Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase liker du best? :)


KayKs

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Er jo veldig glad i berner sennen, og blir berre meir og meir nøgd etterkvart som vår veks til :). Store, koselege hundar, rolige og bedagelege, utan sterke instinktar på verken det eine eller andre.

Så finst det absolutt andre raser som fasinerer meg, og som eg med tida ønskjer å bli betre kjend med. Kaukasisk Ovtcharka står høgt på lista. St. bernard har eg alltid likt. Generelt finn eg store, langhåra bamsehundar veldig tiltalande :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ahr da altis svermet for jakthunder så kommer spisshunder også .... det er mangt å ta av men jeg elsker min strihårete vorsteh og sikter på å ha en til i hus etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best de polare trekkhundene. Alaskan malamute er min favoritt med sin nydelige kropp, vennelige og balanserte lynne, og selvfølgelig sine egenskaper som tur- og trekkhund. Siberian husky ligger rett under, men syns ofte de blir litt små.

Har generelt en forkjærlighet for store og litt tunge raser, gjerne med mye pels. Golden retriever er også en rase som ligger mitt hjerte nært. Dem er bare rett og slett veldig herlige! Brune eller hvite, alt for enhver smak! :)

Av en eller annen grunn liker jeg også myndene, selv om de ikke oppfyller mine krav (veldig synd). Greyhound er favoritten, men ulvehunden ligger tett opptil. En gang blir det nok en mynde på meg, maskott til trekkdyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, det blir jo automatisk at en liker den man selv har da, så jeg må jo si Dvergpinscher :innocent: Men jeg er også veldig betatt av dalmatineren og standard pinscheren. Blir garantert en av disse som hund nr 2 !

edit: har også blitt betatt av kelpien :wub: Men det blir vel med drømmen, kan fort bli for mye hund for meg det! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jammen ikke sikker jeg ... Det er så mange raser jeg liker på forskjellige måter, vrient å plukke ut bare en. Men jeg er veldig glad i schäfer og belger, veldig fascinert av RR og synes greyhound er noe av det lekreste som finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk Bulldog er den hunderasen jeg mener det meste klaffer på når det gjelder kombinasjon av drifter, utseende og sjarm. Pitbull har også det meste, men blir litt liten. Alano er en hunderase som jeg ikke har erfaring med, men som "på papiret" ser ut til å være ideell. Der er også veldig pen i utseende og i bevegelser.

Jeg liker generelt korthåra kraftige hunder av middels størrelse og forholdsvis kort snute, men må tilstå at jeg også har sansen for malinois og gode "Bruksschæfere" selv om utseende ikke helt tiltaler meg. Det er rett og slett en sann glede å jobbe med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste bulldogger, sankt bernhardshund (korthåret), bordeaux dogge og bull mastiff. Og selvfølgelig schäferhund. Enkelt og greit fordi de førstnevnte rasene som oftest har et gemytt som tiltaler meg, mot (foruten sankt bernharden), selvstendighet og sinnsro, men samtidig et sterkt bånd til flokken sin. Når det gjelder schäfer så er det fordi den er vanvittig flott, og så har rasen krøpet seg inn hjertet mitt med sin trofasthet og allsidighet.

Edit: alle de nevnte molossene er scorer selvfølgelig også høyt hos meg, fordi liker godt massive, store hunder med kort og lettstelt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selv de rasene jeg mener er de beste av alle. Dobermann fordi det er det vakreste hunderasen i mine øyne. Nydelig hode med vakker, slank kropp, og med den glinsende sorte pelsen som viser alle musklene. Folk respekterer rasen og det føles trygt å ha en dobermann sammen med seg.

Greyhound elsker jeg pga gemyttet og væremåten. For noen herlige skapninger. Myke, følsomme, snille, gode, elskverdige. Kroppen skiller seg ut ifra alle andre,stor,slank og meget muskuløs. Silkemyk pels og verdens skjønneste øyne.

Utenom disse liker jeg noen av de andre myndene også, så lenge det ikke er de tynneste variantene. Er ikke så glad i at de ser for tynne og beinete ut.

Ulvelignende hunder er jo også kjempefine utseende messig. :)

Grand danois er også fine, så lenge de er faste i ansiktet og ikke har for store lepper og hengete øyne.

Korthårete, slanke hunder er det som tiltaler meg mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man komme med begrunnelse også?

La meg se...*tenke*

De belgiske fårehundene fordi de er akkurat passe fjollete..Og så er det noe med måten de beveger hodet på. Det er noe udefinerbart som gjør at det er "min" rase. Jeg vet om penere raser, for all del, men det er noe med de som klaffer til min personlighet. Også liker jeg den naturlige måten de er bygd på og at de er friske.

Grunnen til at svartingene er favorittvarianten er fordi jeg foretrekker hannhunder og en flott Groenendael hannhund er breathtaking. (det kan forsåvidt en Tervueren hannhund også være, men de ser litt mer sånn pertentlige ut, og svartingene er mer djevelsk vakre på en måte). Laekenoisen? Vel, den ser bare så himla kul ut. Alle disse krøllene og den strie busta også er det en belger inni der liksom :blink: . Også er de helt fantastisk hengivne. Laekenoisen altså. Det finnes ikke mer hengivne hunder ovenfor familien sin. Ikke fullt så hengivne ovenfor fremmede :P

Tervueren er jo også vakre og trivelige hunder - de er jo rødbrune Groenendaeler - ,og når det kommer til tisper så synes jeg fargen gjør at de ikke ser fullt så ordinære ut som svarte tisper har lett for å gjøre. Mentalt er Groenendaelen og Tervueren like, så der skifter jeg lett favoritt etter kjønn.

Malinoisen er den vakreste belgervarianten. En veltrent Malinois - som ser ut som en belger - er sannsynligvis noe av det vakreste i hundeverdenen etter mitt skjønn. Men så lenge de langhårede oppfyller hva jeg trenger til mitt bruk så holder jeg meg til å beundre de korthårede. Jeg har aldri ønsket meg en selv, og det er den ene belgervarianten jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å ha. (nå har jeg allerede eid både Laekenois og Groenendael og passet ei tervtispe et år, så jeg kan liksom ikke si det om de andre :P )

Det finnes mange andre fine raser, som jeg synes er penere eller som tiltaler meg på andre måter, men : en gang belger - alltid belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker papillon jeg, pga væremåten, ansiktsutrykkene, koselydene og papillonheten :wub: Hehehe, litt innhabil der kanskje. Eller kanskje jeg bare liker MIN papillon :whistle: Mange papilloner som er vakre, mens andre ser dvergaktige ut med sånn dvergpreget fjes, det er ikke noe pent..

Border collien liker jeg også (eller, igjen - kanskje bare de to jeg har hatt, man liker jo best sine egne :aww: ), pga væremåten og arbeidslysten :) Jeg liker hunder som med hele seg viser at de har personlighet! Sånn som Grumpy som kaster seg over deg med tenna på tørk for å få en godbit :wub: Ikke bare sitter der og ser på deg med tomme øyne. Pyreneisk gjeterhund er en rase jeg synes virker kul, også pga utseendet og etter det jeg har lest virker det som om de har mye personlighet også :) Sheltiene er vakre!

Er det noen hunder som ikke tiltaler meg er det svære drog som sikler :whistle: Men, to unntak; Pyreneer og tibetansk mastiff synes jeg er pene :) (men aldri om jeg ville hatt et sånt drog) Synes ikke myndene virker å ha en personlighet som passer til meg, de virker så kjedelige og så lite gærne,(beklager myndeeiere..) men de er jo pene da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe...må jo si meg enig med Djervekvinnen jeg da :thumbs:

Jeg har NOEN av de rasene som jeg syns er best. Var egentlig Greyhound jeg var på utkikk etter, men det ble :heart: Spansk Galgo som min første mynde, og har ikke angret en dag :ahappy: Sitter nå med 2 stk, og jeg ser sikkert ut som en tosk når jeg ser dem løpe så elegant og vakkert... :drool: Liker alt med dem :D Myke og deilige, og ikke minst så utrolig herlige vesen :wub:

Men jeg liker andre raser innen mynde også, og har fått meg Sloughi, skal bli spennende å se hvordan jeg vil trives med den rasen. Hun kom til meg for bare 3 mnd siden, og blir 1 år nå i august.

Jeg er også fasinert av Azawakh og ikke minst Irsk Ulvehund! Og Irsk Ulvehund SKAl jeg ha! Guuud, de er så fine :wub: Men det må vente noen år, og Azawakh vet jeg for lite om ennå.

Men det skal alltid være Spansk Galgo her i huset, det ER rasen min det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen i mitt hjarta er Rottweiler, dei er flotte, smarte og lojale. Men neste hund blir noko noko anna, er så mykje rar rottweiler avl for tida.

Ellers er det lite som er så flott som ein veltrent Malle :wub:

Langhårs collie er høgt på lista

og mange andre :whistle:

Kunne nok hatt mange raser eg, men felles er at dei må vera veltrente, og ikkje dvaske potetsekker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp* Men malle og kelpie tror jeg står på delt førsteplass :)

Jeg har egentlig ikke så veldig mange raser jeg har lyst på/liker veldig godt, så ikke så vanskelig å si at det er delt førsteplass mellom malle og kelpie. Liker for så vidt også korthåret vorsteher, men den ligger et stykke under de to på førsteplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke så veldig mange raser jeg har lyst på/liker veldig godt, så ikke så vanskelig å si at det er delt førsteplass mellom malle og kelpie. Liker for så vidt også korthåret vorsteher, men den ligger et stykke under de to på førsteplass.

Samme her :lol: (bortsett fra at det er en god del raser jeg liker godt da. Sammen med KV kommer basenji og siberian husky)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Mange fine hunderaser :D Morsomt og lærerikt å høre på folk som faktisk eier hunderasene og har erfaring med de, eller noen som har hatt en spesiell opplevelse med den hunderasen de liker så godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...