Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 10 år gammel bullmastiff hannhund.

Dette er en respektabel alder på en sånn type hund, og han har alltid holdt seg veldig godt.

I det siste har jeg dog lagt merke til ting jeg ikke liker å legge merke til.

Han virker ikke så glad, lenger. Det er vanskelig å forklare, men jeg antar det er sånn man kjenner på sin egen hund. Han virker rett og slett ikke glad. Han virker utilpass, og som om han har mista gnisten.

Han har en klump på understellet, som veterinæren har sett på. Den BØR opereres bort, slik at de kan finne ut hva det er, men han har ikke noe vondt av å ha den der. Den gjør ikke vondt, den er ikke i veien for noe.

I dag la jeg i tillegg merke til en relativt stor, hard klump (stor drue/liten plomme?), like ved øreinngangen.

Jeg har mange motforestillinger mot å legge han i narkose når han er såpass gammel. Jeg har heller ikke lyst til at han skal opereres mot alt mulig, og ha en vondt rehabiliteringsperiode og evt måtte gå på medisiner, når han er såpass gammel. Han har hatt 10 fantastiske år, nesten halvparten av de med meg. Jeg visste da jeg fikk han, at hvert år ville være en bonus.

Når vet man at nok er nok?

Hilsen meg som aldri har måttet ta denne avgjørelsen før. :(

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del så synes jeg at det er lov til å ha hundene bli gamle. De må ikke være med på de lengste turene, være like spreke og lekne som før. Det er greit at den gamle hunden sover mye, og ikke har

Skrevet

Somoftest vil jeg si at det er "greit" når man begynner å tenke i de baner at man vurderer om hunden har det bedre avlivet eller ei.

Skrevet

Tenker som JeanetteH.. Hvis du merker så mye forskjell og du synes han har mistet gnisten så kanskje det er på tide å tenke på det.. Hva er best for han? Han har jo som du sier hatt et kjempefint liv med deg! Er jo vanskelig å si, fordi jeg bare har truffet deg en gang osv og Baghera er jo så kul! Men hvis du har begynt å tenke på det så er det nok rett vei.. Selv om kulene ikke plager han..

Skrevet (endret)

Jeg tenker litt slik at mine skal få være me å lenge de ikke har plager som hemmer de i hverdagen, altså feks syn, hørsel, tenner osv.

Kuler kan jo faktisk bare være fettkuler.. Og at han har mista litt gnist, kan faktisk hende at han har bare mistet litt energi i forhold til tidligere.. Ingen av delene er jo unaturlig for en eldre hund..

Men uansett er det ingen lett avgjørelse nei, og du kjenner selvfølgelig din hund best...

Endret av Krutsi
Skrevet

Jeg har heller aldri måttet ta den avgjørelsen før, men tenker en del på det pga Aiko og det fordømte skjelettet hennes. Jeg trur jeg kommer til å tvinge meg sjøl til å være hard, og la henne slippe idet jeg ser at hun begynner å miste seg sjøl litt, svinne hen, miste gløden. Og akkurat det er det bare vi eiere som kan se og merke, akkurat som du sier om at Baghera ikke virker glad lenger.

Stor klem til deg! :heart:

Skrevet

Det er vanskelig og jeg kan dessverre ikke svare for deg :( Jeg tror man selv kjenner det. Når min gamle hund ble operert foreslo min mor at jeg kanskje skulle la det være. Men det kjentes overhodet ikke riktig, så jeg lot henne opereres. Hadde hun krevd en operasjon nå hadde jeg også latt henne gå gjennom det, fordi hun har livsgnisten og ting går ikke "nedover". Min tidligere hund fikk svulster i munnen, og da lot jeg det være, ettersom andre ting heller ikke "stemte helt", han ble slappere og sov stort sett bort livet sitt, kunne ikke gå lange turer lenger og det var ingen positiv utvikling i helsetilstanden hans. Da lot jeg han til slutt slippe på grunn av problemer med leddene.

Så det er vel slik jeg føler det, grovt sett. Jeg ønsker ikke å føle at jeg "henter tid" ved å operere en gammel hund. Skal jeg operere en gammel hund så skal det være fordi operasjonen vil gi hunden mange lykkelige år.

Du kan bare selv velge hva du vil gjøre, men jeg vet at du vil gjøre det som er best for han :console:

Skrevet

Enig med JanetteH. Når man begynner å tenke på at hunden har mista gnisten så er det kanskje på tide å ta det vanskelige valget. Men jeg vil ikke og kan ikke uttale meg om hva folk skal gjøre, det er eierene som kjenner hunden best, og jeg håper og tror at de er fornuftige nok til å skjønne at nok er nok.

Det er kun du som kan svare på om han har det bedre på den andre siden. Jeg skjønner hvordan du har det, og sender deg min dypeste medfølelse for det du går gjennom nå. Det er noe dritt når man skal velge mellom liv og død på den måten.

Skrevet

Det finnes overhodet ingen fasit på sånt, men jeg er enig med Jeanette. Begynner man å føle på seg at hunden har fått nok, så har man sannsynligvis helt rett...

Skrevet

Enig med Jeanette.

Vår første labradortispe burde ha vært avlivet lenge før hun til slutt ble det. Hun ble dårligere flere ganger (div småting, snudde døgnet etc) og vi trodde det nærmet seg slutten, men hver gang frisknet hun til og hun fikk komme hjem igjen. I ettertid, da vi har sett på gamle familiefilmer, så har vi alle vært enige om at hun var ikke lenger seg selv der, hun var bare der og manglet fullstendig gnisten. Og da er det ikke lenger slik et godt hundeliv skal være.

Det er på ingen måte en lett beslutning og jeg unner deg virkelig ikke dette! :console:

Skrevet

Huff, så trist tråd.

Jeg er også enig med JeanetteH.

Jeg og gubben prater en del om det, siden gamlefar er 12 år, og vi tenker ganske likt. Den dagen vi ser at Peik ikke er Peik lengre, må vi være så pass tøffe at vi sier at nok er nok. Han er fortsatt i flott form, glad og fornøyd, og en skikkelig go'gutt, men merker at det går gradvis nedover med han også. Han sover en god del, og er til tider litt stiv og støl. Jeg må si at jeg gruer meg til jakta i høst, for da vil han bli holdt en del hjemme, og da vil han deppe en del. At han antakeligvis ikke lever neste høst er noe vi er veldig klar over...

Du kjenner hunden din best, og vet når nok er nok, men det er en tung avgjørelse å ta. :console:

Skrevet

Tusen takk for mange, raske svar. :hug:

Jeg sendte melding til mamma, og skrev at jeg ikke tror Baghera har det noe bra. Det var vondt å "si det høyt", og enda vondere da mamma skrev melding tilbake med en gang, og var helt enig. Hun har hatt han i helga, og hun reagerte bl.a. på hvor tynn han har blitt.

Nå klarer jeg ikke å slutte å grine, for nå har jeg og mamma bestemt oss for at hun (og kanskje søsteren min) kommer hit på mandag, for da har hun fri. Dette skal bli den beste uka i Bagheras liv. :heart:

Skrevet

Tusen takk for mange, raske svar. :hug:

Jeg sendte melding til mamma, og skrev at jeg ikke tror Baghera har det noe bra. Det var vondt å "si det høyt", og enda vondere da mamma skrev melding tilbake med en gang, og var helt enig. Hun har hatt han i helga, og hun reagerte bl.a. på hvor tynn han har blitt.

Nå klarer jeg ikke å slutte å grine, for nå har jeg og mamma bestemt oss for at hun (og kanskje søsteren min) kommer hit på mandag, for da har hun fri. Dette skal bli den beste uka i Bagheras liv. :heart:

:console: Dere må ha en kjempefin siste tid sammen, og skjem han skikkelig bort! Tenk på hvor mye gøy og fint dere har vært igjennom sammen og tenk på hvor godt han får det på den andre siden, der han kan være helt seg selv igjen :console:

Skrevet

Tusen takk for mange, raske svar. :hug:

Jeg sendte melding til mamma, og skrev at jeg ikke tror Baghera har det noe bra. Det var vondt å "si det høyt", og enda vondere da mamma skrev melding tilbake med en gang, og var helt enig. Hun har hatt han i helga, og hun reagerte bl.a. på hvor tynn han har blitt.

Nå klarer jeg ikke å slutte å grine, for nå har jeg og mamma bestemt oss for at hun (og kanskje søsteren min) kommer hit på mandag, for da har hun fri. Dette skal bli den beste uka i Bagheras liv. :heart:

Sånt er så uendelig vondt, men jeg synes det står respekt av at du ikke overser de små signalene og tar tak i vanskelige vurderinger.

Nå fikk jeg litt tårer i øynene også :icon_cry:

Skrevet

Jeg vet hvordan du føler det. :hug:

Hadde det sånn selv med gamlehunden Rusken. Han mistet liksom livsgnisten og når han fikk så dårlig syn/hørsel at det var skummelt å slippe han løs (han gikk alltid løs), så merket man det på hele hunden at han ikke hadde det bra.

Vi valgte da å la han slippe. Strengt tatt kunne han sikkert levd noen måneder, kanskje et år eller to til, men til hvilken pris? Å bare henge med hodet og bli dårligere og dårligere.

Det var tøft, men jeg mener fortsatt at det var riktig.

Men følelsen og avgjørelsen er likevel grusom, men sånn er det å være hundeier. Vi må gjøre noen vonde valg innemellom.

Skrevet
:console: :console: Huff, nå begynner jeg å grine og. Husker når vi tok siste "hilserunde" med forrige bikkja, alle i familien fikk streng beskjed om at vi ikke skulle snakke om det, de skulle bare si hade :icon_cry: Føler veldig med deg.
Skrevet

Off, så trist :cry: Det er en tøff avgjørelse du tar nå, men du gjør det beste for Baghera. Det er dette som er så himla vondt med å være hundeeier. Tenker på og føler med deg Camilla :hug:

Nyt den siste tida og kos dere så mye som mulig!

Skrevet

Det finnes ikke ord som kan trøste deg nå :heart: Jeg vil bare si at jeg er stolt av at du tar den avgjørelsen mens han ennå har det såpass bra som han har det.

:hug: Tenker på deg vennen min :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...