Gå til innhold
Hundesonen.no

Fisk som hundefor.


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det snart 2 år siden vi mista gammelmonsen vår Zerrick.

Og noen ny katt kommer det nok ikke i hus med 4 hunder.

Sommerstid savner jeg å fiske, noe vi gjorde mye før da vi hadde katter.

Synes liksom det blir for dumt å fiske, og kaste fisken.

Og jeg kjenner faktisk ikke en sjel som har katt lengre.

Vet at hundene mine opp gjennom årene har likt fisk veldig godt, når de har fått en smakebit av kattens mat.

Men kan man gi fisk som en del av foret?

Det er da snakk om sei, og selvfølgelig ferdig renska og da uten bein.

Ikke som eneste næringskilde, mer som avveksling en gang i blandt iblanda tørrfor eller V&H.

Hundene går ellers på halvt om halvt av V&H og RC tørrfor, og de fores 3 ganger daglig.

Minsten er 8 mnd, neste er 14 mnd og de siste to er drøye 5 år begge to.

Skrevet

Jeg trudde fisk var helt fint å servere, jeg? :)

Mine spiser i alle fall mye fisk, da mest laks, men også kveite, torsk og annet snæcks fra fryseskapet på Kiwi. De er (selvsagt) usedvanlig vakre i pels og annet, og aldri sjuke heller. Jeg serverer det så rått som mulig.

Kos deg på fiske.

Skrevet

Jeg tenker også at fisk må jo være sunt, i stede for å tilsette alskens oljer og ting.

Og så lenge man gir tørrfor av god kvalitet, og dermed tilfører vitaminer og fiber, kan man kanskje bytte ut V&H i den perioden av året da man kan skaffe fisk i stede liksom.

Når man er en sånn "godværsfisker" som meg, så blir det ikke uante mengder heller da... :lol:

Skrevet

Gi fisken med ben (og gjerne innmaten også om de spiser det) istedenfor voh du, med GOD samvittighet! Sei er magert, så det er perfekt slanke/vedlikeholdsfôr!

Skrevet

Fisk er fint det, både som tilskudd og som for i kortere perioder(om man er på fjellet feks) Gi gjerne hel fisk ja, som nevnt tidligere, da får de i seg mye mer næring.

Skrevet

I går spiste mine hver sin torsk til middag. Mads hadde fiska og han hovet inn ett par stk på minst 5 kg hver seg (fiskeskrøne), han rensket og fikset og ga dem til dyrene som satt vakkert og ventet. De fikk ikke noe ekstra på kvelden da :)

Skrevet

Det er snakk om småsei fiska med stang, så jeg tror de skal være rimelig rie for tungmetall.

Og av fare for å høres veldig fisefin ut nå.

Men jeg kommer nok ikke til å slenge en hel fisk til hver.

Skal jo ha dyra i hus etterpå... :lol:

Synes jeg ser og lukter de etter å ha inntatt rå fisk helt på egenhånd.

Er nok bare shibaen som er hushavende og sannsyneligvis fortsatt sulten etter en sånn greie.

Så de må nok pent få de stykkevis og delt, men gjerne rå om de liker det.

Skrevet

Her i huset er det gledesstund når gubben har fått fisk! De elsker stekt ørret!! (som vi renser for bein, selvfølgelig)

Det er vel det eneste matvegrende Eikou aldri har sagt nei til...

Den eneste som "sørger" er jeg, som sitter og lukter den gode fisken, men ikke kan spise den pga alleri/intoleranse.... :(

Advarsel! Ikke les hvis du lett får ekle bilder i hodet av ting som man helst ikke vil se i mat...

De hadde sikkert spist den rå også... Men siden sommerfisket stort sett foregår i en elv der det kan være mark i fisken, fortrekker gubben å gjøre opp og steke.

Skrevet

Så fiskebena kan ikke sette seg fast i hals etc?

Ikke de rå nei. OM de mot formodning settes fast, så er det sprøere enn kokte/stekte, så de vil knekke og løsne ved hosting.

Skrevet

Mine sluker fisken nesten før den er kommet av kroken :lol:

Vår første akita var med på fjelltur og han kastet seg over fisken med en gang jeg svingte den inn over land.... Heldigvis fikk jeg han til å slippe før han spiste kroken også...

Så det tok altså ett napp før hunden ble mer ivirg enn meg på å følge med duppen...

Skrevet

*klipp

Så det tok altså ett napp før hunden ble mer ivirg enn meg på å følge med duppen...

Så deilig, da kan du nyte sola og hunden varsler ifra når du har napp :lol:

Skrevet

Det gikk vel som forventa da vi serverte rå, nytrukket småsei.

Hampus sa ja takk, nam, samme gjorde vel Gåttfred men i et litt lavere tempo.

Dina var avventende, meeen spiste opp sin posjon.

Mens Linus sa et stort ÆSJ!

Så han må nok ha den kokt stakkar lille pysemusa mi.

Akkurat som han ikke spiser rå lammebog.

Skrevet

Det var noen her nettopp som skrev om en hund som var så glad i fisk at den satt og fulgte ivrig med når h*n fisket, og var like skuffa hver gang det ikke hang fisk på kroken. Var det Toril? Det synes jeg var så søtt! :lol:

Skrevet

Det var noen her nettopp som skrev om en hund som var så glad i fisk at den satt og fulgte ivrig med når h*n fisket, og var like skuffa hver gang det ikke hang fisk på kroken. Var det Toril? Det synes jeg var så søtt! :lol:

Det er Garm det, som er fisker'n. :lol:

Han får alltid hodene, og vet veldig godt at hvis det ikke kommer noe opp på snøret så blir det heller ingen godis! Så han ser kjempeskuffa ut når vi har fisket en stund uten å få noe.

Nå om sommeren er vi ute og fisker stadig vekk og drar opp både torsk, makrell og sei (med mer). Stor fisk spiser vi selv, men mindre fisk, hoder og avkapp blir hundemat. Argyr synes ikke rå fisk er mat i det hele tatt (ei heller større stykker rå fugl), mens de to andre gumler det i seg. Akkurat hoder er nok litt kraftig kost, for det hender det kommer noe i retur ( :x ), men direkte syke har de aldri blitt.

Fisk er finfin hundemat det! Min erfaring er at fet fisk er mest populært (og er vel mer "nyttig" for dem også), og de kresne foretrekker at den er varmebehandlet fremfor rå (men da blir det knot med bein, så greit om det er større fisk).

Skrevet

Oj, dette høres jo bra ut! Jeg syntes nemlig det er noe deilig og rolig over å fiske, men fisk, det spiser jeg ikke altså! Men om Terho kan få så skal jeg ikke se bort ifra at jeg kan ta meg tid til dette innimellom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...