Gå til innhold
Hundesonen.no

Når andre straffer din hund


Papillon
 Share

Recommended Posts

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la oss ikke henge ut raser, men den var en hund på 18-20 kg)..Denne hunden sto med slakt bånd, og var veldig nærgående på den eldre damen (les:jokket på foten hennes :D) Damen var vettskremt og eier lot det bare skje... Så jeg gikk bort, løftet hunden av damens fot og leverte den i eierens armer med beskjed om å ha kontroll på dyret sitt! Det kan godt være at eieren står der og måper ennå, men den gamle damen ble så lettet at hun nesten grein...

Det finnes MYE dritteiere med uoppdragne hunder, og jeg går glatt inn og korrigerer sånne...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 219
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Kom jeg på en situasjon jeg hadde med staffeblandingen jeg hadde for en god del årsiden...

Hun var en liten energibombe uten like og hilse situasjoner var en liten utfordring i seg selv.. Da hun trodde hele verden var en eneste stor lekeplass og alt av hunder og folk skulle hilses på.

En dag traff vi på noen bekjente, og jeg ba han overse hunden, og om han ville hilse måtte vi overse henne en stund først,til hun var helt rolig og tok kontakt med meg, nå hadde vi allerede trent på dette en stund da, så hun hadde begynt og skjønne poenget .. før jeg visste ordnet av det satt han på huk , jeg ble litt irritert siden det var jo ikke det jeg hadde bedt han om ! Så tok han tak i valpen og røsket henne over på ryggen mens han trykket henne ned... hun ble stakkars veldig forvirret av denne oppførselen og tisset på seg.Jeg ba han slippe henne, og spurte han hva i alle dager han holdt på med? svaret jeg fikk var at hun var nok en veldig dominerende hund og da var det viktig for han og sette seg i respekt!?? Spesielt siden hun hadde slike raser som hun hadde i seg... Hun var jo bare 5-6 mnd..

Så nei jeg liker ikke om andre tar saken i egne hender og straffer mine hunder uten videre.. etter denne situasjonen har jeg lært en del da. Og skal jeg ha valp igjen i fremtiden så vil jeg nok være enda mer påpasselig når valpen/unghunden i møte med andre .. men noen ganger kan man treffe på slike folk som har en helt egen ide om hundeoppdragelse og mener de bør bruke det på alle fremmende hunder dem treffer også.

Men sånn ellers er det helt ok når vi har besøk at dem evt dytter unna masete hunder, eller sier ifra om dem får en snute opp i maten altså! Nå tenker jeg på besøk som overnatter her feks, eller når jeg selv ikke er i rommet til og gi beskjed. Selvsagt sier jeg selv i fra til hundene og fjerner dem fra situasjonen om jeg er tilstede. Min svigerinne er redd hunder og det at hun fikk klarsignal fra meg og bare si nei eller stopp til hundene med en streng stemme om dem var for nærgående har gjort at dem nå kan være her uten problem. Hundene forstår tegningen og holder seg unna henne...

Dem blir heller ikke forvirret av at dette menneske ikke vil ha dem i nærheten og ragerer slik på dem... hunder er tilpassnings dyktige sånn sett. Vi har jo to barn på 3 og 5 år, og her har jeg også vært nødt og lære dem hvordan si nei og dytte hundene unna ved behov. Det er selvsagt ikke barnas ansvar men oss voksene, men hundene bor nå i samme hus og deler samme stue som oss, så det er klart det kan bli situasjoner der det er nødvendig.. men det er kasnje en helt annen diskusjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tok han tak i valpen og røsket henne over på ryggen mens han trykket henne ned... hun ble stakkars veldig forvirret av denne oppførselen og tisset på seg.Jeg ba han slippe henne, og spurte han hva i alle dager han holdt på med? svaret jeg fikk var at hun var nok en veldig dominerende hund og da var det viktig for han og sette seg i respekt!?? Spesielt siden hun hadde slike raser som hun hadde i seg...

Jeg merker at jeg lurer på om jeg kommer til å labbe til et menneske for første gang i mitt liv om noe slikt skulle skje meg og min hund.. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har til nå fått korrigere bikkja uten min tillatelse. Når min feks far har passet hunden så har han og fått beskjed om hva som er tillatt av korrigering, altså de som får lov får også opplæring i hva slags korrigering og hvordan.

Når vi er ute blant folk så vet jeg at hun kan finne på å hoppe på folk, ivrig, overglad unghund, men dette er jeg klar over og er derfor i forkant slik at de situasjoner ikke oppstår.

Hun kan og være vill her inne når det kommer besøk, og da er det jeg som tar kontroll.

Kom en full mann hit en dag og når hunden kom for å hilse var hun ivrig, men holdt seg med alle fire på gulvet. Mannen synes visst hun var for ivrig, og ga seg til å stikke fingeren i sia på henne men han laget husjelyder. Det ble ikke akseptert. Han fikk en tirade som ikke passer seg på trykk og beskjed om at han var farlig nære å ryke ut døra.

Har katter også og de finner ofte på å legge seg på stolryggen når folk sitter der, da får folk lov å løfte de ned, noen dytter i dem og da får de beskjed om at det ikke er ok. Mitt hjem er også dyrene mine sitt hjem, og folk som kommer på besøk får innrette seg etter det.

Jeg går aktivt inn for at dyrene ikke skal plage besøket, men skjer det så er det ikke deres plass å korrigere.

Jeg korrigerer aldri andres hunder, katter eller barn for den saks skyld. Ikke når eier/foresatt er til stedet.

Er det snakk om løs hund så har det kommet et nei, gå hjem fra meg, men ikke mere enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd en slik situasjon. Når hunden var bare valpen (rundt 3 mnd) hørte jeg et skingrende hyl som bare valper kan lage, fra etasjen over. (jeg var i kjelleren for å hente noe i frysen) Da hadde valpen hoppet opp med forlabbene på knærne til en besøkende for å få kos. Da mannen hadde lokket på ham. Valpen ble tatt hardt i nakkeskinnet og gnuret ned i gulvet og fikk et strengt og tydelig "nei" av fyren, valpen ble tydelig skremt og tisset på seg. :hmm: (Han var tøff og stødig som valp, det er enste gangen han har tisset på seg i frykt) Jeg fikk med meg slutten av dette for jeg føyk jo selvfølgelig opp som et olja lyn for å se hva som hendte. Du kan tro jeg var sjokkert, og mannen fikk seg noen stygge blikk og kvasse ord da ja. Mannen var forøvrig en hundemann, hadde da en schäfer selv.

Mannen sin Schäfer hadde mye bagasje da han fikk den og han har drevet streng dressur på denne hele dens liv. Hundeaggressiv, ressursforsvar og sterkt jaktinstinkt/mye drifter(?). Så det er i grunn ikke rart han gjorde som han gjorde, vet ikke om han vet om andre treningsprinsipper i det hele tatt. Tviler på at han noen gang har gått kurs med bikkjedyret sitt. (Jaktmann og bonde fra inste gokk i møre og romsdal) Og nei jeg forsvarer ikke, jeg forklarer for de som måtte lure ;) Mannen får den dag i dag ikke være alene med bikkja "mi", og ikke noen gang i fremtiden helder.

Heldigvis er bikkjeskinnet såpass god mentalt at han ikke har hatt noen større problemer med dette i etterkant, allerede timen etterpå var mannen like kul som før igjen. Og manfolk er fremdeles mye kulere en kvinnfolk syntest han den dag i dag.

Han er også blitt tatt kraftig av flere tollere utav det blå, og da mener jeg virkelig utav det blå(!), men han er like trygg på dem fordeom. Fineste, trygge lille dumme bikkjedyret :wub: Kuer derimot, de er skumle de må vite :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til at de færreste har problemer med at andre utfører slik straff på andres hunder (inkludert meg selv).

Å denge løs på en hund/straffe betydelig mye hardere enn hva som er nødvendig for å redusere uønsket atferd er mishandling og ikke nødvendig å ta med å en slik diskusjon, da alle empatiske mennesker er i mot mishandling.

Jeg ville bare nevne det, siden dette er et problem i alle diskusjoner som omhandler straff. Alt som vil føre til at en atferd reduseres (forekomsten av atferden) ER faktisk straff (og er i mine øyne helt nødvendig). Straff kan da gjøres ved å overse slik at hunden ikke oppnår belønning (negativ straff) eller ved å tilføre et ubehag (si nei, dytte ned, være truende el.l.). Det er viktig å huske at straff innen hundetrening ikke (burde) omfatte ren mishandling. Det er det bare noen svært få og syke mennesker som idag benytter som en treningsmetode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som får straffe min hund med å ta i han. Hvis andre sier NEI til han når han begynner med den hoppingen sin som han gjør når han skal ha kos, ja det hadde jeg vært overlykkelig. Eneste situasjonene der jeg ser for meg at folk skal ha lov og straffe min hund uten tillatelse er i hilse situasjoner. Jeg er veldig klar på at folk får hilse på hundene på min måte som jeg synes er helt naturlig. Inne får han ikke hoppe å sprette og herje så der må besøk korrigere han med et NEI eller dytte han ned hvis han hopper og der skal de ha lov til å si nei og dytte hunden vekk så mye de vil. Ute er det akkurat det samme for meg hvordan de vil hilse på han. Vil de ha en overlykkelig hund over alt så er det greit for meg, men hvis de vil ha en rolig hund så skal de få lov og korrigere. Men det neste jeg må si til folk er at inne må han sitte før han får kos og du tar bort hånden og ignorerer hunden til han sitter.

Den lille hunden er jeg veldig streng på hvordan skal få hilse så der får ingen overhode røre han, si noen ting som helt til og ikke hilde før jeg har gitt dem beskjed om det men det er pga. av at han er i en alder der alt tydeligvis er litt farlig.

I trening så er det JEG som trener MIN hund og jeg har aldri opplevd at noen har korrigert min hund men jeg har straffet min hund i samråd med instruktør(vil påpeke at straff er ikke slag ol. det er NEI eller overseeing). Det hjelper ikke meg eller hunden noe at andre straffer han i trening mellom meg og min hund. Det er jeg som skal trene han, jeg som skal oppnå noe og vi skal lære sammen, fungere sammen og få det til sammen og da hjelper det ikke at andre blander seg. Men i fellesdekk for ekselpel så har andre straffen min hund uten at det gjør meg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Trodde jeg hadde sitert svaret til 2ne her, men det ser ikke ut til å ha blitt med. (bruker tlf nå, så litt usikker på åssen dette funker)

Uansett, er enig med 2ne og gjør tett ved tilsvarende selv. Og godtar at andre korrigerer mine.

Det er TO episoder jeg har reagert på vedr straff av mine hunder, og begge de innebærte en flyvetur for Bridie før hun smalt i bakken.

Den ene av disse personene får aldri hilse på mine hunder uten at JEG har kontroll på dem, og jeg har gitt h*n beskjed om at h*n ALDRI får røre Gry på samme måte.

Denne personen korrigerte Bri for hopping ved hilsing.... Bri tålte dette hun. Legger seg smiskete ned om hun møter personen nå osv. Men hadde dette skjedd med Gry, hadde hun "dødd".....

Ellers har jeg ikke opplevd at folk korrigerer/straffer mine hunder hardere enn jeg godtar. Og jeg er glad for at folk selv gir beskjed (til bikkjene) om hundene mine plager dem. Være seg hopping, stjeling / forsøk på stjeling av mat feks, glefsing da de får godbiter, draing i bånd, masing ved sofa eller whatever.

Men jeg lar heller aldri hundene mine få oppføre seg som de gærningene de er annet enn med folk som både kjenner hundene og meg. Så at feks en person jeg har møtt engang skulle måtte se seg nødt til å korrigere mine hunder, er virkelig unntaksvis.

Og de som får oppleve galskapene i sin rette sinnstilstand vet å korrigere dem rett (i forhold til hvilke grenser jeg kan like, fordi vi tenker ganske likt ang oppdragelse) i de enkelte situasjonene.

Om noen dytter Gry hardt ned når hun hopper opp sammen med et evnt hardt NED!, ser jeg på som ok. Selv om jeg selv stopper hunden fra å hoppe på forhånd. (om det lar seg gjøre, det i iverighetens galskap :-P )

Ellers syns jeg det er langt enklere at andre korrigerer uønsket atferd enn at jeg må gå som en hauk og følge med på at andre misliker min hunde atferd i påvente av at jeg korrigerer.

Og ja, selv Gry tåler et hardt nei og et dytt uten å dø på seg. I de aller fleste situasjoner.

Bri tåler "alt" psykisk. Selv flyveturer. Fysisk derimot er jeg ikke like sikker lenger.... :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synes det er greit at andre korrigerer min hund, hvis jeg selv ikke har mulighet, men er jeg der, vil jeg selv gjøre det.. Men en korrigering skal være riktig tilpasset, korrekt og rettferdig ovenfor hunden.. Den skal også komme i riktig tid.. Hvis ikke er det ikke greit..

Men en annen ting som jeg nesten hater mer, er folk som skal på død og liv kommandere andre sine hunder, til tross for at det ikke er nødvendig.. Og ikke minst ikke skal høre etter når jeg gang på gang gir de beskjed om at de skal la være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil at folk skal si ifra til min hund om den gjør noe de ikke liker mot dem. Men det spørs jo helt på situasjonen og hva som inngår i korrigering da. Jeg pleier å snakke med folk vi skal omgåes og si hva jeg pleier å gjøre, og hva som funker for meg i den og den situasjonen. Feks hvis folk ikke vil at hun skal hoppe opp på dem, syns jeg det er greit at de sier ifra til henne. Eller dvs sier sitt til henne, eller jeg ber dem overse henne hvis de ikke vil det.

Syns ikke det hadde vært greit om noen plutselig bare hadde kommet og hugget tak i henne og klemt henne i bakken på uvisst grunnlag. Litt annerledes hvis vi er på et sted der mange hunder leker og noen mener det skjer noe. Da syns jeg det er greit at man kan gå inn og skille hundene ev si "nei" og "fy" og "gå vekk" og sånt. Men her pleier jeg også og ha dialog med de andre hundeeierne vi er og leker med, slik at de kan si til meg om de syns hun blir for brå med hundene deres, slik at JEG kan gå inn og kontrollere situasjonen.

Litt usikker på hvordan jeg ville følt det om det hadde skjedd med en intruktør på et kurs.. Er jo veldig situasjonsbetinget mener jeg. Tror egentlig det koker ned til "ville jeg gjort det samme" i en lignende situasjon. F.eks hvis man trener på å gå fot rundt andre hunder, og intruktør låner hunden min for å vise. Idet de går forbi en annen hund kaster min seg ut mot den andre hunden. Hvis instruktør her hadde reagert med et rykk i båndet til hunden min tror jeg ikke jeg hadde blitt sur, siden jeg antagelig hadde reagert på samme måte selv.(men igjen, kommer jo an på hvor hardt han/hun hadde rykket). Andre igjen hadde ikke tolerert dette idet heletatt fordi de hadde reagert helt motsatt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen var forøvrig en hundemann, hadde da en schäfer selv.

Mannen sin Schäfer hadde mye bagasje da han fikk den og han har drevet streng dressur på denne hele dens liv. Hundeaggressiv, ressursforsvar og sterkt jaktinstinkt/mye drifter(?). Så det er i grunn ikke rart han gjorde som han gjorde, vet ikke om han vet om andre treningsprinsipper i det hele tatt. Tviler på at han noen gang har gått kurs med bikkjedyret sitt. (Jaktmann og bonde fra inste gokk i møre og romsdal) Og nei jeg forsvarer ikke, jeg forklarer for de som måtte lure ;) Mannen får den dag i dag ikke være alene med bikkja "mi", og ikke noen gang i fremtiden helder.

*klippet masse. Les innlegget*

Et hundemenneske klarer da fint å behandle hunder individuelt. Her har vi tre hunder som er svært forskjellige. Våre tidligere hunder har også vært svært forskjellige og jeg kunne aldri snakke til f.eks Bimbo som jeg nå kan snakke til Fibi. Ikke at det var nødvendig, heller.

Duster med maktbehov har jeg ikke noe til overs for. Jeg har da gått opp i trynet på folk og skjelt dem ut fordi de har tatt sine egne hunder stygt og urettferdig, jeg.

Her får folk en advarsel. Hundene hopper, hvis du inviterer til hilsing. Ett hopp, så nilogring og smisking. vil du ikke ha det ene hoppet, så kan jeg ha dem i sitt mens vi preiker. Det er lenge siden jeg slutta å nykke og neie når de hopper. De ville fått inn det ene hoppet, uansett, så hvorfor gjøre en hyggelig stund til en sur en?

Fremmede kommer skjelden i den posisjonen at de får noen som helst oppdragerrolle for våre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

De fleste av mine hundevenner er heldigvis oppegående og "tar" hundene sine selv, ved behov, men jeg kommer fort på endel situasjoner hvor jeg har korrigert andres hunder kraftig, selv med eier til stede:

1) En liten hund som drev og klatret på min - dengang - 1 år gamle datter, uten at eier korrigerte hunden. Jentungen hadde blodige striper etter klørne på magen og ryggen...

2) 2 store hunder som klorte opp siden på min splitter nye bil, uten at eier sa noe...

3) Leieboerens hund "voldtok" min da 8 uker gamle valp...

4) Svogeren min sin valp demonterte ungenes klær (mens de hadde dem på seg), og ene datteren min måtte ha legebehandling etter ivrige valpetenner etterpå...

Det er mye jeg kan se gjennom fingrene med, men endel ting korrigeres der og da...så får heller folk bli sure...

OT: Nå ble jeg paff! Hvor i alle dager var du når bikkjene fikk herje med barna?

I alle dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det var temmelig unyansert. Det er like lite straff for en positivt trent hund å bli sagt nei til som å bli sagt sitt til. Samme hvilken stemme du bruker.

Tja, etter min ringe erfaring så er det faktisk ikke opp til oss å vurdere, det er hunden som definerer hvorvidt den er straffet eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av mine hundevenner er heldigvis oppegående og "tar" hundene sine selv, ved behov, men jeg kommer fort på endel situasjoner hvor jeg har korrigert andres hunder kraftig, selv med eier til stede:

1) En liten hund som drev og klatret på min - dengang - 1 år gamle datter, uten at eier korrigerte hunden. Jentungen hadde blodige striper etter klørne på magen og ryggen...

2) 2 store hunder som klorte opp siden på min splitter nye bil, uten at eier sa noe...

3) Leieboerens hund "voldtok" min da 8 uker gamle valp...

4) Svogeren min sin valp demonterte ungenes klær (mens de hadde dem på seg), og ene datteren min måtte ha legebehandling etter ivrige valpetenner etterpå...

Det er mye jeg kan se gjennom fingrene med, men endel ting korrigeres der og da...så får heller folk bli sure...

Og du tror det er at eier ikke straffer som er problemet her? Jeg tror hovedproblemet er at ingen passet på barnet. Jeg får helt vondt i magen av å høre at dere har latt et lite barn blitt herjet med så klærne gikk i stykker mens hun hadde de på. Og da er det ikke hundens oppførsel jeg sikter til...

Litt trening med positive forsterkere så kan man lære hundene å ligge pent på plassen sin mens barna leker uforstyrret. Man kan også lære hundene å ikke hoppe på biler ved å TRENE på det. Å straffe hunden i ettertid fordi den ødela den fine nye lakken har ingen hensikt.

Å?

Ja, straff = tilføring av et ubehag som reduserer forekomsten/intensiteten av en atferd. Det er definert, så det er ikke så store rom for tolkninger, kun misforståelser. Det er en allmenn oppfattning at straff betyr å filleriste hunden. Den typenn "trening" er forhistorisk i seriøse kretser.

Man sier nei med streng stemme (hvilket er bittelitt ubehagelig) og reduserer f.eks forekomsten av å hoppe på folk. Man kan ikke påstå at man trener 100% positivt så lenge man bruker litt streng stemme, kremter for å stoppe en atferd el.l.

DERFOR mener jeg at det ikke er noe galt i å bruke litt straff. Det er ikke slemt å si nei til hunden når den prøver å stjele på bordet eller løpe avgåde til en fremmed hund på tur. Da sier man "nei" strengt slikt at hunden ikke gjør det.

Om det å rope nei for å avverge at hunden stjeler mat, hopper på folk eller løper til andre hunden IKKE regnes som straff tror jeg de fleste kunne påstått at de trente 100% positivt. Men dette er ikke tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du tror det er at eier ikke straffer som er problemet her? Jeg tror hovedproblemet er at ingen passet på barnet. Jeg får helt vondt i magen av å høre at dere har latt et lite barn blitt herjet med så klærne gikk i stykker mens hun hadde de på. Og da er det ikke hundens oppførsel jeg sikter til...

Litt trening med positive forsterkere så kan man lære hundene å ligge pent på plassen sin mens barna leker uforstyrret. Man kan også lære hundene å ikke hoppe på biler ved å TRENE på det. Å straffe hunden i ettertid fordi den ødela den fine nye lakken har ingen hensikt.

Ja, straff = tilføring av et ubehag som reduserer forekomsten/intensiteten av en atferd. Det er definert, så det er ikke så store rom for tolkninger, kun misforståelser. Det er en allmenn oppfattning at straff betyr å filleriste hunden. Den typenn "trening" er forhistorisk i seriøse kretser.

Man sier nei med streng stemme (hvilket er bittelitt ubehagelig) og reduserer f.eks forekomsten av å hoppe på folk. Man kan ikke påstå at man trener 100% positivt så lenge man bruker litt streng stemme, kremter for å stoppe en atferd el.l.

DERFOR mener jeg at det ikke er noe galt i å bruke litt straff. Det er ikke slemt å si nei til hunden når den prøver å stjele på bordet eller løpe avgåde til en fremmed hund på tur. Da sier man "nei" strengt slikt at hunden ikke gjør det.

Om det å rope nei for å avverge at hunden stjeler mat, hopper på folk eller løper til andre hunden IKKE regnes som straff tror jeg de fleste kunne påstått at de trente 100% positivt. Men dette er ikke tilfellet.

Trykker liker på første del av innlegget, og konkluderer med at de som trener positivt faktisk trener 100% straffbasert- siden alle former for kommandoer kan skape dette ubehaget.

Så hva er det egentlig alle maser etter, når vi alle trener med straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Slike kognitive evner har i allefall ikke min hund.

Da er din hund det eneste pattedyret som ikke lærer etter læringsprinsippene i hvertfall. Hvis hunden reduserer adferden= straff, hvis hunden ikke reduserer adferden = ingen straff. Dette er jo helt uavhengig av våre intensjoner om hva hunden skal oppfatte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trykker liker på første del av innlegget, og konkluderer med at de som trener positivt faktisk trener 100% straffbasert- siden alle former for kommandoer kan skape dette ubehaget.

Så hva er det egentlig alle maser etter, når vi alle trener med straff?

Nå vet ikke jeg hvordan dine hunder tar en kommando, men mine hunder har en positiv forventning til alle kommadoord (med unntak av Nei/Fy (det er selvfølgelig tonefallet og trykket som avgjør om det er positivt eller negativt ladd, bare for å ha presisert det).

Det er litt vanskelig å forklare når du åpenlyst har en oppfatning av hva straff er som ikke stemmer med atferdsteoriene man forholder seg til idag, men jeg kan prøve å forklare:

Om man brøler "nei" i det hunden tar sats og hopper og hunden da avbryter atferden (ofte kan man da også se at den blunker, slikker seg rundt munnen eller krymper seg litt), så har man brukt straff.

Hvis man kremter når hunden tar sats og hunden da også "krymper" seg litt (evt bare blunker el.l.) og lar vær å hoppe, ja da har man brukt staff da også, fordi man avbrøt en atferd ved å "true", hvilket hunden ikke opplever som positivt (det er ikke noe hunden ønsker å få mer av).

Om hunden tar sats og du kommanderer sitt slik at hunden smeller rumpa ned i bakk full av forventning til belønning, da har man IKKE brukt straff.

Sistnevnte metode er nok den mest brukte (ihvertfall innen mine kretser) ift til innlæring. Man lærer da valpen/hunden i sitte hver gang den skal hilse, og belønner gjerne med ros, kos og godbit. Når hunden har en ganske god anelse om at det er slik man hilser, er det ikke så uvanlig i bli streng hvis hunden ikke sitter når den hilser, altså å bruke straff. Det er svært mild straff, men men fremdeles straff ut i fra definisjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...