Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Og deeer har vi fått hjelp til å få tatt tre år og 12 dager gammel-bilder, altså fra NKK Trondheim i helga, hvor hun gjorde det kjempebra og kjempesurt - vant åpen klasse av 16, med CK - og deretter r

Nice!

Oj, en svipptur en lørdag ettermiddag liksom... Shit, er jeg like gal som deg da?

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, det burde ikke vært mulig...

Putter du henne inn i bamseavdelingen i leketøysbutikken er det ingen som ser forskjell før hun beveger seg. Vakreste søteste levende kosebamsen :wub:

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Jaja, med både mor og datter, selvfølgelig.

Og du vet å trykke på abstinensene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Det er ikke rart alle ungene i gata henger på døra di :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet - hun veier sikkert 12 kilo nå, og det betyr at hun har doblet sin fødselsvekt cirka 25 ganger - på 11 uker! Jeg kan ikke fatte hvor stor hun har blitt, hvor liten hun har vært og hvor stor hun skal bli. Hun vokser foran øynene mine, men jeg får det ikke helt med meg. Shit, hvor blir hun av, lille valpen min???

Jeg syns, igjen, at det er helt sykt at en valp på 11 uker veier mer enn hva 9 mnd gamle IKKE veide :P

Hun er super søt :wub: Hun ser skikkelig frekk ut på det siste bildet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Emma, jeg satt og så gjennom kunst- og plakat-trykk på en stor nettside, og kom over dette og dette bildet. Det må være de perfekte bilder for deg! :- )

Oj, tusen takk for lenker, de var jo tøffe! Jeg er en sucker for sånt, jeg kjenner at dette må på ønskelista til jul :yes:

Bilder, damen, bilder! :wub:

Uff, jeg har vært ekkelt sløv med kamera i det siste, det sitter en i Australia og drømmer om nye bilder av Ringgi også... Jeg må få gjort noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Liten valp har blitt stor slyngel, og valpetiden er over i den forstand at Foenix har avsluttet sin valpeshowkarriere.

Det ble 11 valpeshow på frøkna, pluss to hvor hun var påmeldt - men vi ble hjemme fordi jeg hadde kennelhoste i flokken på det tidspunktet.

Av de 11 valpeshowene har det blitt tre BIR, en BIM, to 2 BTK og flere gode plasseringer - for eksempel fikk hun hederspremie på MyDog i Göteborg.

Hun er en kommende junior som vil trenge mye tid på å bli ferdig - men det ligger til linjene og er ingen stor overraskelse. Hun har dog vokst veldig jevnt og fint hittil, uten noen utpreget Holmenkollenfase. Jeg håper det fortsetter slik nå som vi snart skal entre de seriøse, offisielle utstillingsringene. Jeg er veldig godt fornøyd med henne - hun er godt vinklet fram og bak, har flotte bevegelser for alderen, hun har et tørt og stramt hode (noe hennes mor ikke har, og som jeg ønsket å få bedre), hun er ultrafeminin, sassy og snerten - samtidig som hun har substans og den grove massen jeg liker på berner. Hun veide 35 kilo for noen uker siden, så jada, hun skal bli stor jente, tydeligvis.

Men hun har også et særdeles elskelig vesen - hun er snill som dagen er lang, hun er nysgjerrig og trygg, oversosial, tillitsfull, intenst kosete, kvikk og våken, lærenem og leken, og helt uimotståelig - jeg er så betatt av den valpen!

Jeg har ikke hatt et fnugg av lyst til å trene lydighet med henne (eller mora) siden sist oppdatering, så hun kan ingenting du vil finne i et regelverk - men hun lærer kjapt enhver ting jeg trenger for hverdagen og dagliglivet, og jeg vet at hun vil bli morsom å jobbe med når jeg får tilbake treningsiveren.

Her er noen bilder fra hun var 7.5 måned gammel, tatt av Siri her inne:

7mnd01.jpg

7mnd02.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

Fineste Foenix! Håper jeg får hilse på henne i morgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...