Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Ang. bilbur.

Dere som vil bruke dette for å rettferdiggjøre jevnlig burbruk ellers.. Hva da med små barn? Disse sikres med sele i bil, ikke sant? D

a er det vel greit å binde dem fast i sofaen også, da - sånn utover kvelden, når de likevel skal sitte stille, liksom... :icon_confused: LOL

Og de færreste er så mye på utstilling/stevne/på reise at dette blir en særlig mange timer i løpet av et helt liv for hunden.. Daglig bruk gir helt annen statistikk.

OG så blir det litt spesielt å bli beskylt for å være burmotstander - jeg har langt flere bur enn hunder hjemme, jeg.

Har også et stoffbur stående oppslått på soverommet - med Moxy's tre saueskinnsfeller i. Moxy ligger der på natten, hun - men kan selvsagt gå ut på kjøkkenet å drikke, legge seg på stua eller bare ta med seg et av pleddene sine ut av buret og ligge på utsiden (noe hun ofte gjør).

Kan ikke for mitt liv fatte og begripe hvilken "fordel" det vil være for henne om jeg lukker døren - selv om hun hadde vært helt okey med det...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar
Seriøst? Jeg siterer fra en burmotstander alleredre fra side tre i denne tråden:

Jaha? Jeg svarte vel Lotta og ikke deg :ahappy:

Ang. bilbur.

Dere som vil bruke dette for å rettferdiggjøre jevnlig burbruk ellers.. Hva da med små barn? Disse sikres med sele i bil, ikke sant? D

Er en liten digresjon dette da, men det er da vanlig å 'stenge' unger inne i barne-grind av og til. Når far/mor stryker klær og ungen er overalt, så er barne-grind et fint verktøy for å ha kontroll og sikkert for barnet - samtidig lærer det seg å leke litt alene.

Og de færreste er så mye på utstilling/stevne/på reise at dette blir en særlig mange timer i løpet av et helt liv for hunden.. Daglig bruk gir helt annen statistikk.

Det blir ikke særlig mange timer totalt for de som bruker bur kun i valpetiden på natt og litt om dagen heller, og deretter faser det ut når bitetiden og den værste 'herje' tiden er over. De som drar på endel utstillinger osv bruker sikkert totalt mer tid med hunden i bur - både til/fra i bil (ekstra burtid blir det uansett for hunden selv om det er nødvendig i bil ved kjøring) og under utstillingene osv ... Så det blir litt på hvordan man ser tingene dette tror jeg - hele dager i bur er vel de fleste her imot slik jeg har forstått det.

OG så blir det litt spesielt å bli beskylt for å være burmotstander - jeg har langt flere bur enn hunder hjemme, jeg.

Når man bruker de som seng, så er det ikke bur. Det er først et bur i praktisk bruk hvis man lukker døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en liten digresjon dette da, men det er da vanlig å 'stenge' unger inne i barne-grind av og til. Når far/mor stryker klær og ungen er overalt, så er barne-grind et fint verktøy for å ha kontroll og sikkert for barnet - samtidig lærer det seg å leke litt alene.

Jepp, men en unge i lekegrind har som regel mye større plass enn en hund i bur. Valpebinge er nok mer sammenlignbart - det som har blitt trukket frem som et alternativ til bur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste foreldre setter neppe ungen(e) fastspent i en bilstol hjemme for å slippe å passe på den, håper jeg..

Lekegrind er lekegrind (bur er noe annet - kunne du se for deg baby-bur?). Den har ingen av oss særlig problemer med verken når det gjelder valper eller unger. Men begge de to må vel få lov til å vokse UT av den på et eller annet tidspunkt?

Og kjempefint at flere her inne nå bekrefter at det ikke er for evig og alltid buret skal brukes! Like lite som babystol til 17åringen, håper jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tar jeg og pudder'n natten. Første natt siden han kom der han skal sove med åpent bur. Jeg sover dårlig og våkner ekstremt ofte, så får vi se om han velger å sove utenfor eller innenfor buret. Han har allerede tasset inn på soverommet og lagt seg i det istedenfor å ligge med meg i stua der han har to senger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å fortsette litt i denne vidunderlig utartete tråden, der TS nok har lagt inn årene for lengst :D . Mine barn har aldri hatt noen lekegrind. Undulaten har mulighet til å fly fritt i rommet. Hundene har aldri vært til noen fare for verken hverandre eller barna. Små barn har man under konstant tilsyn, uansett. Valpesikring av hus hadde jeg aldri hørt om før disse diskusjonene her. Barnesikring med propper i stikkontakter etc, var jo en selvfølge med smårollinger i huset, men valpesikring?? Det har jo gått med noen doruller og truser, men det er neggu ikke bare valpene som leker seg med slikt. Lurer litt på hvordan hunder folk har, jeg. Mine er da ikke noen englehunder, men jeg trenger da ikke å bygge et fort rundt dem av den grunn. Slapp litt av og la hunden vokse opp i harmoni med dere og livet i heimen. Hundelhold er en livsstil og skal man ha det så fisefint rundt seg, så la vær å ha hund, da. Har ikke visst at hunder blir stressa av å ha mer enn en kvadratmeter til disposisjon når de er alene heller, jeg. Heldigvis vet ikke hundene det, heller. Ja, jeg har hatt hund i hundre år. Små hunder, store hunder, valper og unghunder. Nå har våre hunder det med å bli hauggamle, så noe riktig må jeg da ha gjort. Kanskje jeg skulle skrive en bok :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, men en unge i lekegrind har som regel mye større plass enn en hund i bur. Valpebinge er nok mer sammenlignbart - det som har blitt trukket frem som et alternativ til bur her.

Jo, men det var bare som et eksempel på at man også begrenser barns 'boltreplass', når dette føles fornuftig/vettugt.

Lekegrind er lekegrind (bur er noe annet - kunne du se for deg baby-bur?). Den har ingen av oss særlig problemer med verken når det gjelder valper eller unger. Men begge de to må vel få lov til å vokse UT av den på et eller annet tidspunkt?

Det er det samme, for du må tenke på hva hensikten er og ikke hva du syns ser mest ille ut. Hele poenget er å begrense hunden/barnets bevegelsesfrihet - av forskjellige grunner og for noen uvitenhet.

Eksempel: Når vi brukte en stor kompostbinge, så fikset jeg tak på den også, for jeg ville være sikker på at hunden ikke skulle prøve å komme seg over når han var alene - ene og alene for at jeg var redd den skulle skade seg hvis han prøvde og at ingen kunne hjelpe han. Hadde jeg brukt grind til barn og skulle vært ute uten å følge med det, så hadde jeg gjort samme med lekegrinden - lagd den høy nok og med tak for barnets sikkerhet når ingen hadde fulgt med. (man forlater selvfølgelig ikke små barn uten tilsyn, men det var eksempel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var noen som nevnte at 99% av hundefolket ikke er på forum, og det har jeg også forstått.

De som er erfarne og seriøse, sier alltid: "Ikke les på forum, er helt utrolig hvor mange dumme meninger som er der inne". Og ja, burmotstand er blant annet den ene tingen som hundefolket IRL rister på hodet for..

Eh, jeg håper du kødder nå...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekegrind har blitt trukket litt inn i tråden her og da må jeg bare glise litt.... :D

Det finnes mange lekegrindmotstandere der ute som er sterkt i mot å putte barn i lekegrind fordi barn som tilbringer mye tid i lekegrind passiviseres og dette kan i verste fall føre til at barnets utvikling hemmes..De samme folkene er neppe mot at barn sikres i bil...

Sorry folkens, jeg har akkurat gått ut i fødselsperm og alt relateres til barn for tiden. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg brukt grind til barn og skulle vært ute uten å følge med det, så hadde jeg gjort samme med lekegrinden - lagd den høy nok og med tak for barnets sikkerhet når ingen hadde fulgt med. (man forlater selvfølgelig ikke små barn uten tilsyn, men det var eksempel)

Lekegrind har blitt trukket litt inn i tråden her og da må jeg bare glise litt.... :D

Det finnes mange lekegrindmotstandere der ute som er sterkt i mot å putte barn i lekegrind fordi barn som tilbringer mye tid i lekegrind passiviseres og dette kan i verste fall føre til at barnets utvikling hemmes..De samme folkene er neppe mot at barn sikres i bil...

He he - ser for meg når butikkene starter med barnebur som man kan låse ungene inn i - fremfor lekerom på kjøpesentere...

Men det funker jo faktisk på disse stakkars barnehjemsbarna i Romania (de skrekkbildene man ser derifra med jevne mellomrom). En haug med unger sittende i sine lekegrinder/sprinkelsenger og stirrer ut med digre øyne.

De maser ikke så voldsomt de heller, liksom. Trives de? Eller tror vi at de bare har resignert og akseptert sin sjebne?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kjempefint at flere her inne nå bekrefter at det ikke er for evig og alltid buret skal brukes! Like lite som babystol til 17åringen, håper jeg.

Jeg har en 17 åring OG en fjortis i huset, jeg stemmer for å få lov til å spenne de fast i stoler/senger sånn at de ikke får gjort noe destruktivt! Bare sånn frem til de har kommet over den verste perioden selvsagt, for deres egen sikkerhets skyld! :D

Men det funker jo faktisk på disse stakkars barnehjemsbarna i Romania (de skrekkbildene man ser derifra med jevne mellomrom). En haug med unger sittende i sine lekegrinder/sprinkelsenger og stirrer ut med digre øyne.

De maser ikke så voldsomt de heller, liksom. Trives de? Eller tror vi at de bare har resignert og akseptert sin sjebne?

Selvsagt trives de, de protesterer jo ikke når man legger de der :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De maser ikke så voldsomt de heller, liksom. Trives de? Eller tror vi at de bare har resignert og akseptert sin sjebne?

Vi snakket om en leke-grind der det er 'vettugt' og fornuftig bruk. Det er vel det som er temaet når det gjelder hund og bur også. Ja, en unge resignerer og aksepterer at foreldre setter grenser - den oppdager at,- jo, det var egentlig ikke så ille å sitte her å leke alene... morsomt til og med, istedet for at foreldre hele tiden må aktivere og bære den. Utrolig nok er dette BRA for barnet og foreldre. Samme med unger som ligger i barneseng/sprinkelseng som også begrenser bevegelsesfriheten. Mange unger VIL være med mor og gjerne ved puppen hele tiden og ikke bare når det er behov for næring ... resultat er at de griner til mor(kanskje) gir etter og de får komme i senga deres istedet for den 'trange' barnesengen/sprinkelseng med 'gitter'.

Egen erfaring der er min bedre halvdel som var litt 'myk' og ga etter når hun egentlig viste at ungen tvinnet henne rundt fingeren. Naturlig nok var dette et styr hver natt, til jeg sa stopp, nå holder det. Jeg tok barnesenga ut på stua når den begynte hylingen og holdt fruen tilbake. Grining 1/2 time og samme neste natt, for deretter at ungen 'resignerte' og forstod det ikke hjalp i grine. Problem ute av verden. Barneseng/sprinkelseng fortsatt like 'trang', men ungen sover og har ikke vondt av det. Mener du virkelig bare for at ungen har godtatt/resignert, så er det noe negativt for den?

Det er slik det virker, man resignerer og godtar at grenser blir satt. Både unger og barn - samt vi voksne må også gjøre det. F.eks hunden må godta/resignere på at den vil være ute lengre, men eier syns det er nok og tar den med inn. Poenget er om disse grensene og betingelsene er gode/dårlige - trangt bur i 2/3 av døgnet er en slik dårlig betingelse syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 17 åring OG en fjortis i huset, jeg stemmer for å få lov til å spenne de fast i stoler/senger sånn at de ikke får gjort noe destruktivt! Bare sånn frem til de har kommet over den verste perioden selvsagt, for deres egen sikkerhets skyld! :D

Selvsagt trives de, de protesterer jo ikke når man legger de der :aww:

Hehe, det ville mamma gjøre med oss da vi var på den alderen også. Vi bare himlet med øynene, for hun var jo sååå teit :ahappy:

Edit: Hvorfor i all verden kom dette i burdiskusjonstråden? :icon_confused: Sorry..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det ville mamma gjøre med oss da vi var på den alderen også. Vi bare himlet med øynene, for hun var jo sååå teit :ahappy:

Det er mye enklere å oppdra hund enn menneske, ikke bare fordi at pubertetsperioden til en hund er betraktelig mye kortere enn det er for et menneske, men også fordi at det er lov til å putte hund i bur, det er lov til å kastrere den om den blir for hormonell, og føler man at problemet blir for stort kan man alltids omplassere, eller i verste fall avlive, uten at noen syns du er en dårlig hundeeier av den grunn. Ofte blir det til og med anbefalt av ekspertisen! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes KarpeSkrotum forklarer bra her jeg.. Med en gang lekegrindproblematikken kom opp så ble man aggressiv og såklart må man sammenligne en time eller to med det å sitte i en barnegrind hele livet.. Hva er det for noe? Finnes det ikke en mellomting eller?? Å dra fram barnehjemsbarn i Romania bare for å sette det hele i et sterkt dårlig lys er bare dumt. Ingen her i Norge (finnes sikkert NOEN unntak) behandler barna sine på samme måte som på barnehjemmet nedi der! Herregud...

Samme gjelder hunder. Man kan dra inn de værste tilfellene som finnes, men hvermansen har faktisk ikke et så dårlig hundehold, selv om buret blir brukt innimellom. Ingen her inne sier det er GREIT å sette hunden i bur 16 timer i døgnet. Med mindre jeg har gått glipp av det da.. Hvem synes det er greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig har Pudder'n sovet med åpent bur i hele natt men ikke satt så mye som en labb utenfor. Sikkert noen som vil hevde at han allerede er så kuet og nedtrykt at han ikke tør annet, men de om det.

Men da har han iallefall valget mellom å være der eller å gå ut, han blir ikke lukket inn i buret med lås på døren, det er det de fleste skal frem til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har valget ja, og planen har hele tiden vært at han skal få være løs om natten. Imidlertid tar det litt lengre tid å venne han til å oppføre seg på dagtid og i stallen, så der er buret enda. Imidlertid er det ikke snakk om mer enn 2-3 timer i døgnet jeg er borte sånn som ting er nå (og bare tre dager i uka) og jeg tror ikke han lider. Litt tid til og fra i bil er det jo også da, men aktivitet på stallen veier opp for det synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes KarpeSkrotum forklarer bra her jeg.. Med en gang lekegrindproblematikken kom opp så ble man aggressiv og såklart må man sammenligne en time eller to med det å sitte i en barnegrind hele livet.. Hva er det for noe? Finnes det ikke en mellomting eller?? Å dra fram barnehjemsbarn i Romania bare for å sette det hele i et sterkt dårlig lys er bare dumt. Ingen her i Norge (finnes sikkert NOEN unntak) behandler barna sine på samme måte som på barnehjemmet nedi der! Herregud...

Samme gjelder hunder. Man kan dra inn de værste tilfellene som finnes, men hvermansen har faktisk ikke et så dårlig hundehold, selv om buret blir brukt innimellom. Ingen her inne sier det er GREIT å sette hunden i bur 16 timer i døgnet. Med mindre jeg har gått glipp av det da.. Hvem synes det er greit?

Alle burdiskusjoner ender sånn. Burmotstanderene som protesterer mot den omfattende burbruken som hele natta og hele arbeidsdagen faktisk er (og som slettes ikke er så uvanlig som en kunne håpe), og burforsvarerene som mener at folk evner å tenke selv (hadde ikke det vært fint om de kunne det? Da hadde man jo ikke trengt lover om at man ikke skal drepe, voldta eller svindle, hadde man vel? For det er jo strengt tatt sånt folk burde evnet å tenke seg selv at ikke var lov?).

Det er normaliseringen av bur man diskuterer, ikke bruk av bur i bil, i sykdomstilfeller eller på stevner. Det at man "må" ha bur i huset for å kunne eie en hund. At man må ha bur for at hunden skal bli husrein. At man må ha bur for at hunden skal ha en "egen hule" og "føle seg trygg". At hunden kan ligge i bur når den allikevel bare skal sove. Det at folk ukritisk både kjøper og bruker bur, uten å reflektere stort over hvor mye av hundens liv den faktisk tilbringer i bur.

Nei, ikke all burbruk er dyremishandling. Ikke alle som bruker bur er late og inkompetente hundeeiere. Men så utstrakt som burbruk har blitt de siste 15-20 årene, så er det faktisk grunn til å rope varsko. For folk evner faktisk ikke alltid å tenke selv, det er bare å åpne en avis det, så ser vi jo utallige beviser på det, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, jeg håper du kødder nå...?

Folk jeg møter på gaten som spør om råd forklarer jeg hvorfor det er bedre å ha de løs og de enkle ting som kan gjøres og de synes det låt kjempesmart ut og dropper å kjøpe bur. Kunnskap til massene fungerer vistnok!

ser jeg quotet feil men ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er normaliseringen av bur man diskuterer, ikke bruk av bur i bil, i sykdomstilfeller eller på stevner.

Joda, man snakker om på stevner også - man snakker nemlig om burbruk valgt av eier, ikke nødvendig bruk.

Kan virke som enkelte 'burmotstandere' ikke vil skjønne at dette også kommer innunder unødig bruk. Det er bare lettvint for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, man snakker om på stevner også - man snakker nemlig om burbruk valgt av eier, ikke nødvendig bruk.

Kan virke som enkelte 'burmotstandere' ikke vil skjønne at dette også kommer innunder unødig bruk. Det er bare lettvint for eier.

Selvsagt er burbruk på stevner også "bare lettvint for eier", men jeg anser deg for å være en normalt oppegående mann, så jeg antar at du også ser forskjellen på 6-8 timer i bur hver natt, og bur kanskje 8 timer nå og da på stevner?

Og bare for å ta et eksempel. Jeg er forholdsvis mye på stevner eller lignende. Det er helger mine hunder ligger MYE i bilen (hvor burene deres står). Og ja, det er fordi det er lettere for meg å ha de med enn å skaffe hundepass når jeg skal være borte hele dagen. Men enkel logikk tilsier allikevel at 8 timer i bur hver eneste natt (2920 timer pr år), er langt mer enn 8 timer hver lørdag og søndag i året (832 timer pr år).

Nå er ikke jeg på stevner eller lignende hver helg hele året, og ikke varer alle stevner eller lignende 8 timer heller, så det vil ikke bli 832 timer i året, men for deres skyld så gjør vi det enkelt, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, man snakker om på stevner også - man snakker nemlig om burbruk valgt av eier, ikke nødvendig bruk.

Kan virke som enkelte 'burmotstandere' ikke vil skjønne at dette også kommer innunder unødig bruk. Det er bare lettvint for eier.

Jeg tror ALLE skjønner at man har bur til hundene også på stevner for å begrense at de løper rundt omkring løse... Det er et alternativ til å binde dem fast i noe/noen. For å gjøre det mulig for folk å ha med mer enn èn hund på utstilling, etc.

Selvsagt er det for lettvinthetens skyld! (Og littegranne for å unngå at ikke gnager på dem, da..)

Men det har vel egentlig ikke så veldig med burbruk i hjemmet å gjøre?

Eller jo - det kan vel sidestilles med alle dere som bare bruker bur en gang i blant, ved ekstremtilfeller, en gang i måneden eller så.. Og jeg kan ikke se at noen har kritisert noen for dèn type bruk av bur, eller tar jeg feil?

Slike diskusjoner utspiller seg slik: Noen vil ha en valp i bur om natten, noen sier "gjør som du vil", noen sier "hvorfor ikke lære den å være løs istedenfor". Så hagler beskyldningene - dere sier at.. Dere hevder at vi... Bedre med bur enn juling, osv. Bla, bla, bla..

Også modererer man det til at folk må få tenke selv, uvettig bruk er en uting selv om ingen blir noen gang enig i hva uvettig bruk er. Folk kan ikke engang forklare det for sin egen del..

Alle er egentlig enige i at 1/3 av døgnet er for mye, og hvis man bruker det kun på natten står den selvsagt ikke i bur på dagtid.

Men like fullt setter man inn dyret i buret (og lukker døren) når man går og legger seg vel vitende om at valpen sover jo bare likevel..

Ang. Romania og barnehjemsbarna - jeg håper virkelig ikke at dette er noe som noen barn opplever i Norge. Men det er sannelig mange hunder som gjør det.

(Og nei - hunder er ikke barn, eller omvendt)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye enklere å oppdra hund enn menneske, ikke bare fordi at pubertetsperioden til en hund er betraktelig mye kortere enn det er for et menneske, men også fordi at det er lov til å putte hund i bur, det er lov til å kastrere den om den blir for hormonell, og føler man at problemet blir for stort kan man alltids omplassere, eller i verste fall avlive, uten at noen syns du er en dårlig hundeeier av den grunn. Ofte blir det til og med anbefalt av ekspertisen! :aww:

:( uff og uff sier jeg bare :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...