha en mellomstor hund som er lett å oppdra, da.

Samojeden min vil heller stå ute og betrakte verden, enn å være inne og kose. Samtidig veldig sosial og glad for all oppmerksomhet den får, når den vil. Han hadde elsket å hatt hundegård, selv nå vil han heller stå på balkongen alene enn å være inne sammen med oss, og hadde vi hatt hundegård kunne han stått der hele tiden og vært lykkelig :)

Jeg anbefaler på det varmeste samojed HVIS dere syns det er ok at den alltid trekker (alltid går med sele) og at den aldri kan gå løs. Da er den utrolig enkel å oppdra; den er blid, glad og omgjengelig og vil være alles venn, mennesker som hunder (men ikke katter :P). Den er temmelig enkel som valp og unghund, lite hærverk, patetisk ungdomsopprør :P Det er en sterk hund, som gjerne trekker deg på ski, eller barna i pulk, og kan bære en del kilo i kløv, og den har generelt god helse og eeelsker lange turer, men klarer seg fint, og er like blid, med 1-2 times tur i hverdagen - særlig når den får stå ute eller være sosial med dere eller andre. MEN: Vil dere ha en hund som kan gå løs, som er lydig, går pent i bånd uten årevis med konsekvent trening og gjør som den er bedt om til en hver tid - se dere om etter en annen rase. Golden retriever, for eksempel, vil passe godt da :) Lykke til!

De ville jo ha en mellomstor hund som er lett å oppdra. Den goldetispa som bor nede i gata her, ligger da ute støtt. Den er alltid løs og har ikke noe gjerde mellom seg og verden, så rimelig lydig må hun da være. Veldig blid er hun, også, men blir alltid liggende når vi passerer :) Vel, jeg ser vel på hage og hundegård som et supplement til turer og trening og det tror jeg jammen hundene mine gjør, også. Jeg foreslår en labradortispe, jeg. De kan vel være litt i overkant lykkelige i en tre-fire år (laaang barndom) og notoriske matvrak, men en likanes hund :D

EDIT: Glemte jo å si at klodrianfamilien har hatt golden(er) i årevis og det var noen fantastiske hunder :D

Jeg synes kanskje dere bør vurdere katt.

Hvorfor?

Skrevet

Hvorfor?

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Så folk som har gode utemuligheter og løpestreng burde vurdere katt i stedet for hund? Skjønner ikke logikken... De har ikke sagt mer om hva de ønsker med hundeholdet sitt enn de fleste som ber om raseråd (som ikke allerede har tilbragt altfor mye tid på dette forumet). Det betyr vel likevel ikke at de kommer til å sette en chihuahua ute på gårdsplassen 24/7 for å råtne i fred!

Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Beklager, men her skjønner jeg ikke problemet. At folk har mulighet til å ha hundene ute mye om dagen er jo bare fantastisk! Selvfølgelig er det viktig å bruke mye sosial tid sammen med hunden, og det har jeg inntrykk av at ts ønsker.

Mine hunder hadde vært overlykkelige over å kunne ligge ute på dagtid når jeg ikke var hjemme (med en godt sikra hundegård selvfølgelig!) og ellers på dagen om det ikke skjedde noe spesielt.

Spør du meg er det et pluss at noen har mulighet til å ha hundene ute, men selvfølgelig skal hundene ha MYE sosial omgang i tillegg og bli brukt fysisk og mentalt. Min ene hund kommer til å få flytte ut mer eller mindre permanent etterhvert :)

Skrevet

Naboen har noen chihuahuaer som bor utendørs. De bor i et lite lekehus, og ellers står de bundet utenfor. De er aldri inne i menneskehuset, og har vel aldri sett de går tur med dem, bortsett fra 4 åringen i huset. Så det ser jo riktig så enkelt ut det hundeholdet der.............................

Men for å råde deg, bør hunden du velger tåle å være ute, med underull og vennes til det fra tidlig alder. Det er mange raser som kan passe. Har du noen favoritter?

Skrevet

Det at man har hundegård og løpestreng betyr da ikke at hunden kommer til å leve livet sitt der! Det var vel mer for å få frem at hunden og vil få mulighet til å være ute?

Jeg mener, da jeg annonserte etter å ha hund på fôr for mange år siden skrev jeg i annonsen at vi hadde inngjerdet hage, men jeg mente da overhodet ikke at det var der hunden skulle oppholde seg døgnet rundt? Snakk om å hoppe til konklusjoner her. Hva med å fokusere på at trådstarter sier at de er aktive og liker å gå tur i skog og mark, istedenfor å henge seg helt opp i hundegård og løpestreng? :rolleyes2:

  • Like 5
Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Jeg synes det er kjempeflott at de har utemuligheter til hunden sin. Og at de ønsker en hund som er lett å oppdra tyder på at de har sunn fornuft, de har et lite barn.

Nå som jeg har barn er det at neste rase er lett å oppdra en av hovedgrunnene ( etter røytefri ) som gjør at jeg har valgt den rasen jeg annser som mest aktuell.

Faktisk så skreiv jeg det i alle mailene jeg sendte til oppdrettere, at det var viktig for meg at rasen var ukomplisert og enkel pga min livssituasjon. Det var ingen som reagerte negativt på det, faktisk fikk jeg mye positiv respons. (nesten litt for mye..)

Jeg skreiv tilmed at jeg ønsket en hund som taklet perioder med minimalt av aktivitet, men selv ikke det stoppet en strøm av tilbakemeldinger fra oppdrettere som syntes vi egnet oss godt som bedlis - eiere.

Raser er forskjellige og som småbarnsforeldre, eller andre mennesker med periodevis hektisk hverdag, er det eneste rettferdige mot hunden at man er ærlige med seg selv om at man faktisk neppe klarer å gi feks en bruksrase alt den trenger av aktivitet og stimuli.

Jeg tror TS er en fornuftig og god hundeier som kan gi den rette hunden et godt hjem.

Skrevet

Kanskje bedlington er noe for dere? Makan til familiekjær og enkel hund, har jeg aldri hatt. Den ville uten tvil satt pris på en hage å rase rundt i og får den gjort det, trenger den slett ikke milelange turer hver dag. Enkle å oppdra, er de òg. Men de er terriere og kan bli nokså tøffe mot andre hunder av samme kjønn, som de finner ut at de ikke liker. Lenge turer i skogen, på fjellet og på ski, er det beste i verden, også for en bedlington. Vi hadde vår da barn nummer to ble født og det gikk aldeles knirkefritt :D

Skrevet

Kanskje bedlington er noe for dere? Makan til familiekjær og enkel hund, har jeg aldri hatt. Den ville uten tvil satt pris på en hage å rase rundt i og får den gjort det, trenger den slett ikke milelange turer hver dag. Enkle å oppdra, er de òg. Men de er terriere og kan bli nokså tøffe mot andre hunder av samme kjønn, som de finner ut at de ikke liker. Lenge turer i skogen, på fjellet og på ski, er det beste i verden, også for en bedlington. Vi hadde vår da barn nummer to ble født og det gikk aldeles knirkefritt :D

*ler*

Og der har man grunnene til at jeg valgte bedlington..Men de er ikke særlig værføre har jeg fått inntrykk av? Jeg har fått beskjed om at de ikke liker å gå tur i regnvær feks..

Skrevet

Vi har 150 kvm hundegård med oppvarmet hundehus, men jeg kan telle på èn hånd hvor mange minutter hundene oppholder seg der for dagen.... Så lenge temperaturen tillater det, står døren åpen, og da går de inn og ut som det passer dem...

At man er praktisk anlagt (veldig greit at hundene kan få tisse, uten at man må gå 1 time på tur med dem), betyr ikke automatisk at man er en dårligere hundeeier!

Skrevet (endret)

*ler*

Og der har man grunnene til at jeg valgte bedlington..Men de er ikke særlig værføre har jeg fått inntrykk av? Jeg har fått beskjed om at de ikke liker å gå tur i regnvær feks..

Nei, pelskvaliteten er vel ikke akkurat den beste, så langtur i møkkavær, er ikke alltid så populært. Da vi hadde vår Bimbo, var jeg fanatisk motstander av klær til hund, men tok heller kortere turer når det var svinkaldt eller regn. Nå har jeg moderert min fobi noe og kler heller på pysehundene i møkkavær, enn å la være å gå tur. Sånn blir det når man har en toller som ikke kunne bry seg mindre om regn og snø og kulde og to små frossenpinner :D Vi kjørte forresten mye spark da vi bodde på Lillehammer og det var kaldere enn minus tjue i ukesvis. Bikkja måtte jo ut :)

Vi har 150 kvm hundegård med oppvarmet hundehus, men jeg kan telle på èn hånd hvor mange minutter hundene oppholder seg der for dagen.... Så lenge temperaturen tillater det, står døren åpen, og da går de inn og ut som det passer dem...

At man er praktisk anlagt (veldig greit at hundene kan få tisse, uten at man må gå 1 time på tur med dem), betyr ikke automatisk at man er en dårligere hundeeier!

Nei, det er kjempedeilig å bare kunne slippe ut den hunden som må tisse, sånn litt utenom programmet uten å måtte sele på hele flokken. Vi har tomt uten gjerde, så de er aldri ute alene, men vi går nok heller mer tur her vi bor nå, enn da vi bodde i byen og måtte ha på bånd bare bikkjene skulle utafor døra. :ball:

Endret av ida
Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen.. hadde jeg vært dere ville jeg fokusert mindre på hvilken rase som er enkel å oppdra og heller mer på hvilken rase dere kunne tenke dere. Så finne en oppdretter dere er trygge på og fortelle denne at dere ønsker en mild hund, kan denne oppdretteren sakene sine burde h*n kunne plukke ut den valpen som vil passe best hos dere.

  • Like 1
Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen.. hadde jeg vært dere ville jeg fokusert mindre på hvilken rase som er enkel å oppdra og heller mer på hvilken rase dere kunne tenke dere. Så finne en oppdretter dere er trygge på og fortelle denne at dere ønsker en mild hund, kan denne oppdretteren sakene sine burde h*n kunne plukke ut den valpen som vil passe best hos dere.

Selvfølgelig er enkelte raser enklere å oppdra enn andre. Selvom man finner individer som går på tvers av både forventninger og innsatsvilje. Vil nok si at det er enklere å oppdra en bedlington enn en polarhund (uansett rase). Det er også mer sannsynlig at bedlisen ikke vil spise mormors katt og barnas undulat. når den bare vet at de dyrene også hører til familien. Vi snakker jo bare generellt om hvilke raser som kunne passe deres behov, for det var det TS lurte på.

Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen..

Er helt enig med ida jeg, selvsagt er noen raser enklere å oppdra enn andre! individforskjeller finnes uansett rase.

Skrevet

Jeg har foreslått samojed på side en i tråden, men jeg kom på en hund til. Enkel å oppdra, svært intelligent og pelsrik så den tåler kulde og uteliv, mellomstor rase; collie! Jeg elsker collier, de er fantastisk flotte. De er "myke" hunder, og må oppdras på en positiv måte uten "hard" straff.

Ulempe; Kan kanskje begynne og bjeffe hvis timene blir for lange i utestrengen, men det er litt individuelt hvor mye de bjeffer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...