Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*fnis*

Kuleste navnekombinasjonen jeg har hørt må være bcene til en nabo her. Gamlingen heter Moss og hva ble da mer naturlig enn å kalle valpen for Horten?

Bullterrieren min het Betong. Han var en kul fyr, kledde navnet sitt. Falt i sjøen en gang, sank som... ja, som betong..! Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Det er forskjell på rar og kul.

Det kuleste hundenavnet jeg har hørt i det siste er vel blandingshunden som heter Ymse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner en hund som heter "Skjer'a?". Den hunden er akkurat like kul som navnet sitt.

En dag skal jeg ha en hund som heter "Taxi", sånn at jeg kan gå rundt i skogen og rope "Taxiii!". Jeg og min mor har også drømt om en "Skuffa", av samme grunn. Den idéen fikk vi fra Nemi :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner en hund som heter "Skjer'a?". Den hunden er akkurat like kul som navnet sitt.

En dag skal jeg ha en hund som heter "Taxi", sånn at jeg kan gå rundt i skogen og rope "Taxiii!". Jeg og min mor har også drømt om en "Skuffa", av samme grunn. Den idéen fikk vi fra Nemi :ahappy:

Jeg har hatt en hund som het "Taxi" - og det var alltid like festlig å gå i byen med henne :)

I familien har vi ellers hatt en "Cirka" og en "Jippi" - undulater som het Sing og Sang, og Ying og Yang...

Skrevet

Jeg har hatt en hund som het "Taxi" - og det var alltid like festlig å gå i byen med henne :)

:thumbs:

Har hatt undulatene Nemi og Pondus. Min nåværende heter Frank.

Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo :lol: Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

Skrevet

Min første hund het Bacon. Vi har to reker i akvariet som heter Smitt og Smule. Stimen vår het Stimuli, nå er alle døde unntatt en som heter Stimulus. Og så skulle alanoen hete Alpakka, men hun døde i magen til mammaen sin.

  • Like 3
Skrevet

:thumbs:

Har hatt undulatene Nemi og Pondus. Min nåværende heter Frank.

Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo :lol: Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

Frank :lol:

Skrevet

Vi hadde katta Svein da jeg var lita. Det var litt artig når vi sto i døra å ropte "Sveeeeeiiiiiin" med lys lokkestemme så hele nabolaget hørte oss :ahappy:

Skrevet

Åå! På Manglerud, i nærheten av hvor vi bodde før, var det en eldre herremann med den enda eldre hunden Bob-Kåre! :lol:

Skrevet

Det er forskjell på rar og kul.

Det kuleste hundenavnet jeg har hørt i det siste er vel blandingshunden som heter Ymse.

Oooh! Sånne navn digger jeg :D Kjempekult!

Og jeg har vel igrunn en hund med et navn som bare er rart :icon_redface: Tviler på at vi kommer til å treffe på andre hunder med samme navnet ihvertfall da :ahappy:

Jeg hadde forøvrig en ørkenrotte som het Slaatsveen, men på dyr som ikke lyder navnet sitt så er det ikke like morsomt syns jeg.

EDIT: Den forrige hunden til mamma og kjæresten hennes hadde forresten et veldig kult navn; Birger :D Desverre døde Birger som valp... Og så har vi en hund i familien som heter Bjarne, oppkalt etter hunden til Pondus!

Skrevet

:thumbs:

Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo :lol: Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

HAHA, må bare si: samme her" Bortsett fra at jeg hadde et lam som het Bimbo... :P

Skrevet

Marsvina mine het Balder, Pondus og Popcorn!

Pusekattene mine hadde Tobias, Sebastian og Småen!

Litt unormale navn kan man si, Å rope på småen virker tvilsomt i nærheten av en barneskole hvertfall!

Skrevet

Har hatt katter som har hett Thor og Trude, den vi har nå heter Fleske Fia, eller Fleskis :D

Rareste navnet jeg har vært borti må være en Portis som het Hansemann, med verdens største underbitt :lol:

Skrevet

Henter vi flere grekergutter, blir det en Stavros. Den er kanskje litt intern, men morsom for oss som har vært på Kreta sammen noen år :)

Skrevet
Det er forskjell på rar og kul. Det kuleste hundenavnet jeg har hørt i det siste er vel blandingshunden som heter Ymse.

Hvor mange raser må det være innblandet før navnet Ymse er helt, helt perfekt? :D

Vi hadde en katt som het Truls og en hund som het Scott. Scott var oppkalt etter en astronauthelt i en bok, men kunne helt sikkert kvalifisert til navnet Ymse, for hvor mange raser som var innblandet der visste ingen helt sikkert.... :D

Skrevet

Kjenner en rottis som heter Fanny. Husker første gang jeg hørte det navnet at jeg måtte le litt. Drømte meg tilbake til 80/90-tallet og fannypack (rompetaske) :P:thumbsup::P ( ja, drømte ikke om rompetaske da, har aldri vært begeistret for det, men 80/90 tallet ;) )

Også kjenner jeg en Barbie og en Baloo :twitch:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...