Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Det er mye enklere å oppdra hund enn menneske, ikke bare fordi at pubertetsperioden til en hund er betraktelig mye kortere enn det er for et menneske, men også fordi at det er lov til å putte hund i bur, det er lov til å kastrere den om den blir for hormonell, og føler man at problemet blir for stort kan man alltids omplassere, eller i verste fall avlive, uten at noen syns du er en dårlig hundeeier av den grunn. Ofte blir det til og med anbefalt av ekspertisen! :aww:

Eg kan tenkje meg kva oppstyr det ville blitt om vi (når den tid kjem) valde å kastrere 14-åringen vår for å sleppe dette hersens hormonracet :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Er nok ikke enig i det.

Selvsagt er du ikke det, men som du påpekte i dette innlegget ditt som jeg har sitert et par ganger nå:

Enkelte ser seg blind og kritiserer andres 'unødig' bruk, og enser ikke sitt eget bruk. Hvordan mener de da at andre bør åpne øynene og se på sitt burbruk, når de ikke er villig til å se på seg selv. Er vel det som kalles dobbelmoral. Mener de fortsatt bur er greit på stevner, så må de også mene bur hjemme er praktisk i enkelte tilfeller - DE kan ikke bestemme hva andre syns er praktisk - ei heller kan andre bestemme om deres bruk ikke er praktisk på stevner.

Så kan ikke du heller bestemme hva andre syns er praktisk. Da i såfall snakker vi vel om dobbeltmoral, du som forsvarer at din hund ligger i buret om natta fordi det er praktisk for deg.

Ligger hunden og sover med tilsyn, så kan den ikke skade seg eller andre ting. På natta sover vanligvis eier. Det var også valper/unghunder jeg snakket om - FØR de har roet ned valpebiting og roet seg ned noe. FØR eier har hatt muligheten til å trene hunden og få den til å 'oppføre' seg. Som sagt faser man ut buret når det ikke er behov for det og i ditt eksempel er det rett og slett takket være en ansvarsløs eier som liksom skal være grunnen til bur og det blir ute på siden av hva praktisk egentlig betyr i den settingen det er nevnt.

Hvordan trener du en hund på å oppføre seg ved å sette den i bur? :icon_confused:

Hvorfor 'buret' du inne hunden og barnet da? - det har du ikke svart på.

For å passivisere de til de la seg ned og sov :)

Eg kan tenkje meg kva oppstyr det ville blitt om vi (når den tid kjem) valde å kastrere 14-åringen vår for å sleppe dette hersens hormonracet :lol: .

Ja, hadde det ikke vært "morsomt" å sagt sånt i litt mer siviliserte kretser? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en unghund i bur, slik at den ikke får lyktes i å "belønne" seg selv ved å herje i huset (ødelegge osv), er det greit da? Hvis det er for en periode til hunden har fått roet seg?

Man hindrer jo hunder i å få utført en type negativ atferd slik at den ikke skal få en gode fra å være ulydig. Som f.eks. å ikke la hunden få mulighet til å stikke av på tur, slik at den ikke lærer seg å ha det morro på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan ikke du heller bestemme hva andre syns er praktisk. Da i såfall snakker vi vel om dobbeltmoral, du som forsvarer at din hund ligger i buret om natta fordi det er praktisk for deg.

All burbruk er vel for at det er praktisk egentlig? Det har jeg vel også sagt, har jeg ikke? (samt som et verktøy i enkelte tilfeller)

Men så er det grunnene for buret, og da mener jeg det er mer vettugt og fornuftig å bruke det når det gjelder sikkerheten til hunden når den er uten tilsyn enn på f.eks bare for at eier ikke vil tråkke på den eller se den for den del. Sikkerheten er tross alt bare en liten periode av dens liv det er snakk om - hvis man ikke trener eller setter grenser i det daglige, så blir vel det bur hele livet bare for at han legger seg i soffan din?

Bur og sikkerhet i bil kan jo unngås det også - hunden kan stimuleres og aktiviseres like godt uten. - Men her er utrolig nok de fleste enige i at sikkerhet i bil er viktig, men tror ingen har vurdert behovet for 'alle' turene, som igjen er mer tid i bur for hunden - igjen igjennom hele dens liv.

Hvordan trener du en hund på å oppføre seg ved å sette den i bur?

Du trener den vel ikke da - den vokser og blir moden, så går valpebiting osv bort av seg selv. Det er for at den ikke skal ha muligheten til å skade seg når den er uten tilsyn.

For å passivisere de til de la seg ned og sov

Ok, samme som med barn og sprinkelseng altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All burbruk er vel for at det er praktisk egentlig? Det har jeg vel også sagt, har jeg ikke? (samt som et verktøy i enkelte tilfeller)

Men så er det grunnene for buret, og da mener jeg det er mer vettugt og fornuftig å bruke det når det gjelder sikkerheten til hunden når den er uten tilsyn enn på f.eks bare for at eier ikke vil tråkke på den eller se den for den del. Sikkerheten er tross alt bare en liten periode av dens liv det er snakk om - hvis man ikke trener eller setter grenser i det daglige, så blir vel det bur hele livet bare for at han legger seg i soffan din?

Bur og sikkerhet i bil kan jo unngås det også - hunden kan stimuleres og aktiviseres like godt uten. - Men her er utrolig nok de fleste enige i at sikkerhet i bil er viktig, men tror ingen har vurdert behovet for 'alle' turene, som igjen er mer tid i bur for hunden - igjen igjennom hele dens liv.

Det er du som messet om dobbeltmoral og at enkelte ikke hadde rett til å bestemme hva som var praktisk for andre, at Lotta f.eks ikke har rett til å bestemme hva som er praktisk for deg fordi at hun syns det er greit med bur på stevner - og nå skal du liksom bestemme hva som er praktisk for meg, du som syns det er greit å ha bikkja i bur hele natta? Ja, for DET er jo ikke dobbeltmoral det, kanskje?

Da er vi tilbake til utgangspunktet da, eller? At antall timer i buret faktisk har noe å si? At noen av oss syns det er drøyt at en hund må tilbringe 1/3 eller mer av livet sitt i bur, og at det bare er grensa for hva som er drøyt og ikke vi diskuterer? Å dra frem stevner og lignende er et svakt argument, selv om man skulle være på stevner hver eneste helg gjennom hele året (hvilket ikke er særlig sannsynlig, da det ikke finnes stevner å delta på hele året), og man regnet 8 timer pr dag på stevne (hvilket også er lite sannsynlig, da man som regel bare befinner seg på sånt i kanskje 4-5 timer pr dag), så er vi fortsatt ikke oppe i halvparten så mange timer i bur som hver eneste natt i buret er (8 timer pr natt x 365 netter = 2920 timer i året. 8 timer både lørdag og søndag = 16 timer x 52 helger i året = 832 timer i året. 2920 - 832 = 2097 timer i forskjell).

And for the record - mine hunder er i bur bare når de er i bilen, evt i bur når vi er inne i haller på stevner eller lignende. De sover i både seng og sofa fordi det er greit for meg, og skulle jeg plutselig ha behov for å sperre de borte fra meg, så har jeg en barnegrind mellom stua og gangen.

Du trener den vel ikke da - den vokser og blir moden, så går valpebiting osv bort av seg selv. Det er for at den ikke skal ha muligheten til å skade seg når den er uten tilsyn.

Ok, samme som med barn og sprinkelseng altså.

Poenget mitt var at en hund fint kan skade seg også i buret. Å hekte tennene i burveggen er ikke det verste jeg har hørt om, jeg har hørt om hunder som har brutt seg ut av bur og skadet seg i forsøket, om bein som har blitt hekta fast og brukket i døra, om burvegger som har blitt ødelagt av hundens forsøk på å bryte seg ut, og spiddet hunden. Så argumentet med at hunder skal sitte i bur for sin egen sikkerhets skyld, er ikke helt gyldig i min bok, da hunder beviselig skader seg selv også i bur. Så da er vi tilbake til dette med at man putter hunder i bur fordi det er enkelt, fordi det stort sett passiviserer hunden - akkurat som sprinkelsenger og barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er du som messet om dobbeltmoral og at enkelte ikke hadde rett til å bestemme hva som var praktisk for andre, at Lotta f.eks ikke har rett til å bestemme hva som er praktisk for deg fordi at hun syns det er greit med bur på stevner - og nå skal du liksom bestemme hva som er praktisk for meg, du som syns det er greit å ha bikkja i bur hele natta? Ja, for DET er jo ikke dobbeltmoral det, kanskje?

Jeg har sagt tidlig i diskusjonen at jeg mener det får være opp til hver enkelt og hele poenget var at 'burmotstanderne' ikke ser sitt eget valg av burbruk - for mange av disse bruker jo selv bur på stevner og da blir det dobbelmoral å være talsmann/kvinne for at bur er noe som ikke er nødvendig/praktisk. Samme personene er VELDIG imot bur virker det som, men ser ikke at de selv gjør det - stevner er liksom fritatt fra deres argumentasjon - som at hunden ikke er i bur liksom. Enkelte kjører lange avstander og ofte for å være med og i mange år og når de da kritiserer andre som bruker bur mindre totalt igjennom hundens liv og liksom selv er imot bur, så skjønner du at det er ganske så kraftig dobbelmoral. Helt imot på ALT annet enn sin interesse - stevner for hunden, uansett grunn/årsak til burbruk så er det feil(eneste grunn er som verktøy) ... merksnodig syns du egentlig ikke det? Du får lete litt mer for å finne samme dobbelmoral hos meg (og andre)

Det er praktisk for deg å ikke trenge å skreve over hunden din med å bruke bur, men dette må jeg vel få mene er en eier som ikke har gjort jobben sin og unødig bruk av bur. Samme som bur på natta var praktisk for oss når den var valp og selvfølgelig får du mene dette er feil av oss.

Da er vi tilbake til utgangspunktet da, eller? At antall timer i buret faktisk har noe å si? At noen av oss syns det er drøyt at en hund må tilbringe 1/3 eller mer av livet sitt i bur, og at det bare er grensa for hva som er drøyt og ikke vi diskuterer?

Ja, totalt timer i bur er viktig element i det hele og det har jeg vel sagt også. Men jeg syns dog natt og dag bør skilles på. For hunden er vel ikke et nattdyr? og det er normalt å ligge i ro på den tiden. 1/3 er for mye syns jeg også.

Å dra frem stevner og lignende er et svakt argument, selv om man skulle være på stevner hver eneste helg gjennom hele året (hvilket ikke er særlig sannsynlig, da det ikke finnes stevner å delta på hele året), og man regnet 8 timer pr dag på stevne (hvilket også er lite sannsynlig, da man som regel bare befinner seg på sånt i kanskje 4-5 timer pr dag), så er vi fortsatt ikke oppe i halvparten så mange timer i bur som hver eneste natt i buret er (8 timer pr natt x 365 netter = 2920 timer i året. 8 timer både lørdag og søndag = 16 timer x 52 helger i året = 832 timer i året. 2920 - 832 = 2097 timer i forskjell).

Nei, det er ikke det når du ser på mitt svar i første del av innlegget. Hvor lenge det er er ikke poenget - det var for at burmotstandere ofte ikke ser at de selv bruker bur og alle andre grunner er ugyldige liksom og da er dette et meget viktig argument mot disse - da man jo dermed ser at de prater mot seg selv. (ikke alle er på stevner av de dog)

Bur = 2920 timer totalt i hundens liv, da buret fases ut og 1 år er max den trenger dette (syns jeg)

Stevner = 832 x 10 år f.eks = 8320 timer i løpet av hundens liv

Tatt fra dine talleksempel (ja, vet overdrevet) og 10 år på stevner (jeg vet ikke hvor lenge man holder på jeg, så bare som eksempel) blir altså 8320 - 2920 = 5400 timer mer i bur på stevner. Svakt? :getlost:

Poenget mitt var at en hund fint kan skade seg også i buret.

Jo, men som vår hund, så er den rolig - hadde den vært 'ilter' og vill i buret og ville kommet seg ut, så hadde nok bur blitt byttet ut med andre ting - som egnet rom. Forøvrig ligger man ofte på samme rom og man våkner jo og følger med, så de ille skadene tror jeg det er litt vanskelig å påføre seg da (kun hvis man er ute det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hunden er vel ikke et nattdyr? og det er normalt å ligge i ro på den tiden. 1/3 er for mye syns jeg også.

Om du hadde stilt det spørsmålet til gamlemor her i huset, ville hun antakelig protestert, for joda - man sover, men hun viser helt klart behov for å endre liggerunderlag og sted, få strekke på seg, drikke litt og finne et kaldere sted å ligge. Den andre hunden i huset sover stort sett på samme sted hver natt uten å røre stort på seg - MEN, nå når det er varmt ser jeg at han tusler ut fra soverommet og finner det kaldeste stedet i huset og sover der i stedet. DEN valgmuligheten har selvsagt ikke en hund i stengt bur om natta.

Forøvrig ligger man ofte på samme rom og man våkner jo og følger med, så de ille skadene tror jeg det er litt vanskelig å påføre seg da (kun hvis man er ute det)

Det er overraskende mange som ikke vil ha hund på soverommet og dermed stenger hunden inn i et bur man ikke kan se eller ha oversikt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg akkurat vært å kjøpt bur nr 2 til vår lille ccpp :wub:

Det ene buret står på soveplassen. Over tid skal dette fases ut.

Det andre buret står i stuen, og er litt mindre enn soveburet. Dette brukes hvis vi må sikre valpen et øyeblikk, om barna trenger øyeblikkelig assistanse (og det skjer jo fra tid til annen). Da er valpen trygg til jeg er tilbake igjen og kan passe han.

Dette buret skal fases ut iløpet av sommer/høst.

Begge burene skal bli bilbur når de er faset ut fra hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DEN valgmuligheten har selvsagt ikke en hund i stengt bur om natta.

Nei, den har ikke det. Det har den ikke i bur på dagtid heller.

Det er overraskende mange som ikke vil ha hund på soverommet og dermed stenger hunden inn i et bur man ikke kan se eller ha oversikt over.

For vårt tilfelle var det som sagt for sikkerheten til hunden både med katter, ledninger og at jeg har aldri tilgitt meg selv hvis han hadde skadet seg som var den største årsaken til at vi valgte bur under valpetiden på natt. Skal man da høre og følge med hvis ting skjer - f.eks han spyr, så må man opp og tørke opp og ev skifte underlag med en gang. Ikke så lett å få med seg slike ting hvis den er andre plasser. Som et barn og den er jo ett familiemedlem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har jeg ikke klart å følge med. Noe skit når en jobber skift og ikke kan inn og lese hver dag. Men det kan være greit med bur men ikke for en hver pris for med bur/kompostbinge så er det lett å putte valpen vekk når den er masete og da lærer ikke valpen at det får den ikke lov til. En normal familiehund ville jeg nok knyttet mest mulig til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan være greit med bur men ikke for en hver pris for med bur/kompostbinge så er det lett å putte valpen vekk når den er masete og da lærer ikke valpen at det får den ikke lov til.

Joda, hunden lærer, men det er kanskje litt på siden av diskusjonen. (ville bare si ifra og ikke lage en OT diskusjon på det) (som at jeg ikke har vært nok OT :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vårt tilfelle var det som sagt for sikkerheten til hunden både med katter, ledninger og at jeg har aldri tilgitt meg selv hvis han hadde skadet seg som var den største årsaken til at vi valgte bur under valpetiden på natt. Skal man da høre og følge med hvis ting skjer - f.eks han spyr, så må man opp og tørke opp og ev skifte underlag med en gang. Ikke så lett å få med seg slike ting hvis den er andre plasser. Som et barn og den er jo ett familiemedlem ;)

Jeg er sikker på at de som fikk ødelagt beinet på sin briard pga at han satte seg fast i buret da han skulle ut av det, irriterte seg grundig over denne "sikkerheten" i bur i etterkant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikker på at de som fikk ødelagt beinet på sin briard pga at han satte seg fast i buret da han skulle ut av det, irriterte seg grundig over denne "sikkerheten" i bur i etterkant...

Det samme gjorde sikkert de med ungen som klarte å brekke fingeren i sprinkelsengen.

For ikke å nevne de med ganske liten bil med topp karakter i kollisjonstest som fikk store skader - bilen de kolliderte med var en suv og de hadde lite skader.

For ikke å snakke om hunden som mistet synet pga en katt, eller der hunden datt ned en etasje mellom sprinklene ved trapp og knakk begge forlabbene og hunden ble avlivet pga for kompliserte brudd.

For ikke å snakk om hunden som satt i bilburet der eierne fulgte med på stevnet og der bilen tok fyr

osv osv osv ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjorde sikkert de med ungen som klarte å brekke fingeren i sprinkelsengen.

For ikke å nevne de med ganske liten bil med topp karakter i kollisjonstest som fikk store skader - bilen de kolliderte med var en suv og de hadde lite skader.

For ikke å snakke om hunden som mistet synet pga en katt, eller der hunden datt ned en etasje mellom sprinklene ved trapp og knakk begge forlabbene og hunden ble avlivet pga for kompliserte brudd.

For ikke å snakk om hunden som satt i bilburet der eierne fulgte med på stevnet og der bilen tok fyr

osv osv osv ...

:yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjorde sikkert de med ungen som klarte å brekke fingeren i sprinkelsengen.

For ikke å nevne de med ganske liten bil med topp karakter i kollisjonstest som fikk store skader - bilen de kolliderte med var en suv og de hadde lite skader.

For ikke å snakke om hunden som mistet synet pga en katt, eller der hunden datt ned en etasje mellom sprinklene ved trapp og knakk begge forlabbene og hunden ble avlivet pga for kompliserte brudd.

For ikke å snakk om hunden som satt i bilburet der eierne fulgte med på stevnet og der bilen tok fyr

osv osv osv ...

Jeg skjønner at du er tom for argumenter, unge mann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt tidlig i diskusjonen at jeg mener det får være opp til hver enkelt og hele poenget var at 'burmotstanderne' ikke ser sitt eget valg av burbruk

Det er jo tydeligvis ikke opp til hver enkelt, i og med at du syns at mitt tenkte eksempel om å alltid ha mine hunder i bur bortsett fra når vi er ute på tur eller ute og trente, var altfor mye? Selv om de bare sover allikevel, og kunne brukt bur som seng?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det ser sånn ut syns du? Da tok du tydeligvis ikke poenget.

Joda, jeg tok det jeg antar du mener var et poeng, men det du nevner der er jo bare tøv, for skulle man unngått ALLE ulykker som kan skje, så får man stenge seg selv inn i bur og aldri komme ut (og selv da kan man jo omkomme av brann :rolleyes2:). Jeg har hørt om mange hunder som har skadet seg i bur, men svært få som har skadet seg hjemme i huset sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg tok det jeg antar du mener var et poeng, men det du nevner der er jo bare tøv, for skulle man unngått ALLE ulykker som kan skje, så får man stenge seg selv inn i bur og aldri komme ut (og selv da kan man jo omkomme av brann :rolleyes2:). Jeg har hørt om mange hunder som har skadet seg i bur, men svært få som har skadet seg hjemme i huset sitt.

Jaha...Jeg har hørt mange hunder som har skadet seg løse, men ikke i bur.. (sånn, der var den opphevet)

Er så mange slike kommentarer her inne, men de blir ikke korrekt bare fordi noen sier det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo tydeligvis ikke opp til hver enkelt, i og med at du syns at mitt tenkte eksempel om å alltid ha mine hunder i bur bortsett fra når vi er ute på tur eller ute og trente, var altfor mye? Selv om de bare sover allikevel, og kunne brukt bur som seng?

Jo, det er opp til hver enkelt vel. Men som både du og jeg sa - det er tiden og mengden.

1. Men det er jo som med barn, man setter de ikke i grind hele dagen foruten en liten tur ut.

2. Natta er de i sprinkelseng

1= da er vel dette omsorgssvikt

2= får de være 'løse' og de skader seg, så er dette også omsorgssvikt

Gjelder det samme hund, eller kan man bare gjøre som man vil uansett der(over grensen til forsvarlig) - skal man gå tilbake til å slå hunder/barn også?

Forøvrig er dette ikke et problem for barn som det er satt grenser til, struktur og kjærlighet og når de når en viss alder - samme med hund.

Edit: Skal man da slutte å kjøre bil, for selv om man sikrer seg best mulig, så skjer det ulykker der også. Men igjen,- det er flere hunder som skader seg når de ikke er med bil og heller går - sikkert fordi det er flere som går og det er flere ting å skade seg på.

Si at din påstand om skader i bur stemmer - det er vel ikke så rart, når det er så mange som bruker bur. Utifra hva som enkelte mener her, så er det vel de fleste.

Joda, jeg tok det jeg antar du mener var et poeng, men det du nevner der er jo bare tøv, for skulle man unngått ALLE ulykker som kan skje, så får man stenge seg selv inn i bur og aldri komme ut (og selv da kan man jo omkomme av brann :rolleyes2:). Jeg har hørt om mange hunder som har skadet seg i bur, men svært få som har skadet seg hjemme i huset sitt.

Nettopp, bur er best for ulykker ja. Det begrenser antall muligheter for det - ganske naturlig egentlig.

Har hørt flere hunder som har bitt over ledninger f.eks - min søsters hund blant annet. Aldri hørt om at de har skadet seg på buret - bare hengt seg opp med underkjeven - kun i forum jeg har lest om det og tror selvfølgelig det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha...Jeg har hørt mange hunder som har skadet seg løse, men ikke i bur.. (sånn, der var den opphevet)

Er så mange slike kommentarer her inne, men de blir ikke korrekt bare fordi noen sier det..

2921244950055654826S500x500Q85.jpg

2866463880055654826S500x500Q85.jpg

Vi har hatt hunder her på sonen også som kom seg ut av bur/sloss med buret.

Men nei, det skjer vel aldri da :rolleyes2:

Så enig med 2ne her, jeg hører mer om hunder som skader seg i bur enn skader seg løs hjemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt hunder her på sonen også som kom seg ut av bur/sloss med buret.

Dette er vel på siden av diskusjonen. Man snakker om normalt fungerende hunder. Så dette mener jeg kommer på ytterpunkt igjen og ikke under normal adferd.

Har en hund så mye imot bur, så bør selvfølgelig bur ikke brukes og man finner andre løsninger hvis man må begrense bevegelsesfrihet. Men kan jo skjønne modne hunder blir forbannet på dette buret, da det ikke er nødvendig å bruke.

Så enig med 2ne her, jeg hører mer om hunder som skader seg i bur enn skader seg løs hjemme...

Enig med Siri kanskje ;)

Ja, 'alle' bruker jo bur så :)

Stemmer det at de som er imot bur hører om mest skader med bur, mens de som syns bur er greit i en viss grad hører mest om skader utenfor bur - objektiv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så mange slike kommentarer her inne, men de blir ikke korrekt bare fordi noen sier det..

Ting blir ikke riktig bare fordi du sier det heller, så hva med å begynne å argumentere fremfor å slenge ut bastante påstander om at andre ganske enkelt tar feil, helt uten noen begrunnelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri kanskje ;)

Ja, 'alle' bruker jo bur så :)

Stemmer det at de som er imot bur hører om mest skader med bur, mens de som syns bur er greit i en viss grad hører mest om skader utenfor bur - objektiv? :)

Jeg bruker vitterlig bur her hjemme for øyeblikket, så objektiv er jeg kanskje.... jeg hører om hunder som skader ting på utsiden av bur, men som regel når det er skader på seg selv er det i bur. Ser du forskjellen? Siste hunden jeg fikk i hus spiste istykker alle spormerkene mine og dro ned ting av hyller en dag jeg lot hun være løs på rommet mitt og buret var ikke der, nå som hun er vent av ekstrem burlysten ødelegger hun heller ingentng og kan gå løs i huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er opp til hver enkelt vel. Men som både du og jeg sa - det er tiden og mengden.

Om det er tiden og mengden, så er det ikke opp til hver enkelt. Hvor vanskelig kan det være å innrømme det? :icon_confused:

1. Men det er jo som med barn, man setter de ikke i grind hele dagen foruten en liten tur ut.

2. Natta er de i sprinkelseng

1= da er vel dette omsorgssvikt

2= får de være 'løse' og de skader seg, så er dette også omsorgssvikt

Det er stor forskjell på hvor mye et barn og en valp utvikler seg på et år. En hund på rundt året vil være like utviklet som et barn mellom 8 og 15 år, avhengig av rase. Det er ytterst få som har barn på f.eks 8 år i sprinkelseng eller lekegrind - det er faktisk omsorgssvikt.

Gjelder det samme hund, eller kan man bare gjøre som man vil uansett der(over grensen til forsvarlig) - skal man gå tilbake til å slå hunder/barn også?

Forøvrig er dette ikke et problem for barn som det er satt grenser til, struktur og kjærlighet og når de når en viss alder - samme med hund.

Jeg er ikke helt sikker på relevansen her, men nei, vi skal ikke gå tilbake til å slå hunder (eller barn). Vi kan jo bare fortsette å sperre de inne, for sin egen sikkerhets skyld? Og siden vi sammenligner hund og barn - jeg har en 14 åring og en 17 åring i huset, begge to er i en alder hvor de kan bli utsatt for mye farlig, som dop og fyll. Burde jeg låse de inne, for deres egen sikkerhets skyld, til de har blitt modne og voksne nok til å klare seg ute i den store verden?

Edit: Skal man da slutte å kjøre bil, for selv om man sikrer seg best mulig, så skjer det ulykker der også. Men igjen,- det er flere hunder som skader seg når de ikke er med bil og heller går - sikkert fordi det er flere som går og det er flere ting å skade seg på.

Si at din påstand om skader i bur stemmer - det er vel ikke så rart, når det er så mange som bruker bur. Utifra hva som enkelte mener her, så er det vel de fleste.

Jeg er ikke helt sikker på om du siterer riktig her, så vidt jeg veit så har jeg bare nevnt at hunder også skader seg i bur, ergo er ikke det å ha hunden i bur for dens egen sikkerhets skyld et holdbart argument.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...