Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke er nære hverandre


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre. Mine hunder er ikke nære med hverandre i det hele tatt.. Ikke sover de sammen, eller ligger nært inntil hverandre. De er så og si ikke borti hverandre engang.. Jeg føler at de ikke er glade i hverandre :P

Hvorfor er det sånn at noen hunder koser og er nære, mens andre bare er hver for seg i huset? Har det med forholdet til hundene å gjøre?

Nitro og Hera var heller ikke tett, Hera ville ikke ha han i nærheten av seg, men naturlignok var det pga hun var syk.

Hundene kan ligge på gulvet å leke og fekte med tennene og labbene, men ikke ligge tett eller kose på noe vis.

Hadde jo håpet at to hunder skulle bli litt sånn, men de er vel forskjellige..

Flere som har det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge de ligger på gulvet og gnager på hverandre, fekter og småleker litt, er det å kose på hundsk :D Her i huset ligger de også stort sett slik at de kan breie seg i fred. Akkurat nå har jeg èn på sofaryggen bak meg èn ved siden av meg og èn i fotenden. Alle er nær meg, men ingen er nær hverandre. For fem minutter siden lå de og smågnagde litt på hverandre etter tur alle sammen. Jeg tror de liker hverandre, jeg :icon_redface::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slike hunder som ligger i stabler.. før ungene kom til og jeg bodde i nabohuset til mine foreldre, så når vi var hos dem sov hundene tett i tett sammen alltid. Man hadde Doffen i bunn, sissi ved siden av hodet, en kineser på ryggen hans og en liten italiener på toppen der igjen :P Og ved siden der igjen lå en amstaff og en rottis. det var ikke så mye plass til mennesker i den sofaen, så de fikk en egen.. jeg vet ikke hvorfor de gjør slik, men jeg har altid hatt dyr som ligger tett i tett og sover... Men tror det er litt sånn rasemessig også, myndene, iallefall whippet og italieneren er slike som liker godt og sove tett sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker 'klenging', andre ikke - ikke ulikt oss mennesker det ;)

Selv håpet jeg på samme med våre 2 katter og når hund kom i hus. Ser andre som har katt der katt og hund storkoser seg sammen. Sover og leker sammen. Dessverre ble det ikke slik hverken med den vi har nå eller hunden vi hadde før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det sjelden at Rottweileren og AB'en ligger tett innpå eller oppå hverandre, men det har forkommet av og til. Dverpinscheren bruker nesten alltid å ligge tett inntil en av de andre, og det gjør katten også. DP' ligger nok mest slik fordi han liker å ha det lunt og varmt, og kan av og til bli hissig og gå til angrep om hundene flytter på seg når han ligger slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke andre folk klint oppå meg når jeg sover, selv ikke junior, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Guttungen kommer ofte opp i senga mi på morgenkvisten (dvs ved 04:30 tiden) og da skal han sove tettitett. Jeg venter til han har sovet dypt, så flytter jeg han unna. De eneste som får sove inntil meg er katter av en eller annen grunn...

Loke og Lyra lå heller ikke inntil hverandre, Jonas har prøvd å bruke Loke som varmepute noen ganger, men da har Loke flyttet seg. Han aksepterte også bare puser inntil seg underlig nok *ler* Tror det er rase og individ- avhengig jeg, tror ikke det har så mye med løøøv å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er som regel hundene alltid nært inntil et menneske.

Og siden begge vil være helt inntil mennesket og mennesket kan ha et armlene eller noe ved siden av seg ligger de på samme side..

Saken løses da enkelt ved at den ene ligger oppå den andre..

Om natta ligger de ved siden av hverandre i senga mi, tispa legger seg på rygg, mens hannen legger seg på magen ved siden av henne.

Er hannen først opp i senga legger tispa seg oppå han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to kan godt ligge og slikke ører og susse hverandre og leke på gulvet, men skal de sove så ligger de ikke inntil hverandre. Har jo filmet de med wbcam og da ligger de i hver sin ende av sofaen, en på gulvet og en i sofaen eller på hver sin dyne på gulvet. De ligger aldri inntil hverandre. Men at de er glad i hverandre er jeg ikke i tvil om. De er så avhengig av hverandre så. Men å ligge inntil meg i senga, under dyna...ja det er en annen sak :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om at det er mynden som er mest sær på det området.. Han virker mer gretten og knurrer når hun kommer i nærhet når han skal sove. Men i det siste han hun også vært litt sur og advart han når han går forbi henne i buret når hun har lagt seg. Merkelige greier..

Kan skjønne at de vil sove ifred, men sånn ellers er det jo rart at de ikke "koser" mer sammen og virker mer venner. De er jo begge to helt vill etter oppmerksomhet og kos fra oss eiere, og nærmest konkurrerer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er jo kroneksempelet på det du etterlyser, som du veit. :) Men Aiko er en hund som vil være nær de hun er glad i, på sine premisser. Hun vasker og steller hunder og mennesker hun anser som "sine", men det har feks tatt to år før hun klarer å ligge i skje med meg mer enn 2 min. Jeg synes det virker kjempesøtt med de digre hundene dine som ligger og tøyser med hverandre på gulvet. :wub: Du må huske på at hunder er like forskjellige som mennesker, og alle hunder har gudskjelov ikke like maniske kriterier for når andre er reine og ikke som Aiko. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre...

....

...Flere som har det sånn?

Jeg har planer om å skaffe meg hund nr to av samme rase som nr en etterhvert, og jeg må innrømme at den første setningen du skriver der er det jeg drømmer om :-) Håper inderlig at de blir gode bestevenner og gjerne deler soveplass og alt det der.

To hunder i samme hus som bare deler luftrom i all likegyldighet fordi de er plassert sammen av mennesker er liksom ikke det samme...:-)

Har det noe å si hvilket kjønn de to hundene er? Øker det sjansen for å bli bestiser hvis de to er av motsatt kjønn, eller spiller det egentlig ingen rolle? Det har jeg grublet mye på. Skal jeg velge tispe for å få et lettere liv selv (med tanke på å slippe styret med å holde dem atskilte under løpetidene), eller en hannhund som kanskje vil gå bedre overens med min tispe i det lange løp? Det er etter mitt syn verdt styret med å skille dem under løpetiden(stådagene) dersom det er større sjanse for at de blir virkelig glade i hverandre og bestiser, dersom jeg velger hannhund (har tispe fra før).

Hvilket kjønn burde man velge på hund nr to (samme eller motsatt?) for å øke sjansene for å få nettopp det idealbildet du beskriver i setningen din ovenfor, Djervekvinnen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to (hannhund på 4 og tispe på 2) er ikke kjærlige mot hverandre. De kan gjerne leke litt sammen og har aldri kranglet, men utover det er de ikke spesielt knyttet til hverandre. Så lenge de er knyttet til MEG og ikke krangler med hverandre meg spiller det ingen rolle for meg. Forresten har jeg aldri sett dem kjærlige med andre hunder, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så er det litt slik at skinnet bedrar. På bilder så kan det jo se ut som om de er perlevenner. De er jo forsåvidt det, men boxeren foretrekker nok å få ligge i fred. Det er salukien som absolutt skal klenge og ligge inntil (helst oppå) boxeren. Og sistnevnte er nok litt for snill som lar hun få lov. Men det ender jo som regel med at boxeren reiser seg opp og legger seg et annet sted.

Men de har veldig mye glede av hverandre, det er helt tydelig. Når jeg skal slippe de ut i hagen så står den ene og venter på den andre før de går ned trappa. På tur så leter Lykke ofte etter Lady når hun løper litt for langt vekk. Lykke passer på "lillesøsteren" sin og jeg må følge med fordi hun kan finne på å gå imellom Lady og andre hunder. Lykke godtar mye mer fra Lady enn fra andre hundevenner.

De tar av og til morgenstellet i lag. Da vasker de hverandre og det er så søtt å se på ;-)

Jeg har i mange år hatt to hunder og de har alltid vært gode venner. Men salukien jeg har nå er desidert mest klengete og vil ha nærhet alltid. Boxerne er ikke helt slik. Da jeg hadde to boxere så var de gode venner men sov stort sett alene hver for seg. De kunne dele tre-seteren, men lå ikke oppå hverandre av den grunn.

Tror slikt er både rase og individavhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz syns det var vemlig tidligere at andre hunder klenget.. nå syns han det er heelt greit at Anastasia legger seg åppå eller tett ved siden av, og kan gjerne dele sengeplass :) Dpen til bestevennina mi får også lov til å bli med å haugen(nå skal det sies at vi tilbringer veldig mye tid sammen da, så er ikke hvem som helst som får klenge :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, jeg har alltid ønsket meg hunder som ligger i haug og dunge. Og ofte tenker jeg at det er størrelsesforskjellen og muligens usikkerheten til Odin som hindrer det. De kan ligge ved siden av hverandre og slappe av på hundeteppet når begge er rolige og avslappet, men stort sett velger de å ligge hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her har vi en av hver.... Hermine vil gjerne ligge så nært Noah som mulig, jeg tror hun drømmer om å bare grave seg ned i pelsen hans å snorke på. Noah derimot vil ikke ha Hermine på kroppen sin når han sover, så han blir sur bare nesa hennes er borti hårtuppene hans. Da mugger han avgårde og legger seg ett annet sted. Rart egentlig, for han er jo en kar som er veldig for kroppskontakt i alle andre sammenhenger - men næææh - ikke til andre hunder ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Når de skal sove, sover de nesten aldri sammen. I hver sin ende i sofaen, eller hos hvert sitt menneske. De sover 90 % av tiden sammen med oss mennesker, men noen ganger i sengene sine rundt omkring. Men når de er våkne, sitter som regel Ophelia oppå Bali og sleiker henne i øra og kooser.

Nå som Nitro har kommet i hus, ligger han som regel oppå fanget mitt sammen med Ophelia. De ligger tett inntil hverandre :) Men når Ophelia vil ha fred, så vil hun ha fred. Da sier hun ifra "åhh, plagsomme drittunge!", også flytter hun seg til ett annet sted :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver.

Orry er verken bråkete, sint eller kranglete med noen, men han har en stor intimsone. Som yngre ville han ikke ligge i fanget, ikke ha "for mye" kos, gikk unna og la seg et annet sted om hunder ville legge seg ved siden av ham osv. Han var aldri sur, men trakk seg rolig bort fra situasjonen både med mennesker og andre hunder. Det siste halvannet året har han forandret seg; han kan "spørre" om å få komme i fanget eller ligge ved magen min i sengen, liker å ligge i fotenden med beina mine inntil seg og ligger nå og snorker bak meg i sofaen med nesa i korsryggen min :wub:

Han kan til nød ligge i samme hundeseng som Norma i et par minutter, mens rompe mot rompe på gulvet eller i min seng er greit.

Ellers leker de godt sammen og går veldig bra overens, det er bare denne ekstra "kosen" de ikke har sammen.

Norma derimot kan godt ligge oppå, inntil og sammen med både hunder og folk hun kjenner, og er generelt KOSETE. Hun får dessverre ikke mulighet til hundekosen så ofte, rett og slett fordi Orry ikke vil. Hun har skjønt at han ikke vil og finner stort sett et annet sted å ligge, men det lyser av hele henne at hun gjerne vil krype oppi der han ligger..

Det er to syn jeg aldri kommer til å glemme med disse to; Norma som lå snorkende i "armkroken" til X'en med trøtt skrukkefjes og Orry som lå med smilerynke langs magen til Emma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ligger i nærheten av hverandre men aldri inntil hverandre. Det er bare om jeg ber de gjøre det fordi jeg vil ta bilde etc

Skulle gjerne ønske at de gjorde det. Begge to hadde nok likt det, men problemet er at Amigo er så urolig noen ganger, han legger seg på rygg og sparker med beina i alle retninger. Og Toya blir sur når hun sover og får en labb midt i tryne (og det skjønner jeg).

Men jeg tror de koser seg sammen på sin måte likevel. Om jeg og Amigo har vært borte en helg på konkurranser så blir de alltid glade når de treffer hverandre igjen.

Endret av MonicaT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...