Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring.


bikkjene

Recommended Posts

Da vi fikk valpen var hun forsikret i Agria gjennom oppdretter. Og da bare videreførte vi den avtalen. Har ikke sjekket så mye rundt, men synes vi er godt forsikret gjennom Agria og kan anbefale det!

Hvordan kan du anbefale noe uten å ha sjekket opp alternativene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, der svarte jeg nok litt mot meg selv ja, ser den :icon_redface:

Har sjekket mot If, Gjensidige og Storebrand, og hvis jeg ikke har tolket disse avtalene helt feil, så har Agria en lenger periode pr tilfelle (ved sykdom) og de dekker enn de andre selskapene. Der kan man også tegne en egen tannforsikring, som ikke de andre selskapene kan tilby. Det og at man faktisk kan bestemme litt selv hvordan man ønsker å gjøre det med egenandelen, gjør at jeg synes dette er det beste tilfellet, noe også vår oppdretter anbefalte. Hun hadde tidligere Gjensidige, men byttet da hun fant ut at Agria hadde lengre tidsperiode pr sykdomstilfelle... Men dette var for 1 år siden, så ting kan ha forandret seg. Mente ikke å trøkke min mening nedover hode på noen, ville bare dele min erfaring... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er enig i at blandt forsikringsselskapene som er på markedet for dyr her i landet, så har Agria både gode priser og vilkår. Mne jeg har selv valgt nå å si opp forsikringene våre og ha hunder uten forsikring i det hele tatt. Dette er basert på en helhetsvurdering av den flokken vi har pr i dag og forsikringenes dekningsområder og våre behov. Mulig det forandrer seg med tiden, men nå er det i hverfall mer gunstig for oss, noen skal tjene penger og en ting er helt sikkert; det er ikke kundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass litt på med agria. Har selv opplevd å bli sagt opp på grunn av feilsendte regninger. De vasker listene i ny og ne, og gudene må vite hva de vasket listen mot, men mine regninger (som jeg tilogmed etterlyste) ble sendt til en gammel adresse som aldri har vært folkeregistrert adresse. Hører flere nå som plutselig har blitt sagt opp... Eneste grunnen til at man beholder et forsikringsselskap i 10år er jo fordi en vil ha forsikring mot feks. skjulte feil, noe man mister om man bytter selskap underveis, eller om en bli sagt opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For meg stod det mellom Gjensidige og Agria. Etter en telefonsamtale med begge, valgte jeg førstnevnte. Jeg betaler en del (2700,- i året), men det er ikke akkurat vanskelig å få utbetalt forsikringspenger når noe skjer.

Det har jeg stor forståelse for når man bare har en eller to hunder, men for oss som har 5-6 hunder forsikret, så blir dette store summer pr år. Det er for meg uaktuellt å forsikre i Gjensidige. De ga meg ett tilbud på 5 hunder, dette ble på ca 18.000kr pr år. Det er mye penger og ganske uaktuellt for min del.

Edit: til sammenliging så var tilsvarende tilbud hos Agria på 9000kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre største på hund føler jeg er Agria, Gjensidige og Sparebank1..

Gjensidige, har rykte på seg til å være greie å ha med å gjøre ved forsikringsutbetalinger...

Agria har ikke like godt rykte på seg der..

Derfor sitter vi med Gjensidige og betaler 1900,- for 1stk Toller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Eneste grunnen til at man beholder et forsikringsselskap i 10år er jo fordi en vil ha forsikring mot feks. skjulte feil, noe man mister om man bytter selskap underveis, eller om en bli sagt opp..

Litt uenig; MIN mening til at man bør ha forsikring er når skaden er ute og en operasjon koster 20-30 tusen, som man ikke har i baklomma akkurat den dagen.

*klipp

Jeg betaler en del (2700,- i året), men det er ikke akkurat vanskelig å få utbetalt forsikringspenger når noe skjer.

Da har du livsforsikring, dekking av medisiner og rehabiliterring i tillegg? ellers var det dyrt.

Det har jeg stor forståelse for når man bare har en eller to hunder, men for oss som har 5-6 hunder forsikret, så blir dette store summer pr år. Det er for meg uaktuellt å forsikre i Gjensidige. De ga meg ett tilbud på 5 hunder, dette ble på ca 18.000kr pr år. Det er mye penger og ganske uaktuellt for min del.

Edit: til sammenliging så var tilsvarende tilbud hos Agria på 9000kr.

Det var ikke ille pris på 5 hunder (agria), men helt klart at hvis man er selvdisiplinert nok til å sette de pengene på sparekonto selv, så blir det mye etter 8-10 år :)

De tre største på hund føler jeg er Agria, Gjensidige og Sparebank1..

Gjensidige, har rykte på seg til å være greie å ha med å gjøre ved forsikringsutbetalinger...

Agria har ikke like godt rykte på seg der..

Derfor sitter vi med Gjensidige og betaler 1900,- for 1stk Toller...

Hvordan i all verden har du fått så billig forsikring hos de? Hos meg skulle de ha 5300.- i året for en hund og en katt (katta uten livsforsikring) :o

Det jeg liker best med Agria er at hundens verdi (livsforsikring) stiger om hunden får tittler enten fra utstillinger (champion), bruks og jakt.

En annen ting jeg ikke likte/forsto med Gjensidige er at man, når man tegner forsikringen, må bestemme hvordan man vil bruke de 30tusen. Dele de opp i 1, 3, 5 eller 6 skader i løpet av et år. Hva er det forno, skal jeg anta at hunden min skader seg ofte, eller skal jeg bruke opp på en filleskade også blir den påkjørt senere uten at jeg får dekt noe :blink:

Hos Agria kan du ha en elle 100 skader, men de betaler ikke ut mer enn 30 eller 45 tusen i løpet av et år fra første skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke forsikring på noen av hundene mine.

Av diverse grunner, men mest pga de ikke dekker det som faktisk er galt med hundene mine, og forsikring har blitt altfor dyrt.

Tidligere har jeg brukt gjensidige og agria, null problem hos noen av de.

Men sist jeg sjekket var gjensidige dyrere enn agria.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt billigere en snittet ja, jeg har latt det gå sport i å "jobbe ned prisen" på våre forsikringer, ikke gjennom å krangle, men gjennom å ha alle mulige sikkerhetstiltak og storkunde rabbatter jeg klarer.... Blandt annet husforsikringen på småbruket; hus, fjøs, garasje, fullverdi 4,4mill+0,7mill betaler jeg nå 4400kr året for... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt uenig; MIN mening til at man bør ha forsikring er når skaden er ute og en operasjon koster 20-30 tusen, som man ikke har i baklomma akkurat den dagen.

*klippe bort*

Ja, det er jo derfor en har forsikring, men grunnen til at i alle fall JEG ikke bytter forsikringsselskap underveis er for å beholde forsikringen for skjulte feil. I tillegg er det jo så at om man bytter forsikring, eller blir sagt opp, så vil en ikke få dekket feks ørebetennelse om hunden har hatt det før. Derfor beholder jeg samme selskap ut hundens liv. Da er det litt teit at Agria ikke tar ting på sin kappe og beklager, men faktisk mener at det er kundens feil når noe skjærer seg. Og at en da mister sine fordeler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alle mine forsikinger hos Tryg (tidligere TrygVesta)også hundene. Da får man grupperabatt også, samt at vi har en ok pris gjennom jobben.

Nå er Toya blitt 10 år så da er fosikringen utløpt.

Ikke hatt noe problemer med utbetaling (sterilisering og jursvulst)

Er forsikret opp til 10.000.-

Tror jeg betaler litt over 1.000kr i året men kan sjekke. Ser at dere andre betaler noe fryktelig mye, men dere har kanskje høyere sum ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt billigere en snittet ja, jeg har latt det gå sport i å "jobbe ned prisen" på våre forsikringer, ikke gjennom å krangle, men gjennom å ha alle mulige sikkerhetstiltak og storkunde rabbatter jeg klarer.... Blandt annet husforsikringen på småbruket; hus, fjøs, garasje, fullverdi 4,4mill+0,7mill betaler jeg nå 4400kr året for... :ahappy:

Jæææven :whistle: lucky you. Tror jeg skal begynne å nilese forsikringspolisiene og sammenligne pris hos flere selskap..

Ja, det er jo derfor en har forsikring, men grunnen til at i alle fall JEG ikke bytter forsikringsselskap underveis er for å beholde forsikringen for skjulte feil. I tillegg er det jo så at om man bytter forsikring, eller blir sagt opp, så vil en ikke få dekket feks ørebetennelse om hunden har hatt det før. Derfor beholder jeg samme selskap ut hundens liv. Da er det litt teit at Agria ikke tar ting på sin kappe og beklager, men faktisk mener at det er kundens feil når noe skjærer seg. Og at en da mister sine fordeler...

Sorry, blinksa vist bort ordet bytte pga skjulte feil. Men at de ikke dekker ørebetennelse fordi hunden har hatt det før hos et tidligere selskap har jeg aldri hørt om, og ikke hatt problem med, jeg opererte korsbånd på samme hund med 2 forskjellige forsikringsselskap, 2 år i mellom.. Det jeg vet de ikke dekker om man bytter selskap er sykdommer de har som er kroniske, hjertefeil, hofter/ledd, visse øyesykdommer og bronkit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Agria veterinærforsikring, betaler ca 1600 kr i året. Jeg har bare forsikring nå fordi jeg studerer, og har ikke nok penger i bakhånd i tilfellet det skulle skje noe. Men når jeg er ut i jobb og har fast inntekt tror jeg at jeg kommer til å droppe forsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva slags forsikringer dere har, for noen summer! Jeg betaler 1265 i året for Symra sin forsikring hos Agria. Livsforsikring kr 9500 og veterinær 30000. Fast egenandel 1000 kroner, pluss bevegelig egenandel 20%. Det er en egenandel jeg kan leve med.

Da hun var syk i vinter fikk jeg igjen omtrent 5000 på veterinærregninger. Jeg må altså være kunde hos dem i fem år til før de begynner å tjene penger på meg. Pippin er uforsikret (han er mest gubben sin, gubben har valgt å ikke forsikre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Gjensidige på begge mine, men har måttet sette livssummen til laveste, som er 1,500kr for å få det ned til 1,200-1,300 i året, istedenfor nesten 2000kr.

Yaris er jo da forsikret som jakthund, noe som er litt dyrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikret først gjennom agria fordi jeg egentlig ikke kunne så mye om det, visste kun at de drev med dyreforsikring. Fikk forsikringspapirer i posten og måtte bare betale, hadde ett par spørsmål i og med at vi flytter utenlands om litt over 1 mnd så ringte inn. Fikk ingen klare svar på det jeg lurte på, så da ga jeg igrunn blanke ringte gjensidige og fikk klart svar på alt jeg lurte på pluss ett tilbud på forsikring, det ble ca 50 kr dyrere i året der. Så nå er jeg lykkelig forsikret via gjensidige så langt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva slags forsikringer dere har, for noen summer! Jeg betaler 1265 i året for Symra sin forsikring hos Agria. Livsforsikring kr 9500 og veterinær 30000. Fast egenandel 1000 kroner, pluss bevegelig egenandel 20%. Det er en egenandel jeg kan leve med.

Da hun var syk i vinter fikk jeg igjen omtrent 5000 på veterinærregninger. Jeg må altså være kunde hos dem i fem år til før de begynner å tjene penger på meg. Pippin er uforsikret (han er mest gubben sin, gubben har valgt å ikke forsikre).

Betaler i underkant av 2000kr nå for min hund som er forsikret for 15000kr i livsforsikring, og det meste annet hos Agria (ikke avl).

Det være forskjell på rasene eller så lurer de folk trill rundt! Jeg har samme forsikring som -Symra-, forskjellen er livsforsikringa som er på 15.000, og rehabilitering, og jeg betaler 3200.- for dober'n :o :angry: :icon_confused::hmm: i tillegg har jeg katta og den andre hunden forsikret der (1300.- for mix'n uten livsforsikring og 338.- for katta). Jeg SKAL ringe dem den dag på mandag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det STORE forskjeller på raser og størrelser...

Des flere med dober som bruker forsikringen, des dyrerer blir forsikringene til alle som har dober... ( og grunnprisen for alle raser )

Det føres statistikk på alle raser og priser blir satt derretter...

Akkurat som med bil og alt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enorm forskjell på rasene i Agria..

Jeg vet at en Border Collie med ca akkurat de samme data som min (bortsett fra rase) vil koste en drøy tusenlapp mindre å forsikre enn det vil koste å forsikre min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det STORE forskjeller på raser og størrelser...

Des flere med dober som bruker forsikringen, des dyrerer blir forsikringene til alle som har dober... ( og grunnprisen for alle raser )

Det føres statistikk på alle raser og priser blir satt derretter...

Akkurat som med bil og alt..

Ser den, men det var da stor (med store bokstaver) forskjell fra 12-16oo til 3200, blir dober'n virkelig så mye skadet :blink: *note to self, vurder ennå en gang egen sparekonto til dyra*

Måtte leite fram papirene, 593kr utgjør livsforsikringa og 135kr utgjør rehabiliteringa, rsterende veterinær... Kjenner jeg er litt i sjokk over hva jeg egentlig betaler

Edit: lagt til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...