Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare klager når han sitter i buret


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe jeg kan gjøre for å få den lille til å tie stille i buret? Jeg er veldig snill når jeg lokker han forsiktig inn der, han får all maten sin der inne, men likevel blir det masse hyling så fort jeg lukker døra.

Noen som har hjelp å komme med? For jeg har hørt at alle må venne seg til å sitte i bur!

Det er jo ikke råd å se tv i fred en gang så mye bråk som det blir!

img_2529.jpg?w=490&h=464

Skrevet

Du må bare vente ham ut, ellers lærer han at han kommer ut hvis han bare hyler høyt nok.

Du kan jo sette buret ut i gangen eller kanskje i boden, så slipper du å bli forstyrret. :aww:

Skrevet

img_2529.jpg?w=490&h=464

Vel, jeg tror det buret er litt for lite. Du kan jo se på bildet at ungen må krølle seg opp for å få plass i det. Så du burde nok først kjøpe litt større bur hvis du skal ha ungen i det.

Ellers så hadde jeg bare venta til han var stille, for så å slippe han ut. Selvfølgelig hyler han. Ingen liker vel å bli satt i bur?

Skrevet

Jeg synes på ingen måte vi trenger nok en burdiskusjon, nei. Men jeg vil gjerne påpeke at et ordentlig bilbur er langt sikrere enn sele i bil. Ikke det der, vel å merke.

Ellers kunne vi godt hatt et hyttebur til småen også, så hvis du har et til over... :innocent:

Skrevet

Buret er innkjøpt av mannen min, ikke meg, og han kjøpte det mot min vilje bare fordi "det var på halv pris". Det ble gjenstand for stor diskusjon i heimen, I can tell you that much...

Men jeg vant, og buret ble klappet sammen og satt i garasjen uten å noengang ha vært i bruk. Jeg er ihuga burmotstander, og det kunne ikke falle meg inn å bruke bur. Heller ikke i bilen bruker jeg bur. Hunden, en tispe forøvrig, sitter i sele for hunder, og som er festet i bilens bilbeltefeste i baksetet. Sikret i bil, uten å måtte bruke bur. Er belte godt nok for mennesker, er det godt nok for hund også, syns jeg.

Måtte bare ha inn buret etter å ha lest enda en burdiskusjon på forumet og jeg ble så "oppgira". Det jeg ikke fatter hver gang jeg leser en sånn er hvorfor så mange finner det så naturlig og sette en hund i bur hver eneste dag...!?? Man setter vel ikke unger i bur! Og familiemedlemmet med fire bein og menneskets beste venn hører vel heller ikke hjemme i bur, syns jeg da..!

Så denne tråden ble en slags motrespons på de bur-trådene som stadig dukker opp...et slags "hysterisk" mot-innlegg... :D

Skrevet

Jeg synes på ingen måte vi trenger nok en burdiskusjon, nei. Men jeg vil gjerne påpeke at et ordentlig bilbur er langt sikrere enn sele i bil. Ikke det der, vel å merke.

Ellers kunne vi godt hatt et hyttebur til småen også, så hvis du har et til over... :innocent:

Buret er innkjøpt av mannen min, ikke meg, og han kjøpte det mot min vilje bare fordi "det var på halv pris". Det ble gjenstand for stor diskusjon i heimen, I can tell you that much...

Men jeg vant, og buret ble klappet sammen og satt i garasjen uten å noengang ha vært i bruk. Jeg er ihuga burmotstander, og det kunne ikke falle meg inn å bruke bur. Heller ikke i bilen bruker jeg bur. Hunden, en tispe forøvrig, sitter i sele for hunder, og som er festet i bilen bilbeltefeste i baksetet. Sikret i bil, uten å måtte bruke bur. Er belte godt nok for mennesker, er det godt nok for hund også, syns jeg.

Måtte bare ha inn buret etter å ha lest enda en burdiskusjon på forumet og jeg ble så "oppgira". Det jeg ikke fatter hver gang jeg leser en sånn er hvorfor så mange finner det så naturlig og sette en hund i bur hver eneste dag...!?? Man setter vel ikke unger i bur! Og familiemedlemmet med fire bein og menneskets beste venn hører vel heller ikke hjemme i bur, syns jeg da..!

Så denne tråden ble en slags motrespons på de bur-trådene som stadig dukker opp...et slags "hysterisk" mot-innlegg... :D

Så rart, innlegget mitt kom før ditt, som jeg svarte på?

Jeg synes på ingen måte vi trenger nok en burdiskusjon, nei. Men jeg vil gjerne påpeke at et ordentlig bilbur er langt sikrere enn sele i bil. Ikke det der, vel å merke.

Ellers kunne vi godt hatt et hyttebur til småen også, så hvis du har et til over... :innocent:

Skrevet

Er enig med de som mener buret er for lite til gutten. Jeg ville heller byttet ut maten hans med noe godis jeg, sjokolade eller is. Da blir det straks litt mer attraktivt å være i buret. Kanksje gi han DS'n eller en tv der også? Gjøre det litt mer hjemmekoselig, som en hule omtrent, sette inn tv og dvd-spiller, kanskje ps eller wii og så legge et teppe over så det blir lunt og godt. Det tror jeg kan hjelpe. Ja, også ikke slipp han ut før han er rolig.

Skrevet

Burleker var det første som slo meg. Han må jo ha noe å drive med der inne. Du kan jo slenge et teppe over også, så han ikke blir så forstyrret av alt som skjer rundt. Dessuten må du lære valpen at ungen må ha ro når han er i buret. Dette skal nok gå bra. Kanskje du har en flexiline på han når dere er ute, også? :D

Skrevet

Ja, godt tips, jeg skal utstyre buret med et teppe slengt over, da kanskje han føler det som "sin egen hule"...det hjelper garantert for de liker jo huler!?

Også kan han jo få Nintendo DS'en sin inn der også, det var et godt forslag! :D

Skrevet

Du får fortelle oss hvordan det har gått i natt. Og på skolen i morgen :lol: Det er jo best at han er i bur når dere ikke er sammen med ham, ikke sant. :whistle:

Skrevet

Syns det er minst like ille å kaste barn i bur istedet for den som ville bruke buret - altså far i huset ... sjå til å press han inn dit nå da. Venter spent på nytt oppdatert bilde

Skrevet

Noen barn bare foretrekker å bo i bur. De føler seg tryggere og mer komfortable inni burene sine, og har vært sånn siden de var babyer. Hvorfor skal det liksom være barnemishandling å la dem få beholde burene sine, da?? :icon_confused:

:lol:

Skrevet

Han klager ikke fordi buret er for lite, han klager fordi han er trøtt! Overse han, så sovner han nok snart og da blir han sååå glad i buret tenker jeg :aww: Syns igrunn ikke buret var for lite jeg. Nå får han jo ikke plass til å gjøre fra seg, så det blir litt mindre jobb for dere :ahappy:

:lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...