Gå til innhold
Hundesonen.no

For første gang i Norge er Azawakh-valper på vei


Ahadi
 Share

Recommended Posts

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut.

Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de :wub:

:D Så hyggelig at du har lagt merke til Azawakh, de er jo ganske særegne, og det er nok slik at de som først legger merke til og setter pris på denne særegne elegansen blir veldig betatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 230
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

El-Adini Abadi 9 mnd og 73 cm høy

Nå er de første "norske" Azawakh valpene snart 6 månder, og jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Alle valpene reiste til sine nye familier før de var 9 uker, med untak av Adiza som sk

Nei, det er ikke noe stort marked for Azawakh, og dessuten er det ekstra viktig å finne passende hjem til az. Når det er sagt har dette kullet har vært planlagt lenge og jeg hadde ikke gjennomført pla

Posted Images

Hjelpe meg...

Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi.

For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil?

Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Azawakh er spesiell, defintivt. De er ofte (men ikke alltid) reserverte ovenfor fremmede, men desto nærmere knyttet til familien og alle de den definerer som venner. Det er stor individuelle varisjoner på dette punktet. Noen unngår nærkontakt med fremmede, mens andre er mer åpne og kontaktsøkende.De er lydige av natur, og min erfaring er at de er enkle å feks ha løs.

Azawakh vokter dessuten, også her er det varasjoner, men de fleste varsler høyt når fremmede kommer hjem til en. Alikevel aksepterer de besøkende etter kort tid.

Jeg bor midt i Oslo-by og har ikke noen problemer med å leve tett på andre. Vi har hatt flere az i familien og jeg har utviklet az øyne slik at jeg kan lett unngå situasjoner som måtte kunne oppstå.

For den som er genuint interessert i rasen er dette et ekstremt behagelig og ukomplisert familiemedlem, men det betinger at man er interessert i å forstå hvordan az tenker.

For oss er Bani det perfekte familiemedlem, lojal, lydig, rolig og veldig veldig nær. Vår største utfordring er fremmede barn, som hun er skeptisk til. Når vi har fremmede hjemme hos oss gir vi dem en liten briefing på forhånd og da går det veldig fint.

Azawakh er definitivt spesiell og definitivt for spesielt interesserte, men for dem er det også en fantastisk følgesvenn..

Det er vanskelig å sette presise ord på hvordan det er å ha az merker jeg ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Det stemmer at mange az foretrekker å ikke bli håndtert av fremmede i det heletatt. Bortimot de fleste dommere fra Europa tar ikke på Azawakh, og det er helt vanelig at eier viser tennene selv. Når jeg stiller Bani er det oftest slik at jeg viser tenner også går Bani selv frem og hilse på dommer når hun vil det. Bani liker ikke å bli tatt på av fremmede og vil trekke seg unna i situasjoner hvor noen forsøker å ta på henne, men hun stoler veldig på meg og vil aldri prøve seg på noe tull. Av de tre Azawakh vi har hatt vil ingen finne på å bite i en slik situasjon, og det er jo selvsagt uakseptabelt om en az skulle prøve på det. Det er jo eier her som må kjenne sin az og vite hvordan den reagerer og sørge for at situasjoner ikke oppstår.

For å oppsummere er det store variasjoner når det kommer til tilgjengelighet. Fra fullstendig åpen i forhold til alle fremmede, til utilgjengelig. De fleste er nok et sted i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...