Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?

[hundefrelst]

Vel, det finnes faktisk pelsfarmer for hund også, der små valper blir stappet inn i bur, slått, masse sår og skader som ikke behandles og de får ikke bevegd seg fritt i løpet av livet. Så jeg er ikke så sikker på at alle prøver å tilrettelegge hundeholdet sitt så godt som mulig, og jeg er heller ikke så sikker på at folk skaffer seg valp for at den skal ha det best mulig. Finnes som Tonje sier; en haug med bevis på det motsatte.

[Trulte70]

Mener du at en som har en helt normal hund uten issues og som har denne innestengt i bur både om natten og når h*n er på jobb tilrettelegger best mulig og gjør så godt h*n kan?

Jeg sier ikke at det er optimalt for hunden...men det kan godt være - utfra situasjonen - at det er så godt eier klarer å tilrettelegge situasjonen, ja... Vi har alle våre fanesaker, og for MEG hadde det vært verre at hunden var alene (uten selskap) deler av døgnet, enn at den lå i bur deler av døgnet...selv om min hund er så heldig at den ikke MÅ noen av delene..

For å ta et konkret eksempel; en bekjent av meg mistet huset sitt i brann, og INGEN ønsket å leie ut til en enslig dame med 3 store hunder... Etter å ha bodd i bilen (!) i 3 uker, takket hun ja til en leilighet som hun kunne få leie, under FORUTSETNING av at hundene lå i bur på dagtid når eier var på jobb... Ingen av hundene var vant til bur, men de tok hele situasjonen med stor ro, og overlevde helt fint til eier kunne flytte tilbake til nytt hus.

Eier gjorde det beste ut av den situasjonen hun hadde, og den som led mest under det, var nok samvittigheten hennes.

Et annet eksempel; min datter på 9år, har hatt en venninne som er LIVREDD for hund, og jeg har da lukket hunden inne i buret (som står ved siden av sofaen)...nå har hun omsider blitt kvitt skrekken, og de kan være "løs sammen"...

Noen venner har hatt samme problem hjemme hos seg, men her har hunden blitt lukket inn på et annet (stort) rom - med andre ord, straffes hunden med å tas vekk fra flokken sin, fordi de får besøk...

Det går an å mene at andre ikke har noe optimalt hundehold, men man kan ikke frelse hele verden...og man får ihvertfall ikke noen til å endre mening ved å "angripe" dem...

[Tonje]

Jeg sier ikke at det er optimalt for hunden...men det kan godt være - utfra situasjonen - at det er så godt eier klarer å tilrettelegge situasjonen, ja... Vi har alle våre fanesaker, og for MEG hadde det vært verre at hunden var alene (uten selskap) deler av døgnet, enn at den lå i bur deler av døgnet...selv om min hund er så heldig at den ikke MÅ noen av delene..

Det går an å mene at andre ikke har noe optimalt hundehold, men man kan ikke frelse hele verden...og man får ihvertfall ikke noen til å endre mening ved å "angripe" dem...

Hvis man ikke greier å tilrettelegge bedre og hunden er dømt til et liv hovedsaklig bur, ja da bør man revurdere hele hundeholdet. Om jeg sto i en krisesituasjon og hundene mine måtte ha bodd i bur 2/3 av døgnet så hadde jeg omplassert dem til noen som hadde hatt ressurser til å gi de et bedre liv. DA hadde jeg gjort mitt beste for deres velferd. Ikke for MIN, men for deres og det er det mye av denne diskusjonen handler om.

Nei man kan ikke frelse hele verden, men et sted må man starte ellers skjer det ingenting. Og det har faktisk blitt omvendt flere personer her inne av burdiskusjoner(blant annet meg selv) så jeg kommer til å "angripe" (eller legge fram mitt syn på saken) så lenge denne burtrenden opprettholdes.

[Trulte70]

Hvis man ikke greier å tilrettelegge bedre og hunden er dømt til et liv hovedsaklig bur, ja da bør man revurdere hele hundeholdet. Om jeg sto i en krisesituasjon og hundene mine måtte ha bodd i bur 2/3 av døgnet så hadde jeg omplassert dem til noen som hadde hatt ressurser til å gi de et bedre liv. DA hadde jeg gjort mitt beste for deres velferd. Ikke for MIN, men for deres og det er det mye av denne diskusjonen handler om.

Nei man kan ikke frelse hele verden, men et sted må man starte ellers skjer det ingenting. Og det har faktisk blitt omvendt flere personer her inne av burdiskusjoner(blant annet meg selv) så jeg kommer til å "angripe" (eller legge fram mitt syn på saken) så lenge denne burtrenden opprettholdes.

Vet du...slik som du (og endel andre) argumenterer kjenner jeg absolutt at jeg begynner å bli FOR bur, enda jeg i utgangspunktet ikke hadde den oppfatningen

[KarpeSkrotum]

Nei, der har du det som skjer når en hund blir panisk.

Jeg vil nå si dere begge har rett jeg. Både panisk og når hund er understimulert og kjeder seg.

Du sammenligner det å låse utgangsdøra med å lukke min datter inne, og mener det er det samme som å putte en hund i et bur, hvilket er på trynet og det veit du - skal man absolutt sammenligne, så er også hundene mine innelåst i HUSET, men hverken pikebarnet eller bikkjene er innesperret i sengene sine sånn at de ikke kan forlate plassen etter eget ønske. Både pikebarnet og hundene har mulighet til å forflytte seg inne i huset, de kan gå seg en runde i huset, de kan velge å legge seg andre steder osv.

Joda, sprinkelseng er å sperre inne barnet i senga. For en unge på 14 år, så er som sagt huset 'buret' hvis denne vil røre på seg - altså ut. Farene for en på 14 år er vel ikke inne, men utenfor døra pga denne ikke har modnes nok for å takle endel ting ennå og utsetter seg for unødig fare. Samme som hva det er hva jeg har snakket om hund som ikke er modnet nok til å ikke bite på f.eks ledninger - poenget er grunnen for inne-stengingen av dem. Samt 14 åringen får ikke røre seg på annet underlag denne VIL, da den ikke får lov - samme med hund. (i å for seg er huset et 'bur' for hunden også ja - det har jeg nevnt før)

Det var vel litt av argumentasjonen - at de ikke kunne skifte 'underlag' hvis de ville.

Forøvrig kan de ikke det i alle timene du og jeg regnet oss fram til på stevner heller - som eier velger, og det er kun for egen interessess skyld og ikke noe som dreier seg om hunden - ikke sikkerhet, ikke for at den kan ødelegge noe ... absolutt ikke en annen grunn enn at eier har en interesse.

Det blir jo bare patetisk når du prøver å sammenligne en låst utgangsdør med en lukket burdør, eller grensesetting med en lukket burdør. Du kan bedre enn som så, vel?

Du syns det er patetisk, men det er nok ikke det. Det var vel du som tok opp grensesetting?. Poenget var at man stenger de inn for deres egen sikkerhet(å grensesetting for barnet som du nevnte) og for hund kan det også kalles det i tillegg. Som jeg nevnte om hunden vår - den ligger rolig og beveger seg ikke ut av buret med døren åpen, bare flytter stilling - legger den seg i buret så er det for å sove. Han enser ikke engang om jeg har igjen døra. Han ligger der uansett - kanskje for at han liker å ligge der og syns det er helt ok at far sier at vi nå skal opp og legge oss? Ja,- vår sønn på 14 tror jeg har mer behov for å være utenfor huset når han vil være sammen med kompisene (underlag) når far sier han skal inn til den og den tiden. Så du mener altså at vår hund har mer behov for å ha døra åpen enn hva sønnen har for å være ute lengre ... jaja, tro det da - tror nok du tar smertelig feil der.

[SandyEyeCandy]

For å ta et konkret eksempel; en bekjent av meg mistet huset sitt i brann, og INGEN ønsket å leie ut til en enslig dame med 3 store hunder... Etter å ha bodd i bilen (!) i 3 uker, takket hun ja til en leilighet som hun kunne få leie, under FORUTSETNING av at hundene lå i bur på dagtid når eier var på jobb... Ingen av hundene var vant til bur, men de tok hele situasjonen med stor ro, og overlevde helt fint til eier kunne flytte tilbake til nytt hus.

Eier gjorde det beste ut av den situasjonen hun hadde, og den som led mest under det, var nok samvittigheten hennes.

Dette er jo en ekstremsituasjon, og jeg leser det som at disse hundene til vanlig ikke ligger i bur på natta og på dagtid. Det i alle fall jeg reagerer på, er denne default-holdninga folk har til burbruk. Hunden skal liksom sove der, uten at det engang blir vurdert alternativer. Lettvint og ureflektert. Hadde jeg opplevd samme situasjon som din venninne, ville jeg slitt enormt med å tenke på hundevelferden, fordi jeg selvsagt vil ha mine livs lys sammen med meg. Men jeg håper jeg kunne hatt jentene hos hver sin "tante" som også har shiba, sånn at de 1. slapp å være i bur på dagtid, og 2. fortsatt hadde selskap.

Et annet eksempel; min datter på 9år, har hatt en venninne som er LIVREDD for hund, og jeg har da lukket hunden inne i buret (som står ved siden av sofaen)...nå har hun omsider blitt kvitt skrekken, og de kan være "løs sammen"...

Noen venner har hatt samme problem hjemme hos seg, men her har hunden blitt lukket inn på et annet (stort) rom - med andre ord, straffes hunden med å tas vekk fra flokken sin, fordi de får besøk...

Jeg er nok litt streng, men jeg gidder ikke sperre bikkja mi inne fordi noen som kommer på besøk til oss er redd henne. Da kan de få gå på tur med oss først og vende seg til dem, og så kan folka få vurdere sjøl om de ønsker å komme på besøk. Hos oss er det lykkelige, hoppende og kosebitende hunder idet folk kommer inn i gangen, deal with it. Mtp hvor mye sære og ukontaktbare shibaer det finnes der ute, kommer jeg aldri til forsøke å dempe deres glede over å få hilse på nye folk. Nå må det også legges til at sjøl de vrangeste hundemotstanderne i min bekjentskapskrets blir mjuke om hjertet i møtet med jentene, så det har ikke vært noen problemstilling.

[Guest 2ne]

Joda, sprinkelseng er å sperre inne barnet i senga. For en unge på 14 år, så er som sagt huset 'buret' hvis denne vil røre på seg - altså ut. Farene for en på 14 år er vel ikke inne, men utenfor døra pga denne ikke har modnes nok for å takle endel ting ennå og utsetter seg for unødig fare. Samme som hva det er hva jeg har snakket om hund som ikke er modnet nok til å ikke bite på f.eks ledninger - poenget er grunnen for inne-stengingen av dem. Samt 14 åringen får ikke røre seg på annet underlag denne VIL, da den ikke får lov - samme med hund. (i å for seg er huset et 'bur' for hunden også ja - det har jeg nevnt før)

Det var vel litt av argumentasjonen - at de ikke kunne skifte 'underlag' hvis de ville.

Forøvrig kan de ikke det i alle timene du og jeg regnet oss fram til på stevner heller - som eier velger, og det er kun for egen interessess skyld og ikke noe som dreier seg om hunden - ikke sikkerhet, ikke for at den kan ødelegge noe ... absolutt ikke en annen grunn enn at eier har en interesse.

Du syns det er patetisk, men det er nok ikke det. Det var vel du som tok opp grensesetting?. Poenget var at man stenger de inn for deres egen sikkerhet(å grensesetting for barnet som du nevnte) og for hund kan det også kalles det i tillegg. Som jeg nevnte om hunden vår - den ligger rolig og beveger seg ikke ut av buret med døren åpen, bare flytter stilling - legger den seg i buret så er det for å sove. Han enser ikke engang om jeg har igjen døra. Han ligger der uansett - kanskje for at han liker å ligge der og syns det er helt ok at far sier at vi nå skal opp og legge oss? Ja,- vår sønn på 14 tror jeg har mer behov for å være utenfor huset når han vil være sammen med kompisene (underlag) når far sier han skal inn til den og den tiden. Så du mener altså at vår hund har mer behov for å ha døra åpen enn hva sønnen har for å være ute lengre ... jaja, tro det da - tror nok du tar smertelig feil der.

Hvis sammenligninga skulle vært reel, så ville ungen vært sperra inne i senga si, uten mulighet for å gå ut av den.

[Guest Gråtass]

Fortsatt så lurer jeg på hvor i alle dager det oppsto en trend å sperre hunder i bur 2/3 av livet eller 16 timer i døgnet. Jeg kjenner masse hundefolk jeg, de aller fleste av dem er tydeligvis ikke på sonen, for de bruker bur. De lukker burdøren også. Ikke ligger bikkjene der som høner heller. De fleste jeg kjenner bruker bur i perioder av døgnet ikke hele døgnet. Jeg syns det er supert at folk kan la være å bruke bur, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal høgge huet av dem som gjør det. Og når man påpker det, så er det selvfølgelig den "uvettige" burbruken man vil til livs.. Jeg ser ikke så mye av den jeg, mulig jeg er blind og døv, men de aller fleste jeg kjenner som bruker bur er de menneskene som er mest aktive med bikkjene sine også.. Litt mer enn to runder rundt kvartalet liksom. Som jeg har sagt før; jeg bruker bur til mine hunder fordi det er praktisk for meg, at andre syns det er grusomt får jo være dems sak, men så lenge jeg fortsatt pr i dag ikke bryter noen dyrevernslov, så mener jeg at jeg har råderetten over mine hunder. Den dagen det kommer et lovforbud mot å bruke bur, så må jeg avlive eldste hunden her av dyrevernmessige årsaker. Men selvfølgelig, det er vel bare å trene mer

[KarpeSkrotum]

Hvis sammenligninga skulle vært reel, så ville ungen vært sperra inne i senga si, uten mulighet for å gå ut av den.

Nei, for det er behovet barnet og hunden har for type bevegelse det er snakk om. Jeg vet vel mer om vår hund enn hva du vet om den - jeg observerer hele tiden og det har da vært en god stund den nå har vært kun med bur-seng og til nå har vi observert to turer utenfor denne i løpet av alle nettene. Ene gangen la han hodet på senga vår (hans måte å spørre om lov til å hoppe opp i seng og soffa) og han fikk komme oppi (men gikk tilbake i bur-senga igjen etter 1/2 time selv) og andre gangen gikk han bare utenfor og rett inn igjen. Selv om vi har vann i rommet, så har han ikke drukket en eneste gang.

Jada, det at han KAN gjøre det han vil er greit nok, men hvor er det store behovet for 'boltreplass' for den - det er vel størrelsen på plassen han har enkelte er opptatt av og som er argumentet med å heller bruke et rom, hele huset osv istedet for et 'trangt' bur. Det hjelper vel lite at du mener han har for liten plass i et bur, når han tydeligvis ikke syns det selv. Er det ikke hunden og ikke vi som vet best hva som er best for den når det gjelder plassen?

Samme med ungen - den vil utenfor huset - men denne velger ofte sitt eget rom når denne må være inn i huset(hmmm, velger MINDRE rom? ... hmmm kan jo ikke stemme). Forøvrig setter vel foreldre grenser og sier sengetid - man bestemmer altså at de skal i den 'trange' senga og de kan jo gå opp å drikke og pisse - men samme kan hunden gjøre - den sier ifra og eier står umiddelbart opp og tar den med ut. (samme som om den er uten bur)

[TeamTwo]

Vet du...slik som du (og endel andre) argumenterer kjenner jeg absolutt at jeg begynner å bli FOR bur, enda jeg i utgangspunktet ikke hadde den oppfatningen

Hvorfor? På trass?

Ingen av de hundene vi hadde i familien når jeg vokste opp brukte/trengte bur, og da vi fikk gamlingen ble jeg smått sjokkert av alle forsøkene på å dytte på oss bur(bruk), av både forrige eier og div. hundeutstyrsselgere. Jeg så ingen grunn til å kjøpe bur til en hund jeg, så svaret mitt var som regel et høflig nei takk.

Nå har det gått over åtte år, og han har jammen meg ikke sittet et minutt i bur siden, og han var en to år gammel "burhund" da vi overtok ham. Det har faktisk aldri slått meg at det på noen måte hadde vært til hans, eller min, fordel heller.

Så sant det ikke handler om transport (Om jeg får meg bil noengang *er*), eller pga medisinsk behov for ro (etter større skade/operasjon) vil nok aldri begynne å bruke det heller. Jeg har burdyr jeg, og iforhold til størrelse/vekt, har de større plass å bevege seg på, enn en middels stor hund har som løs inne her

Å sammenligne sprinkelseng til småbarn, med burbruk til valp/unghund blir helt galt syns jeg. Ja, jentene mine hadde sprinkelseng, den ble senka da de rørte mer på seg, og fjernet da de var store nok til å klatre ut og inn i vanlig seng uten problem. På mange måter er en åtte uker gammel valp sammenlignbar med et to-tre år gammelt menneske, og en ett år gammel unghund er vel omtrentlig en ungdomsskolelev. Om jeg puttet tenåringene mine inn i natteanordning tilsvarende et hundebur, ville nok barnevernet ha henta dem for lenge siden. Til og med mine barns små soverom er større i forhold til dem, enn et STORT hundebur er til en middels stor hund, og jeg ville da aldri ha funnet på å låse dørene deres om natta

Og jeg tror faktisk ikke at å stenge dem inne i hjemmet for å "sikre dem" ville ha bedret skadestatistikken noe altså

Kilder er viktig

Fra Folkehelseinstituttet;

"Aldersgruppene 10-20 år og eldre over 70 år skader seg oftest. De fleste ulykkene skjer hjemme."

"Vi skader oss der vi oppholder oss mye. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker, skole-, og fritidsulykker. De utgjør mellom 72 og 96 prosent. Særlig for de minste barna og for eldre oppstår det flest skader i hjemmet."

"For personer i yrkesaktiv alder oppstår en stor del av skadene på arbeidsplassen, men det forekommer likevel flere skader i hjemmet enn i yrkeslivet."

Fra Helsetilsynet;

"Hvert år blir 125 000 barn så kraftig skadet i ulykker at de trenger medisinsk behandling. De fleste ulykkene skjer hjemme, og det er barn i alderen 0–4 år som er mest utsatt."

[Trulte70]

Jeg er nok litt streng, men jeg gidder ikke sperre bikkja mi inne fordi noen som kommer på besøk til oss er redd henne. Da kan de få gå på tur med oss først og vende seg til dem, og så kan folka få vurdere sjøl om de ønsker å komme på besøk. Hos oss er det lykkelige, hoppende og kosebitende hunder idet folk kommer inn i gangen, deal with it. Mtp hvor mye sære og ukontaktbare shibaer det finnes der ute, kommer jeg aldri til forsøke å dempe deres glede over å få hilse på nye folk. Nå må det også legges til at sjøl de vrangeste hundemotstanderne i min bekjentskapskrets blir mjuke om hjertet i møtet med jentene, så det har ikke vært noen problemstilling.

Folk som er skikkelig redd, "venner seg ikke til" hunder på en tur! Jeg snakker om en 8 år gammel jente som var så redd for hunder at hun tisset seg ut og ble stiv av skrekk om hun så en løs hund! Skal man velge vekk venner av ungene fordi de er redd hund??

Min hund på 45 kg er også overlykkelig når det kommer folk på besøk, men han får ikke oppføre seg som en tulling allikevel!

Jeg hadde definitivt ikke blitt myk om hjertet av hunder som "overfalt" meg om jeg kom på besøk...

[hundefrelst]

Folk som er skikkelig redd, "venner seg ikke til" hunder på en tur! Jeg snakker om en 8 år gammel jente som var så redd for hunder at hun tisset seg ut og ble stiv av skrekk om hun så en løs hund! Skal man velge vekk venner av ungene fordi de er redd hund??

Skal man velge bort familiemedlemmet man selv har skaffet?

Jeg hadde da latt barna leke ute med vennene sine, vi har en hund i familien, den blir ikke tilsidesatt når vi får besøk av enkelte som er så redde for hund. Det er selvfølgelig synd at de er så redde, men det er mye man kan finne på ute også.

[ida]

Folk som er skikkelig redd, "venner seg ikke til" hunder på en tur! Jeg snakker om en 8 år gammel jente som var så redd for hunder at hun tisset seg ut og ble stiv av skrekk om hun så en løs hund! Skal man velge vekk venner av ungene fordi de er redd hund??

Min hund på 45 kg er også overlykkelig når det kommer folk på besøk, men han får ikke oppføre seg som en tulling allikevel!

Jeg hadde definitivt ikke blitt myk om hjertet av hunder som "overfalt" meg om jeg kom på besøk...

Hm. En jente som er så redd, ville jeg tilby å hjelpe, slik at hun kom over, eller kunne mestre sin angst. Hvis hun ikke får hjelp, svikter man som medmenneske og ikke minst hundeeier. Hun vil jo ikke kunne gå i parker, på tur i skogen eller besøke noen med hund, noe som vil forringe hennes livskvalitet betraktelig. Den første hunden min brukte jeg til å hjelpe mennesker med hundeskrekk. Dette var voksne bekjente og man må vite hvordan man skal gå fram, så jeg sier slett ikke at du skal gjøre det. Men her snakker du om et barn med dyp angst og det skal taes på alvor, slik at hun trygt kan ferdes hvor som helst og vite hvordan hun skal takle å møte hunder, uten å bli lammet av skrekk. Sånn umiddelbart, kunne du jo like gjerne satt bikkja på soverommet når jentungen kom på besøk. Det er bare sludder å komme med slik argumentasjon i forhold til hvorvidt hunden trenger å sitte i bur. På sikt bør det være et mål at jentungen kan komme til deg og din hund, uten at hunden må fjernes. Eller skal du som hundeeier fyre oppunder hennes angst?

EyeCandy? Jeg får mer o mer lyst til å hilse på de røde farer, for jeg elsker å bli overfalt av lykkelige hunder

[Tonje]

Vet du...slik som du (og endel andre) argumenterer kjenner jeg absolutt at jeg begynner å bli FOR bur, enda jeg i utgangspunktet ikke hadde den oppfatningen

At du velger å putte hunden i bur på trass på grunn av at andre har stikk motsatt mening enn deg om burbruk blir ikke mitt problem, men din hunds dessverre..

Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe "stygt" om burbrukere, så om man har så såre tær bør man kanskje ikke lese i burtråder. Min mening om bur er like "lovlig" her inne som andres og at dere synes det er slemt at vi synes synd på hunder som ligger mye i bur gjør meg ikke så veldig mye kjenner jeg.

[Djervekvinnen]

Fortsatt så lurer jeg på hvor i alle dager det oppsto en trend å sperre hunder i bur 2/3 av livet eller 16 timer i døgnet. Jeg kjenner masse hundefolk jeg, de aller fleste av dem er tydeligvis ikke på sonen, for de bruker bur. De lukker burdøren også. Ikke ligger bikkjene der som høner heller. De fleste jeg kjenner bruker bur i perioder av døgnet ikke hele døgnet. Jeg syns det er supert at folk kan la være å bruke bur, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal høgge huet av dem som gjør det. Og når man påpker det, så er det selvfølgelig den "uvettige" burbruken man vil til livs.. Jeg ser ikke så mye av den jeg, mulig jeg er blind og døv, men de aller fleste jeg kjenner som bruker bur er de menneskene som er mest aktive med bikkjene sine også.. Litt mer enn to runder rundt kvartalet liksom. Som jeg har sagt før; jeg bruker bur til mine hunder fordi det er praktisk for meg, at andre syns det er grusomt får jo være dems sak, men så lenge jeg fortsatt pr i dag ikke bryter noen dyrevernslov, så mener jeg at jeg har råderetten over mine hunder. Den dagen det kommer et lovforbud mot å bruke bur, så må jeg avlive eldste hunden her av dyrevernmessige årsaker. Men selvfølgelig, det er vel bare å trene mer

Jeg har vært med i så mange bur diskusjoner tidligere, så gjør det enkelt denne gang med å si meg enig i gråtass

[xxx12345]

Gråtass: Så at du ikke bryter norsk lov er grunn god nok? Det forundrer meg at du til stadighet må trekke frem burbruken din..

Det forundrer meg også at du som er hundetrener må ty til burbruk fordi det er så praktisk. Selv er jeg ikke i nærheten av å kunne kalle meg en dyktig hundetrener, men jeg klarer da å få hundene til å oppføre seg såpass i heimen at de ikke trenger å ligge i bur i alle fall. Og det med en hund som har lett separasjonsangst. Når jeg tenker meg om så har jeg ikke engang trent på det..

[KarpeSkrotum]

Å sammenligne sprinkelseng til småbarn, med burbruk til valp/unghund blir helt galt syns jeg. Ja, jentene mine hadde sprinkelseng, den ble senka da de rørte mer på seg, og fjernet da de var store nok til å klatre ut og inn i vanlig seng uten problem. På mange måter er en åtte uker gammel valp sammenlignbar med et to-tre år gammelt menneske, og en ett år gammel unghund er vel omtrentlig en ungdomsskolelev.

Hjelper ikke hva et 'liksom' skal tilsvare i alder, hvis hunden spiser på ledninger hvis den er alene og uten tilsyn. Hjelper ikke i barns alder heller hvis de de gjør ting som kan være til skade for seg. Poenget er at man gjør tiltak for å sikre sine kjære ved behov og da bryr man seg katten i alderen, eller hva denne skal tilsvare egentlig. Tiden det er behov for dette varierer litt fra hund til hund og unge til unge.

Kilder er viktig

"Aldersgruppene 10-20 år og eldre over 70 år skader seg oftest. De fleste ulykkene skjer hjemme."

Ok, du mener det er viktig og da sikkert riktig. Så jeg med flere bør skjerpe oss når vi ikke vil at ungen på 14 ikke skal være ute alene på natta kl 2 - de gangene denne får være opp så sent. Vi skal altså istedet for å ha denne hjemme eller hjemme til venner, sende denne ut istedet .... for vi utsetter jo barna for større sjanse for skade når de er hjemme. Lurer på om det er mange som er enige med deg. Men hvorfor får de ikke være ute egentlig? (de får jo lov denne natta å være opp så lenge - hvorfor får de da ikke velge å være ute, hvorfor nekte dem det - kan det ha noe med foreldres redsel for at ting kan skje?)

"Hvert år blir 125 000 barn så kraftig skadet i ulykker at de trenger medisinsk behandling. De fleste ulykkene skjer hjemme, og det er barn i alderen 0–4 år som er mest utsatt."

Jepp, og det er vel for det meste der foreldre ikke følger godt nok med/ sikrer godt nok - samme er vel lett for hund når den har alt å knote borti hvis de ikke har bevegelses-begrensning og/eller tilsyn

[Trulte70]

Skal man velge bort familiemedlemmet man selv har skaffet?

Jeg hadde da latt barna leke ute med vennene sine, vi har en hund i familien, den blir ikke tilsidesatt når vi får besøk av enkelte som er så redde for hund. Det er selvfølgelig synd at de er så redde, men det er mye man kan finne på ute også.

Hunden blir ikke tilsidesatt! Eneste forskjellen, er at jeg lukket døren til buret (som han allerede lå og sov i, 15 cm fra meg) de første gangene hun kom på besøk! Hunden våknet ikke engang! Fordi jeg tok skrekken hennes på alvor, og introduserte henne langsomt til vår ekstremt snille hund, har hun kommet over hundeskrekken sin!

Mine barn leker stort sett ute, men de må nesten få lov å gå inn i sitt eget hus, med vennene sine, for gå på do...

[hundefrelst]

Hunden blir ikke tilsidesatt! Eneste forskjellen, er at jeg lukket døren til buret (som han allerede lå og sov i, 15 cm fra meg) de første gangene hun kom på besøk! Hunden våknet ikke engang! Fordi jeg tok skrekken hennes på alvor, og introduserte henne langsomt til vår ekstremt snille hund, har hun kommet over hundeskrekken sin!

Mine barn leker stort sett ute, men de må nesten få lov å gå inn i sitt eget hus, med vennene sine, for gå på do...

Vel, glad jeg da heller kan ha igjen stuedøra slik at gangen blir hundefri, istede for å legge den i buret

[Trulte70]

Hm. En jente som er så redd, ville jeg tilby å hjelpe, slik at hun kom over, eller kunne mestre sin angst. Hvis hun ikke får hjelp, svikter man som medmenneske og ikke minst hundeeier. Hun vil jo ikke kunne gå i parker, på tur i skogen eller besøke noen med hund, noe som vil forringe hennes livskvalitet betraktelig. Den første hunden min brukte jeg til å hjelpe mennesker med hundeskrekk. Dette var voksne bekjente og man må vite hvordan man skal gå fram, så jeg sier slett ikke at du skal gjøre det. Men her snakker du om et barn med dyp angst og det skal taes på alvor, slik at hun trygt kan ferdes hvor som helst og vite hvordan hun skal takle å møte hunder, uten å bli lammet av skrekk. Sånn umiddelbart, kunne du jo like gjerne satt bikkja på soverommet når jentungen kom på besøk. Det er bare sludder å komme med slik argumentasjon i forhold til hvorvidt hunden trenger å sitte i bur. På sikt bør det være et mål at jentungen kan komme til deg og din hund, uten at hunden må fjernes. Eller skal du som hundeeier fyre oppunder hennes angst?

EyeCandy? Jeg får mer o mer lyst til å hilse på de røde farer, for jeg elsker å bli overfalt av lykkelige hunder

Jeg tror ikke du har lest innleggene mine særlig godt...jeg HAR hjulpet jenten...og hun har ikke lenger hundeskrekk

For min hund (som er sammen med meg 24 timer i døgnet), ville det vært verre for ham å bli sperret inne på soverommet, enn at jeg lukket burdøren noen minutter (buret står så nærmt meg at jeg kan klø ham gjennom buret om jeg ønsket å avbryte snorkingen)... Det er forresten litt morsomt at du angriper min burbruk, når jeg tidligere har fortalt at hunden ellers aldri blir sperret inne i buret; på to år, har han kanskje ligget med "låst" dør 3-4 ganger à max 10 minutter

Hjemme hos oss er regelen at når hunden legger seg, får ingen av ungene forstyrre ham! Og 9 av 10 ganger går han heller og legger seg i åpent bur, enn på dynene som ligger i resten av huset...

Vel, glad jeg da heller kan ha igjen stuedøra slik at gangen blir hundefri, istede for å legge den i buret

Vel, alle kan ikke ha et hus som er likt ditt...i vårt 200 år gamle hus, ligger badet helt innerst, og man må igjennom stuen for å komme til det...

[hundefrelst]

Vel, alle kan ikke ha et hus som er likt ditt...i vårt 200 år gamle hus, ligger badet helt innerst, og man må igjennom stuen for å komme til det...

Det sa jeg ikke heller Jeg er bare glad jeg kan unngå å bruke bur Jeg har ikke skaffet meg en hund for å plassere den i et hjørne, et annet rom eller lignende alene når det kommer besøk for at de er redd for dyret jeg har anskaffet meg. Men jeg har heller brukt tid å vist de at hunden min ikke er farlig, og klarer ikke vennene til barnet mitt det - så får de nesten bare godta at hunden ja - den kommer foran siden det også er hundens bosted.

[Trulte70]

Det sa jeg ikke heller Jeg er bare glad jeg kan unngå å bruke bur Jeg har ikke skaffet meg en hund for å plassere den i et hjørne, et annet rom eller lignende alene når det kommer besøk for at de er redd for dyret jeg har anskaffet meg. Men jeg har heller brukt tid å vist de at hunden min ikke er farlig, og klarer ikke vennene til barnet mitt det - så får de nesten bare godta at hunden ja - den kommer foran siden det også er hundens bosted.

Nok en gang har du ikke lest hva jeg skriver! Hunden har aldri blitt plassert i et hjørne, i et annet rom eller lignende alene! Den ligger ved siden av meg!! På samme sted som den velger å ligge 90 % av sovetiden sin!

Og fordi jenten var trygg på at hunden ikke kunne nå henne, så turde hun å hilse på ham gjennom buret, senere når han var i bånd, og nå går de sammen her hjemme mens hunden er løs! Vi har 3 mål eiendom, og hunden får gå ut og inn som han vil, men etter å ha vært med meg på jobb og trening hele dagen, er han TRØTT og trekker seg da vanligvis tilbake til "hulen" sin (med ÅPEN dør!)

[hundefrelst]

Nok en gang har du ikke lest hva jeg skriver! Hunden har aldri blitt plassert i et hjørne, i et annet rom eller lignende alene! Den ligger ved siden av meg! På samme sted som den velger å ligge 90 % av sovetiden sin!

Og fordi jenten var trygg på at hunden ikke kunne nå henne, så turde hun å hilse på ham gjennom buret, senere når han var i bånd, og nå går de sammen her hjemme mens hunden er løs! Vi har 3 mål eiendom, og hunden får gå ut og inn som han vil, men etter å ha vært med meg på jobb og trening hele dagen, er han TRØTT og trekker seg da vanligvis tilbake til "hulen" sin (med ÅPEN dør!)

Skal ikke argumentere mer med deg etter dette tror jeg; for vi kommer ingen vei uansett

Men jo, jeg leste faktisk hva du skrev; hunden ligger ved siden av deg, i et bur Jeg har aldri sagt eller skrevet at jeg har noe imot dere/du som bruker bur, jeg sier bare at JEG er glad for at jeg slipper å bruke det og kan finne andre løsninger

[KarpeSkrotum]

Men jo, jeg leste faktisk hva du skrev; hunden ligger ved siden av deg, i et bur

Bur i praksis er med lukket dør, slik hun bruker det, så er det en sengeplass som hvilken annen plass hunden vil legge seg.

[SandyEyeCandy]

Folk som er skikkelig redd, "venner seg ikke til" hunder på en tur! Jeg snakker om en 8 år gammel jente som var så redd for hunder at hun tisset seg ut og ble stiv av skrekk om hun så en løs hund! Skal man velge vekk venner av ungene fordi de er redd hund??Min hund på 45 kg er også overlykkelig når det kommer folk på besøk, men han får ikke oppføre seg som en tulling allikevel!

Men i alle dager. Jeg har da aldri sagt at det bare er å gå en tur, og så er man kvitt hunderedsel? Det jeg sa, var at dersom noen er redde hunder, kan man gå en tur sammen, og så får folka sjøl vurdere om de vil komme på besøk. Jeg sperrer ikke min hund inn i et bur "bare" fordi noen er redde, da vil jeg heller bruke tid på å hjelpe vedkommende til å nærme seg bikkja, slik at de kan være i samme rom om så bare med terrorbalanse som minste felles multiplum. Aiko har ofte vært menneskers første møte med hund, eller første nærkontakt med hund etter å ha blitt bitt, og jeg er uendelig stolt av min trollbolle som kan bidra til å endre folks oppfatninger om hunder. Selvsagt skal de ikke puttes i bur fordi folk er redde, det blir for meg det samme som å sette munnkurv på "kamphunder" for å liksom understreke at de ikke kan skade noen. Men jeg ser at du har hjulpet jenta, og det synes jeg er fint å høre.

Er for øvrig enig i at det er litt forskjell på en 45 kg tung brukshund som er avla fram for å være førerorientert og entusiastisk til mennesker som hopper og monger seg i møte med folk, og 10kg tunge småfrøkner som hver eneste dag jobber hardt for å være verdens mest imøtekommende og beste raserepresentanter.

Jeg hadde definitivt ikke blitt myk om hjertet av hunder som "overfalt" meg om jeg kom på besøk...

Ingen fare, de kaster ikke bort tida på folk som ikke liker dem tilbake.

Sånn umiddelbart, kunne du jo like gjerne satt bikkja på soverommet når jentungen kom på besøk. Det er bare sludder å komme med slik argumentasjon i forhold til hvorvidt hunden trenger å sitte i bur. På sikt bør det være et mål at jentungen kan komme til deg og din hund, uten at hunden må fjernes. Eller skal du som hundeeier fyre oppunder hennes angst?

Helt enig.

EyeCandy? Jeg får mer og mer lyst til å hilse på de røde farer, for jeg elsker å bli overfalt av lykkelige hunder

Hehe, så bra.