Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å ikke ta mat på bordet?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Valpen min hopper med forlabbene opp på stuebordet og da tar jeg henne ned, men da hopper hun opp og jeg tar henne ned. Tror hun synes det er gøy at jeg tar henne ned og tror det er lek. Fordi hun blir jo ivrigere og ivrigere for hver gang jeg tar henne ned. I tillegg så klarer hun å få tak i tallerken med mat på og forsyner seg av maten vår. Da sier vi nei og tar henne ned men hun hopper opp. Veldig slitsomt egentlig men jeg aner ikke hvordan hun ikke skal tro det er gøy og en lek når hun hopper opp og at hun får jo oppmerksomhet når hun gjør det. Hvordan gå fram nå? Vi spiser på stuebordet fordi har ikke kjøkkenbord og stuebordet er lavt så valpen klarer fint å hoppe med forlabbene oppå bordet og forsyne seg.

Også hopper henne med forlabbene på sofaen og jeg tar henne ned og sier nei og hun opp på sofaen osv. og hun elsker det fordi hun tar det som en lek. Veldig kjipt fordi hun får ikke hoppe opp på bordet eller sofaen eller på oss menneskene.

Når vi står så hopper henne også opp på oss og jeg dytter henne ned og hun opp igjen. Hun synes det er så kult ser det ut som her også. Vil ikke lære henne til å hoppe opp på folk eller noe av det over her.

Hva gjør jeg nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Du lager veldig mange tråder om dagen om "helt normalt" valpeatferd. Har du vurdert å ta henne med på valpekurs? Det burde du gjøre. Da får du hjelp til å begynne med grunnleggende lydighet, og ikke minst svar på mange av de spørsmålene du stiller. I tillegg er det kjempefin sosialisering for frøkna. :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Vær litt streng og gi klar beskjed.. Det er det vi gjør her fordi vi ikke gidder tull rundt matbordet/stuebordat når vi skal spise osv. Vi sier nei og dytter henne vekk, når hun kommer med nesa si nærmere og nærmere.. Hun VET at hun ikke får lov, men når det lukter så godt er det vanskelig å motstå. Ikke vær for lekende, men rolig og bestemt..

Med sofaen så kan hun komme løpende å hoppe oppi som om det er en selvfølge at hun får lov til det. Her har vi vært litt slappe, men vi jager henne ned når hun ikke for lov og hindrer henne fra å komme oppi igjen etter det. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvilken metode du foretrekker. Jeg selv tar hunden hardt hvis den tas på fersken. En gang, og det holder. Ellers kan lyd virke bra med at du feks slår et par kaserollelokk sammen og kommer trampende inn og sier HEY! FYY. Da får hunden litt sjokk, og vil føle det hele ubehagelig og ikke fristet til å gjøre det igjen. Du vet jo hvordan hunden din er med tanke på lydfølsomhet og følsomhet for kjeft, og gå ut ifra det. Det er jo ikke snakk om å gjøre hunden livredd for resten av livet, da har man godt for langt.

Noen hunder hjelper det ikke å verken straffe, skremme eller trene til å la vær å stjele. Da må man bare holde det ryddig og sette maten høyt opp slik at hunden ikke får tak i det. Du kan selvsagt gjøre dette med det sammen og ikke tenke mer på det, men personlig ønsker jeg å kunne forlate maten på bordet i 2 minutter uten at hunden skal komme å stjele med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Men ellers så går det mye på å ta de på fersken slik Djervekvinne sier. Jeg har nok mest kapitulert på dette området og tar det som en selvfølge at om jeg har etterlatt noe på benk eller bord som kan spises, ja så blir det spist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sørget for å holde bordet klart for mat og andre ting når vi ikke har kontroll på det, så lenge hunden ikke kan "nei".

"Nei" lærer vi da inn på den måten at vi legger/holder en godbit foran ham. Når han prøver å ta den holder vi igjen hunden og sier "nei", og venter til han ser på oss. Når han ser på oss får han belønning. Når han har skjønt det kan vi si "nei" for å avbryte adferd, og når han reagerer og ser på oss belønner vi med ros, klapp eller godbiter, en stund og gjennom de verste aldrene.

Når vi selv sitter ved bordet og spiser dytter vi bort hunden med et nei, evt. ber ham legge seg på gulvet. Fram til han evt. kan/respekterer det, er det enten å ha ham i et annet rom, binde ham, eller ha ham i bur mens vi spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder å være i forkant av hunden. Ser du at den er på vei til å hoppe opp på bordet, si nei, og evt. stopp den med en hånd. rekker den å hoppe opp på bordet, si nei og ta den bort, og vær klar til å si nei og stoppe valpen før den kommer opp på bordet igjen.

Dette krever tålmodighet, men jeg har hatt 2 slike hunder. Nå kan jeg til og med gå ifra maten min stående på bordet uten at de rører den ;)

Annen mulighet er å binde den i ett bånd du har festet ett sted i stuen. Hopper den opp på bordet, løft den vekk samtidig som du sier nei, og fest den i båndet. Når den slapper av slipper du den løs. Prøver den å gå på bordet igjen, gjenta ritualet. Til slutt vil den overgi seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er en valp er det viktig å ta tak i dette NÅ.

Ene min er jo helt matvrak så jeg stoler IKKE på at maten min er på tallerken hvis jeg skal hente noe på kjk...Hun må ligge på gulvet når jeg spiser og sånn er det med den saken.

Jeg vet at noen setter hunden i bur når de spiser så de ikke får muligheten til å lære seg å tigge i det hele tatt.Det fungerer like bra med liggeplassen da. Jeg har litt tro på den varianten. At de ikke lærer seg å tigge/stjele. Selv om min tydeligvis stadig lever i håpet :)

Hun har aldri fått NOENTING ved bordet, men hun prøver å psyke fra meg en matbit hver gang jeg spiser. Ligger med bambiøyne der på gulvet.

Jeg lar aldri noe ligge på kjkbenken heller, så her er det å tenke i forkant som gjelder. Fordelen med det er jo å ha et ryddig hus haha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Samme her. Jeg tror rett og slett hun er for glad i mat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt enig med SandyEyeCandy, jeg har faktisk akkurat kommet hjem fra valpekurs, og jeg synes jeg lærte veldig mye om hvordan du kan løse enkle hverdagsproblemer! I tillegg er det gøy og du får sosialisert hunden din med andre, og det er så gøy å se! I tillegg kan det jo være du blir kjent med noen som du kan fortsette å feks gå tur med :)

Anbefales! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...