Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg med tanke på ambisjoner i agility


C.J
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en flatcoated-tispe på seks år. Min første egne hund, og den beste prøvekaninen jeg kunne fått. Vi har prøvd ulike aktiviteter gjennom årene, men det ser nå ut til at vi har landet på agility. Selv om det mest sannsynlig blir et år eller to til jeg anskaffer hund nr. 2, klarer jeg ikke å la være å vurdere ulike raser. Det er viktig for meg å finne en rase som passer meg og mine ambisjoner, og ikke minst finne en seriøs og dyktig oppdretter.

Kriteriene er endret siden forrige gang jeg trengte deres innspill - slik det ser ut nå, vil jeg ha en hund jeg kan nå langt med i agilitykonkurranser. Med andre ord en smidig, lettlært og aktiv hund som er lett på labben. Jeg ser også for meg at "førerorientert" er et nøkkelord, uten å være helt sikker på hvor stor betydning det har på agilitybanen. Noen som har innspill på akkurat det? Vil en typisk "selvstendig hund" være vanskeligere å trene i en sport hvor samarbeid med fører er et viktig stikkord? For meg høres i hvert fall det logisk ut.

Videre kan jeg nevne følgende kriterier:

- at rasen er noe reservert er å foretrekke fremfor en som er svært menneskeskjær/sosial

- rasen bør ha et middels stressnivå, og derfor være lett å motivere under trening

- lite/middels pelsstell: ønsker ikke en hund som må kles på om vinteren, men heller ikke en med så mye/tykk pels at den får problemer med høy aktivitet om sommeren

- størrelse er av liten betydning, men ikke over 60 i manken

- skal ikke ha lett for å streife, men holde seg nær meg

Raser jeg vurderer er:

- Korthåret collie

- Tervueren

- Parson russel terrier

- Irsk terrier

- Dansk-svensk gårdshund

- Lapsk vallhund

- Pinscher

Er usikker på terrier- og pinschervariantene... Hvor sterkt er jakt/vaktinstinktene?

Erfaringer med de ulike rasene og andre innspill mottas med stor glede! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Nå driver jeg ikke med AG selv, men har flere rundt meg som gjør det.

Og en ting de tar i betrakning er strørrelsen når de kjøper ny hund.

De ønsker bla ikke ha en rase som skal gå medium, men brått kan havne i str over i kl.stor pga belastning og de vil ikke greie holde farten oppe til å gjøre det bra.

Å får en stor hund som viser deg å bli medium er derimot poppis virker det som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de du nevner ville jeg definitivt valgt dsg. Mamman til Odin har gått NM i ag. :) Men hvorfor ikke sheltie, som er en av de klassiske ag-rasene?

Lapsk vallhund har jeg ikke sett/hørt om i ag, liker rasen veldig godt, men tror den er litt for stor til å være kjapp nok?

Ellers må nok både pinscher, dsg og terrierene kles på om vinteren. De har som du nevner også jakt- og vaktinstinkt. Hos pinscherene fører vaktinstinktet ofte til en mindre radius ift. eier, men hvis du vil ha en hund som er der hele tiden er nok gjeterhundgruppen noe bedre. Ellers synes jeg dsg passer veldig godt inn i det du beskriver, og de fleste dsg jeg kjenner elsker å drive med agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår et slag for Border Collie og Kelpie, finner du rett linjer og lignende kan du få utrolig gode hunder som tikker meste av boksene dine. Men jeg ser Jeanette skriver så kanskje hun utdyper om Kelpier :)

AK som agility hund må nesten *mokken* forklare. Jeg er absolutt ingen AG person, kan kun det jeg blir fortalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill :) Jeg er ganske fersk i agilitygrenen, så dette med størrelsesklasser har jeg faktisk ikke rukket å tenke over. Jeg har liksom tenkt at det er det samme hvilken klasse jeg stiller i, men man må kanskje også tenke over hvilke andre raser man risikerer å konkurrere mot i hver av klassene? Er det DET dere mener med at størrelsen på hunden er av så stor betydning for agilityfolk? Andre hensyn å ta ang. størrelsen? Setter pris på all hjelp jeg kan få!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener agility med min yngste shiba, og venninna mi konkurrerer med sin. De liker å hoppe og løpe, så det skal ikke stå på hurtigheten eller nøyaktigheten. Sjøl om de ser på oss for å få vite hvor de skal gå, så er de MEGET lett distraherte. Feks kan jeg ikke trene med Imouto idet en annen hund som er mindre eller som bjeffer mye holder på ved siden av, for da vekkes jakta, og hun vil mye heller fly rundt etter den. Kiyomi til venninna mi stopper ofte opp for å snuse etter godbiter eller jage litt rundt på egenhånd, rett og slett fordi det er kulere.

Så jeg trur du gjør et meget fornuftig valg når du fokuserer på at hunden skal være førerorientert, da den da helst vil ønske å være sammen med deg framfor å finne på kule ting på egenhånd. :)

Når det gjelder størrelse, så finnes det sheltier som går som både liten og mellom. Jeg veit også at mange kjøper seg små BC'er fra England slik at de kan gå i mellom, til konkurrentenes store fortvilelse, for "da blir de verdensmestre" - sitat agilitytrener Liv Bratlie. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK som agility hund må nesten *mokken* forklare. Jeg er absolutt ingen AG person, kan kun det jeg blir fortalt :P

Møter fler og fler kelpier i AG, de er litt mer med enn noen bordere som kan bli litt hodeløse *host* min egen :P

Typisk ag hunder er sheltie og border collie. Det er de jeg ser mest.

Jeg har trent ag 4-5 år med min border og hun går i katogorien nå koker det helt over og vi kaster oss vilt over ting mens mamma løper. Min border elsker elsker elsker ag, hun hyler av glede når hun ser hindere og det er virkelig DET hun elsker med store bokstaver. Det er vanvittig gøy å ha en hund som virkelig elsker det. Du får masse flotte bordere som vil gjøre det bra i AG.

Ser jo også mer og mer kelpier på banen, de er kanskje hakket lavere hodeløse og har hjernen litt mer med seg men du får fortsatt drivet og elskingen til AG.

Men mokken kan mer om dette og om størrelsene, for det husker jeg lite om :P Alltid hatt hund i stor så jeg tenkte aldri på størrelsne.

Men mokken sa at jeg burde få Issi målt til mellom, uvist hvorfor for jeg husker ikke hva hun sa :lol:

AG er iallefall supergøy og jeg håper å begynne igjen nå med min kelpie, trner fortsatt når jeg passer borderen og selv omhun er 8 og sliten og gammel så lyser verden opp og hun hyler av glede av å se hindrene og bare fåå looov til å hoppe. Det er alt hun ønsker, få hoppeeee...

Jeg personlig ville heller gått for en hund i mellom/stor klassen som border/kelpie/ol enn terrier/sheltie/liten klassen. Men det er jo igjen min preferanse ;)

Gruppe 1 hunder er jo lett førerorienterte og mindre jakt ol instinkter.

Om AG er det du vil drive med ville jeg valgt hund som passer til det, altså lavt jakt instikt, stor førerorientering, elsker å jobbe og god av på knapp ol.

og nå er mokken her til å redde dagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg (som ikke er noe ag-person, men som kjenner en nerd) har fått med meg om kelpien er at sannsynlighet for å få en kelpie som så vidt blir målt i stor er ganske stor, noe som vil være en stor ulempe mtp belastningsskader siden de må hoppe veldig høyt i forhold til egen størrelse. I tillegg er det i hvert fall noen linjer som har forferdelig hoppteknikk, og derfor river en del. Skal man ha kelpie til ag vil jeg tro at hannhund er det tryggeste, siden de ofte ligger rundt 50 cm, mens man fort kan få en tispe rundt 45(grensen fra mellom er vel på 43). Får man derimot en tispe som er under 43 cm har man et veldig godt utgangspunkt, fordi mange kelpier er raskere en de fleste andre mellomhunder (feks sheltien).

Men hvorfor jeg svarer på det er vanskelig å si, siden du ikke har nevnt kelpie i startinnlegget :whistle:

(Og hvis jeg har bommet skikkelig nå må noen kjefte på meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill :) Jeg er ganske fersk i agilitygrenen, så dette med størrelsesklasser har jeg faktisk ikke rukket å tenke over. Jeg har liksom tenkt at det er det samme hvilken klasse jeg stiller i, men man må kanskje også tenke over hvilke andre raser man risikerer å konkurrere mot i hver av klassene? Er det DET dere mener med at størrelsen på hunden er av så stor betydning for agilityfolk? Andre hensyn å ta ang. størrelsen? Setter pris på all hjelp jeg kan få!

Hvis du har en hund som akkurat kommer i klasse stor så vil den måtte hoppe ganske høyt i forhold til str. Jeg tror det er det folk mener? Det vil jo bli mer anstrengende for den å komme seg igjennom banen.

Har inntrykk av at det er i mellomklassen det er færrest deltagere på stevner, så det er vel der det er "lettest" å vinne? Ang andre hensyn har jeg hørt at en agilityhund ikke bør være for tung i kroppen, ifh til belastning, og at det er bedre med kort rygg enn lang rygg ifh til hoppteknikk, men vet ikke om det stemmer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder størrelse, så finnes det sheltier som går som både liten og mellom. Jeg veit også at mange kjøper seg små BC'er fra England slik at de kan gå i mellom, til konkurrentenes store fortvilelse, for "da blir de verdensmestre" - sitat agilitytrener Liv Bratlie. :P

Aah, takker for godt eksempel ;)

Har du noe spesifikt kriterie på kjønn? :)

Har aldri vært hannhunder i familien, så har ingen som helst erfaring med hannkjønnet. Jeg vil nok gå for tispe denne gangen også.

Møter fler og fler kelpier i AG, de er litt mer med enn noen bordere som kan bli litt hodeløse *host* min egen :P

Typisk ag hunder er sheltie og border collie. Det er de jeg ser mest.

Jeg har trent ag 4-5 år med min border og hun går i katogorien nå koker det helt over og vi kaster oss vilt over ting mens mamma løper. Min border elsker elsker elsker ag, hun hyler av glede når hun ser hindere og det er virkelig DET hun elsker med store bokstaver. Det er vanvittig gøy å ha en hund som virkelig elsker det. Du får masse flotte bordere som vil gjøre det bra i AG.

Ser jo også mer og mer kelpier på banen, de er kanskje hakket lavere hodeløse og har hjernen litt mer med seg men du får fortsatt drivet og elskingen til AG.

Men mokken kan mer om dette og om størrelsene, for det husker jeg lite om :P Alltid hatt hund i stor så jeg tenkte aldri på størrelsne.

Men mokken sa at jeg burde få Issi målt til mellom, uvist hvorfor for jeg husker ikke hva hun sa :lol:

AG er iallefall supergøy og jeg håper å begynne igjen nå med min kelpie, trner fortsatt når jeg passer borderen og selv omhun er 8 og sliten og gammel så lyser verden opp og hun hyler av glede av å se hindrene og bare fåå looov til å hoppe. Det er alt hun ønsker, få hoppeeee...

Jeg personlig ville heller gått for en hund i mellom/stor klassen som border/kelpie/ol enn terrier/sheltie/liten klassen. Men det er jo igjen min preferanse ;)

Gruppe 1 hunder er jo lett førerorienterte og mindre jakt ol instinkter.

Om AG er det du vil drive med ville jeg valgt hund som passer til det, altså lavt jakt instikt, stor førerorientering, elsker å jobbe og god av på knapp ol.

og nå er mokken her til å redde dagen :D

Takk for utfyllende svar :) BC er utelukket. Synes mange virker så alt for heite og krevende. Selv om jeg nok kommer til å drive agility på aktivt plan, vil jeg ikke ha en altfor krevende hund, i tilfelle det blir noen rolige perioder der tid ikke strekker til. Da ønsker jeg ikke en hund (les: BC) som jeg har inntrykk av at "vil fly på veggen". Correct me if I'm wrong! Jeg anser både kelpie og BC som SVÆRT aktive hunder, gjerne mer "hund" enn jeg tør å begi meg ut på. Har inntrykk av at langhårsbelgerne/collie korthår ikke er SÅ over the top, men her er det sikkert store forskjeller på injene. Dette skal jeg selvsagt studere nærmere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet

Kriteriene er endret siden forrige gang jeg trengte deres innspill - slik det ser ut nå, vil jeg ha en hund jeg kan nå langt med i agilitykonkurranser. Med andre ord en smidig, lettlært og aktiv hund som er lett på labben. Jeg ser også for meg at "førerorientert" er et nøkkelord, uten å være helt sikker på hvor stor betydning det har på agilitybanen. Noen som har innspill på akkurat det? Vil en typisk "selvstendig hund" være vanskeligere å trene i en sport hvor samarbeid med fører er et viktig stikkord? For meg høres i hvert fall det logisk ut.

Videre kan jeg nevne følgende kriterier:

- at rasen er noe reservert er å foretrekke fremfor en som er svært menneskeskjær/sosial

- rasen bør ha et middels stressnivå, og derfor være lett å motivere under trening

- lite/middels pelsstell: ønsker ikke en hund som må kles på om vinteren, men heller ikke en med så mye/tykk pels at den får problemer med høy aktivitet om sommeren

- størrelse er av liten betydning, men ikke over 60 i manken

- skal ikke ha lett for å streife, men holde seg nær meg

Raser jeg vurderer er:

- Korthåret collie Fin str på tispene, men der er jeg usikker på den sosiale og mentale biten. Finner du en god oppdretter som avler på arbeidsomme og stødige hunder kan en kortis fungere bra. Er litt usikker på vinkelen på skulder/overarm kontra belastning, jeg kjenner rett og slett ikke rasen godt nok til å uttale meg om det

- Tervueren Har sett endel terver i ag, og mesteparten slår meg som hunder som er veldig høy i stress og gjerne tar sine egne valg. Forhåpentligvis er dette feiltrening, og kan holdes i sjakk med godt planlagte treninger. Jeg leste en artikkel i hundesport skrevet av vetrinær/agilityutøver/malleeier Jenni Lehtinen som gikk på at belgerne spes, pga vinkel på alue/overarm måtte varmes spes godt opp da de lett kunne få skader/feilbelastninger. Så vær obs på det.Om du skal ha hannhund ville jeg styrt unna, personlig synes jeg at de er for stor/tung

- Parson russel terrier En festlig liten rase med mye intensitet og trøkk. Det som holder meg borte fra rasen er jaktinnstinktet. Du KAN ende opp med en hund som må holdes i bånd i skogen/på fjellet.

- Irsk terrier Jeg mistenker at disse er litt for mye vilje i.

- Dansk-svensk gårdshund Personlig så synes jeg at disse mangler ganske mye når det komer til fokus og intensitet.

- Lapsk vallhund Har kun sett noen få, kompakt kropp og for korte bein for min smak.

- Pinscher Kjenner ikke til så mange, de få jeg har møtt har vært litt skrale mentalt

Er usikker på terrier- og pinschervariantene... Hvor sterkt er jakt/vaktinstinktene?

Erfaringer med de ulike rasene og andre innspill mottas med stor glede! :D

Hva med jaktgolden? Der får du en aktiv, engasjert, arbeidsvillig og sosial hund :)

Ang AK så ville jeg ha gått for hanne pga str, tispene kan bli små om man er "uheldig".

En hund på 44 cm har ingenting å gjøre i stor kl synes jeg :)

Må stikke på jobb snart, får svare mer utfyllende i løpet av helgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar :) BC er utelukket. Synes mange virker så alt for heite og krevende. Selv om jeg nok kommer til å drive agility på aktivt plan, vil jeg ikke ha en altfor krevende hund, i tilfelle det blir noen rolige perioder der tid ikke strekker til. Da ønsker jeg ikke en hund (les: BC) som jeg har inntrykk av at "vil fly på veggen". Correct me if I'm wrong! Jeg anser både kelpie og BC som SVÆRT aktive hunder, gjerne mer "hund" enn jeg tør å begi meg ut på. Har inntrykk av at langhårsbelgerne/collie korthår ikke er SÅ over the top, men her er det sikkert store forskjeller på injene. Dette skal jeg selvsagt studere nærmere.

Dette blir jo tatt opp ofte og våre hunder klarer fint å ligge hele dagen, så få en normal tur når vi kommer hjem og så sløve i sofaen resten av kvelden og tar dager jeg er syk på strak labb og bare vil kose og sove og maser ikke om tur. Både BC og Kelpien er sofadyr og vil sløve og kose hele dagen, men de er derimot når jeg sier woho trene 100% med og på.

Du må ikke være ekstrem eller ha hele dagen til rådighet til å ha bc og kelpie. Og du gjør det litt som du vil ha det, vår bc ble vant fra liten at vi tok livet med ro men på hundeklubben hadde vi full sprut og sånn er det nå også. Jeg opplever belgere mer slitsomme enn mine hunder som bare sløver og sover inne og er full rulle ute.

De er normale dyr og de trenger normal trim og mosjon som alle andre hunder trenger.

Om du ser rundt på sonen så har de fleste som har bc/kelpie en jobb og driver med ting i tillegg.

sånn, bare for å adressere at de er fly på veggen hunder, de normalt skrudd sammen.

En digresjon blir, Amiga som er en corgi har fått masse trim, masse utflukter, hun har vært med på ting overalt, hele tiden og hun syntes det ble kjedelig når jeg begynte å jobbe og hun plutselig måtte ligge å kjede seg, men det har gått seg til. Mens BC'en startet vi motsatt, hun lærte at vi tok livet med ro og så var vi giret på trening. Du får det litt som du gjør det til. Kelpien jeg fikk i våres er et slarafeldyr uten like, men går jeg til døren og sier tur så hopper hun rundt av glede og kan bli med på lange turer i skog og mark, kløvturer ol. Så som sagt, alt blir som du gjør det til :)

Men jeg ville sett på sheltie/kelpie, kjappe lette hunder. Evt jaktgolden som mokken sier, om du ser her så er det websiden til MartineH som drivre aktivt med AG med sine to jaktgoldener. Er masse filmer og info der :)

Glemte jo de helt jeg mokken enda jeg har sett de så ofte :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på jaktcocker, btw? Fanny Gott gjør det jo greit med sine, selv det kanskje ikke er noe godt sammenligningsgrunnlag...

Ellers, hvis du vil nå langt, så ville jeg faktisk sett på resultatlistene på aginor og vurdert ut ifra det, med relevante tilpasninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på jaktcocker, btw? Fanny Gott gjør det jo greit med sine, selv det kanskje ikke er noe godt sammenligningsgrunnlag...

Ellers, hvis du vil nå langt, så ville jeg faktisk sett på resultatlistene på aginor og vurdert ut ifra det, med relevante tilpasninger.

Takk for godt tips! Det hadde overhodet ikke slått meg å se på resultatlister :P Skal også være med som tilskuer på to stevner i september. Får vel et visst inntrykk av en del raser der. Har ikke vurdert verken jaktgolden eller -cocker. Hovedsaklig fordi jeg aldri har møtt individer av disse linjene, og fordi jeg har fått det for meg at disse hundene vil trives best med and i kjeften... :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er to jaktgolden tisper som konkurrerer i agility. Jaktlabrador kan også funke ;)

I forhold til kelpie og agility er det noen som har skrekkelig dårlig hoppeteknikk og river for et godt ord. Hoppeteknikk skal jo trenes på uansett, men noen hopper på en veldig froskete måte.

Aussie kan også være et alternativ, men vet ikke om du vil ha en hund med vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund in action. Ble forøvrig klubbmestere med en gårdshund til på andreplass ;)

Jeg får min 3 gårdshund nå, og jeg har planer om å starte agility med han. De to andre mine elsker det også!

Edit: En annen gårdshund som også ble klubbmester nå i sommer:

http://miomiro.blogspot.com/2011/07/bibbi-ble-klubbmester.html

Ligger forøvrig agility-videoer på bloggen hennes hvis du vil se det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke sammenlignet belger med collie, men heller med feks kelpie. Tror de to rasene er nokså like mtp aktivitetsnivå. Vet det er flere som bruker terv til agility og som gjør det bra, tuppetroll her inne fikk vel en 6. plass på belger-VM med sin terv, Stine med Ace her inne har vel også konkurrert? Så har du disse som har tre, hvorav to av de har cert: http://julieogaua.blogspot.com/. Og eksemplene er mange. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder størrelse, så finnes det sheltier som går som både liten og mellom.

...og stor! Du skal ikke lete lenge for å finne en sheltie over 43 cm. akkurat. Men det er jo ikke det mest ønskelige, da det fort blir en liten hund i forhold til de andre i klassen sin.

Sheltie er en veldig utbredt rase på AG-banen, men vær nøye i valg av oppdretter og ikke velg en typisk AG-oppdretter uten å sjekke hva slags hunder de har. De fleste som driver med og avler kun for AG vil ha en lett (spinkel) type og driter i hvordan de er bygget bare de løper fort - og slikt får man lett slitasjeskader av. En "utstillingsavla" sheltie kan fint ha samme tempo og har som regel en sunnere konstruksjon. Vær også nøye med temperament og jeg anbefaler selvfølgelig å finne en oppdretter som avler på røntgede hunder, selv om det begrenser utvalget betraktelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke sammenlignet belger med collie, men heller med feks kelpie. Tror de to rasene er nokså like mtp aktivitetsnivå. Vet det er flere som bruker terv til agility og som gjør det bra, tuppetroll her inne fikk vel en 6. plass på belger-VM med sin terv, Stine med Ace her inne har vel også konkurrert? Så har du disse som har tre, hvorav to av de har cert: http://julieogaua.blogspot.com/. Og eksemplene er mange. :)

Jeg kjenner at jeg dras mer og mer mot belger, i form av enten terv eller gronnis. Det eneste jeg er redd for er at de også blir vel mye hund for mitt vedkomne. Hvordan er stressnivået deres? Er de lett å motivere? Blir de raskt for stresset/oppkavet ved mye fart/spenning/repetisjoner?

...og stor! Du skal ikke lete lenge for å finne en sheltie over 43 cm. akkurat. Men det er jo ikke det mest ønskelige, da det fort blir en liten hund i forhold til de andre i klassen sin.

Sheltie er en veldig utbredt rase på AG-banen, men vær nøye i valg av oppdretter og ikke velg en typisk AG-oppdretter uten å sjekke hva slags hunder de har. De fleste som driver med og avler kun for AG vil ha en lett (spinkel) type og driter i hvordan de er bygget bare de løper fort - og slikt får man lett slitasjeskader av. En "utstillingsavla" sheltie kan fint ha samme tempo og har som regel en sunnere konstruksjon. Vær også nøye med temperament og jeg anbefaler selvfølgelig å finne en oppdretter som avler på røntgede hunder, selv om det begrenser utvalget betraktelig.

Takk for godt tips. Nå har jeg aldri vurdert sheltien, da jeg enkelt og greit ikke synes noe om den. Har møtt alt for mange direkte sky, usikker og gneldrete hunder.

Uavhengig av hvilke rase du faller ned på, pass på at hunden har gode vinkler fremme, det er der mesteparten av belastningen kommer :)

Kan du vise til illustrasjon/bilde som viser to ulike vinkler? Hvordan ser "gode" vinkler ut, og hvilke type vikler vil ikke tåle agility like godt? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...