Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørkrav for championat endres


Anette

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Jupp, og jeg har i lydighet klasse 1 med min hund gått for alt fra 83 til 156 poeng. Resultatene kan variere i alle ringer. Da vi tok sølvmerket, fikk jeg 5 på en øvelse som andre dommere har nullet for med tilsvarende utførelse, for å dra "dommerne er forskjellige"-kortet i denne grenen også.

Hunder har dagsformer, dommere har preferanser. Jeg har da hørt om folk som ikke vil stille for den LP-dommeren fordi den alltid gir så lange fri ved foter, eller at en ikke vil konkurrere med den AG-dommeren fordi banene har en felle som ens hund alltid går i, eller at en ikke går bruksstevner der fordi terrenget er for vanskelig, etc.

Forskjellen er jo vesentlig, da man kan tegne med tusj, bruke shampoo og stikke fyrstikker oppi hist og pist (ja jeg har hørt om det og) for å få bikkja til å se ut som noe på avstand. Hvordan "jukser" (avhengig av øyet og hjernen som tenker og ser) man i LP på den måten? Hvordan kan du skjule hundens feil i LP/AG/BRUKS på samme måte som man faktisk kan på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er jo vesentlig, da man kan tegne med tusj, bruke shampoo og stikke fyrstikker oppi hist og pist (ja jeg har hørt om det og) for å få bikkja til å se ut som noe på avstand. Hvordan "jukser" (avhengig av øyet og hjernen som tenker og ser) man i LP på den måten? Hvordan kan du skjule hundens feil i LP/AG/BRUKS på samme måte som man faktisk kan på utstilling?

Øh, med untak av hastighet og skuddfasthet så er det vel strengt tatt eierns trening man bedømmer både i lp/ag og bruks? Iogmed at det er dens evne til å trene hunden som vises? En god hundefører kan komme langt med en middels god hund, mens en dårlig hundefører kan ødelegge en god hund og aldri få til å vise hundens kapastitet. Ser ikke helt hva som er forskjellen på det og en god/dårlig groomer/handler på utstilling? Dommeren på utstilling kan ta på hunden og SKAL gjennomskue hva som er bare god grooming og hva som er hundens bygning, pels osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes bare at man skal ta resultatet fra det det er- EN persons mening om hunden. Og jeg er enig med deg, stiller man ut for mange dommere, får man jo da "mange personers" mening om hunden. Men når man er dommer, bør man i det minste KUNNE standarden godt. og ikke trekke for ting som er tillatt. Ei heller se bort fra ting som er diskvalifiserende akkurat for den rasen.

Hehehe, ja, men hva er å kunne standarden godt? Det vil alltid sitte hundre personer utenfor ringen med sin mening, mens det er stakkaren i midten av ringen som har en utdannelse og invitasjon til å stå der og uttale seg om hundene.

For øvrig kan jeg anbefale denne kronikken (PDF) fra en dommer om det å være dommer.

Som jeg sa tidligere - dommerne kommer fra ulike land, de har ulik kulturell bakgrunn (og med det mener jeg at raser kan variere særdeles i kvalitet og type fra land til land, og dermed påvirke en dommers vurderinger), rasestandardene kan variere fra land til land.

Så er det også et faktum at mange dommere dømmer mange raser, og da kan en ikke alltid kunne alt like godt, dessverre. Derfor har noen et skille på allrounddommere og rasespesialister. Kanskje allrounddommeren glemmer noen rasesærtrekk, men kanskje de også klarer å få fokus på at rasen har et problem med svake mellomhender. Mens en rasespesialist blir så förtjust i de gode rasetypiske hodene, at den glemmer den begredelige haleføringen som kommer en meter lenger bak.

Og ja, jeg kan godt være med på at ulike land har ulik kvalitet på sin dommerutdannelse, det finnes dommere som har mistet fingerspeztgefühlen sin, det er dommere som ikke behersker en viss rase like godt som en annen. Men jeg leser deg som at du generelt ikke har noen tiltro til dommere uansett. Det høres ut som om du har opplevd bedømmelse som har provosert deg noe voldsomt, og tro meg - jeg har også sittet som spørsmålstegn ringside, jeg har også vært dypt uenig i en dommers plasseringer, jeg har også opplevd ting jeg ikke hadde sansen for. Men jeg aksepterer lett at dommere har ulike meninger, jeg aksepterer lett at det er enkelt å kritisere ringside uten å ha kjent på hundene eller vite hvordan dommer resonnerer, og jeg har full aksept for at jeg melder på for å få den dommerens vurdering. Så får jeg ta en runde med meg selv på hvorvidt jeg melder på neste gang vedkommende dømmer eller ei.

Men jeg synes ikke utstilling er henimot så verdiløst som jeg får inntrykk av at du anser dagens utstillingssystem og dommerfunksjon for å være.

men det burde ikke være så mange subjektive meninger der ute.... en standard er en standard, og den burde tolkes likt! står det tett pels, så skal man ikke favorisere åpen, fluffy pels-struktur. for eksempel.

Men dessverre, rom for tolkning er det over alt, og dermed spriker bedømmelsene veldig. og det er dumt.

poenget er at en standard burde vel eeegentlig ikke gi rom for slike subjektive meninger. antar det er umulig.

Hehehe, jeg mener ikke å være frekk, men har du lest mange rasestandarder? Synes du de framstår som maler det er klinkende klart å følge når en får et dusin hunder i ringen å måle opp mot? Kan du definere tett pels for meg, for eksempel? Og kan du vise meg en hund som er perfekt i henhold til rasestandarden for din rase? For det kan nemlig ikke jeg på min rase.

Du har lov til å si at du ønsker deg et annerledes bedømmelsessystem, at du ønsker at utstillingssystemet var annerledes - men ikke kritiser dommerne for å gjøre det de skal, nemlig gi sin subjektive vurdering av hundene med utgangspunkt i sin utdannelse, sin erfaring, sine preferanser og sin tolkning av rasebedømmelsen.

Forskjellen er jo vesentlig, da man kan tegne med tusj, bruke shampoo og stikke fyrstikker oppi hist og pist (ja jeg har hørt om det og) for å få bikkja til å se ut som noe på avstand. Hvordan "jukser" (avhengig av øyet og hjernen som tenker og ser) man i LP på den måten? Hvordan kan du skjule hundens feil i LP/AG/BRUKS på samme måte som man faktisk kan på utstilling?

Nå har vi et regelverk som forbyr juks og doping, så om en vet at dette blir gjort er det bare å rapportere til utstillingens ledelse. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du etterlyser juksemuligheter i andre sportsgrener, når det slettes ikke er noe å strebe etter.

Jeg har minimal konkurranseerfaring i lydighet, men jeg har da fått med meg knep og triks en kan bruke for å bygge opp motivasjonen til hunden så den presterer bedre - som går på akkord med eller krysser hva regelverket tillater.

Jeg har hørt om hunder som ikke plukker en pinne i sporet, men at fører studerer bakken med argusøyne og dermed får med seg alle i mål.

Og når du nevner dop og juks, så forekommer det i alle sporter - hvor mange har ikke startet med kraftige smertestillende for å skjule halting og dempe ubehag som hemmer prestasjonen?

Så nei, om poenget ditt er at LP, AG og bruks har en bedre konkurransemoral, så kjøper jeg ikke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

poenget er at en standard burde vel eeegentlig ikke gi rom for slike subjektive meninger. antar det er umulig.

En rasestandard er like åpen for tolkning som en vanlig norsk lov - og de som tolker Norges lover (juristene) har minst 5 års utdannelse for å gjøre nettopp dette. Og selv ikke de tolker en lovtekst likt...

Forskjellen er jo vesentlig, da man kan tegne med tusj, bruke shampoo og stikke fyrstikker oppi hist og pist (ja jeg har hørt om det og) for å få bikkja til å se ut som noe på avstand. Hvordan "jukser" (avhengig av øyet og hjernen som tenker og ser) man i LP på den måten? Hvordan kan du skjule hundens feil i LP/AG/BRUKS på samme måte som man faktisk kan på utstilling?

Du skulle bare visst hvor mange som forsøker å jukse seg til bedre prestasjoner i LP/BRUKS... Man plasserer folk strategisk til med en ball, enkelte har stått med klikker utenfor ringen og klikket i det hunden i ringen har gjort det den skal (derav forbud mot klikker inne i haller f eks)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

poenget er at en standard burde vel eeegentlig ikke gi rom for slike subjektive meninger. antar det er umulig.

Da må en standard være på sikkert 10-20 sider, og beskrive hver eneste detalj av en hund. Og selv da tror jeg det er umulig.

Som Siri sa med tolking av norsk lov også.

Det er jo akkurat det samme med eksamener for oss også, med mindre det er ja, nei, flervalgs eller spesifikke spørsmål, så står den som setter karakteren med retten til å gjøre det på sin måte. Samme med oppkjøring når man tar lappen!

Men samfunnet fungerer jo utmerket for det om, og jeg syntes det er utrolig spennende å se forskjellige kritikker. Hadde jeg fått samme kritikken hver gang, så hadde det jo holdt å stille en gang, men dette blir litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje naiv, men jeg tenker at om en er interessert i å ha hunder med gode jaktegenskaper og som gjør det godt på konkurranse - så er en vel også nok engasjert til å klare å stille de antageligvis få gangene som kreves for å få eksteriørmeritteringen? Konkurranseinstinkt og engasjementet for prestasjoner og titler burde være sterkt nok til at en orker å dra på en utstilling eller to.

Også må vi ikke glemme det faktum at disse titlene er gitt av NKK via FCI - og det er organisasjoner som også skal foredle og bistå raseavlen. Da må en nesten ha rasetypiske individ i fokus i alle grener - begge veier. Rasetypiske bruksegenskaper i eksteriørringen, og rasetypisk eksteriør i konkurranseløypa.

Hvis en har ambisjoner, velger en ikke valper med feil i valpekassa som vil stikke kjepper i hjulene for disse ambisjonene. Og om ambisjonene endrer seg etter at valpen er kjøpt - vel, det er en rekke omplasseringshistorier som kan bekrefte at hund og eier-forholdet ikke alltid blir optimalt. Da får en gjøre det beste ut av det, og vite at hunden er ens gode "lekekamerat", konkurransedyr, familiemedlem og idrettsutøver uansett, eller så får en skaffe seg en ny hund uten diskvalifiserende feil.

Hvorfor er det viktig å bevare bruksegenskaper på utstillingsmeritterte hunder, men ikke sørge for at konkurransemeritterte hunder har premiering som tilsvarer at de ser ut som hunden de er registrert som?

I de flese tilfeller er brukskravet som trengs for eksteriørtittel strengere enn eksteriørkravet som kreves for å få konkurransetittel. Med fare for å si noe galt - men Willy til Siri her måtte ha opprykk til B for å få det svenske championatet. Det står for meg som en høyere prestasjon enn å få en good i utstillingsringen.

Jeg synes det er mye viktigere å bevare brukssegenskapene til utstillingsmerriterte hunder, for eksempel retrieverne. De færreste i toppen i utstillingsringen bruker vel hundene til noe apporterende arbeid i det hele tatt og det er jo kjempesynd. Man burde bevare bruksegenskapene til rasen også! Det er vel med på å gjøre at det ikke er noen som satser på agility eller lydighetschampionat ikke velger en utpreget utstillingsgolden, men en jaktgolden for eksempel. Og da blir jo skille mellom utstillingshunder og brukshunder enda større. Men for all del, kanskje det er greit at rasen er så oppdelt, de fleste som kjøper en golden vil bare ha en kjempefin og rolig familiehund og det er jo det rasen er kjent for. Mens de som vil ha en jakthund, agility eller lydighetshund vanligvis IKKE skaffer seg en utstillingsgolden fordi de ikke har de egenskapene som kreves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, jeg mener ikke å være frekk, men har du lest mange rasestandarder? Synes du de framstår som maler det er klinkende klart å følge når en får et dusin hunder i ringen å måle opp mot? Kan du definere tett pels for meg, for eksempel? Og kan du vise meg en hund som er perfekt i henhold til rasestandarden for din rase? For det kan nemlig ikke jeg på min rase.

Du har lov til å si at du ønsker deg et annerledes bedømmelsessystem, at du ønsker at utstillingssystemet var annerledes - men ikke kritiser dommerne for å gjøre det de skal, nemlig gi sin subjektive vurdering av hundene med utgangspunkt i sin utdannelse, sin erfaring, sine preferanser og sin tolkning av rasebedømmelsen.

(klippet)

Ja. Både FCI standarder og andre :) Jeg har også lest raseklubbers dommerkompendier ;)

Den perfekte hunden finnes jo ikke, så det hadde blitt vanskelig å vise deg den perfekte hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye viktigere å bevare brukssegenskapene til utstillingsmerriterte hunder, for eksempel retrieverne.

Gjelder det uavhengig av hvilken "gren" rasen ble brukt til, eller skal vi gjøre sportene "snillere" (mot byttedyrene) og avle aktivt mot dèt målet eller det opprinnelige?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder det uavhengig av hvilken "gren" rasen ble brukt til, eller skal vi gjøre sportene "snillere" (mot byttedyrene) og avle aktivt mot dèt målet eller det opprinnelige?

Susanne

Nei, sikta egentlig mest til retrieverne :) En aussie som "gjeter" (jager??) vil nok heller være en fare for den stakkars sauen.. Men på retrievere synes jeg absolutt jaktpremiering skal være et krav!

Er det noen beardiser som gjeter forresten, noen som har forsøkt i senere tid, eller er allt gjeterinstinktet borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Når jeg leser denne tråden så lurer jeg jo på om en utstillings champion er det eneste som er en "bra" representant for rasen?

Jeg planlegger faktisk bruke en Very Good/Good hund jeg, og jeg syns han er en utmerket bygget hund, faktisk bedre enn veldig mange Nuch på de viktigste punktene som har med konstruksjon og effektivitet i bevegelse å gjøre. Han kommer ikke til å få en belastningskade i sitt liv med utganspunkt i konstruksjon.

Er det virkelig slik at i mange, sine øyner, annser er alle andre enn Nuch B-hunder eller lavere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser denne tråden så lurer jeg jo på om en utstillings champion er det eneste som er en "bra" representant for rasen?

Jeg planlegger faktisk bruke en Very Good/Good hund jeg, og jeg syns han er en utmerket bygget hund, faktisk bedre enn veldig mange Nuch på de viktigste punktene som har med konstruksjon og effektivitet i bevegelse å gjøre. Han kommer ikke til å få en belastningskade i sitt liv med utganspunkt i konstruksjon.

Er det virkelig slik at i mange, sine øyner, annser er alle andre enn Nuch B-hunder eller lavere?

Jeg må innrømme at jeg ofte ser litt høyere på NUCH'er ja, men jeg er helt enig med deg. Det er bygningen til hunden og evt. belastningskader og det som er viktigst. Grunnen til at jeg oftere ser på kritikkene (utstillingsresultatene) er fordi jeg er uerfaren, og kan enda ikke si at jeg klarer å dømme en hund bygningsmessig.

Men der er jo det å sammenligne kritikker, andres mening og mitt eget syn på hunden, et veldig fint verktøy å lære med. Og jeg må helt ærlig innrømme at per idag (sånn som Yaris ser ut) er han bedre bygd enn Chico tiltross for at han har en stor feil (nemlig gule øyne). Og det er ingen tvil om at det på en jakthund er viktigere med bygning enn med øyefarge, og det gjelder vel de fleste raser vil jeg tro?

Chico er jo champion, og blitt BIR med forholdsvis stor konkurranse her i Norge. Han har derimot noen fryktelig dårlige bakbensvinkler, og om han noen gang blir brukt i avl, er det ekstremt viktig for meg at tispen utfyller han på det området. Avl er virkelig ikke sort/hvitt altså, selvom det ofte virker sånn, spesielt på utstillingsrasene. Parrer man en champion med en champion, så mener visst noen at man nesten garanterer champion avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er snodig å se hvordan raser endrer seg over tid, både fysisk og mentalt, selv om rasestandarden er den samme. Og siden jeg er utstillingsblÅnd, må jeg bare spørre: hvorfor brukes det ikke eksempelbilder av gode representanter av rasen, som en del av rasestandarden?

Jeg mener: godt vinklet, hva betyr egentlig det? Godt vinklet i forhold til hva? Tykk pels - hva er det? 20 cm lange hår og tusen hårstrå per kvadratcm? Eller 5 cm lange hårstrå og 500 hårstrå per kvadratcm? :icon_confused: Feks har jo min rase endret seg temmelig mye siden de første fotografiene av samojeder ble tatt, til i dag, og jeg er rimelig sikker på at samojeden var mer funksjonelt bygget da de første bildene ble tatt enn de fleste championer innen rasen er i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg må innrømme at jeg ofte ser litt høyere på NUCH'er ja, men jeg er helt enig med deg. Det er bygningen til hunden og evt. belastningskader og det som er viktigst. Grunnen til at jeg oftere ser på kritikkene (utstillingsresultatene) er fordi jeg er uerfaren, og kan enda ikke si at jeg klarer å dømme en hund bygningsmessig.

Men der er jo det å sammenligne kritikker, andres mening og mitt eget syn på hunden, et veldig fint verktøy å lære med. Og jeg må helt ærlig innrømme at per idag (sånn som Yaris ser ut) er han bedre bygd enn Chico tiltross for at han har en stor feil (nemlig gule øyne). Og det er ingen tvil om at det på en jakthund er viktigere med bygning enn med øyefarge, og det gjelder vel de fleste raser vil jeg tro?

Chico er jo champion, og blitt BIR med forholdsvis stor konkurranse her i Norge. Han har derimot noen fryktelig dårlige bakbensvinkler, og om han noen gang blir brukt i avl, er det ekstremt viktig for meg at tispen utfyller han på det området. Avl er virkelig ikke sort/hvitt altså, selvom det ofte virker sånn, spesielt på utstillingsrasene. Parrer man en champion med en champion, så mener visst noen at man nesten garanterer champion avkom.

Problemet er jo at på små raser vil du gå glipp av veldig mange hunder. Jeg hadde iallefall fått snevret inn avlsbasen noe ekstremt på min rase.

Jeg syns det er snodig å se hvordan raser endrer seg over tid, både fysisk og mentalt, selv om rasestandarden er den samme. Og siden jeg er utstillingsblÅnd, må jeg bare spørre: hvorfor brukes det ikke eksempelbilder av gode representanter av rasen, som en del av rasestandarden?

Jeg mener: godt vinklet, hva betyr egentlig det? Godt vinklet i forhold til hva? Tykk pels - hva er det? 20 cm lange hår og tusen hårstrå per kvadratcm? Eller 5 cm lange hårstrå og 500 hårstrå per kvadratcm? :icon_confused: Feks har jo min rase endret seg temmelig mye siden de første fotografiene av samojeder ble tatt, til i dag, og jeg er rimelig sikker på at samojeden var mer funksjonelt bygget da de første bildene ble tatt enn de fleste championer innen rasen er i dag.

Det er gjerne det i hjemmlandet :)

På min rase fins dette dommerkompendiet, men om du ser på bildene så er variasjonen stor på hva de annser som en bra hund når de begynner se på detaljer. Skjeldent har en hund hatt hele pakken, så "something got to give".

Og det er ikke snodig at rasen endrer seg over tid syns jeg. Når en rasestandar blir skrevet så finnes skjelden den perfekte hund, men man har ett ideeal i hode. Noen ganger viser det seg at ideeale ble helt som den først ble skrevet feks Napoliansk Mastiff som de når (om jeg husker rett) har endret det med hvor mye løs hud de skal ha. Ideealet til den som skrev det var det inni hode, men det viste seg å være feil.

Eller Dogo Canario som det nylig ble endret hvor mye høyere bak de skulle være i forhold til fronten, det begynnte gå opp ett lys når det kom til belastning og hvor sundt dette egentlig var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at på små raser vil du gå glipp av veldig mange hunder. Jeg hadde iallefall fått snevret inn avlsbasen noe ekstremt på min rase.

Man hadde effektivt løst problemet med plassmangel på utstilling i alle fall..

Spørsmålet blir jo da: hvilke raser skulle hatt brukskrav? Alle unntatt gruppe 9? Hvordan skulle man løst det i forhold til å omgå dyrevelferd? Mange raser har jo opprinnelig bruksområde som ikke akkurat er forenlig med dagens mål for dyrevelferd.

Innføre krav om mentaltesting? Selv om jeg mentaltester mine hunder tror jeg ikke det er realistisk at vi ser chi, affe, yorkie m fl fly rundt i skogen og jage spøkelser. Det er heller ikke nok figuranter/dommere/testledere til å gjennomføre dette.

Jaktprøver på noen ok, men hvorfor skal man det all den tid de aller fleste har dem som familiehund? Hvermannsen har hverken bruk for eller ønske om en hund med drifter.

For å snu på det - om man skal ha brukskrav for å bli utstillingschampion bør man vel da også ha krav om excellent/ck for å bli bruks/lydighetschampion?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase har også rasekompendium.

Problemet er vel at alle har subjektiv oppfattelse av hvordan den perfekte hunden ser ut. Noen fokuserer mest på hodeform, andre på vinkler, pels, bevegelser etc

Så bilder hjelper en del, men de blir ingen fasit.

I min rase er det ikke så mange NUCH men jeg synes at de som er dette har et kvalitets stempel over seg, siden de må ha 1.AK på jakt.

På min rase går som regel alltid bruks egenskapene foran ekstriør, så man bruker hunder med Good/Very good i avl og ingen stusser over det.

Det er fort gjort at man henger seg opp i at good/very good ikke er bra, men det er jo en rasetypisk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Man hadde effektivt løst problemet med plassmangel på utstilling i alle fall..

Jeg tror du har missforstått. Det er ikke så veldig mange som stiller min rase noe mer i andre land enn at det får sin Very Good til andre champ. De prøver faktisk ikke en gang å oppnå championat tittler på utstilling selv om hunden kanskje er god nok ;)

Og om du feks så en Snuser og du tenkte "Wow" men som unghund har den bare fått VG/G av den dommeren. Er det ikke da dumt å ikke bruke den på grunnlag av at den ikke er champ?

For å snu på det - om man skal ha brukskrav for å bli utstillingschampion bør man vel da også ha krav om excellent/ck for å bli bruks/lydighetschampion

Bruks krever fortsatt VG og ikke Good ;)

Det rare er at jeg har ikke hørt ett pip i bruksmiljøet av man må ha very good og at dermed det kan bli "vanskeligere" ettersom man må være i den øvreskalaen av blåsløyfen. Mens i LP/AG miljøet har jo det nesten vært ramaskrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har missforstått. Det er ikke så veldig mange som stiller min rase noe mer i andre land enn at det får sin Very Good til andre champ. De prøver faktisk ikke en gang å oppnå championat tittler på utstilling selv om hunden kanskje er god nok ;)

Og om du feks så en Snuser og du tenkte "Wow" men som unghund har den bare fått VG/G av den dommeren. Er det ikke da dumt å ikke bruke den på grunnlag av at den ikke er champ?

Jeg tenkte større enn AK med den kommentaren - om man konsekvent skal ha brukskrav rundt om hadde det generelt blitt langt færre utstillere :)

På småsnuserne blir det litt annerledes. Det er ikke så himla mange av dem at det skal ganske mye til for at en hund ikke skal bli champ om man prøver. Nå skal det sies at den hunden jeg pr i dag vurderer på smuledyret ikke har et eneste cert, selv om han heller aldri har fått dårligere premiering enn 1.pr/excellent.

Bruks krever fortsatt VG og ikke Good ;)

Det rare er at jeg har ikke hørt ett pip i bruksmiljøet av man må ha very good og at dermed det kan bli "vanskeligere" ettersom man må være i den øvreskalaen av blåsløyfen. Mens i LP/AG miljøet har jo det nesten vært ramaskrik.

Igjen var dette en digresjon til de som mener man må ha brukskrav for å kunne bli utstillingschamp. Hvis man øker kravene for utstilling, hvorfor skulle man ikke da øke kravene også innen bruks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg tenkte større enn AK med den kommentaren - om man konsekvent skal ha brukskrav rundt om hadde det generelt blitt langt færre utstillere :)

Jeg ser helt ærlig ikke helt problemet med det jeg :icon_confused:

De fleste jeg kjenner venter med å stille hunden til de har brukskrave inne. I både Sverige og Finland er det krav for Uch på min rase.

Det hadde de ikke for noen år tilbake. De har verken sett enn oppgang eller nedgang i antall stilte hunder av rasen ;)

De kan fortsatt bli BIR, få Cacib og vinnertittler.

Igjen var dette en digresjon til de som mener man må ha brukskrav for å kunne bli utstillingschamp. Hvis man øker kravene for utstilling, hvorfor skulle man ikke da øke kravene også innen bruks?

Største forsjellen er vel egentlig at bruks/jakt/lp/ag går mye på førerens kunnskaper.

En bra hund er en bra hund og en dårlig hund er en dårlig hund når det kommer til eksteriør. Du får ikke endret det (iallefall ikke lovlig).

Jeg vil ha brukskrav på min rase jeg for Nuch.

Kravene innen bruks har jo alt økt ettersom de har gått fra 2.premiering til Very Good. Når må de faktisk ligge i den øvreskalaen på en blå sløyfe ;)

Og for meg med brukshund så vil bruket være den viktigste egenskapen for meg samme hvor mye jeg snur og venner det. Det er det jeg bruker min hund til, det er mentalitet og egenskap som er endel av hverdagen. Ikke at hunden ser pen ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Både FCI standarder og andre :) Jeg har også lest raseklubbers dommerkompendier ;)

Den perfekte hunden finnes jo ikke, så det hadde blitt vanskelig å vise deg den perfekte hunden.

Og likevel ser du ikke poenget mitt?

Det finnes ingen perfekt hund, altså må dommerne finne den og de som er nærmest i forhold til deres lesning av rasestandarden. Alle hunder har feil og mangler, derfor vil det variere hvem som vinner og hva slags premiering en hund får.

Når jeg leser denne tråden så lurer jeg jo på om en utstillings champion er det eneste som er en "bra" representant for rasen?

Jeg vet om oppdrettere som sier de kun avler på championer - men det hadde ikke fungert på min rase, med mindre vi synes innavlsdepresjon er stas. Med 30-40-50 tisper som konkurrerer om stor-certet på hver utstilling, kombinert med årlig avskalling og rekruttering, skjønner en lett at det ikke er noen automatikk å få championatet. Det er 12 storcertsjanser i året, om en reiser i hele landet på NKK-utstillingene. På noen raser er konkurransen så dårlig/tallfattig at en CK-hund også blir champion. Men en champion er ikke nødvendigvis en god avlshund heller, det tror jeg mange glemmer.

X'en har to cert og sikkert minst 30 CK'er. Det hadde vært fryktelig gøy om hun ble champion, men tittelen vil ikke fjerne hennes feil som jeg forsøker å ta hensyn til i avlsarbeidet mitt, hehehe :lol:

Personlig ønsker jeg at avlshanner og avlstisper jeg bruker skal ha oppnådd CK på utstilling - men vi har ingen andre meritteringer å ta hensyn til og strebe etter, og med såpass stor populasjon bør det gå an å sette høye krav til eksteriøret og bruke av de beste. Men ingen regel uten unntak, om framtiden kan ingen spå.

For øvrig har jeg sett flere championer som i mine øyne ikke er av championatkvalitet, så en tittel sier ikke alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser helt ærlig ikke helt problemet med det jeg :icon_confused:

De fleste jeg kjenner venter med å stille hunden til de har brukskrave inne. I både Sverige og Finland er det krav for Uch på min rase.

Det hadde de ikke for noen år tilbake. De har verken sett enn oppgang eller nedgang i antall stilte hunder av rasen ;)

De kan fortsatt bli BIR, få Cacib og vinnertittler.

Jeg tror jeg formulerer meg litt klønete. Det jeg prøver å få frem er at om man innfører brukskrav for eksteriør så vil veldig mange falle fra. For hvem er det som skal ha brukskrav? Til og med småsnuserne har hatt et spesifikt bruksområde - skal de også ha brukskrav? Eller skal det gjelde bare raser som brukes mer enn normalt innen enkelte sporter?

Det ble nevnt tidligere i tråden at man kanskje skulle hatt krav om mentaltest istedenfor/alternativ til brukskrav. Hvis dette skal gjelde alle - hvordan skal man få til å arrangere nok mentaltester til å dekke de mange tusen?

Største forsjellen er vel egentlig at bruks/jakt/lp/ag går mye på førerens kunnskaper.

En bra hund er en bra hund og en dårlig hund er en dårlig hund når det kommer til eksteriør. Du får ikke endret det (iallefall ikke lovlig).

Jeg vil ha brukskrav på min rase jeg for Nuch.

Kravene innen bruks har jo alt økt ettersom de har gått fra 2.premiering til Very Good. Når må de faktisk ligge i den øvreskalaen på en blå sløyfe ;)

Og for meg med brukshund så vil bruket være den viktigste egenskapen for meg samme hvor mye jeg snur og venner det. Det er det jeg bruker min hund til, det er mentalitet og egenskap som er endel av hverdagen. Ikke at hunden ser pen ut...

Dette ble vel kommentert tidligere at det nå er "Good" som er kravet - at det ble justert fra blå til gul med de nye utstillingsreglene.

Men for å utdype det jeg prøvde å poengtere: Dersom man innfører brukskrav på f eks labrador så skulle det vel tilsi at man kan jobbe mot en mer homogen type slik at det ikke blir delt i jaktlabbe vs utstillingslabbe. Når man da øker kravene for utstillingschampionat må man vel også kunne øke kravene til andre championater?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...