Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke er nære hverandre


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre. Mine hunder er ikke nære med hverandre i det hele tatt.. Ikke sover de sammen, eller ligger nært inntil hverandre. De er så og si ikke borti hverandre engang.. Jeg føler at de ikke er glade i hverandre :P

Hvorfor er det sånn at noen hunder koser og er nære, mens andre bare er hver for seg i huset? Har det med forholdet til hundene å gjøre?

Nitro og Hera var heller ikke tett, Hera ville ikke ha han i nærheten av seg, men naturlignok var det pga hun var syk.

Hundene kan ligge på gulvet å leke og fekte med tennene og labbene, men ikke ligge tett eller kose på noe vis.

Hadde jo håpet at to hunder skulle bli litt sånn, men de er vel forskjellige..

Flere som har det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge de ligger på gulvet og gnager på hverandre, fekter og småleker litt, er det å kose på hundsk :D Her i huset ligger de også stort sett slik at de kan breie seg i fred. Akkurat nå har jeg èn på sofaryggen bak meg èn ved siden av meg og èn i fotenden. Alle er nær meg, men ingen er nær hverandre. For fem minutter siden lå de og smågnagde litt på hverandre etter tur alle sammen. Jeg tror de liker hverandre, jeg :icon_redface::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slike hunder som ligger i stabler.. før ungene kom til og jeg bodde i nabohuset til mine foreldre, så når vi var hos dem sov hundene tett i tett sammen alltid. Man hadde Doffen i bunn, sissi ved siden av hodet, en kineser på ryggen hans og en liten italiener på toppen der igjen :P Og ved siden der igjen lå en amstaff og en rottis. det var ikke så mye plass til mennesker i den sofaen, så de fikk en egen.. jeg vet ikke hvorfor de gjør slik, men jeg har altid hatt dyr som ligger tett i tett og sover... Men tror det er litt sånn rasemessig også, myndene, iallefall whippet og italieneren er slike som liker godt og sove tett sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker 'klenging', andre ikke - ikke ulikt oss mennesker det ;)

Selv håpet jeg på samme med våre 2 katter og når hund kom i hus. Ser andre som har katt der katt og hund storkoser seg sammen. Sover og leker sammen. Dessverre ble det ikke slik hverken med den vi har nå eller hunden vi hadde før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det sjelden at Rottweileren og AB'en ligger tett innpå eller oppå hverandre, men det har forkommet av og til. Dverpinscheren bruker nesten alltid å ligge tett inntil en av de andre, og det gjør katten også. DP' ligger nok mest slik fordi han liker å ha det lunt og varmt, og kan av og til bli hissig og gå til angrep om hundene flytter på seg når han ligger slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke andre folk klint oppå meg når jeg sover, selv ikke junior, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Guttungen kommer ofte opp i senga mi på morgenkvisten (dvs ved 04:30 tiden) og da skal han sove tettitett. Jeg venter til han har sovet dypt, så flytter jeg han unna. De eneste som får sove inntil meg er katter av en eller annen grunn...

Loke og Lyra lå heller ikke inntil hverandre, Jonas har prøvd å bruke Loke som varmepute noen ganger, men da har Loke flyttet seg. Han aksepterte også bare puser inntil seg underlig nok *ler* Tror det er rase og individ- avhengig jeg, tror ikke det har så mye med løøøv å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er som regel hundene alltid nært inntil et menneske.

Og siden begge vil være helt inntil mennesket og mennesket kan ha et armlene eller noe ved siden av seg ligger de på samme side..

Saken løses da enkelt ved at den ene ligger oppå den andre..

Om natta ligger de ved siden av hverandre i senga mi, tispa legger seg på rygg, mens hannen legger seg på magen ved siden av henne.

Er hannen først opp i senga legger tispa seg oppå han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to kan godt ligge og slikke ører og susse hverandre og leke på gulvet, men skal de sove så ligger de ikke inntil hverandre. Har jo filmet de med wbcam og da ligger de i hver sin ende av sofaen, en på gulvet og en i sofaen eller på hver sin dyne på gulvet. De ligger aldri inntil hverandre. Men at de er glad i hverandre er jeg ikke i tvil om. De er så avhengig av hverandre så. Men å ligge inntil meg i senga, under dyna...ja det er en annen sak :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om at det er mynden som er mest sær på det området.. Han virker mer gretten og knurrer når hun kommer i nærhet når han skal sove. Men i det siste han hun også vært litt sur og advart han når han går forbi henne i buret når hun har lagt seg. Merkelige greier..

Kan skjønne at de vil sove ifred, men sånn ellers er det jo rart at de ikke "koser" mer sammen og virker mer venner. De er jo begge to helt vill etter oppmerksomhet og kos fra oss eiere, og nærmest konkurrerer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er jo kroneksempelet på det du etterlyser, som du veit. :) Men Aiko er en hund som vil være nær de hun er glad i, på sine premisser. Hun vasker og steller hunder og mennesker hun anser som "sine", men det har feks tatt to år før hun klarer å ligge i skje med meg mer enn 2 min. Jeg synes det virker kjempesøtt med de digre hundene dine som ligger og tøyser med hverandre på gulvet. :wub: Du må huske på at hunder er like forskjellige som mennesker, og alle hunder har gudskjelov ikke like maniske kriterier for når andre er reine og ikke som Aiko. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre...

....

...Flere som har det sånn?

Jeg har planer om å skaffe meg hund nr to av samme rase som nr en etterhvert, og jeg må innrømme at den første setningen du skriver der er det jeg drømmer om :-) Håper inderlig at de blir gode bestevenner og gjerne deler soveplass og alt det der.

To hunder i samme hus som bare deler luftrom i all likegyldighet fordi de er plassert sammen av mennesker er liksom ikke det samme...:-)

Har det noe å si hvilket kjønn de to hundene er? Øker det sjansen for å bli bestiser hvis de to er av motsatt kjønn, eller spiller det egentlig ingen rolle? Det har jeg grublet mye på. Skal jeg velge tispe for å få et lettere liv selv (med tanke på å slippe styret med å holde dem atskilte under løpetidene), eller en hannhund som kanskje vil gå bedre overens med min tispe i det lange løp? Det er etter mitt syn verdt styret med å skille dem under løpetiden(stådagene) dersom det er større sjanse for at de blir virkelig glade i hverandre og bestiser, dersom jeg velger hannhund (har tispe fra før).

Hvilket kjønn burde man velge på hund nr to (samme eller motsatt?) for å øke sjansene for å få nettopp det idealbildet du beskriver i setningen din ovenfor, Djervekvinnen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to (hannhund på 4 og tispe på 2) er ikke kjærlige mot hverandre. De kan gjerne leke litt sammen og har aldri kranglet, men utover det er de ikke spesielt knyttet til hverandre. Så lenge de er knyttet til MEG og ikke krangler med hverandre meg spiller det ingen rolle for meg. Forresten har jeg aldri sett dem kjærlige med andre hunder, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så er det litt slik at skinnet bedrar. På bilder så kan det jo se ut som om de er perlevenner. De er jo forsåvidt det, men boxeren foretrekker nok å få ligge i fred. Det er salukien som absolutt skal klenge og ligge inntil (helst oppå) boxeren. Og sistnevnte er nok litt for snill som lar hun få lov. Men det ender jo som regel med at boxeren reiser seg opp og legger seg et annet sted.

Men de har veldig mye glede av hverandre, det er helt tydelig. Når jeg skal slippe de ut i hagen så står den ene og venter på den andre før de går ned trappa. På tur så leter Lykke ofte etter Lady når hun løper litt for langt vekk. Lykke passer på "lillesøsteren" sin og jeg må følge med fordi hun kan finne på å gå imellom Lady og andre hunder. Lykke godtar mye mer fra Lady enn fra andre hundevenner.

De tar av og til morgenstellet i lag. Da vasker de hverandre og det er så søtt å se på ;-)

Jeg har i mange år hatt to hunder og de har alltid vært gode venner. Men salukien jeg har nå er desidert mest klengete og vil ha nærhet alltid. Boxerne er ikke helt slik. Da jeg hadde to boxere så var de gode venner men sov stort sett alene hver for seg. De kunne dele tre-seteren, men lå ikke oppå hverandre av den grunn.

Tror slikt er både rase og individavhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz syns det var vemlig tidligere at andre hunder klenget.. nå syns han det er heelt greit at Anastasia legger seg åppå eller tett ved siden av, og kan gjerne dele sengeplass :) Dpen til bestevennina mi får også lov til å bli med å haugen(nå skal det sies at vi tilbringer veldig mye tid sammen da, så er ikke hvem som helst som får klenge :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, jeg har alltid ønsket meg hunder som ligger i haug og dunge. Og ofte tenker jeg at det er størrelsesforskjellen og muligens usikkerheten til Odin som hindrer det. De kan ligge ved siden av hverandre og slappe av på hundeteppet når begge er rolige og avslappet, men stort sett velger de å ligge hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her har vi en av hver.... Hermine vil gjerne ligge så nært Noah som mulig, jeg tror hun drømmer om å bare grave seg ned i pelsen hans å snorke på. Noah derimot vil ikke ha Hermine på kroppen sin når han sover, så han blir sur bare nesa hennes er borti hårtuppene hans. Da mugger han avgårde og legger seg ett annet sted. Rart egentlig, for han er jo en kar som er veldig for kroppskontakt i alle andre sammenhenger - men næææh - ikke til andre hunder ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Når de skal sove, sover de nesten aldri sammen. I hver sin ende i sofaen, eller hos hvert sitt menneske. De sover 90 % av tiden sammen med oss mennesker, men noen ganger i sengene sine rundt omkring. Men når de er våkne, sitter som regel Ophelia oppå Bali og sleiker henne i øra og kooser.

Nå som Nitro har kommet i hus, ligger han som regel oppå fanget mitt sammen med Ophelia. De ligger tett inntil hverandre :) Men når Ophelia vil ha fred, så vil hun ha fred. Da sier hun ifra "åhh, plagsomme drittunge!", også flytter hun seg til ett annet sted :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver.

Orry er verken bråkete, sint eller kranglete med noen, men han har en stor intimsone. Som yngre ville han ikke ligge i fanget, ikke ha "for mye" kos, gikk unna og la seg et annet sted om hunder ville legge seg ved siden av ham osv. Han var aldri sur, men trakk seg rolig bort fra situasjonen både med mennesker og andre hunder. Det siste halvannet året har han forandret seg; han kan "spørre" om å få komme i fanget eller ligge ved magen min i sengen, liker å ligge i fotenden med beina mine inntil seg og ligger nå og snorker bak meg i sofaen med nesa i korsryggen min :wub:

Han kan til nød ligge i samme hundeseng som Norma i et par minutter, mens rompe mot rompe på gulvet eller i min seng er greit.

Ellers leker de godt sammen og går veldig bra overens, det er bare denne ekstra "kosen" de ikke har sammen.

Norma derimot kan godt ligge oppå, inntil og sammen med både hunder og folk hun kjenner, og er generelt KOSETE. Hun får dessverre ikke mulighet til hundekosen så ofte, rett og slett fordi Orry ikke vil. Hun har skjønt at han ikke vil og finner stort sett et annet sted å ligge, men det lyser av hele henne at hun gjerne vil krype oppi der han ligger..

Det er to syn jeg aldri kommer til å glemme med disse to; Norma som lå snorkende i "armkroken" til X'en med trøtt skrukkefjes og Orry som lå med smilerynke langs magen til Emma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ligger i nærheten av hverandre men aldri inntil hverandre. Det er bare om jeg ber de gjøre det fordi jeg vil ta bilde etc

Skulle gjerne ønske at de gjorde det. Begge to hadde nok likt det, men problemet er at Amigo er så urolig noen ganger, han legger seg på rygg og sparker med beina i alle retninger. Og Toya blir sur når hun sover og får en labb midt i tryne (og det skjønner jeg).

Men jeg tror de koser seg sammen på sin måte likevel. Om jeg og Amigo har vært borte en helg på konkurranser så blir de alltid glade når de treffer hverandre igjen.

Endret av MonicaT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...