Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

Ja, hva er aldersforskjellen mellom deres hunder? Hvordan syns du at det går? Noen tanker om hvor stor aldersforskjell som er det optimale?

Jeg henter valp om 6 ukers tid, og vil da ha en 7 år gammel tispe fra før. Hundene vil da ha over 7 år i mellom seg. Begge tisper. Sitter og lurer litt på hvordan dette vil gå, om gamlemor vil syns dette blir mye (jada, hun er bare 7, men begynner å stresse litt med tanken likevel). Elwira er ei dame som tar livet med ro, og som ikke er særlig tålmodig med valper, men hun godtar dem, og om hun har dagen kan hun leke. Vil gjerne høre deres erfaring med å ta inn valp til en eldre hund :)

Hilsen førstegangs-tohundseier som ikke har hatt valp på 7 år, og som begynner å kjenne på nervene at det er kort tid igjen til henting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Ei på 3 år, en som er 19 mnd og en som er 12 mnd. Går så fint så. Aldersforskjellen her har hvertfall frem til nå ikke vært merkbar. Klart, det er tre lekne "valpete" hunder, siden eldste snuppa aldri blir voksen, men med disse hundene er det nada nix problem. :ahappy: Håper det fortsetter slik.

Må vel legge til at jeg like vel ikke anbefaler å anskaffe seg hunder så tett. Det bare "ble slik" med yngstemann :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

3 år, mor og datter.

Jeg kommer nok ikke til å la mine hunder være så tett i alder igjen. Ikke pga samspille dem imellom, de har ett veldig bra forhold til hverandre. Men pga jeg vil ha de på høyt nivå og det har gjort at den yngste "lå etter" noen år og nå er den eldste delvis førtidspensjonert pga fokusen ligger på å få den yngste opp og frem.

Neste gang vil jeg nok at den eldste skal være rundt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det 2,5 år mellom de vi har i hus nå, tro? Noe sånt. Har det med å overta hunder, uten at alderen egentlig spiller noen rolle, vi. Sikkert ikke lurt, men sånn er det nå. Fibi blir 7 i november og Scilos ble nok 4 på vårparten en gang. Nei som tiden flyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ei på rett over tre år og ei på 17 måneder. Kunne tenkt meg lengere avstand men eldste hunden er min sønns og jeg kunne ikke stjele hunden hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannvalp på 8mnd og en tispevalp på 5.5mnd, er ca 2,5mnd forskjell.

Det funker kjempefint her i huset :D Det er faktisk minimalt med leking og herjing, for den eldste er veldig rolig av seg, selv om han nettopp er kommet i puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En på 8 år og ei på 18 mnd. Går superfint! Blitt masse mer liv i eldstemann, fordi lisja drar han med på lek. Og det er jo helt klart lille prinsessa hans da :wub: men jeg har av og til tenkt på at når eldstemann er 12 år, så er lillemor 5... Det er litt stort sprik forsåvidt.

For meg kan det være 2 mnd eller 7 år mellom. Det hefter egentlig ikke, så lenge man er forberedt på de utfordringer som måtte oppstå og orker evt styr osv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten et år på dagen mellom mine. Er vel ikke anbefalt, men det har gått fint her.

Det finnes ingen fasit for aldersforskjell synes jeg, det kommer an på hva man prioriterer og hva slags rase og aktiviteter man ønsker. Jeg vil ikke sitte uten hund, og sånn sett er det dumt å ha dem så tett så man får to gamle hunder samtidig, men så vet man jo aldri hvem som går først og i hvilken alder heller. Er man aktiv i konkurranser er det sikkert greit med en del år i mellom så man ikke får dobbelt opp (med mindre man ønsker det, da), har man en rase som er veldig krevende i oppveksten eller har hang til trøblete adferd med andre hunder kan det også være lurt med tid i mellom. Og så har man hensyn å ta til den eldre hunden, det er ikke nødvendigvis så koselig for en gammel krok med en liten krokodille i hus, noen gammelhunder blir giktiske og sure, andre blir som en valp igjen. Er så mange faktorer som spiller inn...

Generelt sett så er jo rådet å la den yngste bli voksen og ferdig så man kan gi valpen full oppmerksomhet og oppfølging, og at å ha to valper/unghunder i samme alder er lite lurt pga. individuell oppfølging (og eiers mentale helse, kanskje :P ), men man ser jo mange eksempler på at folk går mot disse rådene og at det går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva er aldersforskjellen mellom deres hunder? Hvordan syns du at det går? Noen tanker om hvor stor aldersforskjell som er det optimale?

Her er det 8 års aldersforskjell. Jeg valgte å anskaffe ny valp da eldste hunden var 8 år slik at hun ikke skulle være for gammel når det kom valp i hus. Gamle hunder kan jo, som nevnt over, bli giktisk og irritable, så jeg ønsket at hun skulle være i bra form til å håndtere en ny valp så jeg ville ikke vente for lenge.

Jeg var litt spent på hvordan hurpetrollet skulle takle en valp i hus. Ikke var hun vant til valper, ikke likte hun andre hunder noe overvettes, og vel - hun var vel generelt en litt sær hund mht andre hunder. Gladen var derfor stor da hun etter et par-tre dager innså at guttungen var kommet for å bli, og hun adopterte ham som sitt nye leketøy *ler*. Hun fikk mye mer livslyst og glede i seg etter at han kom i hus, så for hennes del var det bare positivt.

Nå - når guttungen har blitt 3 år, og gamlemor nærmer seg 11 så er det jo visse utfordinger mht dette med tur og trening. Hun kan jo ikke være med på de store fysiske utfordringene slik hun har vært før, og det gir jo meg dårlig samvittighet dersom jeg må la henne være hjemme for å ta med guttungen på langtur, men sånn blir det jo en gang når man har to hunder med stor aldersforskjell. JEG vil heller det, enn å ha to hunder i for lik alder som krever sitt mht både fysisk trening og mentale utfordringer (og som Jeanette sier - det er krevende å trene to hunder opp til toppnivå - vi er vel ikke akkurat på toppnivå da, men jeg kjenner at det holder å trene EN hund til konkurranser framfor å måtte konsentrere seg om to).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund på snart 8 år

Hannhund på 5 år

Tispe på snart 4 år

Hannhund på 3 år

Hannhund på 2 1/2 år

Hannhund på 9-10 mnd

Hannhund på 7 1/2 mnd

2 tisper på 7 1/2 mnd

Alle går sammen både i felles hundegård (stor) og inne. De eneste det i perioder har vært tull mellom er de to eldste gutta. Det er også kun de to eldste som har problemer i forrhold til løpetider. Aldri opplevd bråk mellom andre en de to eldste.

Anbefale å ha så mange så tett? Tja, det kjipeste er vel å få mange gamle hunder samtidig om noen år. De 3 yngste er veldig knyttet til hverandre, men slik som vi har hund og bruker hund så er det greit. Tror ikke jeg vil anbefale "hvermansen" å ha så mange så tett, men når vi bor som vi gjør, og jobber hjemme på gården så synes jeg det er fint! Hvermansen har vel heller ikke 9 hunder :P Styr inne er det ikke, det er ikke lov å styre og herje inne hos oss.

Jeg er litt bekymret for evt bråk når de er så tette i alder som de 4 yngste, men det er rimelig vanlig å beholde flere valper på min rase, og det går som regel veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Som Argyros skriver - det kommer jo helt an på rase og hva man ønsker hund til.

Jeg hadde to belgere med bare 6 ukers aldersforskjell og det var jobblig beyond. Ikke mest fordi de herjet hele tiden, men fordi jeg ønsket å jobbe med hundene og tiden strakk bare ikke til i forhold til begge to, og det var vanskelig å prioritere osv. Så da ble ingen trent med faktisk. Å ha to hunder på samme alder og samtidig ønske å komme noen vei er ugreit :).

Ellers har det vært ca. 2-3 års aldersforskjell på hundene jeg har hatt. Har stort sett alltid hatt to. Først en golden og en groenendael der goldengutten var den jeg trente mest med og startet lp og agility med, sammen med han hadde jeg ei groenendael tispe som var 2,5 år yngre enn han, hun var veldig lite trenbar av forskjellige årsaker (vi startet lp og ag allikevel altså) men hun ble da utstillingshunden min. Fikk dekket alle behov. Når retrieveren ble borte var groenendaelen nesten fire år, og noen måneder etterpå flyttet "hunden i mitt liv inn" - han var da 8 måneder så aldersforskjellen var drøyt 3 år.

I dag har jeg også to hunder, og aldersforskjellen er 2,5 år. Jeg tror kanskje at 2,5 år vil være litt snaut om man har to hunder som er "trenbare" og man ønsker å komme noen vei - men hos meg er det ikke noe problem. Minsten er bulldog og det er liksom ikke forventet at hun skal bli stjerne i så mye annet enn å se pen ut *ler*. Men vi trener jo så hvem vet - men har jeg dårlig tid i perioder så er det ikke vanskelig å prioritere eldstemann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fyr oppi her som jeg har snakka med noen ganger har ei tispe som nå er 6,5 år. Han vil ha 1 hund, men aldri 0 hunder, og har fått tips om at da er den beste tiden å få ny valp når tispa hans er 7 år. Da skal hun visst være ung nok til å ikke bli gretten av en valp, voksen nok til å oppdra valpen godt, gammel nok til å ikke kreve mer mosjon enn valpen klarer. Skal ikke si at dette er en gyllen formel, men tanken er ikke sånn altfor dum ;)

Jeg vil helst ha hunder med 5-7 års aldersforskjell, fordi jeg vil ha 2 hunder jeg kan trene til en hver tid, og aldri 3 hunder som trenes samtidig. Kommer andre valp når første hund er nesten halvveis i livet, vil første hund være pensjonert og andrehund "godt innkjørt" når tredje valp kommer.

Har ellers hatt en skikkelig wow-opplevelse i sommer. Søstra mi kjøpte seg en pyreneerhanne for et par mnd siden. Omplassert. 1 mnd eldre enn Nansen. Antok at de skulle løpe rundt i hagen hos våre foreldre og nyte livet sammen. Flyttet hjem for sommeren. Jeg måtte være hjemme og organisere ting ei ukes tid, og måtte ha med meg Nansen. "Krise" tenkte jeg. Vi gikk en tur med de to, Nansen prøvde så godt han kunne å sette i gang noe liv på pyreneeren, pyreneeren prøvde så godt han kunne å la være. Så dro vi hjem, så var de plutselig bestevenner. "Piiiiip" sa pyreneeren til Nansen. "Jeg elsker deg!" sa pyreneeren til Nansen. "Jeg vil leke og herje og jeg elsker deg og vi må denge hverandre og hurrraaaaaa!" hylte Nansen. "Mjeeeeh", sa pyreneeren. "Vi legger oss bare under busken her og sover, vi", foreslo pyreneeren. "Jeg elsker deg", sukket Nansen. Vi kaller dem Knallerten og Totningen. Totningen vil ikke spise med mindre Knallerten får maten sin samtidig, rett ved siden av ham. Knallerten vil ikke stå opp og gå tur hvis Totningen fortsatt sover - selv om klokka har passert 5 timer over vanlig morgenturtid :wub:

5938985751_073c483794_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Sasha som er født 17.oktober 2009 også Kiara som er født 10.oktober 2010. Så det er nesten akkurat 1år.

Sasha er en ekstremt rolig og grei tispe, så det har gått helt supert. Overaskende bra egentlig, siden man blir jo skremt ifra og kjøpe hund 2 før hund 1 er blitt 2år eller eldre :lol:

Så jeg var litt redd når jeg fant Kiara og bare "MÅTTE" ha hun :lol: :lol: Men det har gått over all forventing og de storkoser seg sammen :ahappy: :ahappy: Og ikke minst så koser jeg meg med de begge :ahappy: :ahappy:

Hund nr 3 er i tankene, men jeg skal se ann Kiara noen mnd til før jeg bestemmer meg 100%, da hun er fortsatt veldig valpete. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ca 2år i mellom, og det syns jeg fungerer kjempe bra :) De to forrige var det 8år imellom, resten bakover husker jeg ikke :P men den med 8år i mellom syns jeg ikke var så veldig lett iforhold til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 5 tisper: 5,5 år, 4år, 3år, 2år og yngstmann er 9,5 mnd. De 3 yngste er mine trenings/konkurranse hunder og jeg synes ikke det er noen problemer at de er så like i alder treningsmessig- da de to eldste enn så lenge er på forskjellig nivå og den yngste ikke er på noe nivå i det heletatt ennå :hmm: Helt planlagt da :lol:

men helt snusfornuftig ville jeg nok hatt minst 2-3 år, kanskje mer mellom de. Men slik er det når man har kull og man faller sååå for en valp, og ikke har den perfekte forvert for hånden :whistle:.

Men nå er det kullpause på ett par år, så da blir det en stund til nestemann kommer i hus uansett :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...