Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

Ja, hva er aldersforskjellen mellom deres hunder? Hvordan syns du at det går? Noen tanker om hvor stor aldersforskjell som er det optimale?

Jeg henter valp om 6 ukers tid, og vil da ha en 7 år gammel tispe fra før. Hundene vil da ha over 7 år i mellom seg. Begge tisper. Sitter og lurer litt på hvordan dette vil gå, om gamlemor vil syns dette blir mye (jada, hun er bare 7, men begynner å stresse litt med tanken likevel). Elwira er ei dame som tar livet med ro, og som ikke er særlig tålmodig med valper, men hun godtar dem, og om hun har dagen kan hun leke. Vil gjerne høre deres erfaring med å ta inn valp til en eldre hund :)

Hilsen førstegangs-tohundseier som ikke har hatt valp på 7 år, og som begynner å kjenne på nervene at det er kort tid igjen til henting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Ei på 3 år, en som er 19 mnd og en som er 12 mnd. Går så fint så. Aldersforskjellen her har hvertfall frem til nå ikke vært merkbar. Klart, det er tre lekne "valpete" hunder, siden eldste snuppa aldri blir voksen, men med disse hundene er det nada nix problem. :ahappy: Håper det fortsetter slik.

Må vel legge til at jeg like vel ikke anbefaler å anskaffe seg hunder så tett. Det bare "ble slik" med yngstemann :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

3 år, mor og datter.

Jeg kommer nok ikke til å la mine hunder være så tett i alder igjen. Ikke pga samspille dem imellom, de har ett veldig bra forhold til hverandre. Men pga jeg vil ha de på høyt nivå og det har gjort at den yngste "lå etter" noen år og nå er den eldste delvis førtidspensjonert pga fokusen ligger på å få den yngste opp og frem.

Neste gang vil jeg nok at den eldste skal være rundt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det 2,5 år mellom de vi har i hus nå, tro? Noe sånt. Har det med å overta hunder, uten at alderen egentlig spiller noen rolle, vi. Sikkert ikke lurt, men sånn er det nå. Fibi blir 7 i november og Scilos ble nok 4 på vårparten en gang. Nei som tiden flyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ei på rett over tre år og ei på 17 måneder. Kunne tenkt meg lengere avstand men eldste hunden er min sønns og jeg kunne ikke stjele hunden hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannvalp på 8mnd og en tispevalp på 5.5mnd, er ca 2,5mnd forskjell.

Det funker kjempefint her i huset :D Det er faktisk minimalt med leking og herjing, for den eldste er veldig rolig av seg, selv om han nettopp er kommet i puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En på 8 år og ei på 18 mnd. Går superfint! Blitt masse mer liv i eldstemann, fordi lisja drar han med på lek. Og det er jo helt klart lille prinsessa hans da :wub: men jeg har av og til tenkt på at når eldstemann er 12 år, så er lillemor 5... Det er litt stort sprik forsåvidt.

For meg kan det være 2 mnd eller 7 år mellom. Det hefter egentlig ikke, så lenge man er forberedt på de utfordringer som måtte oppstå og orker evt styr osv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten et år på dagen mellom mine. Er vel ikke anbefalt, men det har gått fint her.

Det finnes ingen fasit for aldersforskjell synes jeg, det kommer an på hva man prioriterer og hva slags rase og aktiviteter man ønsker. Jeg vil ikke sitte uten hund, og sånn sett er det dumt å ha dem så tett så man får to gamle hunder samtidig, men så vet man jo aldri hvem som går først og i hvilken alder heller. Er man aktiv i konkurranser er det sikkert greit med en del år i mellom så man ikke får dobbelt opp (med mindre man ønsker det, da), har man en rase som er veldig krevende i oppveksten eller har hang til trøblete adferd med andre hunder kan det også være lurt med tid i mellom. Og så har man hensyn å ta til den eldre hunden, det er ikke nødvendigvis så koselig for en gammel krok med en liten krokodille i hus, noen gammelhunder blir giktiske og sure, andre blir som en valp igjen. Er så mange faktorer som spiller inn...

Generelt sett så er jo rådet å la den yngste bli voksen og ferdig så man kan gi valpen full oppmerksomhet og oppfølging, og at å ha to valper/unghunder i samme alder er lite lurt pga. individuell oppfølging (og eiers mentale helse, kanskje :P ), men man ser jo mange eksempler på at folk går mot disse rådene og at det går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva er aldersforskjellen mellom deres hunder? Hvordan syns du at det går? Noen tanker om hvor stor aldersforskjell som er det optimale?

Her er det 8 års aldersforskjell. Jeg valgte å anskaffe ny valp da eldste hunden var 8 år slik at hun ikke skulle være for gammel når det kom valp i hus. Gamle hunder kan jo, som nevnt over, bli giktisk og irritable, så jeg ønsket at hun skulle være i bra form til å håndtere en ny valp så jeg ville ikke vente for lenge.

Jeg var litt spent på hvordan hurpetrollet skulle takle en valp i hus. Ikke var hun vant til valper, ikke likte hun andre hunder noe overvettes, og vel - hun var vel generelt en litt sær hund mht andre hunder. Gladen var derfor stor da hun etter et par-tre dager innså at guttungen var kommet for å bli, og hun adopterte ham som sitt nye leketøy *ler*. Hun fikk mye mer livslyst og glede i seg etter at han kom i hus, så for hennes del var det bare positivt.

Nå - når guttungen har blitt 3 år, og gamlemor nærmer seg 11 så er det jo visse utfordinger mht dette med tur og trening. Hun kan jo ikke være med på de store fysiske utfordringene slik hun har vært før, og det gir jo meg dårlig samvittighet dersom jeg må la henne være hjemme for å ta med guttungen på langtur, men sånn blir det jo en gang når man har to hunder med stor aldersforskjell. JEG vil heller det, enn å ha to hunder i for lik alder som krever sitt mht både fysisk trening og mentale utfordringer (og som Jeanette sier - det er krevende å trene to hunder opp til toppnivå - vi er vel ikke akkurat på toppnivå da, men jeg kjenner at det holder å trene EN hund til konkurranser framfor å måtte konsentrere seg om to).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund på snart 8 år

Hannhund på 5 år

Tispe på snart 4 år

Hannhund på 3 år

Hannhund på 2 1/2 år

Hannhund på 9-10 mnd

Hannhund på 7 1/2 mnd

2 tisper på 7 1/2 mnd

Alle går sammen både i felles hundegård (stor) og inne. De eneste det i perioder har vært tull mellom er de to eldste gutta. Det er også kun de to eldste som har problemer i forrhold til løpetider. Aldri opplevd bråk mellom andre en de to eldste.

Anbefale å ha så mange så tett? Tja, det kjipeste er vel å få mange gamle hunder samtidig om noen år. De 3 yngste er veldig knyttet til hverandre, men slik som vi har hund og bruker hund så er det greit. Tror ikke jeg vil anbefale "hvermansen" å ha så mange så tett, men når vi bor som vi gjør, og jobber hjemme på gården så synes jeg det er fint! Hvermansen har vel heller ikke 9 hunder :P Styr inne er det ikke, det er ikke lov å styre og herje inne hos oss.

Jeg er litt bekymret for evt bråk når de er så tette i alder som de 4 yngste, men det er rimelig vanlig å beholde flere valper på min rase, og det går som regel veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Som Argyros skriver - det kommer jo helt an på rase og hva man ønsker hund til.

Jeg hadde to belgere med bare 6 ukers aldersforskjell og det var jobblig beyond. Ikke mest fordi de herjet hele tiden, men fordi jeg ønsket å jobbe med hundene og tiden strakk bare ikke til i forhold til begge to, og det var vanskelig å prioritere osv. Så da ble ingen trent med faktisk. Å ha to hunder på samme alder og samtidig ønske å komme noen vei er ugreit :).

Ellers har det vært ca. 2-3 års aldersforskjell på hundene jeg har hatt. Har stort sett alltid hatt to. Først en golden og en groenendael der goldengutten var den jeg trente mest med og startet lp og agility med, sammen med han hadde jeg ei groenendael tispe som var 2,5 år yngre enn han, hun var veldig lite trenbar av forskjellige årsaker (vi startet lp og ag allikevel altså) men hun ble da utstillingshunden min. Fikk dekket alle behov. Når retrieveren ble borte var groenendaelen nesten fire år, og noen måneder etterpå flyttet "hunden i mitt liv inn" - han var da 8 måneder så aldersforskjellen var drøyt 3 år.

I dag har jeg også to hunder, og aldersforskjellen er 2,5 år. Jeg tror kanskje at 2,5 år vil være litt snaut om man har to hunder som er "trenbare" og man ønsker å komme noen vei - men hos meg er det ikke noe problem. Minsten er bulldog og det er liksom ikke forventet at hun skal bli stjerne i så mye annet enn å se pen ut *ler*. Men vi trener jo så hvem vet - men har jeg dårlig tid i perioder så er det ikke vanskelig å prioritere eldstemann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fyr oppi her som jeg har snakka med noen ganger har ei tispe som nå er 6,5 år. Han vil ha 1 hund, men aldri 0 hunder, og har fått tips om at da er den beste tiden å få ny valp når tispa hans er 7 år. Da skal hun visst være ung nok til å ikke bli gretten av en valp, voksen nok til å oppdra valpen godt, gammel nok til å ikke kreve mer mosjon enn valpen klarer. Skal ikke si at dette er en gyllen formel, men tanken er ikke sånn altfor dum ;)

Jeg vil helst ha hunder med 5-7 års aldersforskjell, fordi jeg vil ha 2 hunder jeg kan trene til en hver tid, og aldri 3 hunder som trenes samtidig. Kommer andre valp når første hund er nesten halvveis i livet, vil første hund være pensjonert og andrehund "godt innkjørt" når tredje valp kommer.

Har ellers hatt en skikkelig wow-opplevelse i sommer. Søstra mi kjøpte seg en pyreneerhanne for et par mnd siden. Omplassert. 1 mnd eldre enn Nansen. Antok at de skulle løpe rundt i hagen hos våre foreldre og nyte livet sammen. Flyttet hjem for sommeren. Jeg måtte være hjemme og organisere ting ei ukes tid, og måtte ha med meg Nansen. "Krise" tenkte jeg. Vi gikk en tur med de to, Nansen prøvde så godt han kunne å sette i gang noe liv på pyreneeren, pyreneeren prøvde så godt han kunne å la være. Så dro vi hjem, så var de plutselig bestevenner. "Piiiiip" sa pyreneeren til Nansen. "Jeg elsker deg!" sa pyreneeren til Nansen. "Jeg vil leke og herje og jeg elsker deg og vi må denge hverandre og hurrraaaaaa!" hylte Nansen. "Mjeeeeh", sa pyreneeren. "Vi legger oss bare under busken her og sover, vi", foreslo pyreneeren. "Jeg elsker deg", sukket Nansen. Vi kaller dem Knallerten og Totningen. Totningen vil ikke spise med mindre Knallerten får maten sin samtidig, rett ved siden av ham. Knallerten vil ikke stå opp og gå tur hvis Totningen fortsatt sover - selv om klokka har passert 5 timer over vanlig morgenturtid :wub:

5938985751_073c483794_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Sasha som er født 17.oktober 2009 også Kiara som er født 10.oktober 2010. Så det er nesten akkurat 1år.

Sasha er en ekstremt rolig og grei tispe, så det har gått helt supert. Overaskende bra egentlig, siden man blir jo skremt ifra og kjøpe hund 2 før hund 1 er blitt 2år eller eldre :lol:

Så jeg var litt redd når jeg fant Kiara og bare "MÅTTE" ha hun :lol: :lol: Men det har gått over all forventing og de storkoser seg sammen :ahappy: :ahappy: Og ikke minst så koser jeg meg med de begge :ahappy: :ahappy:

Hund nr 3 er i tankene, men jeg skal se ann Kiara noen mnd til før jeg bestemmer meg 100%, da hun er fortsatt veldig valpete. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ca 2år i mellom, og det syns jeg fungerer kjempe bra :) De to forrige var det 8år imellom, resten bakover husker jeg ikke :P men den med 8år i mellom syns jeg ikke var så veldig lett iforhold til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 5 tisper: 5,5 år, 4år, 3år, 2år og yngstmann er 9,5 mnd. De 3 yngste er mine trenings/konkurranse hunder og jeg synes ikke det er noen problemer at de er så like i alder treningsmessig- da de to eldste enn så lenge er på forskjellig nivå og den yngste ikke er på noe nivå i det heletatt ennå :hmm: Helt planlagt da :lol:

men helt snusfornuftig ville jeg nok hatt minst 2-3 år, kanskje mer mellom de. Men slik er det når man har kull og man faller sååå for en valp, og ikke har den perfekte forvert for hånden :whistle:.

Men nå er det kullpause på ett par år, så da blir det en stund til nestemann kommer i hus uansett :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...