Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Guest Michellus
Skrevet

Det kommer til å bli 5-6 år mellom Angus og "den nye". Da er begge (en av oss hvert fall) ferdige med utdanning, har forhåpentligvis funnet oss et sted å bo for oss selv og har økonomien til å takle to hunder :)

Selv om det er såpass lenge til neste hund så har vi allerede funnet på navn og kjønn, hva vi skal gjøre annerledes og jeg vet tilogmed hvilke kenneler som er mest aktuelle :aww:

Skrevet

Cirka er født i februar 06. Hux er født i september 08 så mellom de er det 2,5 år. Jeg hadde riktig nok Exita som var født i juli 06 og bodde på den tiden sammen med søsteren min som hadde Ekira som også var født i juli 06. Det var en ganske hektisk periode. Kobra er født i desember 10. Og er da nesten 4,5 år yngre enn Cirka og litt over to år yngre enn Hux.

Jeg synes det kommer mer ann på hvordan hundene er om det går greit med mange tett eller ikke. Skal definitivt ikke ha noen flere hunder i hus før Kobra iallfall har landet og har vokst seg litt større.. Og selvfølgelig en smaksak for eier.

Skrevet

Interessant å lese erfaringene her, ja.

Jeg anbefaler 2-3 år mellom beardisene. Den eldste rekker (nesten) å bli voksen, den er såpass veloppdragen som eieren får til, den bør være "grei nok" sånn sett. Samtidig har den myyye leking og glede i seg ennå, og vil være en god lekekamerat til den yngste.

Men selv blir det mer sånn "åh! den hunden bare mååå jeg ha!" og da blir intervallene helt klart på "trynet"..

Dog har jeg akkurat nå en god flokk.. Moby på 9,5 år, Milla på 6,5 år, Mac på 5 år (alle bearded collies) og lille Moxy på 14 mnd.

Det blir vanskelig (for ikke å si umulig) å ikke beholde valp etter Moxy om et års tid (eller to), men, men..

Og jeg "må" jo ha en beardis til snart - kjedelig å stille de tre jeg har nå..

Susanne

Skrevet

Bullegutt blir 4år i november, og dingsen ble nettopp 1 år. Helt uproblematisk har det vært, de elsker hverandre. Det eneste som skjedde var at bullegutt ble mer livat og sluttet å ha narkolepsi ;)

Skrevet

Aiko fyller straks to år, og Imouto er 10 mnd. Ville jeg anbefalt andre å skaffe seg shiba nr to når den første er så ung? Aldri! Med mindre de hadde en Aiko, selvsagt. :wub:

Ja det er ett godt poeng.

Hadde Kiara vært den eldste her i huset, ville jeg ALDRI skaffa meg hund nr 2 så "tett" som 1år. Men siden det er Sasha, så var situasjonen en helt annen.

Sasha er den rolige frøken som jeg lurer på om hun noen ganger tror kanskje hun er 10 og ikke 2 :lol: Men Kiara er den rabiate evigunge valpen, som jeg innbiller meg aldri kommer til og bli rolig :lol:

Nei stakkars, hun har roa seg mye, men hun er ikke i nærheten av Sasha på samme alder. :ahappy:

Skrevet

Bella er 16 måneder. Buster blir 14 år i september. Kan ikke akkurat si at så stor aldersforskjell er å anbefale, men det har gått helt greit. Buster er veldig flink til å si i fra når Bella blir litt for innpåsliten. Bodde hjemme fram til Bella var nesten 16 måneder. Tenker Buster stortrives hjemme nå når Bella ikke alltid er der.

Skrevet

Det var vel et år forskjell på golden og tibbe. Gikk helt fint, og de var gode buddies. :) Dobermanntispa jeg hadde før, bodde med meg hos min søster en lengre periode. Min søster hadde kullbror. De gikk også helt fint sammen.

Pøbel og Kamar blir vel bittelitt over et års forskjell. Og det går nok også finfint. :)

Skrevet

Pøbel og Kamar blir vel bittelitt over et års forskjell.

Det synes jeg er godt gjort. :P Synes jeg leste i bloggen at Pøbelgutten fylte året samtidig som du hadde 5-ukersbilde av valpen. :P

Skrevet

Det synes jeg er godt gjort. :P Synes jeg leste i bloggen at Pøbelgutten fylte året samtidig som du hadde 5-ukersbilde av valpen. :P

Mine regnekunnskaper sånn er svært begrenset. Sssh. :lol: elleve måneder og noen og ti dager, okei! Fint går det lell! :lol:

Skrevet

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Går helt fint det. På tur og når jeg er med dem er de samlet. Antakelig hadde det gått helt fint om de hadde vært sammen uten tilsyn også, men konsekvensene er for store dersom de skulle begynne å sloss. Dette var jeg selvsagt klar over før jeg skaffet dem, så det har aldri vært planlagt at de skal være sammen uten tilsyn. MAO ikke slitsomt i det hele :)

Skrevet

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Slitsomt? Hvordan da? Når jeg hadde hunder som ikke fikk være alene sammen så var det ikke verre enn å ta ned barnegrinda liksom. Ikke den største investeringen av tid og energi akkurat. :P

Skrevet

På mine to er det nesten 3 1/2 år mellom. Jeg syns det fungerer veldig fint :) De to går godt overens, Java er fortsatt ung og leiken, men lydig nok til at jeg slipper å oppdra begge to hele tida.

Det blir nok noen år til neste hund kommer i hus. Det kommer jo litt an på hvilken rase jeg skal ha og til hva slags bruk, men de to jeg har nå skal ihvertfall være "uproblematiske" sånn at det ikke blir for mye. Valp akkurat nå er rimelig greit uaktuelt merker jeg, Günther er altfor ung og barnslig enda.

Skrevet

Hadde en Dachs(gutt) på 4 år, en Alaska Husky(gutt) på 2 år, en Alaska Husky(gutt) på 1 år, en Alaska Husky(jente) på 5 år og en Alaska Husky valp på 3 måneder :) Det gikk fint det :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...