Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre. Mine hunder er ikke nære med hverandre i det hele tatt.. Ikke sover de sammen, eller ligger nært inntil hverandre. De er så og si ikke borti hverandre engang.. Jeg føler at de ikke er glade i hverandre :P

Hvorfor er det sånn at noen hunder koser og er nære, mens andre bare er hver for seg i huset? Har det med forholdet til hundene å gjøre?

Nitro og Hera var heller ikke tett, Hera ville ikke ha han i nærheten av seg, men naturlignok var det pga hun var syk.

Hundene kan ligge på gulvet å leke og fekte med tennene og labbene, men ikke ligge tett eller kose på noe vis.

Hadde jo håpet at to hunder skulle bli litt sånn, men de er vel forskjellige..

Flere som har det sånn?

Skrevet

Amiga og Issi ligger krøllet sammen og vasker ører og steller med hverandre og ligger ofte sammen.

Foxi og Amiga har aldri gjort det, Foxi vil ikke selvom Amiga ofte prøvde å snike seg bort til henne.

Skrevet

Så lenge de ligger på gulvet og gnager på hverandre, fekter og småleker litt, er det å kose på hundsk :D Her i huset ligger de også stort sett slik at de kan breie seg i fred. Akkurat nå har jeg èn på sofaryggen bak meg èn ved siden av meg og èn i fotenden. Alle er nær meg, men ingen er nær hverandre. For fem minutter siden lå de og smågnagde litt på hverandre etter tur alle sammen. Jeg tror de liker hverandre, jeg :icon_redface::wub:

Skrevet

Jeg har slike hunder som ligger i stabler.. før ungene kom til og jeg bodde i nabohuset til mine foreldre, så når vi var hos dem sov hundene tett i tett sammen alltid. Man hadde Doffen i bunn, sissi ved siden av hodet, en kineser på ryggen hans og en liten italiener på toppen der igjen :P Og ved siden der igjen lå en amstaff og en rottis. det var ikke så mye plass til mennesker i den sofaen, så de fikk en egen.. jeg vet ikke hvorfor de gjør slik, men jeg har altid hatt dyr som ligger tett i tett og sover... Men tror det er litt sånn rasemessig også, myndene, iallefall whippet og italieneren er slike som liker godt og sove tett sammen.

Skrevet

Noen liker 'klenging', andre ikke - ikke ulikt oss mennesker det ;)

Selv håpet jeg på samme med våre 2 katter og når hund kom i hus. Ser andre som har katt der katt og hund storkoser seg sammen. Sover og leker sammen. Dessverre ble det ikke slik hverken med den vi har nå eller hunden vi hadde før.

Skrevet

Her er det sjelden at Rottweileren og AB'en ligger tett innpå eller oppå hverandre, men det har forkommet av og til. Dverpinscheren bruker nesten alltid å ligge tett inntil en av de andre, og det gjør katten også. DP' ligger nok mest slik fordi han liker å ha det lunt og varmt, og kan av og til bli hissig og gå til angrep om hundene flytter på seg når han ligger slik.

Skrevet

Jeg liker heller ikke andre folk klint oppå meg når jeg sover, selv ikke junior, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Guttungen kommer ofte opp i senga mi på morgenkvisten (dvs ved 04:30 tiden) og da skal han sove tettitett. Jeg venter til han har sovet dypt, så flytter jeg han unna. De eneste som får sove inntil meg er katter av en eller annen grunn...

Loke og Lyra lå heller ikke inntil hverandre, Jonas har prøvd å bruke Loke som varmepute noen ganger, men da har Loke flyttet seg. Han aksepterte også bare puser inntil seg underlig nok *ler* Tror det er rase og individ- avhengig jeg, tror ikke det har så mye med løøøv å gjøre ;)

Skrevet

Her er som regel hundene alltid nært inntil et menneske.

Og siden begge vil være helt inntil mennesket og mennesket kan ha et armlene eller noe ved siden av seg ligger de på samme side..

Saken løses da enkelt ved at den ene ligger oppå den andre..

Om natta ligger de ved siden av hverandre i senga mi, tispa legger seg på rygg, mens hannen legger seg på magen ved siden av henne.

Er hannen først opp i senga legger tispa seg oppå han.

Skrevet

Mine to kan godt ligge og slikke ører og susse hverandre og leke på gulvet, men skal de sove så ligger de ikke inntil hverandre. Har jo filmet de med wbcam og da ligger de i hver sin ende av sofaen, en på gulvet og en i sofaen eller på hver sin dyne på gulvet. De ligger aldri inntil hverandre. Men at de er glad i hverandre er jeg ikke i tvil om. De er så avhengig av hverandre så. Men å ligge inntil meg i senga, under dyna...ja det er en annen sak :wub:

Skrevet

Mitt inntrykk av dobermann, er at de trenger litt plass rundt seg når de sover...min kunne ligge tett inntil andre hunder og kose, men når han skulle SOVE, ville han ligge alene...kanskje de har større intimsone når de sover!? :D

Skrevet

Det virker som om at det er mynden som er mest sær på det området.. Han virker mer gretten og knurrer når hun kommer i nærhet når han skal sove. Men i det siste han hun også vært litt sur og advart han når han går forbi henne i buret når hun har lagt seg. Merkelige greier..

Kan skjønne at de vil sove ifred, men sånn ellers er det jo rart at de ikke "koser" mer sammen og virker mer venner. De er jo begge to helt vill etter oppmerksomhet og kos fra oss eiere, og nærmest konkurrerer om det.

Skrevet

Tror bare du skal være glad for at det er dere de søker til jeg. Ikke så moro hvis de hadde hatt nok med hverandre heller da. Du skal se de hadde savnet hverandre hvis den ene ble borte. Men det med intimsone tror jeg nok det ligger noe i ja..

Skrevet

Mine er jo kroneksempelet på det du etterlyser, som du veit. :) Men Aiko er en hund som vil være nær de hun er glad i, på sine premisser. Hun vasker og steller hunder og mennesker hun anser som "sine", men det har feks tatt to år før hun klarer å ligge i skje med meg mer enn 2 min. Jeg synes det virker kjempesøtt med de digre hundene dine som ligger og tøyser med hverandre på gulvet. :wub: Du må huske på at hunder er like forskjellige som mennesker, og alle hunder har gudskjelov ikke like maniske kriterier for når andre er reine og ikke som Aiko. :P

Skrevet

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre...

....

...Flere som har det sånn?

Jeg har planer om å skaffe meg hund nr to av samme rase som nr en etterhvert, og jeg må innrømme at den første setningen du skriver der er det jeg drømmer om :-) Håper inderlig at de blir gode bestevenner og gjerne deler soveplass og alt det der.

To hunder i samme hus som bare deler luftrom i all likegyldighet fordi de er plassert sammen av mennesker er liksom ikke det samme...:-)

Har det noe å si hvilket kjønn de to hundene er? Øker det sjansen for å bli bestiser hvis de to er av motsatt kjønn, eller spiller det egentlig ingen rolle? Det har jeg grublet mye på. Skal jeg velge tispe for å få et lettere liv selv (med tanke på å slippe styret med å holde dem atskilte under løpetidene), eller en hannhund som kanskje vil gå bedre overens med min tispe i det lange løp? Det er etter mitt syn verdt styret med å skille dem under løpetiden(stådagene) dersom det er større sjanse for at de blir virkelig glade i hverandre og bestiser, dersom jeg velger hannhund (har tispe fra før).

Hvilket kjønn burde man velge på hund nr to (samme eller motsatt?) for å øke sjansene for å få nettopp det idealbildet du beskriver i setningen din ovenfor, Djervekvinnen? :D

Skrevet

Mine to (hannhund på 4 og tispe på 2) er ikke kjærlige mot hverandre. De kan gjerne leke litt sammen og har aldri kranglet, men utover det er de ikke spesielt knyttet til hverandre. Så lenge de er knyttet til MEG og ikke krangler med hverandre meg spiller det ingen rolle for meg. Forresten har jeg aldri sett dem kjærlige med andre hunder, heller.

Skrevet

Hos meg så er det litt slik at skinnet bedrar. På bilder så kan det jo se ut som om de er perlevenner. De er jo forsåvidt det, men boxeren foretrekker nok å få ligge i fred. Det er salukien som absolutt skal klenge og ligge inntil (helst oppå) boxeren. Og sistnevnte er nok litt for snill som lar hun få lov. Men det ender jo som regel med at boxeren reiser seg opp og legger seg et annet sted.

Men de har veldig mye glede av hverandre, det er helt tydelig. Når jeg skal slippe de ut i hagen så står den ene og venter på den andre før de går ned trappa. På tur så leter Lykke ofte etter Lady når hun løper litt for langt vekk. Lykke passer på "lillesøsteren" sin og jeg må følge med fordi hun kan finne på å gå imellom Lady og andre hunder. Lykke godtar mye mer fra Lady enn fra andre hundevenner.

De tar av og til morgenstellet i lag. Da vasker de hverandre og det er så søtt å se på ;-)

Jeg har i mange år hatt to hunder og de har alltid vært gode venner. Men salukien jeg har nå er desidert mest klengete og vil ha nærhet alltid. Boxerne er ikke helt slik. Da jeg hadde to boxere så var de gode venner men sov stort sett alene hver for seg. De kunne dele tre-seteren, men lå ikke oppå hverandre av den grunn.

Tror slikt er både rase og individavhengig.

Skrevet

Taz syns det var vemlig tidligere at andre hunder klenget.. nå syns han det er heelt greit at Anastasia legger seg åppå eller tett ved siden av, og kan gjerne dele sengeplass :) Dpen til bestevennina mi får også lov til å bli med å haugen(nå skal det sies at vi tilbringer veldig mye tid sammen da, så er ikke hvem som helst som får klenge :P)

Skrevet

Samme her, jeg har alltid ønsket meg hunder som ligger i haug og dunge. Og ofte tenker jeg at det er størrelsesforskjellen og muligens usikkerheten til Odin som hindrer det. De kan ligge ved siden av hverandre og slappe av på hundeteppet når begge er rolige og avslappet, men stort sett velger de å ligge hver for seg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Her har vi en av hver.... Hermine vil gjerne ligge så nært Noah som mulig, jeg tror hun drømmer om å bare grave seg ned i pelsen hans å snorke på. Noah derimot vil ikke ha Hermine på kroppen sin når han sover, så han blir sur bare nesa hennes er borti hårtuppene hans. Da mugger han avgårde og legger seg ett annet sted. Rart egentlig, for han er jo en kar som er veldig for kroppskontakt i alle andre sammenhenger - men næææh - ikke til andre hunder ikke nei.

Skrevet

Her er det både og. Når de skal sove, sover de nesten aldri sammen. I hver sin ende i sofaen, eller hos hvert sitt menneske. De sover 90 % av tiden sammen med oss mennesker, men noen ganger i sengene sine rundt omkring. Men når de er våkne, sitter som regel Ophelia oppå Bali og sleiker henne i øra og kooser.

Nå som Nitro har kommet i hus, ligger han som regel oppå fanget mitt sammen med Ophelia. De ligger tett inntil hverandre :) Men når Ophelia vil ha fred, så vil hun ha fred. Da sier hun ifra "åhh, plagsomme drittunge!", også flytter hun seg til ett annet sted :P

Skrevet

Jeg har en av hver.

Orry er verken bråkete, sint eller kranglete med noen, men han har en stor intimsone. Som yngre ville han ikke ligge i fanget, ikke ha "for mye" kos, gikk unna og la seg et annet sted om hunder ville legge seg ved siden av ham osv. Han var aldri sur, men trakk seg rolig bort fra situasjonen både med mennesker og andre hunder. Det siste halvannet året har han forandret seg; han kan "spørre" om å få komme i fanget eller ligge ved magen min i sengen, liker å ligge i fotenden med beina mine inntil seg og ligger nå og snorker bak meg i sofaen med nesa i korsryggen min :wub:

Han kan til nød ligge i samme hundeseng som Norma i et par minutter, mens rompe mot rompe på gulvet eller i min seng er greit.

Ellers leker de godt sammen og går veldig bra overens, det er bare denne ekstra "kosen" de ikke har sammen.

Norma derimot kan godt ligge oppå, inntil og sammen med både hunder og folk hun kjenner, og er generelt KOSETE. Hun får dessverre ikke mulighet til hundekosen så ofte, rett og slett fordi Orry ikke vil. Hun har skjønt at han ikke vil og finner stort sett et annet sted å ligge, men det lyser av hele henne at hun gjerne vil krype oppi der han ligger..

Det er to syn jeg aldri kommer til å glemme med disse to; Norma som lå snorkende i "armkroken" til X'en med trøtt skrukkefjes og Orry som lå med smilerynke langs magen til Emma :wub:

Skrevet (endret)

Mine ligger i nærheten av hverandre men aldri inntil hverandre. Det er bare om jeg ber de gjøre det fordi jeg vil ta bilde etc

Skulle gjerne ønske at de gjorde det. Begge to hadde nok likt det, men problemet er at Amigo er så urolig noen ganger, han legger seg på rygg og sparker med beina i alle retninger. Og Toya blir sur når hun sover og får en labb midt i tryne (og det skjønner jeg).

Men jeg tror de koser seg sammen på sin måte likevel. Om jeg og Amigo har vært borte en helg på konkurranser så blir de alltid glade når de treffer hverandre igjen.

Endret av MonicaT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...