Nora problem

[mokken]

Ane: quoten ble borte. Ja, han ble avlivet. En hund som biter, gjentatte ganger, er ikke noe å omplassere i mine øyne.

[Zitka]

Det er ikke ønskelig at bc biter i sauen. De skal ha nok pondus til å flytte sau med bare eye. De skal bruke bitt som siste utvei.

ja, som jeg skrev så var jeg usikker hva bc'ene har av dette.. Men jeg vet om tidligere kveghund raser som kan ha slik napping i haser og slik uten å være feig for den del..

[Ane]

Ja, det er nok smart! Jeg pleier ofte å si: "Nei, vi trener". Noen ganger sier jeg bare nei og går. Det er jo selvfølgelig veldig frekt, men det får bare være.

Ellers så må jeg jo bare si det alle andre sier, finn en metode som du er komfortabel med å trene med. Slik at du blir en forutsigbar og trygg leder. Hvis jeg var deg, så ville jeg besøkt gråtass.

Evt: Kjøp et stort naglehalsbånd til hun! Da holder nok folk seg unna!

Ler av siste setningen din! Ja, det hadde vært noe :rolleyes2: Ellers sier du mye klokt!

Jeg syns du er kjempeflink, Ane. Det er veldig lett å sitte på et internettforum og kritisere og mene at en gjør masse feil, men i praksis er det veldig få som klarer å unngå de samme feilene. Det er ikke en robot vi snakker om, men en uforutsigbar valp det ikke alltid er så lett å lese.

Og en hund som Nora takler tydeligvis ikke prøving og feiling, og jeg syns du fortjener en hund du kan prøve og feile med og lære masse av. Det betyr ikke at det trenger på være en labrador! Det betyr bare at det er en hund som er noenlunde korrekt skudd sammen, og at man slipper å gå ti skritt tilbake i treningen for hver gang man tar ett skritt frem.

Om du velger å fortsette å jobbe videre eller ikke, så har du faktisk vært utrolig uheldig med valpen din. Det er ikke du som har ødelagt hunden, tvert imot tror jeg at hun har det mye bedre hos deg enn hos de aller, aller fleste andre. Andre hundeeiere hadde forsøkt å banke vett i henne eller gitt henne opp for lenge siden.

Først av alt, TAKK for alt det fine du sier! Det rører og varmer ved hjertet, virkelig. Det er en kjempe kjip situasjon, som jeg ikke unner noen å være i. Nesten så jeg skulle ønske hun var veldig syk, eller skadet slik det eneste rette hadde vært å avlive.. Men om jeg hadde avlivet, så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart å kjøpe en ny hund.. Hva om det hadde gått galt med den også? Det er hardt nok nå, synes jeg.. Og jeg tviler på jeg tør å kjøpe en ny BC, selv om det er det jeg virkelig vil ha.. Æsj altså! Men en ting har jeg lært.. (Som gjerne er det viktigste av alt), at jeg skal granske noe ****** "neste gang", eller kjøpe en grei og flott voksen hund.

Ane: quoten ble borte. Ja, han ble avlivet. En hund som biter, gjentatte ganger, er ikke noe å omplassere i mine øyne.

Ok. Beit han mennesker eller hunder? Jo, det er jeg vel forsåvidt enig i, om man ikke får noen veldig hundekyndige til å ta over

[:)Kine]

Jeg syns du er kjempeflink, Ane. Det er veldig lett å sitte på et internettforum og kritisere og mene at en gjør masse feil, men i praksis er det veldig få som klarer å unngå de samme feilene. Det er ikke en robot vi snakker om, men en uforutsigbar valp det ikke alltid er så lett å lese.

Og en hund som Nora takler tydeligvis ikke prøving og feiling, og jeg syns du fortjener en hund du kan prøve og feile med og lære masse av. Det betyr ikke at det trenger på være en labrador! Det betyr bare at det er en hund som er noenlunde korrekt skudd sammen, og at man slipper å gå ti skritt tilbake i treningen for hver gang man tar ett skritt frem.

Om du velger å fortsette å jobbe videre eller ikke, så har du faktisk vært utrolig uheldig med valpen din. Det er ikke du som har ødelagt hunden, tvert imot tror jeg at hun har det mye bedre hos deg enn hos de aller, aller fleste andre. Andre hundeeiere hadde forsøkt å banke vett i henne eller gitt henne opp for lenge siden.

Veldig bra innlegg!

Jeg må bare si at jeg tror ikke at de fleste tror de kunne gjort det så mye bedre. Det er mer det at det er vanskelig å ikke si noe, og ikke komme med råd til noen som har havna i en kjip situasjon. Man vil jo gjerne hjelpe til.

Første hunden jeg kjøpte på egen hånd, var skikkelig dritt. Jeg undersøkte altfor lite på forhånd, og jeg visste rett og slett ikke at arv var så viktig. Det var en usikker blandingshund med litt av hvert av instinkter og stress som kom fra folk som ikke hadde peiling. Jeg hadde vel vanlig med kunnskap for en førstegangskjøper, men for lite til å takle han. Det tok utrolig lang tid før jeg klarte å innse at han var slik han var. Det var så mange episoder der jeg ble utrolig skuffet og lei meg, gang på gang. Vi lærte jo etterhvert han og kjenne, og tilpasset livet etter han. Det gikk jo utover det sosiale livet (kjipt å dra på/få besøk med en hund du må konstant passe på). I tillegg så har vi jo lært å alltid gå å se etter problemer som kan oppstå. Han hadde seperasjonsangst i mange år, så det gjorde det ikke noe bedre. Vi har han fortsatt, og han har blitt ganske bra, men han var veldig annerledes fra hvordan du beskriver Nora.

Hvis ikke det hadde vært for at samboeren min alltid har vært så utrolig glad i han, så tror jeg han hadde blitt avlivd. Nå er han jo fin å bo med, men jeg vet ikke helt om det har vært verdt det. Å tilpasse hele livet sitt så mye etter en hund. Det å gå å se etter problemer er jo også ganske slitsomt. Vi vil ikke ha en Boris til ihvertfall, det er vi sikre på. Selv om vi er utrolig glad i han og har lært mye av å ha han.

Jeg bare håper du innser hvordan Nora er. Og slipper de enorme skuffelsene som jeg hadde hver gang ting gikk skeis. Det gjorde det jo sikkert mye verre i mitt tilfelle. Det at jeg ble så skuffa, for da blir det jo en stor sak ut av det. En annen ting er jo at jeg synes det var flaut. Det er min hund, som jeg har hatt siden den var 9 uker, som ikke oppfører seg. Jeg vet jo hva jeg selv tenkte om de som hadde umulige hunder før jeg fikk en selv. Jeg har lært at gener har mye mer å si enn miljø!

Først av alt, TAKK for alt det fine du sier! Det rører og varmer ved hjertet, virkelig. Det er en kjempe kjip situasjon, som jeg ikke unner noen å være i. Nesten så jeg skulle ønske hun var veldig syk, eller skadet slik det eneste rette hadde vært å avlive.. Men om jeg hadde avlivet, så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart å kjøpe en ny hund.. Hva om det hadde gått galt med den også? Det er hardt nok nå, synes jeg.. Og jeg tviler på jeg tør å kjøpe en ny BC, selv om det er det jeg virkelig vil ha.. Æsj altså! Men en ting har jeg lært.. (Som gjerne er det viktigste av alt), at jeg skal granske noe ****** "neste gang", eller kjøpe en grei og flott voksen hund.

Sånn må du ikke tenke altså. Alle kan være uheldige. Vi har jo kjøpt Kuma nå, og vi merker hvor utrolig stor forskjell det er på hun i forhold til førstemann! Det er utrolig deilig å endelig ha en hund jeg kan ha med meg overalt!

Det er kjipt å ha uflaks med valg av hund, men så lærer man av det og kommer seg videre. Og det at hun ikke har fysiske feil, betyr ikke at hun er frisk.

[Aymee]

Først av alt, TAKK for alt det fine du sier! Det rører og varmer ved hjertet, virkelig. Det er en kjempe kjip situasjon, som jeg ikke unner noen å være i. Nesten så jeg skulle ønske hun var veldig syk, eller skadet slik det eneste rette hadde vært å avlive.. Men om jeg hadde avlivet, så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart å kjøpe en ny hund.. Hva om det hadde gått galt med den også? Det er hardt nok nå, synes jeg.. Og jeg tviler på jeg tør å kjøpe en ny BC, selv om det er det jeg virkelig vil ha.. Æsj altså! Men en ting har jeg lært.. (Som gjerne er det viktigste av alt), at jeg skal granske noe ****** "neste gang", eller kjøpe en grei og flott voksen hund.

Uansett hva du ender opp med å gjøre, og hvordan det går med deg og Nora: jeg skjønner godt at det er skummelt når man har "brent seg" på en rase, men husk nå at det også finnes stabile, gode BC'er der ute. Min har vært verdens gladeste hund hele veien - jeg har fått mye "gratis" ut av akkurat det. Forumet her er jo også fullt av hundefolk med greie på rasen som sikkert kan hjelpe med spørsmål om oppdrettere og gode kombinasjoner.

(Og om du noensinne er i Tromsø og vil hilse på tidligere nevnte Gladeste Valp får du bare plinge på. )

[Nirm]

Først av alt, TAKK for alt det fine du sier! Det rører og varmer ved hjertet, virkelig. Det er en kjempe kjip situasjon, som jeg ikke unner noen å være i. Nesten så jeg skulle ønske hun var veldig syk, eller skadet slik det eneste rette hadde vært å avlive.. Men om jeg hadde avlivet, så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart å kjøpe en ny hund.. Hva om det hadde gått galt med den også? Det er hardt nok nå, synes jeg.. Og jeg tviler på jeg tør å kjøpe en ny BC, selv om det er det jeg virkelig vil ha.. Æsj altså! Men en ting har jeg lært.. (Som gjerne er det viktigste av alt), at jeg skal granske noe ****** "neste gang", eller kjøpe en grei og flott voksen hund.

Det er lettere med syke hunder. De har man ikke noe valg med, selv om det er forferdelig å miste de også. Likevel er det lettere, fordi at naturen tar valget for oss, og vi slipper å gjøre det selv. Når det står på som verst, så trur jeg det er flere av oss som påstår at vi ikke skal ha ny hund. Det har jeg sagt etter å ha avlivet 5 hunder pga alvorlig sykdom, flere av de i ung alder. Likevel så kjøper man seg en ny en, og en ny en.

En ting du må huske på, er at de aller, aller fleste av oss går i samme kategori som deg. Vi trenger hunder som har en viss genetisk pakke og en viss start fra oppdretteren for å lykkes med de. Det er kun de ekstremt dyktige hundeførerne som nesten kan ta hva som helst, og få noe bra ut av de. Likevel har nok de sine begrensninger også. Det er ikke et nederlag å innrømme i mine øyne.

Du har kanskje gjort en feil med valg av valp nå, og ikke fått den hunden du ønsket og fortjener. Men uansett hva som skjer med Nora i framtiden, så skal du skaffe deg en ny hund etter det. Du har garantert masse å tilby en valp. Husk at et hundehold skal være positivt både for deg og for hunden.

[Ane]

Oppdatering:

Passering av mennesker er egentlig ok nå. De fleste overser hun, og forsetter bare med det hun drev med.. Noen(spesielt mørkehudede menn) er hun usikker/liker ikke, og da knurrer hun når de passerer og drar mot dem..

Hunder har hun blitt verre med. Her har jeg bare holdt avstand, og ikke latt henne hilse på noen siden sist. Når vi nå passerer hunder ute så vil hun veldig bort dit, og knurrer godt. Jeg tror hun hadde bitt om hun fikk sjansen. Det er ikke noe forskjell på om det er en liten chihuahua eller en kjempe på 80kg muskler.. Det er det her som er blitt vårt største problem nå. Dvs. nå kan vi aldri gå steder hvor det kan dukke opp en løs hund..

Mennesker i hus: For første gang har hun reagert skikkelig når vi har fått besøk hjemme. Før har hun kanskje boffet litt, og holdt seg unna, før hun merket at dem var grei. Mamma hadde besøk av to hundevante venner lørdag, og Nora likte det ikke. Bjeffet i ett sett i lang tid, før hun langsomt gikk nærmere og nærmere. Etter en stund gikk hun helt bort, og de fikk de klappet henne. Senere på kvelden beit hun etter hun ene. Her ble kanskje Nora presset, noe som utløste det. Jeg snudde meg i to sekunder, og hun ene damen la hodet sitt ned til Noras. Nora "beit" henne i pannen. Dvs. hun fikk jo ikke tak, men beit etter.

Jeg har kontaktet to folk ang. henne, men ikke fått noen svar enda.. Får ta meg en prat med Nina!

Det verste er at jeg kanskje har innsett at dette kanskje er noe jeg ikke klarer å jobbe med.. Og at det er så mye jeg ikke kan pga. henne.. Men jeg vil vil vil ikke avlive henne heller

[SandyEyeCandy]

Nå har hun altså bitt etter fjeset til noen som satt i en sofa hjemme hos dere? På tide med en realitetsorinetering igjen nå...

[Ane]

Nå har hun altså bitt etter fjeset til noen som satt i en sofa hjemme hos dere? På tide med en realitetsorinetering igjen nå...

Jeg holdt Nora i armene mine, og hun damen kom bort og la hodet sitt helt oppi Nora når jeg snudde meg.. Jeg vil tro at Nora her gjør det fordi hun ikke kan komme seg noen vei, og ikke liker å bli presset slik.. Men ja, jeg skjønner hva du mener.

[Gjest]

Dette er IKKE ment sint/krasst eller noe - men hvordan i all verden fikk den dama lov til det hos deg? Og hva i all verden ville den dama med den handlingen? Selv den snille bikkja her i heimen blir sjeldent "utsatt" for slike ting, det er stort sett kun oss i husholdningen som presser trynet ned i fjeset på bikkja. Andre holder seg vel unna på ren...folkeskikk? Merkelig.

[Arielle]

*stor klem til deg*

Jeg synes du er flink jeg, men nå er det påtide å tenke på det beste for deg og for hunden. Valget er helt opp til deg selv men uansett så synes jeg du har gjort en god jobb og at du er flink som prøver.

[Ane]

Dette er IKKE ment sint/krasst eller noe - men hvordan i all verden fikk den dama lov til det hos deg? Og hva i all verden ville den dama med den handlingen? Selv den snille bikkja her i heimen blir sjeldent "utsatt" for slike ting, det er stort sett kun oss i husholdningen som presser trynet ned i fjeset på bikkja. Andre holder seg vel unna på ren...folkeskikk? Merkelig.

Som sagt så stod hun ved oss, og når jeg snudde meg tok hun hodet ned til Nora..

*stor klem til deg*

Jeg synes du er flink jeg, men nå er det påtide å tenke på det beste for deg og for hunden. Valget er helt opp til deg selv men uansett så synes jeg du har gjort en god jobb og at du er flink som prøver.

Takk Ja, jeg vet, men det hjelper så lite når jeg tenke på at jeg da aldri får sett henne igjen, eller kost med..

Jeg vet at å avlive sikkert hadde vært det beste.. Men jeg hadde også ikke vist hva jeg skulle sagt til veterinæren når jeg skulle ha bestilt time, og jeg tror heller ikke jeg hadde tørd. Jeg ser for meg at de ville synes jeg var dum som ville avlive henne.

[Kaja]

Dyrlegen hadde ingen problemer med å avlive min syke og tidvis sinna hund, selvom han ikke hadde noen diagnose og vetn vi var hos aldri hadde sett hunden før.

[breton]

Jeg vet at å avlive sikkert hadde vært det beste.. Men jeg hadde også ikke vist hva jeg skulle sagt til veterinæren når jeg skulle ha bestilt time, og jeg tror heller ikke jeg hadde tørd. Jeg ser for meg at de ville synes jeg var dum som ville avlive henne.

Vår dyrlege spurte om det hadde skjedd noe spesielt og om hunden hadde bitt noen, utover det engasjerte de seg ikke i grunnen. De var bare forståelsesfulle og profesjonelle. Det er en forferdelig avgjørelse å måtte ta, og det er vanskeligere når hunden ikke er fysisk syk. Jeg føler med deg

[Marthe]

Jeg er helt enig jeg, men med en utrygg fører er det russisk rulett å begynne å korrigere en utrygg hund i en slik situasjon. Eventuelt med en trener som ikke er komfortabel med å korrigere.

Det er ingen andre som kan styrke tilliten i mellom Nora og Ane enn Ane, å sende henne bort for litt oppdragelse vil ikke styrke forholdet deres eller gjøre Ane til en tydeligere leder.

Det finnes forøvrig mange andre måter å være en trygg leder på enn ved å korrigere, metoder som muligens passer Ane bedre.

Mulig jeg er farget av å ha fått flere hunder som har blitt korrigert feil av folk som skal være "ledere" ramlende inn i livet mitt, men jeg synes faktisk at å anbefale å korrigere en utrygg hund - når du ikke vet om fører i det hele tatt klarer å korrigere - er veldig lite konstruktivt. I beste fall.

Min erfaring er en annen På min tidligere arbeidsplass så tok vi inn hunder for trening. Da får hunden nye rutiner, blanke ark og har ingen "minnesbilde" på meg som person. Det er da mye lettere å se hvilken hund Nora egentlig er. Selvfølgelig så samtrener man med eier etterpå

Oppdatering:

Passering av mennesker er egentlig ok nå. De fleste overser hun, og forsetter bare med det hun drev med.. Noen(spesielt mørkehudede menn) er hun usikker/liker ikke, og da knurrer hun når de passerer og drar mot dem..

Hunder har hun blitt verre med. Her har jeg bare holdt avstand, og ikke latt henne hilse på noen siden sist. Når vi nå passerer hunder ute så vil hun veldig bort dit, og knurrer godt. Jeg tror hun hadde bitt om hun fikk sjansen. Det er ikke noe forskjell på om det er en liten chihuahua eller en kjempe på 80kg muskler.. Det er det her som er blitt vårt største problem nå. Dvs. nå kan vi aldri gå steder hvor det kan dukke opp en løs hund..

Mennesker i hus: For første gang har hun reagert skikkelig når vi har fått besøk hjemme. Før har hun kanskje boffet litt, og holdt seg unna, før hun merket at dem var grei. Mamma hadde besøk av to hundevante venner lørdag, og Nora likte det ikke. Bjeffet i ett sett i lang tid, før hun langsomt gikk nærmere og nærmere. Etter en stund gikk hun helt bort, og de fikk de klappet henne. Senere på kvelden beit hun etter hun ene. Her ble kanskje Nora presset, noe som utløste det. Jeg snudde meg i to sekunder, og hun ene damen la hodet sitt ned til Noras. Nora "beit" henne i pannen. Dvs. hun fikk jo ikke tak, men beit etter.

Jeg har kontaktet to folk ang. henne, men ikke fått noen svar enda.. Får ta meg en prat med Nina!

Det verste er at jeg kanskje har innsett at dette kanskje er noe jeg ikke klarer å jobbe med.. Og at det er så mye jeg ikke kan pga. henne.. Men jeg vil vil vil ikke avlive henne heller

Ane, for det første så må jeg si at du er kjempe flink!

Jeg har et par tips ang. besøk. Når det ringer på døren, og du vet at folk skal komme inn. Ta Nora inn på rommet ditt, før du slipper besøket inn. La besøket sette seg i stuen, sitte der litt, før du slipper Nora inn, og later som ingenting. Jeg vil tro at du viser med hele deg "hva skjer nå? Hva kommer hun til å gjøre? Er hun redd? Ja, hun trekker seg litt nå" osv.

Slipp Nora ut, gå mot stuen som du alltid gjør, og sleng deg på sofaen, og snakk med besøket. La alt være normalt. Ikke la besøket ta kontakt med henne. Kommer hun bort til de, så de si "nemmen du var fin", mens de har øyekontakt med deg. La de mer eller mindre overse henne mens de klapper henne.

Når Nora har tatt litt kontakt, og vært flink, så roper du på henne, henter litt go`biter gjør en kommando som hun kan godt feks. "sitt" i stuen. Belønner henne for det, og legg henne inn på soverommet igjen.




Jeg skal forklare hvorfor:

1: Du legger henne inn på rommet ditt når besøket kommer, slik at Nora ikke skal få ta kontroll over situasjonen. Du har kontrollen 


2: Du slipper Nora ut når besøket har roet seg, og det ikke er anspent stemning lengre (det er det ofte når folk kommer inn dørene...). I tillegg så slutter du og analysere henne. Stol på henne. Med å gi henne tillitt, så får du det tilbake. 


3: Nora er ikke hovedpersonen i deres hus. La besøket fokusere på dere, og ikke hunden. De kan ta litt kontakt, men igjen, fokuset skal ikke være på Nora.


4: Det er viktig at du bryter når hun er flink, og ikke venter til det nesten skjer noe, eller det skjer noe. Det er tydelig at Nora har mentale brister her, og det er slitsomt for henne å jobbe med de. La derfor ikke hun være i situasjonen for lenge. 



5: Grunnen til at jeg ikke vil at du bare skal ta henne på rommet, er fordi at hun ikke skal føle at hun blir straffet på noen måte. Du roper på henne for å trene med henne, som gir en go`bit. Det er viktig at hun får lykkes i den "pressende" situasjonen, og derfor velger du en lett øvelse, før hun får gå på rommet.

Er besøket der lenge, så kan du gjerne slippe henne inn etter 30 min igjen, men la henne få pauser, slik at hun kan overvinne redselen litt etter litt

Når jeg lese at damen som ble bitt har gitt henne "en klem", så raser det inni meg. Er det noe hun ikke trenger, så er det folk som presser henne på den måten.

Igjen, Ane, du er flink!

[Gjest]

Som sagt så stod hun ved oss, og når jeg snudde meg tok hun hodet ned til Nora..

For ei førkje....

[Ane]

Dyrlegen hadde ingen problemer med å avlive min syke og tidvis sinna hund, selvom han ikke hadde noen diagnose og vetn vi var hos aldri hadde sett hunden før.

Ok :/

Vår dyrlege spurte om det hadde skjedd noe spesielt og om hunden hadde bitt noen, utover det engasjerte de seg ikke i grunnen. De var bare forståelsesfulle og profesjonelle. Det er en forferdelig avgjørelse å måtte ta, og det er vanskeligere når hunden ikke er fysisk syk. Jeg føler med deg

Ok. Men dyrlegen vår har spurt tidligere om det går bra osv. og jeg har da sagt ja, fordi jeg ikke ville snakke om det..

Ane, for det første så må jeg si at du er kjempe flink!

Jeg har et par tips ang. besøk. Når det ringer på døren, og du vet at folk skal komme inn. Ta Nora inn på rommet ditt, før du slipper besøket inn. La besøket sette seg i stuen, sitte der litt, før du slipper Nora inn, og later som ingenting. Jeg vil tro at du viser med hele deg "hva skjer nå? Hva kommer hun til å gjøre? Er hun redd? Ja, hun trekker seg litt nå" osv.

Slipp Nora ut, gå mot stuen som du alltid gjør, og sleng deg på sofaen, og snakk med besøket. La alt være normalt. Ikke la besøket ta kontakt med henne. Kommer hun bort til de, så de si "nemmen du var fin", mens de har øyekontakt med deg. La de mer eller mindre overse henne mens de klapper henne.

Når Nora har tatt litt kontakt, og vært flink, så roper du på henne, henter litt go`biter gjør en kommando som hun kan godt feks. "sitt" i stuen. Belønner henne for det, og legg henne inn på soverommet igjen.


Jeg skal forklare hvorfor:

1: Du legger henne inn på rommet ditt når besøket kommer, slik at Nora ikke skal få ta kontroll over situasjonen. Du har kontrollen 


2: Du slipper Nora ut når besøket har roet seg, og det ikke er anspent stemning lengre (det er det ofte når folk kommer inn dørene...). I tillegg så slutter du og analysere henne. Stol på henne. Med å gi henne tillitt, så får du det tilbake. 


3: Nora er ikke hovedpersonen i deres hus. La besøket fokusere på dere, og ikke hunden. De kan ta litt kontakt, men igjen, fokuset skal ikke være på Nora.


4: Det er viktig at du bryter når hun er flink, og ikke venter til det nesten skjer noe, eller det skjer noe. Det er tydelig at Nora har mentale brister her, og det er slitsomt for henne å jobbe med de. La derfor ikke hun være i situasjonen for lenge. 



5: Grunnen til at jeg ikke vil at du bare skal ta henne på rommet, er fordi at hun ikke skal føle at hun blir straffet på noen måte. Du roper på henne for å trene med henne, som gir en go`bit. Det er viktig at hun får lykkes i den "pressende" situasjonen, og derfor velger du en lett øvelse, før hun får gå på rommet.

Er besøket der lenge, så kan du gjerne slippe henne inn etter 30 min igjen, men la henne få pauser, slik at hun kan overvinne redselen litt etter litt

Når jeg lese at damen som ble bitt har gitt henne "en klem", så raser det inni meg. Er det noe hun ikke trenger, så er det folk som presser henne på den måten.

Igjen, Ane, du er flink!

Nora var på rommet mitt når dem kom. Jeg bar henne ned, og slapp henne vel fem meter ifra dem. De stod eller satt inne på kjøkkenet. Nora stod hvor jeg satt henne og bjeffet/knurret lenge. Damene satt på kjøkkenet, snakket til henne, men kom ikke bort til Nora. Nora gikk selv bort etter en stund.

Andre problemer er også at mamma, pappa, søster og kjæreste tror dette er noe som bare kan løses slik *Knips*. De kommer med "tips" hver dag om at hvis hun ikke liker fremmede mennesker, så må hun hilse på mange hver dag, samme med hunder.. De skjønner ikke at hun biter hunden om den kommer nærme nok, eller mennesket om hun er redd. Jeg har sagt det flere ganger at det er ikke bare bare, men joda det er det vist.. Og pappa mener jeg bare bør ha henne sammen med andre hunder, fordi når hun har fått seg noen karameller så gir hun seg sikkert. Flott!

Så om jeg velger avliving, så vil alle de ikke skjønne hvorfor.. Fordi det kunne jo løses fint. Og da måtte jeg forklart meg for dem hvorfor jeg velger det, og jeg synes det er tungt nok i seg selv å avlive, om jeg ikke skal overbevise dem at det er det rette, når jeg ikke vet selv en gang..

[mokken]

Qouten min ble borte, men ihvertfall...

Når jeg avlivde min 3 år gml hund som bet så håndterte vetrinæren det veldig fint. Ingen ubehagelige spørsmål eller spydige bemerkinger. Jeg ble kun møtt med den samme forståelsen og omsorgen som når jeg avlivde min 12 år gamle hund

Så dersom du velger avliving, så skal du ikke gå å kvi deg for ubehageligheter hos vet.

[breton]

Ok :/

Andre problemer er også at mamma, pappa, søster og kjæreste tror dette er noe som bare kan løses slik *Knips*. De kommer med "tips" hver dag om at hvis hun ikke liker fremmede mennesker, så må hun hilse på mange hver dag, samme med hunder.. De skjønner ikke at hun biter hunde om den kommer nærme nok, eller mennesket om hun er redd. Jeg har sagt det flere ganger at det er ikke bare bare, men joda det er det vist.. Og pappa mener jeg bare bør ha henne sammen med andre hunder, fordi når hun har fått seg noen karameller så gir hun seg sikkert. Flott!

Så om jeg velger avliving, så vil alle de ikke skjønne hvorfor.. Fordi det kunne jo løses fint. Og da måtte jeg forklart meg for dem hvorfor jeg velger det, og jeg synes det er tungt nok i seg selv å avlive, om jeg ikke skal overbevise dem at det er det rette, når jeg ikke vet selv en gang..

Kanskje det hadde hjulpet deg hvis du satte deg ned og lagde en skikkelig oversikt over hvordan hundeholdet fungerer? Bare for deg selv og eventuelt for å vise foreldrene dine hvis du bestemmer deg for å avlive. Ta med alt som er negativt, og alt som er positivt, og sett det opp i kolonner. Ta gjerne med hva slags hundehold du ønsker deg også, så får du en viss oversikt over hvor langt unna idealtilstanden du befinner deg nå. Det kan også være lurt for seg selv å tenke over hvor mange av timene i døgnet hunden har det bra, og hvor mange det er problemer eller potensielle problemer.

[Ane]

Qouten min ble borte, men ihvertfall...

Når jeg avlivde min 3 år gml hund som bet så håndterte vetrinæren det veldig fint. Ingen ubehagelige spørsmål eller spydige bemerkinger. Jeg ble kun møtt med den samme forståelsen og omsorgen som når jeg avlivde min 12 år gamle hund

Så dersom du velger avliving, så skal du ikke gå å kvi deg for ubehageligheter hos vet.

Ok, takk! Men hun er jo bare 6 mnd.. Hvor mange er det som har en slik hund når den er bare valpen? Og avliver.

[mokken]

Ok, takk! Men hun er jo bare 6 mnd.. Hvor mange er det som har en slik hund når den er bare valpen? Og avliver.

Hun er bare 6 mnd ja, men hun virker jo ikke til å være en normal 6 månders gammel hund.

En bekjent avlivet sin hund ca 2 år gammel, da hadde den fått vel mye bitetrening etter min smak. Påde på joggere, en kjent treningsvenn, dommer og ringpersonell, samt forsøk på å bite et barn...

Jeg skriver ikke dette for å presse deg til noe avgjørelse, men som et innblikk at det finnes hunder som ikke er riktig møblert i toppetasjen. Hva vil du med ditt hundehold, og er du intressert i å tilrettelegge alt rundt Nora for at hun skal mestre hverdagen? Som Marthe og flere allerede har nevn, du må ha styringen. Alltid.

Endret 26. September 2011 av *mokken*

[Tonje]

I forhold til de som ikke vil forstå; Si at hun har bitt noen og at de ønsker henne avlivet. Ja, jeg er for løgn i sånne situasjoner. Jeg fortalte min Bestemor at Ike (min forrige hund som ble avlivet pga fryktaggresjon) hadde blitt akutt syk og måtte avlives. Hun ville aldri i verden forstått dette med avliving av en mentalt syk hund, for i hennes verden blir alle hunder friske av nok forståelse og kjærlighet..

Nå sier jeg ikke at du skal avlive henne, men om du velger det synes jeg du skal slippe pes fra de i familien som mener at en sånn hund har godt av masse erfaring på å få bite/utagere...Det er det siste en sånn hund trenger.

[AnnikenK]

Ok, takk! Men hun er jo bare 6 mnd.. Hvor mange er det som har en slik hund når den er bare valpen? Og avliver.

Min første belger var ikke fullt 1 1/2 år da jeg tok han. Ok, han hadde fått et år mer enn Nora, men det var ikke noe godt år for noen.

Men var det ikke sånn at du har kontakt med noen som skulle se på/vurdere om de kunne hjelpe dere? I så tilfelle, så fokuser på det. Om du går å grubler på hvor vanskelig en eventuell avliving blir, påvirker det deg negativt.

Og den damen som stakk ansiktet ned til henne kan ikke være mye hundevant. Et hvert menneske som her litt peiling på hund, burde vite at man ikke gjør sånt.

[ida]

Ok, takk! Men hun er jo bare 6 mnd.. Hvor mange er det som har en slik hund når den er bare valpen? Og avliver.

Rekke opp hånda! Fibi var sånn da vi tok henne over 7, 5 måneder gammel og hadde nok vært det en stund. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå, hadde jeg latt hjerte mitt blø en stund og anbefalt avliving på flekken. Hunden din har det ikke godt og hun får det ikke bedre av å leve i en familie som ikke jobber på lag (om hunden, altså). Uansett har du sannsynligvis år med mer slit enn glede foran deg, så jeg ville nok ikke invistert mer i henne. La både hunden og deg slippe mer frustrasjoner og angst.

[Ane]

Hun er bare 6 mnd ja, men hun virker jo ikke til å være en normal 6 månders gammel hund.

En bekjent avlivet sin hund ca 2 år gammel, da hadde den fått vel mye bitetrening etter min smak. Påde på joggere, en kjent treningsvenn, dommer og ringpersonell, samt forsøk på å bite et barn...

Jeg skriver ikke dette for å presse deg til noe avgjørelse, men som et innblikk at det finnes hunder som ikke er riktig møblert i toppetasjen. Hva vil du med ditt hundehold, og er du intressert i å tilrettelegge alt rundt Nora for at hun skal mestre hverdagen? Som Marthe og flere allerede har nevn, du må ha styringen. Alltid.

Jeg vil jo selvfølgelig mye mer med mitt hundehold enn jeg kan med Nora slik hun er nå! Og jeg tror ikke jeg kan tilrettelegge alt for henne, hvor jeg/de nærmeste rundt med og Nora vil ha det bra. Det vil nok gå utover både Nora, meg og mine nærmeste.. Men jeg tror jeg vil prøve litt mer.. Få time med en som kan atferd, slik dem kan se på henne, og meg(!), og forklare hvordan jeg skal opptre, og hvordan trene henne.. Fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når hun utaggerer mot hunder.

I forhold til de som ikke vil forstå; Si at hun har bitt noen og at de ønsker henne avlivet. Ja, jeg er for løgn i sånne situasjoner. Jeg fortalte min Bestemor at Ike (min forrige hund som ble avlivet pga fryktaggresjon) hadde blitt akutt syk og måtte avlives. Hun ville aldri i verden forstått dette med avliving av en mentalt syk hund, for i hennes verden blir alle hunder friske av nok forståelse og kjærlighet..

Nå sier jeg ikke at du skal avlive henne, men om du velger det synes jeg du skal slippe pes fra de i familien som mener at en sånn hund har godt av masse erfaring på å få bite/utagere...Det er det siste en sånn hund trenger.

Ja. Det er vel en ide. Men mulig jeg sier at jeg valgte å avlive henne fordi hun var så usikker med fremmede folk og hunder, at jeg ville avlive før hun beit noen. Da vil de sikkert være enig med meg, og om jeg gjør det, så er det det jeg trenger! Trenger ikke folk som lurer på hvorfor i alle dager jeg gjorde det..

Min første belger var ikke fullt 1 1/2 år da jeg tok han. Ok, han hadde fått et år mer enn Nora, men det var ikke noe godt år for noen.

Men var det ikke sånn at du har kontakt med noen som skulle se på/vurdere om de kunne hjelpe dere? I så tilfelle, så fokuser på det. Om du går å grubler på hvor vanskelig en eventuell avliving blir, påvirker det deg negativt.

Og den damen som stakk ansiktet ned til henne kan ikke være mye hundevant. Et hvert menneske som her litt peiling på hund, burde vite at man ikke gjør sånt.

Enig i at hun ikke burde det. Peiling på hund har hun ikke, men hun er vandt med hund Mulig jeg definerer hundevant på en annen måte enn deg Jeg har ikke kontakt enda, men har tatt kontakt! Så får vi se

Takk alle sammen!

(Kom forresten opp fra veterinær nettopp. Vi var nede for å se om Nora har tette analkjertler, eventuelt orm. To halvfulle kjertler ble tømt, men de tror gjerne det er orm. Skal ta ut ormekur på apoteket senere idag. Nora oppfører seg som alltid kjempe flott hos veterinær. Og det er ironisk å høre veterinæren si at hun er en så utrolig flott border collie, fordi det er jo en del usikre slike.. "Mm.." svarer jeg, som om jeg ikke viste det . Greit å se litt humoren i det! Til og med på venterommet(som er lite) satt vi med en annen hund, vel 4-5 meter unna, og Nora bjeffet eller knurret ikke! Jeg bar henne inn, fordi hun synes gulvet i yttergangen er forferdelig skummelt(veldig glatt), og hun satt på fanget første minuttet, før jeg satt henne på bakken. Hun satt/lå fint mellom beina mine, tittet på den andre hunden(veldig glad cocker), og gav ikke en lyd fra seg! Cockeren gav selv fra seg "koseknurring", og jeg ville trodd at Nora da ville "ast" seg opp, men det gjorde hun ikke. Hun dro heller ikke imot hunden noe særlig. Og nå sover hun godt under sengen Opptur!)